Alle innlegg Sukkerforum

barn eller ikke barn?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym tingen sø. 21 nov. 22:53

Syntes igrunn det er litt rart at de som skriver at de ønsker å treffe alle selv om de har barn, men når det kommer til stykke ser de helst at du ikke har barn fra før... Av en eller anna grunn tar de for gitt at du kun har ett barn men når du forteller at du faktisk har to eller fler, blir de super skeptiske. Hva er forskjellen på ett eller to?? barn er det jo uansett inni bildet.

Hvis dere ikke takler at den andre har barn fra før av bør dere være såpass ærlige med dere selv og hukke av på "jeg ønsker IKKE å treffe noen med barn"

(mann 41 år fra Oslo) sø. 21 nov. 23:04 Privat melding

Forskjellen er at hvis du har et barn, så ligger ting mye mer til rette for at man kan få et barn til i sammen. Har du 2+ barn er sansynligheten for at du ønsker flere barn betraktelig lavere, samt at det fort kan bli for mange barn hvis man skal starte egen "produksjon". Dette er ihvertfall ganske opplagt i mitt hode ;-p

Forøvrig så kan man jo informere om antall barn, og eventuelt alder, i profilen. Da vil man mest sannsynlig slippe å bli kontaktet av slike karer du beskriver.

Skjult ID med pseudonym bangalter sø. 21 nov. 23:07

Utrolig spesielt å lure på hva forskjellen på ett eller to barn er. Det er jo et dobbelt så stort "problem" om de har to enn om de har ett.

Det jeg lurer på er hvorfor jeg får opp masse profiler som har haket av at de ikke ønsker å møte barneforeldre, når jeg selv er barnefar og har ført opp det i profilen min. Plutselig dukket det opp en haug med nye profiler på siden min, og alle har valgt at de ikke ønsker å møte barneforeldre. Annoying!

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 21 nov. 23:13

Enig med Tazoslo.
Har man to og skal ha flere, er det ganske mye mer som må legges til rette, enn om det er en fra før. Dessuten kan man da dele en ny opplevelse; barn som er søsken.
En mann som har flere enn en, har opplevd "alt" før.

Det er og blir veldig variabelt hva det vil si å ha barn, noen har store barn, noen bor langt unna, noen har en mens andre har mange - da blir det snevert å kategorisk utelukke alle med barn.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 21 nov. 23:17

...og for meg spiller det ingen rolle om en mann har 1 eller 6 barn så lenge det er et visst system i galskapen.
Jeg elsker mannen, jeg! Og jeg har et stort nok hjerte til å være en bra ekstra voksenperson for barna hans.
Jeg har plass til mange i min familie.
Rett og slett :-)

Skjult ID med pseudonym bangalter sø. 21 nov. 23:34

Z: Men har du plass til så mange i leiligheten din? Tenk om han har seks barn, og alle disse skal ha egne soverom? Bør ha en rimelig fet bankkonto om det skal gå opp.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 21 nov. 23:36

Nei, jeg har strengt tatt ikke plass i leiligheten min. Men det er vel ikke meningen at mann og seks barn skal flytte inn og jeg skal forsørge hele gjengen heller, og de hadde kanskje et sted å bo før de traff meg, bangalter. Men jeg tenker som så at det praktiske ordnes, jeg. Det er utrolig hva som går om man bare vil. Vi må ikke alltid se hindringene fremfor mulighetene. Og det praktiske skal ALDRI få stå i veien for kjærligheten i livet mitt.....aldri.

