Alle innlegg Sukkerforum

Tips for å få til bedre dater...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym usexy to. 10 jan. 20:39

Hei!
Er elendig til å date om dagen. Jeg graver min egen grav hver gang. Skjønner ikke hvordan jeg klarer det.
Har hatt mange problemer det siste året, men det er da vel ikke noe å fôre en date med første gang man møtes! Jeg mangler positive opplevelser og morsomme ting å prate om, men likevel... Selv tenker jeg: Ville du truffet hun med alle problemene om igjen? Mitt eget svar er nei. Det er jo dritkjedelig å høre på! Jeg prøver å kompensere med å være blid og smile, men hver gang jeg åpner kjeften renner et nytt problem ut. Det virker som jeg glemmer at jeg er der for å flørte og finne ut av kjemien. Jeg har glemt hvordan man flørter! HJELP!

Er dating en treningssak på samme måte som jobbintervju? Noen tips?

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 10 jan. 20:43 Privat melding

Treningssak.

Men også bør du sette deg ned og finne interesser du kan drive med som både fyller livet ditt med interessante opplevelser og morsomme situasjoner du havner i. Kom deg ut og vær mer sosial, ta noen risikoer, lev litt. Sett deg selv små mål, som å lære deg å danse eller ta et massasjekurs eller begynn å klatre eller meld deg inn i en bokklubb eller hva som helst du har interesse for eller som du føler er verdt å gi en sjangse.

For det første får du det artigere og morsommere, for det andre bygger du opplevelser og historier, som både gir perspektiv og et bredere grunnlag for samtale.

Muligens bare vås, jeg er litt sliten.

Skjult ID med pseudonym Smily to. 10 jan. 20:46

Nei dette var ikke vås.. det var en av de bedre svarene dine dette BM... hihihihi
Helt enig! skap noe med livet. få det bedre og du har ting å fortelle...

(kvinne 37 år fra Oslo) to. 10 jan. 20:48 Privat melding

Å begynne å prate om problemene på første, andre og tredje date er usexy, selvom det er en del av hvem du er/hvordan du har det nå. Jeg data en som var sånn, og hver gang jeg møtte han så var det ett nytt problem, og jeg ente opp med å bare se problemene hos han og ikke at han var snill og god. Viss du bare har masse problemer akkurat nå, så kanskje du skal ta pause fra dating og få orden på dem først?

Tips på på første date er å spørre om interessene, prate om hva man liker, ta opp morsomme situasjoner.

(mann 38 år fra Oslo) to. 10 jan. 20:50 Privat melding

legg merke til at du spør om råd fra folk som også er single; det tyder vel på at vi heller ikke har løsningen for øyeblikket:)

Skjult ID med pseudonym Smily to. 10 jan. 20:52

hehehehehe, godt sagt,chandy.
Et annet tips er å spørre om henne. prat om henne ikke deg selv. hihihi

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 10 jan. 20:54 Privat melding

Eller å bare ha det morsomt og ikke tenke over hva du prater om. Interesser finner man ut av naturlig når det dukker opp, hva man liker finner man og ut.

Er viktig å finne ut om man er komfortable sammen, samtidig som man skaper den "gnisten" som gjør at det ikke bare blir vennskap der. Alt sånt vås som "jeg liker OGSÅ tredje divisjons polsk fotball!!!" er sånt som dukker opp uten anstrengelse så lenge man har det gøy selv på daten.

Hvis du sitter på en date og tenker "jeg har det ikke gøy nå", gjør noe med det. Si "kom", ta henne i hånda, dra fra kaféen eller hvor dere enn er, og stikk og gjør noe som du syntes er morsomt og som føles... bedre, rett og slett.

Skjult ID med pseudonym usexy to. 10 jan. 20:54

Betyr det at jeg rett og slett bør vente med å date til jeg har det bedre?
Samtidig trenger jeg jo litt hyggelige input - og jeg liker jo EGENTLIG å flørte.... Og vil jo gjerne treffe noen...

Dansekurs... tenker litt. Hvis man ikke er så god til å danse selv hjelper det med en som er litt dreven og som kan føre litt i starten. Gjelder det samme her tro?

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 10 jan. 20:55 Privat melding

Chandler: det er jo bare vås, det er snakk om dating, ikke 20års bryllupsfeiring. Tror mange her inne bare ikke har truffet noen av de rette menneskene enda.

Men skjønner jo at du mente det halvveis som en spøk :P .

