Alle innlegg Sukkerforum

Hvordan tolker dere folk som går til terapier?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Amisha ma. 30 aug. 22:02

........................?

Skjult ID med pseudonym Blahblah ma. 30 aug. 22:03

"Går i terapi" ("Spelling police... ever vigilant")

Skjult ID med pseudonym qwerty ma. 30 aug. 22:05

Spørs hva slags terapi. Er det fysioterapi har jeg ingen problemer, er det derimot rebirthingterapi stiller det seg med én gang i et litt annet lys...

Skjult ID med pseudonym petita ma. 30 aug. 22:06

Evt går til terapeuter...:) Sånn i utgangspunktet er det vel terapeutens jobb å tolke dem da?

Skjult ID med pseudonym Amisha ma. 30 aug. 22:06

jeg mener psykologer

(mann 53 år fra Akershus) ma. 30 aug. 22:34 Privat melding

En tolker vel ikke noen annerledes fordi om dem går til psykolog.

Skjult ID med pseudonym !!!! ma. 30 aug. 22:35

Å gå i terapi handler om styrke, og å ta problemene på alvor for å komme seg ovenpå igjen. Flest kvinner går i terapi fordi de vil ut av uføret og ser ingen annen utvei enn å få hjelp fra proffesjonelle. Menn derrimot drikker seg bort fra alle følelsene eller jobber til de stuper. Noen velger den siste utvei - og av slutte livet. Litt forenklet verson dette her, men mennene er i mindretall uten å si at de ikke har like mye problemer som kvinner og jeg har vel hatt noen erfaringer som sier at vi mannfolk ikke skal ha hjelp til noe sånt, vi er jo de sterke og skal klare oss selv, men med blandet hell.

Men til spørsmålet.
Ser på som en styrke at noen velger å få hjelp når de ikke klarer å hjelpe seg selv, de får en ny start med nye muligheter og som oftes kommer de styrkende ut med den erfaring de får ved å gå i terapi.

Skjult ID med pseudonym Hawiha ma. 30 aug. 22:39

Dersom det var fordi vedkommende hadde en lei tendens til å få sorte kalde øyne hver gang hun holdt i en brødkniv, eller hadde en stygg uvane med å bite av andres ekstremiteter ville jeg vel blitt litt betenkt.. Dersom det var fordi hun i en kort periode av livet hadde opplevd mer enn hun kunne takle og trengte hjelp til å komme opp i lyset igjen, er det helt ok! : )

Skjult ID med pseudonym yeehaw ma. 30 aug. 22:45

Å gå i terapi betinger egeninnsikt. Det er gull verdt!

Skjult ID med pseudonym MM ma. 30 aug. 22:54

Jeg gikk noen ganger til en Gestaltterapeut etter en ekstremt tøff og traumatisk skilsmisse fra min meget manipulerende og kontrollerende eksmann.. Det har hjulpet meg masse med å se hvordan vårt forhold var, og fått satt ting på plass. Er overhodet ingen "psyko" dame av den grunn. Det er hva som har skjedd i livet mitt som har gjort at jeg gikk til terapeut, ikke hvilken person jeg er.

Skjult ID med pseudonym vibe ma. 30 aug. 22:55

Enig med Mr Pusten. Jeg tolker dem vel like forskjellig som jeg tolker andre folk.

Men det vil jo variere med diagnose.
Dog enig med !!!, ser på det i utgangspunktet som en styrke at noen klarer å gjøre noe for å endre sin situajon.
Motsatt; blant alle dem som ikke går i terapi vil man jo også finne folk som nettopp derfor - at de ikke får behandling for lidelser som depresjon, angst - ikke fikser et forhold.

(mann 29 år fra Rogaland) ti. 31 aug. 00:17 Privat melding

Ser ikke problemet med å gå til terapi. Er jo godt og ha noen man kan snakke med om alt om, og ikke alle er komfortable med å snakke om alt mulig med venner eller familie.