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt sø. 21 nov. 23:53

Sier meg enig med Z her, bangalter. Det er da fullstendig uvesentlig hva mitt hjem rommer når jeg møter noen. Mitt er mitt og rommer meg. Hans er hans, og han har både forhåpentlig og selvfølgelig(!) sørget for å skape helt ypperlige rammer for seg og sine FØR han treffer meg. Med litt flax skal vi være kjærester en stund, kanskje lenge. En gang veldig langt frem i fremtiden skal vi kanskje vurdere om det er smart å satse på noe som heter vårt, og innen den tid kan mye ha endret seg og mange fugler kan ha fløyet. Nå er jo ikke jeg verpesjuk, men jeg synes likevel at det er forferdelig skremmende å høre så mange si at de har planlagt samboerskap lenge før de har truffet den det gjelder...

TS; Det er MYE Sukker kunne ha endret til det bedre når det gjelder matchingen. Velkommen i klubben for lettere kroniske frustrasjoner! :-)

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 22 nov. 00:26

Ja, var ikke sånn 100% alvorlig ment det med husrom. Mener uansett at det er utrolig naivt å tro at det ikke er noe forskjell på om en partner har 1 eller 6 unger fra før. Spesielt om disse bor hjemme. Man forelsker seg i mannen/dama, men ungene er ikke akkurat en uvesentlig del av pakka man får. Både mentalt og tidsmessig tar unger veldig stor plass. Spesielt om det er mange av dem.

Men nå er vel Z så gammel at de potensielle partnerne hennes har unger som har flyttet ut hjemmefra for lenge siden, så da er vel ikke problemstillingen like aktuell. Hadde nok hatt et annet syn på det om hun var 25 år.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 22 nov. 00:41

Jeg er fryktelig bevisst naiv, bangalter :-)
MEN jeg har aldri sagt at det ikke er forskjell på ett, to eller seks barn!
Jeg sa at det ikke spilte noen rolle. En liten nyanseforskjell...

Ungene er en stor, vesentlig og helt essensiell del av den pakken man får når man forelsker seg! Viktig å være klar over, viktig å ta hensyn til, lage plass til, forberede godt, samarbeide om osv osv. Men det praktiske rundt dette har ikke noe å si for valg av partner for min del. Det blir som det blir, og elsker jeg en mann, så er det bare sånn!

Men det siste avsnittet ditt snakker du for meg, bangalter. Og jeg liker aller best å snakke for meg selv :-)
Og du tar feil. De mennene jeg treffer har barn som vil bo hjemme i mange, mange år fremover. Flotte barn! Nydelige, små mennesker som skal få det beste av det beste som menneskene i deres krets og omgivelsene rundt dem kan bidra med. Og det er nettopp da jeg sier at jeg har et stort hjerte. Jeg har plass til mange fordi jeg har kjærlighet nok til et fotballag. Nettopp derfor lar jeg ikke trivielle og potensielle problemer overskygge kjærligheten - fordi det er mitt og min potensielle kjærestes bevisste valg.

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 22 nov. 00:54

Som sagt var det med husrom ikke så fryktelig seriøst ment. Det er naturligvis ikke det praktiske som er den største utfordringen ved et slikt scenario.

Synes uansett det høres rart ut å ta så lett på at det kryr av unger rundt den potensielle partneren. Jeg hadde blitt skeptisk til en jente med slike holdninger, da det rett og slett virker lite reflektert.

Skjult ID med pseudonym Fanny ma. 22 nov. 01:39

@bangalter

MEN hur vanligt er det at menn/kvinner her inne på sukker har så mye som opptil 6 unger? har da aldrig møtt på noen med så mange barn:). Det vanlige om man har barn i Norge er vel 1-2? Og noen som har 3, og noen få som har 4? Jeg har aldrig snakket med noen her som har mer en 3 barn. ..

Selv har jeg to barn. Dem er 10 og 15 år nå og selv er jeg 35. Så, ja, jeg fikk barn tidligt, men er også fortsatt såpass ung at jeg KAN starte om igjen med familjebildning om jeg skulle finne en mann som blir den store kjærleken før mig. Jeg dater helst en mann uten barn, då det kan vare mye om det blir så mange barn involvert. Men kan tenke mig at date noen med barn også. Så derfør vil jeg ikke uteslute de med barn.

