Alle innlegg Sukkerforum

Ødelegger et barn så mye?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Missy lø. 15 jan. 03:46

Før jeg ble mamma ble jeg kontaktet av tonnevis av menn, snakker 20-30 mail om dagen, så ble jeg mamma og fant megselv plutselig singel igjen... Da ble det stille gitt! :P

Ødelegger et barn virkelig så mye? Er jeg ikke den samme jenta lengre? Eller er menn virkelig så pysete? Hva tenker du, som mann, når du leser at jenta har et barn?

Lurer virkelig på om jeg ikke skal opplyse om lillejenta mi, for å så forsiktig nevne når jeg har blitt litt kjent med denne mannen jeg prater med at jeg faktisk har ei jente på 1 år... Hmmm.. Er det rett eller galt?

Skjult ID med pseudonym Pysemann lø. 15 jan. 03:53

Orker ikke tenke tanken en gang. Er nok for pysete.

(mann 43 år fra Akershus) lø. 15 jan. 06:17 Privat melding

Missy: kommer vel kanskje an på hvor gammel du er, og hvilken aldersgruppe du ser etter. Selv har jeg ingen problemer med jenter/damer med barn. Faktisk synes jeg det er ganske søtt, og det er veldig godt å se en person som har lært at det finnes viktigere personer i livet enn bare seg selv.

Men - det er nok et par ting som kan skremme noen:
* For yngre gutter er det nok litt skremmende med et barn fordi man kanskje ikke klarer å se seg selv som klar for det enda. Om man hadde gått gjennom 9 måneder med forberedelse hadde det vært noe annet, men å bli kastet uti kan nok være litt skremmende
* For menn (??) i min alder kan det være et minus om man ikke enten har barn selv eller man ønsker barn og er usikker på om den man treffer ønsker flere

Du får trøste deg med det at de som nå ikke vil skrive med deg antakelig vis ikke er noe for deg uansett :p

(mann 43 år fra Buskerud) lø. 15 jan. 07:45 Privat melding

Det er nok desverre slik at det er en del gutter / menn som trekker seg litt tilbake når det er et barn inne i bilde, men selv så har jeg ikke noe problemer med barn siden jeg har 3 stk selv.

"Den som leter, den finner", Det at en får 20 - 30 mail om dagen er jo bra det, men nå som situasjonen har snudd seg litt, er det kanskje lurt å sende noen mail ;)

Ønsker deg Lykke til!

Skjult ID med pseudonym Blygen lø. 15 jan. 09:03

Veldig individuelt det der ja. Selv har jeg ikke noe problem med at en fremtidig partner eventuelt har et barn. Men er det to eller fler så løper jeg for livet... ;))

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt lø. 15 jan. 09:37

Tilleggskommentar fra sidelinjen;

@Cretin
"og det er veldig godt å se en person som har lært at det finnes viktigere personer i livet enn bare seg selv." Enig med du, men det er faktisk ikke bare egne barn som "utløser" denne egenskapen.

Ment som en parantes i diskusjonen :-)

Skjult ID med pseudonym Hmmm lø. 15 jan. 09:53

For min del som alenefar til ei på fem og ingen ønsker om flere egne barn så er en i din situasjon en super match.... Flere slike som deg å velge i takk :-)

Skjult ID med pseudonym lion lø. 15 jan. 10:22

Jeg er jente. Jeg ønsker ikke en mann som har barn fr før av.
Jeg ønsker ikke dette av tidligere erfaringer. Det er komplisert å gå inn i ett forhold hvor partneren har barn.
Jeg vil starte egen familie med den jeg velger.

Men det er mange alenefedre her. Eller fedre med 50/50 ordning. Menn som ikke vil ha barn men godtar at kvinnen har.
Det er fortsatt mange å velge og vrake i :)
Lykke til ;)

Skjult ID med pseudonym willr85 lø. 15 jan. 10:44

Tenker dette ligger på et ganske primitivt plan i menneskesinnet.

