Alle innlegg Sukkerforum

Vil ikke flytte over avstander.

Vis siste innlegg
(mann 50 år fra Rogaland) lø. 27 nov. 12:17 Privat melding

Alle vil finne drømmepartneren,
alle vil gi,
alle vil ha.

Vi er villig til å satse på den rette,
men i status oppgir vi:

-Vil ikke flytte over avstander.

Sukker er kommet for å bli:-)

(kvinne 55 år fra Nord-Trøndelag) lø. 27 nov. 12:24 Privat melding

Og mange av de som skriver at de kan flytte på seg, er heller ikke så veldig interessert i å bli kjent med noen som bor mer enn 10 mil unna...

(mann 39 år fra Østfold) lø. 27 nov. 12:40 Privat melding

Skal man flytte for drømmepartneren så innebærer det jo brått en del mer enn bare det å flytte sammen og alt blir bra. ;) Man må skaffe seg jobb og bygge opp ett sosialt nettverk delvis fra bunn av på stedet man kommer til.

Skjult ID med pseudonym verose lø. 27 nov. 12:43

For min del er det rett og slett umulig å flytte over store avstander,da jeg har en datter,som igjen har en far.Dessuten er jeg nok litt mammadalt,og vet ikke om jeg hadde trivdes med henne på andre kanten av landet:)

Skjult ID med pseudonym bygutt lø. 27 nov. 12:44

Hvorfor er det stort sett bare folk fra distriktene som klager på dette?

(mann 38 år fra Oslo) lø. 27 nov. 12:48 Privat melding

Saken er vel egentlig den at man har sitt liv som man ikke vil gi opp. Jeg er så vidt ærlig på det at jeg hadde en drøm om å flytte til Oslo pga. mulighetene som ligger i det å bo i denne byen. Og jeg er jo litt stedsbundet med tanke på at jeg har barn også..

Skjult ID lø. 27 nov. 12:54

@bygutt

Jeg observerer det samme. Greit nok det, iom utvalget i Osloområdet er veldig mye bedre enn ellers (dette innrømmer vel sukker selv). Men slutt å sutre, man må da få lov til å velge om man vil flytte over avstander selv. Hvis du/dere virkelig mener det er en enkel sak å gå fra jobb, familie, venner, osv for å finne kjærligheten, så flytt til Oslo, eller en annen by der utvalget er så mye bedre da vel.

Et forhold kan være vanskelig nok å få til å fungere uansett. Skjønner godt at man ikke ønsker å gjøre det enda vanskeligere ved å bytte jobb, kjøpe/selge hus, bytte nettverk, klima, ...

Skjult ID med pseudonym irene;) lø. 27 nov. 13:11

Jeg er litt flyttbar av samme grunner som de fleste ikke er det.. om den rette mannen dukker opp og bor nærmere min kjære x enn jeg, så er det mulig jeg vurderer det:) Dessuten er en skikkelig mann (for meg) vanskelig finne, og jeg tar ikke lett på kjærleiken.. neste mann skal helst vare livet ut, og en mann som jeg ønsker dele livet m flytter jeg gjerne mange mil for...
Problemet ligger jo mye i at d er vanskelig bli kjent når avstanden blir stor... ikke alle som vil reise i timesvis for en date.. Selv om jeg selvfølgelig er verdt det hehe

(mann 35 år fra Vest-Agder) lø. 27 nov. 13:12 Privat melding

Jeg vil nok også regne med at de fleste som har satt at de ikke vil flytte avstander ville revurdere det om de traff noen der alt klaffet.

(mann 50 år fra Rogaland) lø. 27 nov. 13:14 Privat melding

JA..
Avstanden er dog en utfordring, og som de andre og nevner, Barn kommer først uansett.
Så får det heller være at noen de "beste" er på den andre siden av landet.
Jeg får "luke" i min egen gård ser det ut som..

Skjult ID med pseudonym irene;) lø. 27 nov. 13:15

mulig d, men de er ikke så lett bli kjent med:) Jeg har at jeg kan flytte i profilen min, men er nok ikke noe folk tar for god fisk likevel... Så da er vi jo like langt...

Skjult ID med pseudonym irene;) lø. 27 nov. 13:17

Mitt problem og Arienti, mange kjekke på østlandet, men kanskje d blir inntrykket siden det er flest medlemmer derfra...:)

(mann 50 år fra Rogaland) lø. 27 nov. 13:21 Privat melding

@ Irene, kan være enig i dette..

