Jeg elsker det. Så lenge det er hvitt og ikke grått og vått.
Jeg sitter i Hallingdals området og ser det laver ned, og har inntatt en større romantisk og naturerotisk rus enn på mange år.
Alle snakker om at våren er tingen som får blodet til å bruse, Jeg har snø! Jeg bli helt koko når man ser det laver ned forbi en ensom gatelykt, Eller i skumringen på ski mellom masse hengegran der det glitrer mens man spidder urørt terreng...
Eller når man lager borger og lykter..
Når man setter utfor på rumpa i en skråning rett i en brøytefonn....

Jeg elsker vinteren, kanskje mer enn alle de andre.. selv om jeg forguder alle årstider.. Men vinteren når den er finest er det hvitt, muligheten til å komme inn kald og med roser i kinn.. til levende lys og peis, med noe toddy med nogot attåt....;)

Liker man ikke vinteren så er det heeelt greit.. For jeg vil aldri bli overbevist at dette er ikke bra.. Alt blir så rent så lenge det er kald og snør gjevnlig.
Jeg ignorerer at det kan bli slaps, og lagrer de fine kalde dagene.... Jeg elsker snø...

Måtte bare utrykke min store glede her...