Alle innlegg Sukkerforum

Ups and downs

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym oslomann lø. 27 nov. 19:58

De siste 10 – 12 dagene har vært ganske tunge. Jeg har sovet altfor lite, stresset på jobb med den ene deadlinen etter den andre, og slitt med senebetennelser både i den ene armen og den ene ankelen og leggen, noe som har hindret meg i fått trene de siste tre ukene eller så. Vintermørket tar også på, det er litt deprimerende å aldri få se dagslys annet enn gjennom kontorvinduet. Jeg begynner å merke at humøret er dårlig, jeg er trøtt og lite sosial, og jeg kan merke de negative tankene kommer snikende. En pen sukkerjente jeg datet for et par – tre uker siden og hadde veldig god kjemi med der og da (klinings en times tid ut i kaffedaten, ingen alkohol involvert) slutter plutselig å svare. Hun har vel kanskje møtt en annen. En annen som jeg har en liten flørt gående med lot også være å svare meg sist helg når vi begge var på byen, og ingen melding dagen derpå heller. Greit, vi har allerede avklart at vi nok ikke blir kjærester, men vi har jo møttes noen ganger for litt kos likevel. En tredje jente som jeg har klina med hver eneste gang jeg har møtt henne ute plasser meg plutselig også i venneboksen. Kanskje fordi jeg var så sliten og innadvendt sist helg, plager av stress og bekymringer. Eller kanskje hun bare har funnet en annen hun også. Hvem vet. ”Faen”, tenker jeg. ”Jeg kommer til å være alene resten av livet. Jeg er totalt mislykket. Jeg er stygg. Ingen kvinner liker meg…”

Vent litt, de følelsene kjenner jeg igjen. De pleide å plage meg i flere år, men jeg vet jo i dag at de ikke er sanne. ”Jeg er en seksuelt attraktiv mann”, sier jeg til meg selv. ”Kvinner elsker meg”. Det er en selvbekreftelse jeg pleide å si til meg selv mange, mange ganger om dagen da jeg ene og alene dro meg selv ut av noe som i ettertid synes ganske åpenbart var en depresjon. Jeg liker ikke å plage andre med problemene mine, så ingen visste det, men jeg var lang, langt nede. Der er jeg ikke lenger. Da jeg først begynte å si de tingene til meg selv, og andre lignende ting, så trodde jeg egentlig ikke på det selv. Nå vet jeg bedre. Det stemmer. Jeg er en seksuelt attraktiv mann, og kvinner flest liker meg. Noen bare som en venn riktignok, men ikke alle. Så når jeg tok meg selv i å begynne å tenke de gamle negative tankene igjen, så kunne jeg fortelle meg selv at det ikke er sant. Jeg vet at det ikke er sant. Jeg har sjekket opp en rekke pene jenter siden den gangen jeg var nede i det der dype, mørke hullet, jeg har hatt fin sex med noen av dem og jeg har vært i ...

Skjult ID med pseudonym oslomann lø. 27 nov. 19:58

i forhold med et par. Jeg innser at jeg bare er sliten. Kropp og psyke henger sammen, og jeg er utslitt. Jeg sier det til meg selv noen ganger til, og lignende ting. Jeg husker at jeg bare for to – tre uker siden var på toppen av verden, og møtte nydelige, herlige jenter nesten hver eneste dag. Noen som venner, andre som noe mer. Det er lett å glemme slikt når kroppen er utkjørt og livet er litt tungt noen dager. ”Jeg er en sexy jævel. Flotte jenter ønsker å ha meg i livene sine. Du er bare sliten. De tankene er usanne, du vet at de ikke stemmer”. Jeg tenker på noen av jentene jeg har vært sammen med når jeg sier dette høyt til meg selv. Jeg kommer ikke helt på topp igjen, men det hjelper. Jeg føler meg litt bedre. Helgen kommer, og jeg vet at jeg endelig kan sove ut. Det kommer også til å hjelpe.