Skjult ID med pseudonym irene;) lø. 27 nov. 13:23

Vi får rekrutere noen vestlendinger så utvalget blir større:))

(mann 50 år fra Rogaland) lø. 27 nov. 13:24 Privat melding

@ Irene, kan være enig i dette..

Skjult ID med pseudonym verose lø. 27 nov. 13:30

Hehe,Irene:)
Hadde gjort seg med flere vestlendinger her:)

Skjult ID med pseudonym irene;) lø. 27 nov. 13:31

Ikke sant.. og jeg er jo et usedvanlig godt eksemplar, vi kan jo bare klone meg:)))) og deg kanskje?

Skjult ID med pseudonym verose lø. 27 nov. 13:37

Jeg er klonbar:)

Men det spørs om hvordan verden hadde vært om det hadde vært flere av meg?...

*tenke litt*...Jo,det hadde blitt en bra verden;)

(kvinne 47 år fra Oslo) lø. 27 nov. 13:44 Privat melding

Jeg kunne flyttet hvor som helst, bare jeg får noe å drive med.
Enten det er i Norge eller utlandet, alltid drømt om noen år utenfor Norge. Men så blir man skilt og med 3 barn så er det ikke så enkelt. Men jeg er så optimistisk om alt, tenker at det meste ordner seg.

Skjult ID med pseudonym Morse38 lø. 27 nov. 13:50

@Skjult ID 12:54

Dette trenger ikke ha noe med Oslo å gjøre. Det er avstander ellers landet også, ikke bare til og fra Oslo.

(mann 43 år fra Akershus) lø. 27 nov. 14:49 Privat melding

Det er klart det er en utfordring å flytte på seg, men...jeg flytter gjerne for kjærligheten :=)

(mann 48 år fra Østfold) lø. 27 nov. 14:56 Privat melding

Bor man i nærheten av Oslo er "kjøttmarkedet" så stort at det ikke er nødvendig å flytte regner jeg med.

(mann 43 år fra Akershus) lø. 27 nov. 14:58 Privat melding

@Bruce: jeg er ikke interessert i kjøttmarkedet :)

Skjult ID med pseudonym irene;) lø. 27 nov. 15:05

Men så er der og forskjellig kultur/ukultur.... ikke alle "kjøttmarked" en vil vurdere handle på... Kanskje jeg bare må prute litt på mitt lokale marked....:)))

Skjult ID med pseudonym bebie lø. 27 nov. 15:10

Går for indrefileten jeg, den kan finnes hvor som helst.....

(mann 43 år fra Akershus) lø. 27 nov. 15:11 Privat melding

bebie: nettop! Og om den ikke produseres lokalt, så får man reise dit den er :)

Skjult ID med pseudonym Z lø. 27 nov. 15:21

Jeg er sikkert helt håpløs i manges øyne som ikke skjønner noe som helst! Men det eksisterer da skilte foreldre som ikke bor et kvartal unna hverandre som likevel er strålende foreldre. Det eksisterer da foreldre som har masse kontakt med barna sine fordi de ikke bor i samme skolekrets. Det eksisterer da foreldre som ser at barn er ulike og at enkelte barn kan ha godt av roen de får ved å bo fast hos en av foreldrene. Det eksisterer til og med de foreldre som både er ansvarlige og samarbeidsdyktige og som bor langt unna hverandre! Og det finnes fantastiske foreldre som tar med seg barn og bor i et annet land for kort eller lang tid.

Jeg aksepterer fullt ut at mange har skrevet kontrakt med sin eks osv og at man IKKE KAN FLYTTE!!!
Kommer bare med et motargument som sier at det GÅR AN for noen uten at barn lider mer av den grunn :-)

Skjult ID med pseudonym Bille lø. 27 nov. 15:44

@Z
Du skjønner sikkert mye, men alle er kanksje ikke enig i det du mener :-)

Det eksisterer helt klart alt du nevner i ditt innlegg og klart det går ann for både barna og oss voksne.