Skjult ID med pseudonym vibe ma. 22 nov. 01:39

Enig med Bangalter.
Nå er det jo slik at flere faktisk har lyst til å bo sammen med kjæresten. At fyren har et sted å bo før ny dame kommer inn i bildet, betyr ikke at det er et særboforhold han ser etter i fremtiden. Du kan glemme ferier og helger med kjæresten, med og uten unger, for det har man ikke råd til, du er i mange sammenhenger nøyaktig like single som før, da han skal på foreldremøte, skiskole, korpsdugnad fremfor å være med i dine venners bryllup og på hyttetur med dine venner, og du kan ikke ta for gitt at ungene vil synes du teller, ikke alle vil spise maten du lager. Det trenger ikke bli sånn, men en tilværelse som dørmatte er ikke et usannsynlig scenario.

Jeg synes Z på sin måte sier at alle som "ser begrensningene" ikke har "kjærlighet nok i hjertet sitt" - eller ikke like mye kjærlighet i hjertet sitt som Z da. Videre beskriver Z elemnter som har veltet seriøse forhold for voksne folk, beskrives som trivielle problemer. Temmelig dømmende og ikke rent lite selvforherligende.

Alle kan si "hvis jeg elsker en person, tar jeg alt som følger med" . Det høres jo raust ut det, men så kan man jo spørre seg hvorfor er man fortsatt er single da? Fordi man ikke forelsker seg så lett. Man er kanskje kresnere enn man selv vil erkjenne?

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 22 nov. 01:51

Fanny:
Jeg vet ikke hvor mange på Sukker som har 6 unger. Det var et tall Z nevnte og som jeg fulgte opp. De som er i min målgruppe her inne har vel knapt en teoretisk sjanse til å ha klart å klemme ut seks unger, så for min del er ikke det akkurat en høyaktuell problemstilling. Kan godt si tre istedet for seks unger, da. Fortsatt mye styr og stell. Min personlige grense tror jeg går på ett barn. Om hun er veldig fantastisk kan muligens to gå bra, men det er nok bare svært unntaksvis.

Skjult ID med pseudonym Fanny ma. 22 nov. 01:57

@ vibe.

visst ønsker man og bo med sin blivende kjæreste. Men varfør skal man glemme ferier og helger og allt det du sier med en kjæreste som har barn fra tidligere?

Nu før tiden er vel det vanlige at man har delt omsorg? Og ja, det er ju førskjelligt hur man ordner ting praktiskt i ferier og slikt. Men som i mitt tilfelle så har pappan barnen 3 uker i jul og på sommerferien, sammanhengende, og jeg har dem også 3 uker i rad. På den måten kan man "leve" som man ønsker med frihet de ukene man har barnfri Og dra på lange ferieturer også! Med eller uten barn.

Varfør skulle man ikke ha råd med ferie førdi man har barn mener du? Så dyrt er det ikke at ha barn vad jeg vet om i alla fall...

Og samma angående føreldremøter og fritidsaktiviteter før barnen. Har man barnen annen hver uke, som jeg har, så er det aktiviteter og slikt at følge opp annen hver uke, men ikke HVER uke. Og føreldremøten er det sjeldent...

Altså, jeg skjønner problematiken. Jeg ønsker ikke heller det scenariot med en tilværelse som dørmatte, eller de andre tingen du beskriver. Jeg har heller ikke ønskemål om at en mann skal oppleve noe slikt, hvis han skulle bli sammen med mig som ju har barn fra tidligere.

Skjult ID med pseudonym Fanny ma. 22 nov. 02:27

@bangalter.

Ja, jeg skjønner, tyckte bare det hørtes så overdrevdet ut :). Men jodå, også 2 og 3 barn kan det vare veldigt mye med! Kan ju vare veldigt mye med 1 barn også, om den kanskje har noen problemer av noe slag....som hyperaktivitet (adhd) eller noe slikt.