Og så ringer en av jentene meg, hun som ikke svarte sist helg. Hun unnskylder seg og sier at hun ganske enkelt ble så full at hun glemte hele meldingen min og ikke så den igjen før flere dager senere. Det er greit, det har skjedd meg også før. Hun kommer over til meg. Det er åpenbart at hun synes at jeg er alt annet enn stygg. Og jeg får nok en bekreftelse på at jeg er en kjekk og attraktiv mann. Det vet jeg jo. Jeg bare glemmer det i blant. Det gjør vi kanskje alle?

Tilfeldigvis hører jeg noe interessant på nyhetene i dag. Det er dokumentert at et gjennomsnittsmenneske tenker ca 60 000 tanker i døgnet. Det er også dokumentert at hele 85 % av disse er bekymringer!

http://www.tv2.no/gmn/85-av-vaare-tanker-i-doegnet-er-bekymringer-3157136.html

Jeg er helt sikker på at 85 % av mine tanker IKKE er bekymringer nå, selv på en dårlig dag. Men jeg ser ikke bort i fra at det var slik en gang. Det er faktisk fullt mulig å snu negative, selvødeleggende tankemønstre til å bli positive og optimistiske. Jeg vet det av egen erfaring. Det krever egentrening, og det er ikke gjort på en dag, men det er absolutt mulig. Og da vil du også lære deg – som meg – å kjenne igjen de negative, usanne tankene når de kommer snikende. Kanskje ikke med en gang, men etter hvert. Og du kan avsløre dem for det de er. Usanne. De sprekker fort når du kjenner dem igjen og avslører dem for det de er.

Skjult ID med pseudonym piken lø. 27 nov. 20:04

Dette var utrolig fint å lese, Oslomann! Ofte ligger løsningen inne i oss selv, men ikke alltid så lett å finne den.

Som Jokke sier: "Hvis du finner ut hvor bryter'n er og åssen du skrur'n på"

Takk for at du delte dette med oss! ;-)

Skjult ID med pseudonym Z lø. 27 nov. 20:06

Heisann oslomann.

Du er relativt åpenhjertig.
Du forteller at du ikke er deprimert, men sliten og at det kan skje alle.
Du sier at for noen uker siden følte du deg på høyden og at du vil komme tilbake igjen som en sexy jævel.

Men jeg får lyst til å spørre deg: Hva vil du? Hva ønsker du deg?

Skjult ID med pseudonym oslomann lø. 27 nov. 20:27

@ Z

Hva jeg ønsker meg? Et meningsfullt liv hvor jeg kan hjelpe og gjøre livet litt lettere og bedre for andre. Å oppleve og utforske verden. Og en kvinne å elske og stifte familie sammen med en dag. Å bli husket som et godt menneske og en bra mann den dagen jeg dør. Men dette er vel ikke viktig for andre enn meg selv. Det viktigste er vel hva du ønsker deg?

Skjult ID med pseudonym Z lø. 27 nov. 20:29

Ehhh......ok, oslomann.

:-)

Skjult ID med pseudonym charmed lø. 27 nov. 20:37

"kvinner elsker meg", hva med "jeg elsker meg"?

Skjult ID med pseudonym oslomann lø. 27 nov. 20:38

Det var ikke surt eller avvisende ment Z , men som du spør får du svar ;)

Og jeg ER en sexy jævel ;P

Men nå skal jeg avgårde til bursdagsfesten til en av de flotte jentene jeg har vært så heldig å bli kjent med de siste par årene, hun her som en venn. Ha en fin kveld!

Skjult ID med pseudonym oslomann lø. 27 nov. 20:40

@ charmed

Jeg er stort sett veldig komfortabel med meg selv, men å si at jeg "elsker" meg selv er ikke min greie. Men det må gjerne være din.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 27 nov. 20:45

Hadde taklet om du var sur og avvisende jeg, oslomann. Jeg er bare veldig uenig i det du skrev.

