Dette er ingen klage tråd eller oppgulp. det er sånn jeg tror jeg føler det etter ikke helt vite hvordan jeg skal si og fortelle hvem jeg er, hva følelser sitter med når jeg ser ei for første gang og ikke minst hvordan hjerte begynner å slå for den jeg synest er koselig, snill, søt og ikke minst god som dagen er lang. men så er det at hjernen sier bare glem henne hun er alt for kresen og vil ikke han en som deg. da blir det lett at jeg orker ikke å sende den lille koselig mailen og kansje håpe på et lite koselig svar og ikke minst et posetivt svar... men det har ikke hendt til nå og regner med at det ikke vil skje på de nærmeste tiden...

Lykken kan snu seg rett som det er. akuratt som været skifter brått