(mann 38 år fra Oslo) to. 10 jan. 20:56 Privat melding

jeg spøker aldri, jeg er en alvorlig mann hele tiden.

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 10 jan. 20:57 Privat melding

usexy:

Hvis du ikke er flink til å danse må du gjøre hva? Jo nettopp, danse ræva av deg til du finner ut av det. Klart det hjelper med en lærer, til en viss grad, men brevkurs i dans er ikke spesielt effektivt. Du må likevel på dansegulvet.

Ikke vent med dating til du har det bedre. Date mens du driver og får det bedre, ingen grunn til å vente med det.

Og "hyggelig input" fra andre er ikke verdt så mye, det viktige er hvordan du har det med deg selv, ikke hva andre mener eller tror om den versjonen av degselv du lar andre se.

Skjult ID med pseudonym loke70 to. 10 jan. 21:07

Kanskje det hjelper å snakke med en profesjonell eller noen som er gode å prate med som kjenner deg godt og tåler å høre om litt problemer en stund.. Kanskje det hjelper bare å skrive om det. En profesjonell "sjelesørger" får betalt for å være litt "søplekasse" og kan kanskje åpne litt opp på negative tankebaner eller løkker.

Ellers kan aktiviteter som tvinger en til å fokusere hjelpe i hvertfall den stunden. F.eks å klatre. Se filmer, se teater eller lese bøker som inneholder plott som passer ditt liv, eller som du liker. Begynne å skrive ned drømmene dine. Hvis du husker dem kan det åpne seg et univers man kanskje ikke ante at fantes, men det krever litt disiplin. Tegne ting du har sett i drømme f.eks.

Sette deg inn i myter eller annet slikt stoff, kunst eller noe annet som gjør at du kan snakke med noen om dette hvis du liker det..

Påen eller annen måte må du finne en kanal for å "tømme ut" det negative. Du vil sikkert se og merke bedre enn andre når noe oppleves positivt igjen.

Skjult ID med pseudonym ripset to. 10 jan. 21:12

Mange jenter som vet at livet er sammensatt. Kan godt høre om ting som er såre, uten å føle meg som søplekasse - åpenhet, ikke minst om det som er ubehagelig, kan jo godt skape nærhet. Jeg synes det blir kjedelig hvis folk later som at alt er bare bra.

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 10 jan. 21:14 Privat melding

Jeg tror ikke det hjelper å lasse av problemer på andre ved å fortelle folk om dem. Det er bare en negavit måte å takle ting på som egentlig ikke hjelper særlig.

Jeg tror man kun blir bedre av å vri synet på "problemer" til løsninger eller positive vinkler på "problem"situasjonen. Se hva kjernen av problemet er, finn ut om du kan fikse det selv, eller om det er utenfor egen kontroll. Kan du fikse det selv, må du finne ut hvordan du gjør det. Er det utenfor din kontroll er det bare å ignorere det. Fjern deg selv fra det, fokuser på noe annet, hvordan du enn gjør det.

Å stresse eller overtenke ting man har null kontroll over (andre menneskers reaksjoner til enselv, for eksempel) er utelukkende negativt og brenner bare opp all energien du kunne brukt på mye mer konstruktive måter for å bygge deg selv opp.

Det er dette man får hjelp fra menn med diplomer til, og det kan være en god ide hvis du ikke har noe startpunkt og føler at det er en slags ubeskrivelig ting som bare er "off base" i livet.

Skjult ID med pseudonym ripset to. 10 jan. 21:35

Men det må da være lov å føle -- og dele - at livet ikke bare er lett!
Det å anerkjenne disse følelsene, er ikke det samme som å dyrke dem.
Å undertrykke dem, og dømme seg selv for at man føler seg dårlig, gjør det bare verre.
Derimot er det fint å dele følelsen av hva det er å være menneske med noen, mener jeg, på godt og vondt. Vi er mennesker, ikke utstillingsdukker.
Men okey, da, jeg får vel godta at noen av dere er uenige. Så lenge jeg får lov til å være meg! Det er også ment som en trøst til trådstarter: Vi er forskjellige, og liker forskjellige ting og mennesker. Så i stedet for å prøve å bli "perfekt" er det vel bedre å prøve å være den man er (vanskelig nok.... ). Uansett blir ikke alle fornøyde :)

(mann 50 år fra Oslo) to. 10 jan. 21:37 Privat melding

ja, ripset, men de første datene er vel ikke rette plassen for å tømme seg for sine problemer?