Er det noe som er viktig for andre enn deg, så må det var være hva du ønsker med livet ditt.
For meg er det HELT uaktuelt å falle for noen jeg ikke vet retningen på det han ønsker seg og søker i dette livet.

Men det er meg - og jeg er ingen sexy jævel. Jeg er bare en helt vanlig jenter som søker den ekte kjærligheten.

Skjult ID med pseudonym oslomann lø. 27 nov. 20:49

Hmm, la meg moderere det til at det kun bør være viktig for meg og for de rundt meg. Ikke for ukjente på et anonymt forum, hvor få om noen uansett vet hvem jeg er. Det var det hele.

Ha en fin kveld :)

Skjult ID med pseudonym oslomann lø. 27 nov. 21:03

@ piken

Takk :)

Men før du kan finne bryteren og lære åssen du skur den på, så må du jo vite at det faktisk finnes en bryter og at det faktisk går an å skru den på, ikke sant? Eller med andre ord, at deprimerende og negative tankemønstre ikke bare "er der", at de ikke er noe som er (helt) utenfor din kontroll, men at du kan gjenkjenne dem, bryte dem og endre dem selv. Selv var jeg ikke klar over det der før for kanskje tre - fire år siden, da jeg leste om det et sted, og bestemte meg for å lære mer om det og prøve det selv siden jeg virkelig hadde det tungt på den tiden, og innså at jeg selv var den eneste som kunne gjøre livet mitt bedre. Og det har det blitt.

Det var vel tanken min med å skrive dette innlegget. For jeg tror det er mange som ikke vet at det finnes en "bryter" som de kan oppdage og bruke. Og hvis du klarer å finne den, og bryte de negative og destruktive tankemønstrene og snu dem til noe positivt i stedet, da får du det mye bedre med deg selv og tiltrekker deg også lettere andre mennesker. Både nye venner og kjærester. Det er i alle fall min erfaring.

Skjult ID med pseudonym piken lø. 27 nov. 21:15

@Oslomann: Ja, der er jeg helt enig med deg. Jeg har selv opplevd å være langt nede i mørke daler, og jeg vet at bryteren finnes. Men det er ikke alltid så lett å finne den når man famler i mørket. Så noen ganger er det fint å ha mennesker som kan komme med et lite sterarinlys og lede litt vei.

Selv jobber jeg aktivt med å holde psyken i sjakk ved å spise riktig og mosjonere jevnlig, samt å få nok dagslys. Og hvis jeg har det kjipt så går jeg til de vennene mine som har evnen til å finne bryteren for meg. Men jeg er også opptatt av å kjenne på følelsene mine, gå inn i de og kjenner på årsaken til at de er der. Akseptere de og bli kjent med de. Slik kan man lære å akseptere og også bli glad i og elske seg selv for den man er.

Skjult ID lø. 27 nov. 21:17

Om man elsker seg selv så behøver men ikke kvinner til å elske seg. Men kanskje det bare er meg ja :) Whatever floats your boat :)

Skjult ID med pseudonym ......... lø. 27 nov. 21:22

Med all respekt, oslomann, så vet du ikke hva en down er. Det du beskriver i tråden kvalifiserer i verste fall til en god periode for meg. Er ikke synd på deg i hele tatt.

Skjult ID med pseudonym piken lø. 27 nov. 21:22

@Skjult ID: For min del så trenger jeg å elske meg selv for å være i stand til å elske noen andre. Og jeg tror heller ikke jeg hadde klart å akseptere at en mann elsket meg, hvis ikke jeg elsket meg selv. Og jeg jobber aktivt med å klare å elske meg selv, selv om det går opp og ned - akkurat som med alt annet.

Skjult ID med pseudonym Ke? lø. 27 nov. 21:48

........... kl. 21:22
Det var da en merkelig kommentar. Kunne vært interessant å få litt mer innsikt i hva du mener.

