Alle innlegg Sukkerforum

Hjernedød

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym spørsmål sø. 12 des. 02:04

Har hørt utrykket flere ganger. Hva betyr det egentlig, i sak, diskusjon, realitiy (sykdom for.eksmpl.) Hadde en kompis som pr. definasjon var hjernedød,, når jeg besøkte han før han døde så var det han "fortalte meg" pr definasjon "mmimik" i ansiktet, at han ønsket at vi skulle huske han som den sprudlende peronen han var, enn det "daukjøttet" han" sa" han var da. ( kommunikasjon med øyeblunk som kode)) Kommer alrdig til å glemme han, fått mer perspektiv på livet etter dette. Lurer alikevel på hva man "egentlig" skal si/gjøre i en sånn situasjon, selv om det er gitt utfall.

(mann 38 år fra Oslo) sø. 12 des. 12:28 Privat melding

Kort fortalt:

I sak/diskusjon: Helt totalt hinsides argumenter uten rot i noen som helst virkelighet.

I realiteten: Totalt fravær av bevissthet og evne til å holde vitale kroppsfunksjoner i gang.

Så, om kompisen di nvar hjernedød ville han ikke være i stand til å kommunisere. Når man har med hjernedøde personer å gjøre - så er det snakk om å slå av respiratoren, eller la den holde kroppen kunstig i live.

Skjult ID med pseudonym X-Reveur sø. 12 des. 12:30

En ganske god artikkel fra min venn Wiki:

Hjernedød er en betegnelse som brukes for å beskrive den situasjon hvor alle hjernens funksjoner er irreversibelt opphørt på grunn av sykdom. Begrepet skiller seg etymologisk fra tilstanden biologisk død, hvor man ved førstnevnte tilstand utelukkende beskriver opphør av hjernens funksjoner, mens man ved biologisk død mener nedbrytning av organismen som helhet.

Skismaet mellom hjernedød og biologisk død muliggjøres ved at pasienter dør under pågående medisinsk behandling, hvor åndedrett opprettholdes mekanisk i respirator og annen kunstig behandling gis for opprettholde funksjonen til kroppens øvrige indre organer. Hjernedød innebærer opphør av individet som enhet, og er derfor i etisk og juridisk forstand ensbetydende med ordet død.

Ved klinisk undersøkelse av personer som er hjernedøde, vil alle hjernereflekser være ugjendrivelig opphørt. Som supplement til klinisk dødsdiagnostikk anvendes forskjellige metoder for å bekrefte den kliniske dødsdiagnose, ved EEG-undersøkelse kan man stadfeste at ikke er elektrisk aktivitet i hjernen, ved røntgenundersøkelser med kontrast i blodet (angiografi), vil det ikke være blodsirkulasjon til hjernen.

Ved organdonasjon fra en avdød person, krever den norske transplantasjonsloven[1] og forskrifter [2] både klinisk hjernedødundersøkelse for å dokumentere opphørte hjernefunksjoner, samt cerebral angiografi for å dokumentere opphørt blodtilførsel til hjernen, før eventuell organdonasjon kan komme på tale. Erklæringen om dødens inntreffelse skal undertegnes av to leger som ikke forestår selve transplantasjonen, og skal protokollføres.