Altså: Jeg vil ha barn, men jeg vil ikke fø opp en annen manns barn. Og jeg vil gjerne ha barn selv en dag. Jeg er opptatt av at mine egne gener føres videre, så vil derfor starte en familie med en som betyr mye for meg og som jeg vet kan bidra til at mine barn får en bra start på livet. Om jenta har barn fra før av vil dette tære på ressursene til mine egne barn.

Jeg kan nok få til å tenke litt mer avansert enn dette, men tror det ligger der underbevisst hos de fleste.

Skjult ID med pseudonym mann33 lø. 15 jan. 11:42

Fordeler med damer som har barn:
- De er ofte mer modne og ansvarsbevisste.
- Barn er herlige. Som oftest i hvertfall.

Ulemper med damer som har barn:
- Du vil aldri bli nummer 1 i livet hennes. Barnet vil – og skal – komme først. Du vil ikke ha henne for deg selv.
- Barnet krever sitt. Hun kan ikke være like spontant lenger. Ting må planlegges.
- Du må regne med å bidra til barnets oppvekst både tidsmessig, følelsesmessig og økonomisk. Ikke fra dag én selvsagt, men ingen skal komme og påstå at hun ikke kommer til å forvente det hvis dere etter hvert flytter sammen. Det blir da ”ditt” barn også, som en del av familien, men du har ingen rettigheter siden du ikke er barnets far og blir det slutt mister du dem begge. I tillegg kommer kanskje det som willr85 skriver om å fø på andres barn.
- Det er for mange menn en slags "æreskodeks" at du ikke roter rundt med kvinner som har barn, siden de som oftest er seriøst ute etter langvarige forhold. Litt tullete noen ganger kanskje, siden de også har sine behov å dekke, men det er nå slik det er. Det betyr at mange menn som egentlig bare er ute etter en kortvarig flørt og litt sex vil ikke vil prøve seg på jenter med barn, men heller gå videre. På godt og vondt for barnemødrene, avhengig av hva de selv er ute etter. Men enkelte playere gir jo selvsagt faen og kjører på uansett, og de har det da ofte desto lettere har jeg hørt siden de har mindre konkurranse.

Det kan sikkert være andre grunner også, men alt i alt gjør barn ting betydelig mer komplisert. Selv forsøker jeg å ha et åpent sinn, og det hender en sjelden gang at jeg tar kontakt med kvinner som har barn, men terskelen er høy. Jeg utelukker ikke at jeg kan bli sammen med en jente som allerede er mor helt, men da skal hun være bra fantastisk.

Jeg hadde ikke likt om en jente jeg skrev med hadde utelatt det faktum at hun hadde barn. Jeg ville sett på det som uærlighet, og ganske sikkert kuttet kontakten raskt.

Skjult ID med pseudonym sooky lø. 15 jan. 11:57

Jaja, vi får bare vente med kjærligheten til barna er blitt store da TS! For min del er jo det bare 13 år til....;)

Skjult ID med pseudonym Don Johan lø. 15 jan. 12:16

Men burde en ikke ha som mål at når en skal ha barn så er en to stykker og en familie, det virker som det bare er å få barn og omstendighetene rundt det ikke er så nøye.

Skjult ID med pseudonym Don Johan lø. 15 jan. 12:16

Men burde en ikke ha som mål at når en skal ha barn så er en to stykker og en familie, det virker som det bare er å få barn og omstendighetene rundt det ikke er så nøye.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 15 jan. 12:20

Ødelegger barn så mye?
Om et barn ødelegger noe som helst, er det feil mann vi snakker om for din og barnet ditt sin del.

Om du lurer på om du ikke skal opplyse om den lille prinsessen din for en manns skyld...
....vel, da er det du som ødelegger det meste, spør du meg.

Skjult ID med pseudonym Snøheksa lø. 15 jan. 12:23

kjære TS, når du finner den rette som virkelig vil ha deg, da tar han hele pakka. ikke noe å bry seg om at noen ikke ønsker å gå inn i et forhold hvor du har barn, dem om det. Lykke til

Skjult ID lø. 15 jan. 12:30

Jeg er generelt nyskjerrig på forholdet til barnets far. Hvis det var et lengre seriøst forhold ser jeg det som større sjanse for at hun er trofast enn hvis hun hadde seg med en tilfeldig alfahann.

