Alle innlegg Sukkerforum

Unger skremmer bort jenter?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Stea lø. 25 des. 18:49

Ja, jeg hørte her om dagen at unger er en jentemagnet, og at jeg som (en relativt sjelden) alenefar dermed har en fordel i damejakten. Dette er noe jeg har hørt regelmessig, men min erfaring er det stikk motsatte. Jeg får lett kontakt med jenter og vi har ofte god kjemi, men det blir som regel litt lunkent når de hører om min situasjon. Det er nemlig slik at mor ikke er i bildet i det hele tatt, og at jeg har ungen 100% av tiden. Ergo lite fritid, og veldig dedikert til ungen. Er i midten av tjueåra.

Er det noen jenter som med hånda på hjertet kan si at dette er et pluss, eller er det bare noe folk sier for å være oppmuntrende?

(mann 43 år fra Akershus) lø. 25 des. 18:50 Privat melding

hehe...jeg har hørt det samme om hunder. Men - hunden min er heller det motsatte, for *han* får masse oppmerksomhet, og jenter som ellers ville gitt *meg* oppmerksomhet glemmer meg helt :p

Skjult ID med pseudonym flygeekorn lø. 25 des. 18:59

Tror ikke unger er noen damemagnet, ikke hunder heller...

Kommer jo ann på hvordan du er som person,kjemi mellom dere og hvor dama er selv er i livet i forhold til mangen forsjellige ting.

Skjult ID med pseudonym Olav lø. 25 des. 19:19

Jeg har det akkurat på samme måten selv. Mange som har sagt til meg at jeg som er alenefar har draget på damer, men det er stikk motsatt har jeg erfart

Skjult ID med pseudonym HotMum lø. 25 des. 19:23

At du er såpass ung og har barnet 100 % skremmer nok mere enn det trekker.
En dame skjønner at barnet alltid vil være pri 1 samtidig som hun sannsynligvis ser problemer i å få deg for seg selv.

Jeg har selv 100% omsorg for mine to barn og det er mange som problematiserer omkring det og trekker konklusjoner uten i det hele tatt å høre hva jeg har å si.

Skjult ID med pseudonym bangalter lø. 25 des. 19:37

Er selv i samme situasjon som trådstarter. Er også i omtrent i midten av tjueåra, og har ikke på noe tidspunkt opplevd at mitt barn har gjort meg til noen damemagnet. For å si det mildt. Ble selv pappa omtrent ni måneder etter at jeg ble kjønnsmoden, så har aldri vært på noe sjekkemarked uten dette søte "vedhenget" og har dermed heller ikke noen forutsetning til å vite om det er enklere eller vanskeligere med unge.

Har dog en mistanke om at det oppleves som litt skremmende for en del at jeg som 27-åring har ei jente som straks fyller ti år. Jeg vet iallefall at det skremmer meg at hun er i puberteten om ikke altfor lenge, og da er sikkert alt det søte borte - og igjen sitter jeg med en umulig fjortis som raserer huset om hun ikke får arrangere hjemme alene-fest :/

Uansett. Skjønner godt at det gjør damer litt kjølige, og tror ingenting på at det er noen "damemagnet". Det er nok et hinder for de fleste. Høyt for noen, og litt lavere for andre.

Skjult ID med pseudonym Driver lø. 25 des. 19:46

Her nytter det ikke å skylde på bikkja eller ungene eller hesten! Ta ansvar selv gutter!

(kvinne 35 år fra Oslo) lø. 25 des. 19:53 Privat melding

Hunder er superbra.. Stort pluss.. selv om jeg har katt.. Möter jeg en kar med hund så får de sloss og bli ferdig med det, så blir de venner..

Barn, er ikke problem, men 100% kan bli vanskelig forhold til evt alenetid i starten av noe da.. Noe som er oftest ganske viktig for å kunne bli kjent med hverandre skikkelig.. synes jeg da..
Men avskrivning er det ikke grunn for.. Om kjemien er der.

Skjult ID med pseudonym Snupp79 lø. 25 des. 19:57

Jeg er faktisk meget enige med gutta her som sliter, barn og hund er så lang derifrå kjærestemagneter, men jo litt magneter er det, spesielt hunden.. men jeg har en rottis og trekker derfor mest badboys med han noe jeg ikkje er så veldig gira på.. hehe....