(mann 43 år fra Østfold) ti. 31 aug. 00:28 Privat melding

Jeg smalt så hinsides heavy i veggen i mai i år at jeg nå går til terapi.
Jeg har hatt kroniske smerter i 35 år, og bygget på dette smertebildet etterhvert med flere skader. Så gikk jeg konkurs som 19-åring, og betaler fortsatt på enkelte av de regningene som vokste vanvttig fort. Jeg har med andre ord ikke hatt et normalisert forhold til kropp og økonomi de siste seksten årene, og har tidvis slitt med å finne grunn til å fortsette. Men jeg har fortsatt. Først på trass, så fordi "bikkja trenger meg", og til slutt fordi jeg fikk unger.

Når det nå smalt så grundig, var det ikke lenger noen grunn til å holde den knallharde masken og det solide forsvaret oppe. Hvilket medførte at jeg faktisk kunne slappe av mer, snakke åpent med folk om det, og finne mye bedre balanse.
Jeg har nå straks gjeldsordning på plass, har begynt med yoga, følger terapi, har mye bedre ro med meg selv og mine medmennesker. Smertene er de samme, men mye lettere å takle, og hissigheten min har sunket drastisk.

Så jeg vil absolutt hevde at det å gå i terapi hvis man har et problem er høyst fornuftig.

Noen forbehold finnes dog (i hvertfall for meg); jeg ligger unna hvis det er sterke psykiske lidelser hos en kvinne. Jeg har levd i femår med en bipolar, og synes det holdt... (Samtidig må det legges til at jeg helt klart finner det hensiktsmessig at f.eks bipolare, schitzofrene eller psykotiske mennesker går i terapi, men for MEG er de uaktuelle)

(mann 49 år fra Akershus) ti. 31 aug. 00:44 Privat melding

Hmm... Tøff du, Haeggis, som forteller dette med åpen profil. :-)
Dét må jeg si. Respekt mann!

Ellers mener jeg at folk som velger å gå i terapi ikke på noen måte har mistet bakkekontakten. Det handler kanskje 'bare' om hjelp til å finne de forløsende ord, og det er ganske oppegående å innse det.

Det er værre med blåruss-menn som ringer en polakk for å få hengt opp konas gardinstang og nye taklampe, sånn relativt.

(mann 43 år fra Østfold) ti. 31 aug. 00:57 Privat melding

Takk for det :)
Jeg er sterk motstander av å gjemme seg bak anonymitet, og har alltid levd slik. Om noen føler for å kommentere at jeg også bruker nick - vit dette; det er ikke et forumnick. Det er et kallenavn jeg har båret i fjorten år. Først og fremst IRL, men etterhvert også på nett. Jeg er konskvent, og bruker samme "nick" overalt.

Forøvrig er det i MIN verden veldig enkelt; er vi ikke her for å sjekke? Finne en date? Kanskje en partner?
Da kan man vel ikke gå rundt og LATE SOM. Jeg er meg, på godt og vondt... En kvinne som snuser på meg ønsker å finne ut om jeg er noe tess fortest mulig. Har jeg da delt av meg selv forholdsvis åpent, er det ikke så mange overraskelser av negativ art som kan dukke opp... Ergo; prosessen blir enklere for alle parter.

(kvinne 37 år fra Vest-Agder) ti. 31 aug. 01:08 Privat melding

Jeg har mot å si at jeg har en fast psykolog som er terapien min. Før i grunn gikk jeg hos terapien mest om den psykopatiske voldelige eksmannen min som ble tålt i ca. 10 år, men nå er det bare om hvordan kontrollere og sette grenser for barna som har opplevd vold.
Inrømmer i begynnelsen av skilsmissen hatet jeg forferdelig menn, men nå går alt helt topp for meg og har vært på noen stevnemøter.

Skjult ID ti. 31 aug. 01:26

Jeg ser det som positivt, faktisk nesten som en fordel, om daten min/kjæresten min (eller andre peroner) har gått i terapi. Da snakker jeg om terapi hos psykolog. Særlig gjelder dette hvis de har gått i psykoanalyse. Da har personen antagelig god selvinnsikt og et høyt refleksjonsnivå, og slike mennesker er givende å være sammen med :-)

Skjult ID med pseudonym Eleni ti. 31 aug. 14:41

Så flott at det går bra med deg nå, etter det du har opplevd, wise:)