Skjult ID med pseudonym ripset to. 10 jan. 21:38

Neida, ikke tømme seg. Men dater som ikke gir en følelse av ekte nærvær og åpenhet, kjeder meg, iallfall. Selv liker jeg å fjase og utlevere meg, om hverandre. Men hver sin smak.

Skjult ID med pseudonym ripset to. 10 jan. 21:39

Ok, gråte litt også da, litt. Men så le. Le. Le.

Skjult ID med pseudonym usexy to. 10 jan. 21:41

Domino, du møtte ham jo igjen, i det minste, da... En trøst å høre.

Ofte har jeg skrevet meg bort på forhånd, slik at forventningene er høye. Prøvde en ny vri nå og gikk nesten rett på date. Med samme utfall. Hyggelig nok, men jeg inviterer vel ikke akkurat til flørt når jeg snakker til en date som om det skulle vært en gammel venninne.... Den andre personen blir jo også penset inn på problemområder i livet. Skikkelig irritert på meg selv!

Ripset: Er enig at åpenhet til en viss grad er viktig. Men det er noe med alt til sin tid... Folk trenger ikke vite alt om din livssituasjon før de har oppfattet navnet ditt ordentlig.... Det er der jeg feiler.

Det er godt mulig jeg bør snakke med noen med diplomer (for å skåne venner og dater litt) men er samtidig redd for å sette enda mer søkelys på problemområdene som dessverre er utenfor min kontroll. Brødmannen har helt rett i at det er to kategorier der... Og han beskriver godt det som skjer. Jeg bruker opp energien på det. Jeg vet godt hva problemene er, jeg vet også at jeg ikke blir kvitt dem med det første. Så blir spørsmålet om jeg skal bruke enda mer tid og krefter på dem (samt styre for å finne den rette psykologen osv.) eller om jeg stålsette meg for å få flest mulig positive opplevelser i stedet...

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 10 jan. 21:41 Privat melding

"en det må da være lov å føle -- og dele - at livet ikke bare er lett!
Det å anerkjenne disse følelsene, er ikke det samme som å dyrke dem.
Å undertrykke dem, og dømme seg selv for at man føler seg dårlig, gjør det bare verre."

Helt enig, man må jo anerkjenne følelsene sine. Det er viktig å faktisk kjenne på hva man føler og godta det som en del av den man er der og da. Er absolutt 100% enig med det du sier her.


"Derimot er det fint å dele følelsen av hva det er å være menneske med noen, mener jeg, på godt og vondt. Vi er mennesker, ikke utstillingsdukker."

Deling er en sak, å lasse av seg i forsøk på å "føle seg bedre" er en annen. Hvis du går inn til sjefen og klager over at du har så lite penger og huslånet forfaller og alt bare er kjipt med kona og du trenger mer penger, så føler du deg kanskje bedre, men nå sitter den stakkars sjefen din der og tar del i din smerte. Ganske dårlig deal for ham, og et negativt utfall.

Hvis du heller faktisk jobbet med problemet ditt og gjorde deg fortjent til bedre lønn, og fikk det, er resultatet betydelig mer positivt.

For eksempel.


"Men okey, da, jeg får vel godta at noen av dere er uenige. Så lenge jeg får lov til å være meg! Det er også ment som en trøst til trådstarter: Vi er forskjellige, og liker forskjellige ting og mennesker. Så i stedet for å prøve å bli "perfekt" er det vel bedre å prøve å være den man er (vanskelig nok.... ). Uansett blir ikke alle fornøyde :)"

Enig, finn ut hvem du er. Hvor grensene dine går, hva du aksepterer og ikke aksepterer, hva du liker og hva du ikke liker, hvem du ER. Og lev deretter. Sett mål for deg selv og jobb mot dem. Gjerne månedtlige mål, steg mot den visjonen av deg selv du vil jobbe mot.

Skjult ID med pseudonym usexy to. 10 jan. 21:58

NÅ KLARTE JEG DET IGJEN!!!!

Leser det siste innlegget mitt og ser at det handler om problemer og ikke det jeg startet tråden for. Nemlig å få råd til hvordan man får til en bra date. Kan vi fortsette derfra?

Er det for eksempel dumt med tidsavgrensede dater? Bør jeg kle meg utfordrende, slik at jeg i alle fall signaliserer på noe vis at jeg også ønsker å bli begjært? Andre ting?