Ting som jeg synes spiller in er også hur gamle barnen er, vad slags praktiske løsninger føreldrene til barnen har. HVORDAN barnet er osv.

Så ja, enklast er og date en uten barn, men det trenger ikke og vare umuligt og date en med barn heller, beroende på hvordan barnet er og alt det....

Men at date en mann som har en liten 1:åring til 3:åring hjemme - nei takk. Det blir nog uaktuellt :). Samma om hans barn er før problematiske.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 22 nov. 06:51

Bangalter
Du synes uansett det høres rart ut å ta så lett på at det kryr av unger rundt den potensielle partneren, og at du hadde blitt skeptisk til en jente med slike holdninger, da det rett og slett virker lite reflektert. Det er helt ok for meg at du er skeptisk og at jeg virker lite reflektert. Men kanskje det handler om valg? Eller om erfaringer til og med? Tenk om jeg elsker å ha masse mennesker rundt meg, mens du synes det blir masete eller travelt? Tenk om vi bare trives med å ha ulike liv? Gjør det meg mindre reflektert enn deg som menneske?

Vibe
Du kan da ikke mene at mange barn betyr dørmattetilværelse? Du kan da ikke mene at mange barn betyr bye bye til livets gleder? Tenk om ett av livets store gleder handler om nettopp barn da for meg? Tenk om jeg har erfart at mange barn er et privilegium og ikke en ulempe da? Tenk om jeg rett og slett vurderer meningen med livet annerledes enn deg?

Videre skriver du: Jeg synes Z på sin måte sier at alle som "ser begrensningene" ikke har "kjærlighet nok i hjertet sitt" - eller ikke like mye kjærlighet i hjertet sitt som Z da. Videre beskriver Z elemnter som har veltet seriøse forhold for voksne folk, beskrives som trivielle problemer. Temmelig dømmende og ikke rent lite selvforherligende.

Selvforherligende, vibe? Handler valg om selvforherligelse? Dømmende? Og tenk om det var sant da, vibe? Tenk om jeg har mer kjærlighet å gi til flere fordi jeg jeg ikke ser at jeg begrenses av flere på samme måte som mange andre? Ja, tenk om jeg ikke kunne få barn selv f.eks og derfor elsket at han hadde mange barn? Tenk om diverse ting og er faringer som jeg har, men som ikke du har? Gjør det at jeg ikke synes barn er noen hinder for kjærligheten mellom en mann meg til et dårligere menneske? Mindre reflektert? Mindre nyansert? Mindre attraktiv? Er det av denne grunn årsak til å stille spørsmålstegn ved min singeltilværelse?

Synes det er flott at noen er ærlige og sier at de ikke vil ha en kjæreste som har barn fra før. Men jeg synes det er akkurat like flott at noen er like ærlige og sier at de gjerne vil ha en kjæresten som har 1, 3 eller 6 barn! Det er naturlig å tenke seg at disse menneskene har ulike ønsker og kanskje også ulike kvaliteter som mennesker, men det handler da ikke om bedre eller dårligere, vibe!

:-)

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 22 nov. 08:58

Det er selvfølgelig godt mulig at du har tenkt og reflektert masse rundt dette, men sånn rent generelt virker det veldig lite reflektert å ta så lett på at det kan dukke opp en haug med fremmede unger så tett innpå deg - potensielt for resten av livet. Det er faktisk en ganske huge deal og det virker som du idylliserer det i overkant når du snakker om at du gjerne tar inn et helt fotballag fordi du har så mye kjærlighet å gi, og bla bla bla.

Men hey, mulig du er sukkers egen Mor Theresa for alt jeg vet.

Skjult ID med pseudonym Malinka ma. 22 nov. 09:51

Tja. Jeg synes det er helt greit å ha en kjæreste med barn. Har hatt en kjæreste med fire barn og det var IKKE antall barn som gjorde at forholdet ikke varte til evig tid.

