Alle innlegg Sukkerforum

Lørdagskos til alle!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Myse lø. 25 sep. 13:41

Ønsker alle sukkerklumper en strålende lørdag!
Er i gang med bøtteballetten og skal nyte kvelden i ren og pen stue, mens høstrvinden river i hushjørnene.
Her er det bare å tenne lys og ha litt godt i glasset, og kose seg i høsttiden.
Kanskje jeg får en sukkerbit på besøk, så da er det hele ganske perfekt for meg :)
Og til dere som skal på sukkerfesten, kos dere og ha det gøy!

Skjult ID med pseudonym katte lø. 25 sep. 13:44

Jeg skal nok ikke på sukkerfesten, men på party et annet sted.

Skjult ID med pseudonym bollox lø. 25 sep. 14:08

som om jeg skulle ha skrevet det selv :o)
håper du får en fin lørdagskveld!

Skjult ID med pseudonym Myse lø. 25 sep. 20:14

Nei, her er det Kjus og Aamodt på programmet. :)

Skjult ID med pseudonym Mr.Pusten lø. 25 sep. 20:49

Ja,ja det var den sukkerfesten.... Ha en knallfin lørdagskveld alle!

Skjult ID med pseudonym Mr.Pusten sø. 26 sep. 00:50

Han skulle nå dit...

(mann 47 år fra Oslo) sø. 26 sep. 06:40 Privat melding

HDV,

ja, det er sant at man må både "gi og ta, bevare og kompromisse" i et forhold ...
Da kan det kanskje være litt interessant å tenke over hva det er man vil "beholde av seg selv og hva man kan tilpasse". Når det gjelder ens egen personlighet og egenskaper så tror jeg det er viktig å ikke "forsvinne inn i forholdet" slik at ens egen personlighet, vaner og egenskaper smeltes sammen i stadig kompromisser. Hvis man er bevisst på det å beholde de tingene man faktisk liker ved seg selv som selvstendig, så er dette noe som gjør at man også beholder selvfølelsen og en form for egenverdi som også gir en styrke gjennom forholdet - og enda viktigere - "til forholdet".

For at et forhold skal overleve, så må også personene overleve - som individer. Kommer man så langt i kompromisser at "man mister seg selv" så vil det komme en fundamental krise som det kan bli vanskelig å komme seg ut av. Mange opplever nok denne i en slags midtlivskrise der man stiller seg nettopp fundamentale spørsmål om seg selv og et evt forhold man er del av. Hvis man derimot "beholder litt ryggrad" - eller rettere sagt - beholder integriteten som individ, så vil det også være mye lettere for partneren å fortsette å sette pris på dine personlige egenskaper som består ut gjennom forholdet, og som bør være del av hvorfor man er sammen eller iallefall noe som verdsettes og tilkjennegis som positivt hos partneren. Dette knytter sterke bånd sammen.

Klarer man holde på sin integritet, men samtidig være fleksibel på det å tilpasse interesser, gjøremål og andre vaner som ikke utgjør essensen av ens egen identitet, så vil man fortsette være en sterk partner som også makter å bære et forhold i lang tid og gjennom flere prøvelser. Man vet rett og slett "hvor man har hverandre" og hvem partneren er som person - og ikke minst, man vet med seg selv hvem man er.

En litt mere teoretisk tilnærming til dette og filosofi er gjennom et nyttig prinsipp kalt "two-level utilitarianism". Er ikke noe spesielt tilhenger av å følge tillærte metoder eller moraler, prinsipper - men kunnskapen er iallefall et nyttig tillegg. Det er alltid best å tenke selv, være trygg og konsistent med det man føler og tror er riktig.

Hehe, beklager et litt tungt innlegg, men ble litt "inspirert" av posten over om det med lykke, vaner, forhold, nærhet og identitet. %-)

-Rune
;-)

Skjult ID med pseudonym katte sø. 26 sep. 08:53

Jeg fikk nok ikke napp blant de jeg prøvde meg på, men fikk litt ny og fin erfaring ihvertfall.

Skjult ID med pseudonym Mr.Pusten sø. 26 sep. 10:23

Har du vært på fisketur,@ katte?

Skjult ID med pseudonym katte sø. 26 sep. 10:54

Mm.

Skjult ID med pseudonym Mr.Pusten sø. 26 sep. 11:24

Brukte feil agn da siden du ikke fikk napp... Du må bruke kroker med stooooore skarpe mothaker på nå om høsten,eller så må du harve med mus som agn....

Skjult ID med pseudonym Antonym sø. 26 sep. 12:18

Lenge siden sist jeg har hatt en så hyggelig kveld. Angrer ikke på at jeg kom tidlig og alene. Var usikker om jeg skulle dra, pga noen basselusker, og angsten for en ørkenvandring. Med sommerfugler og biller i magen, erkjente jeg at det ikke var noe å tape. Litt scanning og famling i lokalet på Cosmo, hva skal jeg gjøre drive tiden med, stå mingle sette meg ned? Folk satt allerede i par eller sammen med veninner/venner. Vanskelig dette og klokka var bare 19:30. Men så der ved et bord litt borthjemt satt et vakkert mennske. Hun venter sikkert på noen, hun er for pen, jeg blir sikkert avvist osv. Ok here we go. Brenn broer. Stoltethet og fordommer ryk og reis. Så var det "bare" å gå bort å spørre om det var ledig ved bordet. Etter det gikk praten pluttselig så lekende lett, om singel livet, film bøker, turer, forventninger osv. Usikker latter, rødmende kinn, kjærtegn. Avsluttet kvelden med å leie henne trygt igjennom Oslos gater. Mobil nummere ble utvekslet.
Det er det som er det rare, at det som skulle være så vanskelig skulle bli så lett, og hvor tilfeldig ting kan være. Jeg prøvde å være meg selv, ærlig, og å lytte til den andre. Utover det brukte jeg ingen bevisst spesifikk taktikk fra min side. :))