(kvinne 41 år fra Akershus) to. 10 jan. 21:59 Privat melding

Det vi er ute etter i livet er vel nettopp det å ha noen å dele både gleder og sorger med, og det kan vel hende vi av og til løper litt foran oss selv i det ønsket, og glemmer at først må tilliten bygges opp, og forhold etableres.
Nettopp derfor er det kanskje viktig å IKKE tenke fremtid når man treffer noen, men heller prøver å ha det koselig der og da, gjøre noe enkelt og avslappende i en setting man er HELT komfortabel med (kanskje ikke så lurt å prøve noe nytt på første date, liksom?), og selvfølgelig bare ta det hele som det kommer.
Vanskelig, jeg vet, men trykk på "pauseknappen" når det gjelder fremtidsplaner og drømmer, og se hva som skjer etter hvert......

Lykke til, og koooooos deg !!!!!!!!

Hilsen meg som bare prøver å ha det litt gøy....få litt ny spenning inn i verdagen, og rett og slett kose meg mens jeg venter på å snuble rett inn i MIN perfekte matc ;-)

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 10 jan. 22:03 Privat melding

Kle deg i noe som passer deg og som ser bra ut på deg. "Utfordrende" betyr ikke "sexy". Komfortabel er bra.

Tidsavgrensende er bare vås, har man det koslig bøyer man den tiden så langt man vil, så det er vel ikke noe big deal.

Berøring er viktig. Småting som å ta lett på armleddet mens man prater. Sitt gjerne ved siden og ikke over bordet dersom dere er på en café.

Men hovedsaken er vel å være komfortabel i situasjonen i det hele tatt. Practice makes perfect. Bare prøv å tenk hvor ting gikk galt sist, og prøv å forandre det til neste gang. Trial and error.

Skjult ID med pseudonym Smily to. 10 jan. 22:05

Tips til usexy...: Ta med dama hjem og hopp til sengs... da få dere helt sikkert noe å diskutere etterpå... hihihihihihihihihi
;oD

Skjult ID med pseudonym usexy to. 10 jan. 22:11

Takk for tilbakemeldinger!

Scarlet. Er ute etter det samme som deg, jeg. Morro, Spening. Hygge. Kos... Tenker ikke for mye framtid akkura nå, gitt...

Brødmannen: Jeg visste han måtte dra etter et par timers tid. Vurderte derfor å si at vi tar det ennen gang i stedet. Det burde jeg nok ha gjort. Vanskelig å vise seg fram (eller fortalt om alle problemene sine - Kødda) på en time...:-)

Tips som å ikke sitte overfor hverandre på cafe (som jeg alltid gjør), tar jeg med videre!

Skjult ID med pseudonym usexy to. 10 jan. 22:13

Smily - kveldens dårligste forslag... Er hetero og jente! :-)

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 10 jan. 22:15 Privat melding

Synd du bruker pseudonum, ble nysgjerrig på profilen.

Skjult ID med pseudonym Hmmmm to. 10 jan. 22:18

Jeg har et lignende problem. Jeg har vært alvorlig syk. Så alvorlig at det ikke uten videre går ann å kimse av det. Er ikke i jobb enda, og jobbspørsmålet kommer fort opp. Da er det bare å fortelle det slik det er. Har erfart at mange blir skeptiske. Jeg blir friskere for hver dag som går, og trener regelmessig. Men likevell har jeg fått med meg at flere rygger.

Skjult ID med pseudonym Smily to. 10 jan. 22:20

ups!!! sorry! vet ikke hvorfor jeg trodde du var hankjønn... ja ja ja... samme sak--- bytt ut dama med en mann da......

Skjult ID med pseudonym nitrelo to. 10 jan. 23:15

Mye enig med ripset her. Synes de folka som er livredde for tristhet eller negativitet blir veldig kjedelige. Men ser selvfølgelig poenget med å ikke buse ut med dette på de første datene.

Kan det være, usexy, at du buser ut med problemene så tidlig fordi du ubevisst ønsker å vite om daten er åpen for å snakke om slikt? Om du klarer å være positiv og blid i starten hjelper det lite om daten vil låse seg fullstendig når du før eller senere åpner deg opp.

Jeg liker å more meg i møte med fremmede, men som ripset sier er vi sammensatte mennesker, og jeg foretrekker folk som også kan snakke om mer ømfintlige emner. Skal ikke glemme at mange liker å være hobbypsykologer heller, men det avhenger av at problemene ikke er for heavy eller at problemene presenteres på en måte som gjør at det kan diskuteres (f.eks kan alenemødre med stram økonomi diskutere hvordan samfunnet har blitt/politikk i stedet for å ramse opp all elendighet dette medfører).

