Alle innlegg Sukkerforum

Revolusjonerende?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Nils ma. 11 okt. 09:50

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10025421

Om fedme er genetisk slik han mener og ikke dårlig selvtilitt og latskap, ville da han ha overlevd lengre enn andre i f.eks holocaust siden han genetisk sett har det samme genet som en bjørn benytter seg av før dvale/samt kan senke metabolismen og og bruke mindre kcal og få lavere hvilepuls enn andre?
For å holde den vekten uten å spise så mye som det krever må han ha muligheten til å senke pulsen til 10-15 slag i minuttet, noe som er ekstremt imponerende.

Skjult ID med pseudonym In10se ma. 11 okt. 10:15

Hvor i den artikkelen står det noe om et "bjørnegen"?

Han ville trolig overlevd lenger enn mange andre, men det er fordi kroppen hans allerede har store reserver å tære på. Trodde det var ganske grunnleggende kunnskap jeg, at kroppen begynner å tære på fettreservene og også musklene dine hvis den ikke får nok næring. Når de til slutt var borte, og han bare var (masse) skinn og bein igjen, så ville han ha tatt kvelden han også.

Hvis han har lav forbrenning så skyldes det sannsynligvis i hovedsak at han trolig er i lite i fysisk aktivitet, sikkert delvis fordi det er tungt for han med den kroppen. En ond sirkel altså. Og at noen har et genetisk anlegg for fedme tror jeg ikke det bør være noen tvil om. Men det er et anlegg, en tendens, det er ikke slik det må være hvis de ønsker å unngå det. Du er, hvis du er skapt slik, bare nødt til å være mer fysisk aktiv enn mange andre som er naturlig tynne og aldri legger på seg samme hva de spiser, og passe mer på hvor mye og hva du spiser. Jeg er slik selv. Jeg har lett for å legge på meg hvis jeg er fysisk inaktiv over lengre perioder, men i og med at jeg trener flere ganger i uka og er aktiv også utenfor treningsøktene så ligger jeg per i dag et sted mellom gjennomsnittlig og atletisk og har ganske høy forbrenning. Og har bedre kondis en mange som er ti år yngre enn meg. Hadde jeg stoppet å trene så vet jeg derimot av erfaring at forbrenningen min hadde falt dramatisk. Kollegaen min som akkurat nå sitter tvers ovenfor meg, for å ta et eksempel, trener derimot sjeldent eller aldri og spiser noen enorme måltider, men er likvel nesten radmager. Og sånn har han visst nok alltid vært, skjønt det kan jo hende at det vil endre seg om noen år når han blir eldre.

Har hørt at en del kaller fedme en sykdom, og for noen kan det kanskje være det også. Men det er nok i såfall en psykisk sykdom, med overspising og nærmest avhengighet av mat, på samme måte som anoreksia er det stikk motsatte.