Jeg tror at for mange av oss, ihvertfall vi med barn,så er det i noen tilfeller enklere å argumentere/"legge skylden" på barna våre for at vi ikke er villig til å flytte. Selv er jeg i en situasjon hvor barna/tenåringene bor 98 % av tiden sin hos meg og ikke hos faren. Det hadde ikke vært umulig å ta de med til en annen kant av landet, men både de og jeg trives godt her vi bor og har steke bånd til nærmiljøet. Så skulle jeg i det hele tatt vurdert å flytte over noe avstand må det nok skje noe helt ekstarordinært. Skal jeg være ærlig lar jeg nok ikke det skje :-)

Skjult ID med pseudonym bebie lø. 27 nov. 16:11

@god_73mod

Det kan være utsolgt lokalt, og da må man importere :-)

(mann 43 år fra Akershus) lø. 27 nov. 16:16 Privat melding

bebie: eller, som jeg skrev, reise dit de kan skaffe det. Lurer på om jeg kan skaffe meg litt "prime rib" neste gang jeg er i sverige for å smugle kjøtt :p

Skjult ID med pseudonym Z lø. 27 nov. 16:19

Bille.

Nettopp! Du kan flytte, men du har ikke lyst. Det tror jeg gjelder for mange - flere enn man skulle tro :-)
Men det er jo helt greit. Det er et valg hver enkelt tar for seg og sin familie basert på hva man tror er best.

Ler....og jeg er vant til at forumister ikke alltid er enig med meg, så det plager meg ikke.
Denne gangen uttrykte jeg meg dog noget ukorrekt :-)

Skjult ID med pseudonym Bille lø. 27 nov. 16:33

Z

Nei , jeg vil ikke flytte. :-)

Derfor sitter jeg heller hjemme en lørdagskveld, fyrer i peisen, tenner stearinlys og venter på at "drømmemannen" skal ringe på.
Har satt skilt på døren min slik at han skal finne meg :-)

Skjult ID med pseudonym Z lø. 27 nov. 16:37

Da håper jeg at han kjenner sin besøkelsestid, Bille :-)

Selv tenker jeg annerledes. Det viktigste i livet er jo kjærligheten for å si det plumpt og teit. Og da snakker jeg ikke om forhold, men om KJÆRLIGHETEN! Og jeg lover deg: Om jeg noen gang virkelig får oppleve det helt store med en mann, så flytter jeg gjerne til verdens ende.....i alle fall nesten! Får jeg en gave, tar jeg godt vare på den...

Skjult ID med pseudonym piken lø. 27 nov. 16:45

Jeg har oppgitt i min profil at jeg er villig til å flytte, men ofte ser jeg at problemet ikke nødvendigvis er om man vil flytte eller ei, men faktisk å klare å bli kjent og finne ut om man faktisk vil flytte pga den personen. For det er jo ikke alltid bare-bare å reise fra Tromsø til Oslo kun for én date. Da skal man være rimelig sikker på at det er en match.

Selv er jeg fra Østlandet (ikke Oslo), men har relativt kort vei til de fleste byene, og for meg er ikke avstand noe problem. Som regel avtaler jeg dater når jeg er på vei et eller annet sted. Kan gjerne ta en kaffe på Gardermoen eller treffes i lunsjen når jeg er på studietur.

Ellers har jeg noen "jeg skal si fra når jeg er på den kanten av landet"-dater. Har kjentfolk over hele Norge, så pleier å ta en Norgesturné iblant.

Jeg kan forstå at de med barn kvier seg litt for å flytte på seg - men er faktisk veldig enig i det @Z sier. Noen ganger må man bare satse på kjærligheten - beundrer de som tør det! Tror man kan få det meste til å funke uansett, bare man VIL. Men så var det det med lysten da ..

Skjult ID med pseudonym Bille lø. 27 nov. 16:50

Det håper jeg også, men troen på det er vel mindre :-)
Har innsett at jeg nok må gjøre noe mer enn å vente på at drømmemannen skal finne meg, men foreløpig ikke gjort noe med det :-)

Jeg er enig i at KJÆRLIGHETEN er vikitg, men har nok blitt mer kynisk og kanskje praktisk med årene. Jeg gjør ikke hva som helst for kjærligheten lenger. Jeg lar nok fornuften få styre noe mer :-)

Skjult ID med pseudonym vibe lø. 27 nov. 16:52

Her synes jeg Z har noen gode poeng.
Jeg tror mange foreldre ikke tenker på barnets - men på eget - beste. De orker ikke tanken på at barnet skal bo langt unna, samtidig som 90 % samvær gir for lite egentid. De har en 50/50 deling fordi det passer dem, (men det er barna som bytte hus annenhver uke, ikke foreldrene - en utenkelig tanke for voksne).