Lykke til:-) Ble i likhet med brødmannen litt nysgjerrig på profilen din;-)

Skjult ID med pseudonym lady35+1 to. 10 jan. 23:26

Hei du usexy;
jeg oppfatter det slik at du har noen kjipe opplevelser bak deg som forårsaker problemer som også gjelder for i dag. hvis det stemmer:

- Når er det du penser inn på det negative?
Det er vel neppe når dere snakker om juleferien eller sist helg, men kanskje når der penser innom fortiden - hva man har gjort i livet så langt, og hvorfor du er der du er i dag? Da synes jeg i så fall du skal tenke gjennom tign du kan snakke om, og svar du kan gi, fremfor å havne i det negative mønsteret. For det er nok litt naturlig at folk skygger unna når de ikke har rukket å bli involvert.

Hva med å sette seg ned og å tenke gjennom og skrive ned alt det positive du har opplevd i livet? Hvordan var du som barn?
Feks en bestvenninne du hadde mye gøy med som barn, en hest du fikk ri, eller en hund du lekte med, eller at du kunne bade i sjøen i timesvis etc. Sommerferieminner? Besteforeldre? Hva var dine særtrekk som unge; før du ble klar over verdens alvorlighet; var du nysgjerrig og deltakende, observerende og reflekterende?
Videre oppover - hva var morsomt i tenårene? Selv i en vanskelig livssituasjon, kan man ha hatt fine opplevelser. Og noe kan jo ha føltes traumatisk i dag, men være komiske eller søte historier i dag.
Dette er ting du kan nevne om man drodler om hvor man kommer fra, vokste opp etc.

Og som BM sier; å fylle livet med nye aktiviteter, prøve nye ting, vil gi nye ting å foksuere på.

At du har / har hatt en dose problemer, har nok også gjort deg klok. Og det går an å si; at selv om du synes du har hatt din fair share av utfordringer for en god stund, så vet du at du har en ballast som også har en verdi (selv om prisen kan ha vært el høy). Jeg tror ikke jobbintervjutilnærmingen er så dum, og ved å tenke gjennom og innprente seg mer positive svar vil du kunne forandre litt mindset, og det vil etterhvert komme naturlig. Og hvis du bare merker at det går riktig vei, vil jo det mest sannsynlig ha en selvforsterkende effekt. Lykke til - du har i alle fall et godt utgangspunkt med en god dose selvinnsikt.

Skjult ID med pseudonym usexy to. 10 jan. 23:29

Det er et godt spørsmål, Nitrelo. Hvorfor gjør jeg det?
Tror egentlig det er innfallsmetoden. Hvis jeg får et stikkord, så er det noe som minner om noe av det jeg styrer med, og dermed er jeg i gang. Er i alle fall ikke bevisst. Mangel på noe bedre å snakke om. Det som opptar meg...

Men kanskje var jeg ikke så ille som jeg vil ha det til. Kanskje forventer jeg også for mye, at det nærmest skal syde litt i grytene umiddelbart (hvis det er ment å være noe der)? Ikke fordi jeg tenker framtid, nødvendigvis. Men fader heller - littegrann gnist hadde gjort godt!

Skjult ID med pseudonym usexy to. 10 jan. 23:46

Lady 35+1 og Kaj68

Takk for gode tanker og råd.
Joda. Det er klart jeg har mange gode barne- og ungdomsminner. Og det er kanskje smart, ja. Snakke om skoleminner, ting som er bortenfor og langt unna dagens situasjon. Klart jeg kunne flørte en gang.... Mange gode minner... Det er helt riktig at jeg lett lar meg distrahere av alle problemene, irritasjonsmomentene og de tunge tingene jeg må sloss med, og derved mister litt kontakt med meg selv. (Men en ting er jeg glad for: Jeg har ikke et tungt sinn i utgangspunktet - men når det kommer problemer utenfra lar jeg meg spise opp og påvirke av dem veldig raskt).

Prøvde meg på Yoga her om dagen. Instruktøren sa da vi skulle ha avspenning: "Om det kommer vanskelige tanker, så hils dem velkommen, men si at det passer ikke nå. Konsentrer dere om pusten og slapp av". Jeg hadde ikke sjans til å klare det...
Sier jo litt... Det er godt med litt hjelp til å nøste. Takk!