Skjult ID med pseudonym ......... lø. 27 nov. 22:00

Kommer vel tydelig frem det. Mener det jeg skrev. Det der er ingen down.

Skjult ID med pseudonym piken lø. 27 nov. 22:03

@.......... : Jeg tror ikke poenget med denne tråden var at oslomann ville si hvor kjipt han hadde det, men at det er mulig å gjøre noe med det faktum at man har det kjip.

Syns ikke vi skal sammenlikne hvem som har det kjipest, det er jo kjipt å ha det kjipt, uansett.

Skjult ID med pseudonym ......... lø. 27 nov. 22:07

Og poenget mitt er at verken du eller han vet hva det er å ha det kjipt. I hvert fall ikke hvis det som beskrives i innlegget kvalifiserer som kjipt. Når du flere ganger om dagen i opptil to måneder om gangen tenker at du ikke har noen grunn til å leve, og du er mutters alene, da har du det kjipt. Knulle er ikke kjipt.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 27 nov. 22:16

Jeg har en venninne fra et land der Røde Khmer tok livet av omtrent hele familien hennes. Hver eneste natt i ca 10 år gråt hun seg i søvne over alle hun hadde mistet og alle bildene som innhentet henne. En dag gikk det opp for meg at jeg satt og "klagde" til henne om gutteproblemer, og jeg ble både skamfull og følte meg ekstremt overfladisk i min lille boble av trygghet og frihet.

Det hun sint svarte meg da jeg fortalte om mine følelser til henne var: Man kan ALDRI sammenligne følelser!
DIn følelse er akkurat like mye verdt som min. Ergo har du like mye lov til å være trist som meg.

Det viser seg gang på gang at noen sutrer over "ingenting", mens de som lider ofte lider i stillhet. Det viser seg også gang på gang at vi strør om oss med ord som både depresjon, psykopat og det som både bedre og verre er. Jeg tror det kan være lurt å la hver enkelt av oss få ha våre følelser uten at de skal graderes av andre.

Samtidig må jeg si at jeg har forståelse for "hånen" en person som nesten ikke orker å leve lenger kan føle når man leser om en som er deppa fordi han ikke får trent og for at noen jenter ikke viser seg interessert på sukker - mens han drar på fest til en annen jente. Så ja, jeg forstår reaksjonen din ............... Og du får en god tanke fra meg.

Skjult ID med pseudonym Ke? lø. 27 nov. 22:17

............ 22:07
Jeg er ikke så sikker på at dette er det beste forumet å legge frem slike tunge/kjipe downs på.... uansett - ingen flere spørsmål fra meg til deg.

Skjult ID med pseudonym piken lø. 27 nov. 22:23

@Z: Der fikk du sagt det ;-)

Skjult ID med pseudonym ......... lø. 27 nov. 22:30

Så synd på dere så :) 'takkar :( Tony Soprano som trøstespiser is, det er dere det.

Skjult ID med pseudonym jente-81 sø. 28 nov. 18:46

Jeg er enig i mye av det Oslomann skriver og dels andre.
Det er mye man kan gjøre selv for å få det bedre, men det krever virkelig at man må jobbe med seg selv å bli bevisst egne tanker og følelser. Akseptere de å skjønne hvorfor de kommer.
Det er så mye man tenker som rett å slett ikke stemmer.
Jeg går selv et kurs i mestring av belasning. Veldig intr og lærerikt.
Det går mye på det å bli bevisst egne tanker og følelser og kunne ta tak i de negative mønstrene/følelser og tanker... og snu de. Og da mener jeg ikke at man sier alt mulig positive ting som ikke stemmer... man må kunne tro på det man sier til seg selv. Det mener vertfall jeg er viktigst :)
Og så er det viktig å ta vare på seg selv i et liv som lett kan bli stress og mas :)