Men for å svare på¨spørsmålet om barn er damemagnet? Nei ikkje på meg, jeg har to selv og om han har 2-3 barn så vurderer jeg nøye før jeg fint takker for meg... en unge hadde gått helt fint for da blir det tre til sammen og vi kunne vurdert et sammen... Det skremmer meg ikkje at han har barn men foretrekker uten eller med et...

Skjult ID lø. 25 des. 20:26

Trodde gutter/menn ble fortere skremt vekk av barn enn jenter/kvinner?

(mann 43 år fra Akershus) lø. 25 des. 20:31 Privat melding

@Snupp: hehe...så med dine to, og hans tre - og de dere vil ha sammen, så synes du *DET* er mye? :p

@Skjult: tror umodne gutter/menn blir fortere skremt bort om det er barn med i bildet, ja, men det endrer seg nok for de fleste (håper jeg). Det eneste som hadde skremt bort meg når det gjelder barn er om moren ikke ville la meg være "helt med" i familien. Har vært i forhold hvor jeg hele tiden ble overprøvd og barna lærte seg at det var bare å spørre mor om jeg sa nei, og det er ikke noe jeg vil tilbake til - men da er det tross alt ikke barna det er noe galt med ;)

Skjult ID lø. 25 des. 20:33

Det tror ikke jeg. Det er en temmelig høy prosentandel av jenter over 25 år som har egne unger, og de jeg kjenner har iallefall ikke noe problem med å finne seg kjæreste. Gutter innfinner seg nok i større grad med at jenta har forsørgeransvaret for unger, enn motsatt. Er vel ikke så mange gutter på samme alder som har den hele og fulle ansvaret for små barn, så de blir naturlig nok også enklere å ekskludere.

I 30-40-åra tror jeg ikke det er et problem for verken menn eller damer.

(mann 43 år fra Akershus) lø. 25 des. 20:33 Privat melding

@TS: FWIW - jeg tror jenter/damer liker gutter/menn som viser at de kan vise omsorg for andre enn seg selv, men allikevel være *menn*. Treffer du den rette, så vil hun bare sette pris på de sidene ved deg, men det blir nok vanskeligere å få skikkelig kontakt med dem som ikke passer inn i livet ditt uansett...så da er spørsmålet - er det dumt at det er vanskeligere å få sjangs på de som ikke godtar ditt syn på hvordan verden bør være? ;)

(kvinne 32 år fra Buskerud) lø. 25 des. 20:42 Privat melding

For min situasjon er en mann med barn eller dyr perfekt. Jeg ønsker ikke egne barn, men forstår at de fleste andre på denne kloden av en eller annen grunn har disse klokkene som tikker, dermed ville det være et stort pluss for meg å treffe en som allerede har en eller flere barn og har sagt seg "fornøyd" med de han har :) Og at du i tillegg har barnet hele tiden viser for min del at du er en fornuftig fyr som tydeligvis har prioritetene på riktig side av hva jeg ser etter. Og for å dra frem en stygg sannhet: at mora ikke er i bildet er bare enda bedre. Menn med barn har alltid en mor til disse barna og sannsynligvis ville iallefall jeg ha følt en slags skjult frykt for at foreldrene ville prøve å finne sammen igjen pga barna osv.

For å være litt ontopic, kan ikke se at dette med unger er noen spesiell ulempe ved dating. Men jeg kan se at alderen din kan være skremmende for noen damer på samme alder som ikke har blitt ferdig med en ubekymret livsstil som ikke involverer noen forpliktelser.

Skjult ID med pseudonym Olav lø. 25 des. 21:22

Jeg er i midten av 30åra og alenepappa til en og det har vært problem for meg

(mann 45 år fra Telemark) lø. 25 des. 22:17 Privat melding

Men da er det kanskje ikke rette damer for deg heller... om de skygger banen, mener jeg..
For en jente som ønsker seg barn selv, eller forstår hva det vil si å være mamma eller pappa bør vel kanskje innse hvilket "funn" du er... hehe...
jaja forutsatt at du er en ålreit pappa da... hva vet jeg ;)

God jul anyways :)