Selv om jeg _ønsker_ meg en kjæreste som har barn som begynner å bli store, ser jeg at dersom jeg faller for noen, så vil ikke antall barn og alder på disse ha noe å si.

Kan hende dette er noe som kommer med alderen, eller det at jeg selv har barn. I tillegg _vet_ jeg at det går helt fint å ha en kjæreste som har barn.

Skjult ID med pseudonym minigul85 ma. 22 nov. 10:29

Det er jammen meg ikke lett å finne noen som er intressert,selvom jeg har et barn. Er på utsikk etter en mann med stor hjerte jeg da,en som har plass til meg og sønnen min.....

Hvor er sukkerklompen min??

Skjult ID med pseudonym Stjerne* ma. 22 nov. 10:58

hmm..Tror faktisk ikke jeg ville ha datet en mann UTEN barn jeg.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 22 nov. 11:13

Bangalter

Du sier at det VIRKER lite reflektert og det VIRKER som om jeg tar lett på og det VIRKER som om jeg tar lett på ting. Kanskje det er the key point? At du uttaler deg utfra hvordan DU synes at jeg VIRKER, og ikke hvordan jeg faktisk er?

Jeg har ikke bare tenkt og reflektert rundt dette. Jeg har også gjort mine erfaringer rundt dette.
Jeg vet mye om hvem jeg er og mitt ståsted. At jeg velger å ta det som måtte komme av antall barn om jeg finner mannen i mitt liv, har det mer med mine valg og mitt forhold til kjærligheten å gjøre enn med Mor Teresa :-)

Synes du det er rart eller vanskelig å akseptere? I så fall hvorfor det?

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 22 nov. 12:36

Synes ikke det er vanskelig å akseptere, men det er kanskje litt vanskelig å tro på. For egen del blir jeg skeptisk til jenter med slike holdninger - nettopp fordi det VIRKER så lite reflektert. Selvfølgelig kan det være feil, men det er nå engang slik jeg tenker. Kunne aldri blitt sammen med en jente som ikke hadde tenkte meget nøye gjennom the downsides i forhold til det at jeg har barn. Har opplevd tidligere jenter som har hevdet at det er uproblematisk, men til stadighet dukker det opp ting og tang som viser at det ikke har vært like gjennomtenkt som hun har gitt uttrykt for.

Skjult ID med pseudonym Xradon ma. 22 nov. 12:42

Barn er velkommen i mitt liv, enten det er en, to eller tre stk barnemora har. Jeg synes unger er de flotteste vesner vi har i universet og de skal man ta vare på. Det er ikke forskjell på mitt eller ditt, det er felles alt i universet. Farsrolle, morsrolle blir det aldri ut av slikt. Men et dypt vennskap med et nyttt familiemedlem blir det!

Skjult ID med pseudonym Z ma. 22 nov. 12:48

Men da ligger jo strengt tatt ikke "problemet" hos meg, bangalter.
Det ligger hos deg som ikke tror på meg basert på tidligere erfaringer, og det kan bare du gjøre noe med :-)

Jeg så engang et flott intervju med en klok dame. Hun sa to setninger som jeg synes er verdt å nevne nå:

1. Når noen velger å vise deg hvem de er - tro dem.
2. Vær ren i ord.

;-)

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 22 nov. 12:54

Problemet ligger strengt tatt ingen steder. Våre veier kommer uansett aldri til å krysses og jenter i min alder som mener det samme som deg her - eliminerer jeg raskt. Det er ikke et problem, men en bitteliten bump i veien som har verdens enkleste løsning.

Siden vi driver og sitrerer folk, velger jeg meg mantraet til Dr. Gregory House:

- People lie!

Skjult ID med pseudonym Z ma. 22 nov. 12:59

Jeg tror det er mange menn som tenker som deg, jeg - som eliminerer meg på bakgrunn av sannheten de selv har valgt seg til meg utfra tolkning og hvordan ting VIRKER i deres eget hode :-)

Men det rare er kanskje at jeg synes det er helt greit....