Det er mange par som klarer å løse slikt og flytter, ser man i kjendisverdenene, klarer folk å løse slikt, men mulig det blir lettere med mye penger samt når man ikke er bundet til 9-5 jobb.
For vanlige folk er det vel naturlig at man først vurderer en løsning der den uten barn flytter, slik at færrest mulig må ta støyten.

Selv har jeg imidlertid aldri vært parat til det, men kanskje fordi jeg ikke har følt det har vært sterkt nok til å oppgi livet mitt her eller stedene det har vært aktulet å flytte til, ikke har apellert.
Men konklusjonen for meg er at livet har mange kvaliteter og det er svært sjelden en partner kan oppveie tapet av flere av disse (som venner og familie, jobb og hjemfølelse). Men umulig er det ikke: oddsen er derfor best om det er steder der jeg føler jeg beholder endel av disse.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 27 nov. 16:53

For min del er praktisk og kynisk noen av mine verste "fiender". Dessuten er jeg for fornuftig allerede.
Fornuftig skaper ikke magi. Og jeg vil ha mer magi i livet mitt :-)

Men det er flott at vi er ulike, Bille. Og så håper jeg at vi begge får det som vi ønsker oss!

Skjult ID med pseudonym qwerty lø. 27 nov. 16:54

Jeg har valgt at jeg godt kan flytte når jeg finner den rette, men jeg er ikke så veldig klar for noe avstandsforhold heller. Jeg har lyst til å møte ei jeg kan være kjæreste med i hverdagen uten at vi behøver flytte sammen med en gang - grunnen til at jeg har valgt det jeg har gjort, er at jeg ikke har noe imot å flytte fra Oslo når jeg først har en kjæreste.

Det er en forskjell her.

Skjult ID med pseudonym lareya lø. 27 nov. 16:57

Det man vil sterkt nok, får man stort sett alltid til.

Folk har flyttet jordkloden rundt for å være sammen, tror det handler mest om hvor mye man ønsker det.

Skjult ID med pseudonym piken lø. 27 nov. 17:00

@qwerty: Absolutt sant det der. For som jeg nevnte i mitt innlegg, problemet er jo ikke selve flyttinga, men det å bli kjent og finne ut om personen er verdt å flytte for. Selv er jeg en av de som heier på å vente lengst mulig med å flytte sammen, og et avstandsforhold kan jo bli slitsomt i lengden (been there, done that). Men det også blir jo en av de tingene som funker hvis man bare er forelska nok.

Skjult ID med pseudonym Bille lø. 27 nov. 17:00

Det håper jeg også.
Jeg er også for fornuftig og skulle gjerne latt "ufornuften" råde noen ganger.
Et rungende JA til magi :-) med eller uten fornuften!

(mann 44 år fra Møre og Romsdal) lø. 27 nov. 18:32 Privat melding

Jeg for min del henger ikke helt med på denne; Jeg kan flytte hvorsomhelst for den rette.
Jeg kommer ikke til å flytte fra mine barn uansett hvor forelsket jeg skulle slumpe til å bli, jeg har lyst til å følge opp mine barn i hverdagen, jeg har lyst til å være den som er tilstede for De, jeg har lyst til å følge De opp med lekser, jeg har lyst til å være i nærheten for De hvis de har det tungt og leit.

Så løsningen med å være en pappa på FB, MSN,og Telefon, eller ha samvær med De en og annen helg og ferier er for meg totalt uaktuellt, og jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at det finnes en kvinne noen steder hvorsomhelst i verden som får meg til å ombestemme meg i det anliggende.

Jeg forsaker gjerne både kjærligheten og karrieren, bare for å kunne være tilstede for mine barn.
For meg, så handler det om prioritering, og hvis jeg ikke finner drømmekvinnen, eller en drømmejobben i nærområdet, så velger jeg å vente til mine håpefulle er blitt såpass stor at de er blitt selvgående før jeg realiserer meg på det planet.

Det er mine tanker om denne saken :-)

Skjult ID lø. 27 nov. 21:20

Kloke tanker, buddha....

Skjult ID med pseudonym Z lø. 27 nov. 21:22

.......og jeg kunne aldri blitt sammen med en mann som forsaket barna sine til fordel for kjærligheten til meg!