Skjult ID med pseudonym Elsi sø. 26 des. 00:20

Tror nok barn ofte kan være et problem. Det er en til man plutselig skal bli kjent med, man skal jobbe seg igjennom en periode for å få respekt av ungen, de "stjeler" veldig mye tid, noe som fører til at det blir mindre tid til å bli kjent og det kan fort bli at man ikke kommer videre i et ev forhold. Jeg vet med meg selv at en fyr med unger skal ha jævlig mange godt egenskaper for at jeg skal gidde å bli kjent med han, og han må gi meg mye oppmerksomhet når han ikke har ungene for å "ta igjen" for den tiden han bruker på dem.
Ser helt klart problemet. enten unge og kjæreste eller unge og hobbyer, døgnet har ikke nok timer til å rekke alt. Og selvom det kanskje ikke høres sånn ut så mener jeg at unger skal være 1. pri uansett. Uten at det kan sammenlignes, men jeg har en hund, og ingen kommer imellom han og meg, Takler ikke en ev fyr at jeg går lang tur med han hver dag, snakker med han og at han ligger i sofaen med hodet på fanget, så har ikke den fyren noe i livet mitt å gjøre,

Skjult ID med pseudonym Høypåpæra sø. 26 des. 00:24

Heller barn enn hund. Litt vanskelig å date en som "aldri" har barnefri da, men om du kan fikse dette og ikke er så dedikert til ungen at du er urimelig opptatt av det, så syntes ikke jeg det er noe problem.

Skjult ID med pseudonym qwerty sø. 26 des. 00:28

Tror dette med barn er en ekstra "byrde" her inne, særlig om du bor steder det er mange Sukker-medlemmer. Jeg har krysset av for at jeg ikke søker damer med barn, ikke fordi jeg ikke kunne se for meg selv i et forhold med ei som har egne barn, gitt at forholdet til barnefaren er avklart, men rett og slett fordi det vil skape en ekstra utfordring. Og siden jeg har såvidt mange flotte damer i mitt geografiske og aldersmessige nedslagsfelt, så er det lettere å velge vekk.

Hadde jeg truffet ei dame med barn på byen, via venner eller i en annen sjekkesetting, og både likt og blitt likt av henne, ville neppe barn vært et være eller ikke-være. Men på nettet blir det faktisk annerledes. Dessverre, kan man kanskje si, for det er flere tilsynelatende trivelige og pene kvinner med barn på Sukker.

(mann 48 år fra Østfold) sø. 26 des. 00:38 Privat melding

Kan de velge så tar de vel helst en som har minst mulig økonomisk ansvar og emosjonelle bindinger fra før, så de kan få hele mannen for seg selv. Spesielt om de ønsker barn selv etterhvert. Og siden det er plenty med gifteklare heftefrie menn her i din alder så stiller du kanskje ikke helt først i køen med mindre du har generelt bra med damemagnetisme.

Skjult ID med pseudonym kvinne 43 sø. 26 des. 00:43

Tror ikke at barn er noe damemagnet i det hele tatt. Kanskje heller tvert i mot.

Skjult ID sø. 26 des. 03:10

Inntrykket jeg har i denne situasjonen er at barn gjerne skremmer bort damer.. Bla. pga at ett brudd ville vært mye værre når en også knytter seg til ungen å "mister".
En annen ting er jo at man mister mye "kos" mange krever.

Å når det kommer til hundefolk...
Jeg blir skremt bort av en kar som har hund som penisforlenger, eller ikke kan å oppdra hunden.
Jeg er ekstremt hundemenneske å tollererer ikke hundeeiere som ikke bruker hunden til det den er skapt for.
Men ser jeg en kar med en renraset og at han driver med div. hundesporter så er det ++++++ !!!!
Da er jeg solgt !;)

Skjult ID sø. 26 des. 09:26

Svarer konsekvens ikke jenter med barn, fordi jeg ønsker å være hennes nummer en og ikke dummer to, eller tre etter barna hennes.

For meg føles det som jenta har et handikapp, når hun har barn.

Da er det bedre å skrive til ei jente som er lam og sitter i rullestol.

Skjult ID med pseudonym Høypåpæra sø. 26 des. 10:54

For en som meg, som ikke skal ha flere barn, så er det et scoop å finne en som har barn fra før av, og i tillegg som ikke har småunger. Er mye bedre med en 10 åring enn en 1 åring.