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 22 nov. 13:04

Jeg eliminerer deg først og fremst fordu du er eldgammel. La det bare være helt klart.

Ja, så foretrekker jeg absolutt jenter som ikke ser rosa skyer og griser som flyr anywhere they turn around. Jo mer skeptisk man er av natur, jo bedre forberedt er man på problemer som måtte dukke opp. Innenfor rimelighetens grenser, såklart.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 22 nov. 13:08

Smiler.....se der! Rene ord for penga, Bangalter - Der var du rett og slett ren i ord!

Har ikke så stort behov for å markedsføre hvordan jeg vurderer deg jeg, Bangalter.
Dette er en tråd om barn, ikke om noens attraktivitetsnivå.

Men for det det er verdt:
Jeg foretrekker også menn som ikke ser rosa skyer og griser som flyr anywhere they turn around.

Så da er vi i alle fall enige om noe! ;-)

Skjult ID med pseudonym Malinka ma. 22 nov. 13:22

Jeg hadde blitt litt paff dersom jeg var på date med en som så rosa skyer.

Ved nærmere ettertanke, hadde jeg nok blitt paff dersom daten så griser også. Selv om de ikke fløy engang.

Skjult ID med pseudonym Fanny ma. 22 nov. 15:57

he he he, ja, kunde ju lignet en psykose- huuh ;).

Skjult ID ma. 22 nov. 21:41

Vet ikke om en ser ting hvis man er i psykose, men kanskje noen andre vet. Uansett rar retning på tråden som handler om barn

Skjult ID med pseudonym vibe ti. 23 nov. 16:29

Fanny,
det å ha mange barn har også en økonomisk konsekvens, det er primært det jeg mener. Med en stor ungeflokk vil tid også være et problem. Man kan jo ikke kreve weekendtur med typen om det går på bekostning av yngstemanns vinterklær og det er typens tur til å være foreldreansavrlig på nestyngtsmanns sommerleir. Sånn er det bare, det er ikke verre enn det.

Z,
jeg sier ikke at mange barn=dørmattetilværelse, men det kan bli det.
Ellers ville ikke uttrykket vært oppfunnet, og det er nok av vanlige mødre som har opplevd å føle seg som dørmatte, selv for egne barn - antar du har fått med deg det? Den slitne husmoren som står på pinne for andre, men som ingen husker på selv? Hun har eksistert, og eksiterer vel fortsatt, ergo er det et mulig scenario også for en stemor, og denne husmoren har ikke nødvendigvis mindre kjærlighet i seg enn deg eller at det er det det hanlder om.
Du kan heller ikke kan ta for gitt at stebarn skal like deg eller bli glad i deg bare fordi faren deres er det. Og da er sannsynligheten enda større for at rollen vil være begrenset til å være en som lager mat, vasker klær og kjører hit og dit. Uten at du får annet enn likegydlighet i retur. Det er ikke troverdig at du synes det er topp i årevis.

Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg leste endel om tema da jeg var sammen med en mann med barn.
Jeg har tro på at det meste kan vinnes med kjærlighet, også tilliten til et barn, men det forkommer meg at du ser på barn som små, søte ting som skal elske deg og gi deg masse. At de kan mislike deg og din eksistens, og ønske at mor og far kom sammen igjen etc, er ikke på radaren din overhodet, og det er fryktelig naivt.

Det er ikke valget som er selvforherligende eller dømmende, men din fremstilling. Her inne er det dessuten ledig lett å være teoretisk raus, men har man vært single lenge, så spørs det hvor mye man faktisk lever som man prediker; man er sjelden både kresen OG superraus. Det kunne hende du var en slags Mor Teresa, men da ville du ikke uttalt deg så skråsikkert om om andres problemer som trivilelle.