Jeg bryr meg ikke om de som syntes det er en handikap at jeg har barn. Jeg er veldig glad for å ha det, og det gjør det også enklere å være "alene". For man er jo ikke alene, og man har noen å være glad i osv. Ting trenger heller ikke være så veldig komplisert i forhold til eksen og sånt heller, så her burde man vurdere individuelt.... om man ikke vil gå glipp av flere "diamanter".

Jeg tenker som så: Er det ting ved en person som jeg ville sett på som et problem når jeg er 50 år også, ja da er det et problem. Hvis ikke så er det situasjonen nå og ikke personen som er problemet.

(kvinne 40 år fra Hordaland) sø. 26 des. 13:24 Privat melding

Jeg har ikke problemer med å date folk som har barn fra før , syntes kansje det er en fordel siden jeg har 1 barn selv.

Skjult ID med pseudonym sunway77 sø. 26 des. 13:29

Jeg hadde foretrukket å datet en som hadde barn 100 % fremfor en med 50% deling... men helst uten barn fra før:-)

Skjult ID med pseudonym lewis sø. 26 des. 13:34

for min del er en unge okei, men to er for mye..

(kvinne 40 år fra Oslo) sø. 26 des. 21:42 Privat melding

Jeg har jo barna mine 100%, så jeg har ikke noe imot å treffe noen andre som har sine barn 100%. Pappa'n til barna døde i fjor sommer.

Skjult ID med pseudonym seppas sø. 26 des. 21:59

Jeg tror neppe det å ha barn er en jentemagnet(erfaring). Personlig er jeg der i livet livet at jeg ikke bruker energi på de som ikke kan akseptere min situasjon. Nå har jeg også tatt et bevisst valg å ikke få flere barn i fremtiden, fordi jeg er fornøyd med det jeg har skapt fra tidligere og ønsker å følge disse opp. Samtidig respekterer jeg og akseptere at andre er i en annen situasjon. Det må man uten at det er et problem.
Valgene tatt tidligere i livet(få barn og velge å ikke skulle ha flere videre) gjør at flertallet i min "alderssøken" utelukkes fordi mange er i en situasjon der de ikke er ferdig med å få barn osv. Det går forsåvidt greit, fordi en må ta ansvar og akseptere hva en har skapt til nå i livet. Jeg trives godt med den jeg er, og vet at der ute finnes alltid noen for alle og stresser ikke veldig med situasjonen.

Inntil da blir det mye reiser, jobb og gleder med de små:-) Fortsatt god jul til alle:-)

Skjult ID med pseudonym akseptabel sø. 26 des. 23:03

Det er vel så enkelt som at:

flink med unger = jentemagnet
egne unger = komplisert - spesielt hvis hun er ute etter å stifte 1.gangs familie for egen del.

Skjult ID med pseudonym qwerty sø. 26 des. 23:19

Jeg tror, jevnt over, at folk med og uten barn opererer i ulike sjekkemarkeder, særlig når det er så strukturert og forretningsmessig som det er på Sukker. Tror man kan snakke om fire kategorier:

1) Har ikke barn, vil ha.
2) Har barn, vil ha flere.
3) Har ikke barn, vil ikke ha.
4) Har barn, vil ikke ha flere.

Selvsagt er ikke disse gjensidig eksklusive, men jeg tror du vil se at det er vanligere at man her finner seg noen innenfor "egen" kategori enn på tvers.

Ellers, når det gjelder barn, så er det jo som regel også snakk om en tredje voksenperson i bildet. Jeg vil tro at det i de fleste tilfeller går greit, men det er ikke tvil om at enkelte bruker barna for å "hevne seg" på eksen. Jeg har også en bekjent som har blitt truet på livet av faren til barna til kjæresten fordi han viste omsorg for barna selv om de ikke var hans, det er ikke noen ålreit situasjon, for å si det forsiktig. Som sagt, det gjelder helt sikkert bare et mindretall, men jeg tror nok mange velger den enkle veien ut - særlig når man driver med nettdating.

(mann 54 år fra Akershus) ma. 27 des. 12:17 Privat melding

Etter at min kjæreste døde for 5 år siden, hadde jeg en teori om at sånne som meg måtte være veldig attraktive på secondhandmarkedet. Ikke var vi forlatt av noen, ikke hadde vi stukket av fra noen og vi hadde stått som en påle ved siden av noen i sykdom og død. Og ikke minst lurer det ingen vanskelig ex i kulissene.

Så glemte jeg selvsagt at det henger igjen en evig svigerfamilie og en fare for at exen kan bli opphøyet til noe vakkert, uangripelig og helgenforklart.

Vel, det har ikke virket som den historien har gjort så mye annet enn å skremme folk, så stort sett sier jeg ikke noe om at jeg er enkemann før det kommer naturlig i forbindelse med noe. Som regel presser det seg frem når det kommer frem at jeg er alenepappa. Og de jentene jeg har hatt et forhold til i etterkant har nok falt for helt andre ting ved meg. :)

Men det å ha barna 100% har helt klart sine utfordringer i "bli kjent"-fasen. Det er ikke så aktuelt å ta med noen hjem før forholdet er ganske etablert av hensyn til barna. For en som liker å være impulsiv og litt "gæærn" kan det gjøre verden litt for forutsigbar og kjedelig.

Skjult ID med pseudonym L.A. ma. 27 des. 12:37

Har et lite spørsmål angående dette temaet. Jeg har selv 100% av tiden med min datter, og grunnen til at jeg i sin tid gikk til sak for å få ansvaret for ungen. Likte overhodet ikke tilstandene hjemme der hun bodde og følte meg ikke trygg på at hun fikk den oppfølgingen hun burde få, så jeg kontaktet advokater og vi tok dette videre. Etter et par år frem og tilbake, fikk jeg kjempet til meg ansvaret for jenta. Mine mistanker har vært berettiget, og hun er nå utredet og fått diagnosene Post-Traumatisk Stress Syndrom (PTSD) og tilknytningsforstyrrelser. Det er begge deler relatert til hendelser i de første tre leveår, og videre psykisk mishandling over lengre tid fra en ond stefar.

Føler at dette tema er et minefelt når det kommer til jenter. For det første blir de ekstra mer skeptiske til meg og barnet mitt, i og med at hun har psykiske problemer og har en del adferdsvansker i forbindelse med dette. For det andre virker jenter å ha en slags tvungen lojalitet til andre jenter, og nærmest ser på meg som kvinnefiendtlig fordi jeg valgte å "knuse" eksen min ved å ta fra henne barnet.

Jenter som er vanlige venninner eller på andre måter ikke på noen som helst måte er innenfor kjærestesonen skryter meg opp i skyene for at jeg tok ansvar og jeg har fått vanvittig mange oppmuntringer og mye støtte underveis i disse prosessene, men jenter som kan være potensielle kjærester virker å ha et litt annet syn på det. Er det noen damer her som har noen anker rundt dette?

Skjult ID med pseudonym jente-86 ma. 27 des. 14:50

@Stea

Mange jenter i begynnelsen/midten av 20-årene (regner med at det er din foretrukne aldersgruppe) er kanskje ikke helt klare for å bli stemor. Når det er sagt må jeg jo si meg enig med de før meg her, hvis jenta blir skremt av at du er 100% alenepappa er hun nok ikke den rette for deg uansett. :-)

Generelt sett tror jeg nok ikke folk lar seg skremme av at den andre har barn (uansett prosent), men det kommer selvfølgelig an på hvor i livet de befinner seg selv.
For min egen del tror jeg nok at jeg helst vil finne meg en som ikke har barn fra før, fordi jeg ikke har det heller. Skulle derimot drømmemannen vise seg å være deltidspappa.. ja så blir jeg "stemor" da ;-) Håper bare han er klar for et (eller to) barn til etterhvert!

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 27 des. 14:59

Tror ikke akkurat at Svea føler det som noe trøst at "hun ikke er den rette for deg uansett". Det er jo et problem når 90% ikke er "den rette" basert på denne tingen. Det kan jo være veldig mye som stemmer på mange nivåer, men at denne ene tingen setter en brems på videre utvikling. Er lett å føle at mange forhold med stort potensiale går i vasken allerede i startgropa da (vil jeg tro).

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 27 des. 15:00

Stea, Svea, poteto potato...

Skjult ID med pseudonym vibe ma. 27 des. 15:06

Det er en myte at både giftering og unger er magneter. Det er i så fall kun for de som ikke er interessert i et varig forhold men uforpliktende flirt

Men samtidig så er det vel slik at etterhvert som årene går og folk blir ferdig med barn, er det en fordel å også være det selv. Selv synes jeg den minst tiltalende biten ved å treffe en mann med barn, er at det som regel følger med en eks, som både binder en geografisk (t.o.m. innenfor samme by) og som kan gjøre det mer uforutsigbart mht planlegging og dealing. Det føles som man er tre personer i forholdet.
Godt mulig jeg ville likt det bedre om det var bare mannen og barnet/a.

Skjult ID med pseudonym vibe ma. 27 des. 15:16

L.A.
Jeg kan bare si at jeg ville som dine venner hatt veldig stor respekt for at du tok ansvar (med Kristoffersaken frisk i minne). For min del vekker slike historier et slags omsorgsinstinkt; her er det en jentunge som ikke har noen funksjonell mor, og en ny kvinne i ditt liv kan ha mye å tilføre og være en alternativt rollemodell. Men det er jo klart at et forhold må være veldig stødig før hun involveres, slik at hun ikke opplever opprivende brudd når hun allerede har utviklet en tilknytnignsforstyrrelse.

Lathund,
jeg er overrasket over din erfaring, fordi jeg ville tenkt det samme som deg; at nettopp det at du ikke har stukket av, du sto din eks bi etc ville gjøre at kvinner ser deg som en å satse på. Kanskje et er andre faktorer som skaper mer utfordringer; om barna er litt unge enda, og krever mye. Eller de du har truffet har vært usikre og derfor lett blir sjalu på fortiden. Det er lett for at man stigmatiserer mennesker som dør tidlig, og det kan nok føles truende for nye damer, men det har du jo tenkt deg til selv, så du er vel ikke den som dyrker din avdøde kone i ett og alt. Men altså; jeg synes det er rart om for mange har problemer med å takle en enkemann (eller -dame), etter at det er gått noen år.

(kvinne 28 år fra Hordaland) ti. 28 des. 10:21 Privat melding

Det er hvertfall ikke noe som hadde skremt meg vekk :)

(mann 43 år fra Oslo) ti. 28 des. 11:45 Privat melding

Ikke store sjakktrekket å være 38 uten barn, å ville ha et heller.

Skjult ID med pseudonym sunway77 ti. 28 des. 17:35

@wolfie det kan da ikke være så vanskelig vel?:)

Skjult ID med pseudonym **Milla** ti. 28 des. 17:56

Hadde jeg kunne styrt følelsene mine ville jeg styrt de mot en mann uten barn. Skulle jeg falle for en med barn - så får jeg se an situasjonen der og da. Det vil nok ikke være en absolutt dealbreaker om de rette følelsene var der, men som sagt... Men nå er jeg utdannet innen barnevern, og jobber til tider med barn, er omgitt av barn på jobben hver dag...så jeg har mine meninger om hvordan jeg ønsker ting skal være. I tillegg ser jeg at det kunne blitt utfordrende med barn med spesielle behov.....og kanskje følt at "jobben" fulgte meg hjem.

@Wolfie
Kan umulig være vanskelig å finne ei dame som vil ha barn?

Skjult ID med pseudonym uff da :) ti. 28 des. 23:04

Nå har jeg ikke lest alle andre sine svar på denne tråden, men som en alenemor som har sine barn 100% av tiden da far er nesten ikke eksisterende så vil jeg si at barn man har hele tiden ikke er noen pluss for hverken kvinner eller menn vil jeg tro.

Ikke bare fordi det neppe er de flestes drømme sitvasjon, både fordi det er vanskelig å få tid til hverandre som man trenger i starten av et forhold men også fordi man lett ser at man blir Mamma/pappa figuren for disse barna.
Noe som for en blir veldig seriøst veldig fort, og ikke så mange ønsker å være steforeldre spesielt når man ikke får noen fritid fra "jobben"

Trist men forståelig.

Kunne jeg velge hvem jeg falt for ville jeg selv velge en uten barn, Og jeg skjønner jo derfor at jeg kommer langt ned på liste til mange menn når jeg har barn men aldri fri. (vel uten betalt barnevakt da)