Skjult ID med pseudonym sooky lø. 15 jan. 12:56

Joda Don Johan

I min bok bør det være slik at med barn så holder familien sammen, men så kan man ikke ta med i regnestykket at livet kan gi deg en real smell, så uansett hvor innstilt man er på det er det ikke alltid det blir slik. Og, hvertfall for meg, var det et stort nederlag helt uten sidestykke å bli alenemor. Det var ikke det jeg hadde sett for meg i det hele tatt!

Skjult ID med pseudonym Snøheksa lø. 15 jan. 12:57

ja så var der det med trofast igjen....jeg var sammen med min x i 20 år og var aldri fysisk utro, men jeg sluttet å elske han lenge før jeg gikk, var jeg tro da???

Skjult ID med pseudonym Missy lø. 15 jan. 13:11

Hei, TS her. Barnefar døde 5 mnd inn i graviditeten i en trafikkulykke.. Ellers hadde vi holdt sammen, han er jo far til mitt barn og frem til da den største kjærligheten jeg har opplevd.. Jeg er 28 år.. det var det også en som spurte om..

Hilsen Missy

Skjult ID med pseudonym Kvinne81 lø. 15 jan. 13:19

Menn med barn:

Er det noe problem:Nei
Er det viktig for meg og være første prior i livet til fyren: Nei
Er det viktig at jeg sørger for at JEG er første prior i mitt liv: Ja
Så om en fyr bryr seg og vil gi deg noe av seg, så regner jeg mer ungen kommer på kjøpet. Så får jeg håpe han er en god paps. Da er han mest sannsylig et varp for meg og. Omsorgsevner er veldig bra.
Selv om jeg ikke tenker familie for egen del med det første...

Så hvorfor kan ikke menn tenke slik? Er det slik at jenta er brukt når hun har barn? Sånn helt ærlig? At de ikke tør å være en støtte når evt dilemma med ex og unge oppstår? Problemer med barnepass ?
Eller at ungen vil aldri føleselmessig passe inn hos deg?

Jeg skjønner og skjønner ikke situasjonen. Men jeg har vært i et forhold med en fyr som hadde kid.. Men han var mer fokusert på å ville spare penger på bidrag og ville ha 50% samvær.. men når vi var sammen var det jeg som gjorde det meste med ungen... Han satt i sofan :P
Jeg trakk meg fort unna. For han var ikke en god far, men en gjerrig lat far..

Skjult ID med pseudonym sooky lø. 15 jan. 13:20

Som Missy skriver, så skal man ikke gå utifra at alenemødre/fedre tar lettere på forhold enn andre. Kansje hvis de har to, tre barn med forskjelige fedre. Men ellers er vi som de fleste andre, single av grunner man ikke kan dømmes for!

(mann 38 år fra Vestfold) lø. 15 jan. 13:32 Privat melding

Om den jeg treffer har et barn eller ikke har ikke så stor betydning for min del, men i et marked med så store valgmuligheter som vi har her skriver jeg førstemeldinger primært til de som ikke har barn. Om ei med barn derimot viser en smule interesse (hjerte, flørt, melding, gjentatte besøk,...) og ellers har en tiltalende profil kan det godt være at neste melding går til henne.

Jeg ønsker å starte en familie, og da er alenemødre å foretrekke fremfor de som har delt foreldreansvar.

Skjult ID med pseudonym qwerty lø. 15 jan. 13:33

På Sukker er det veldig enkelt å sjalte ut folk - det er så utrolig mange flotte damer her som ikke har barn, derfor innrømmer jeg åpent at, nei, siden jeg ikke har barn selv, men gjerne vil ha, så bryr jeg meg ikke om brukere som har barn. Det betyr ikke at jeg ville vært avvisende om jeg hadde truffet ei dame med barn i en annen setting, men nettdating fungerer ikke på samme måten. Her handler det om kynisme.

Om jeg derimot hadde møtt ei dame herfra som sa hun ikke hadde barn, men som sa hun hadde det likevel, hadde jeg umiddelbart bedt kelneren om regningen - hva annet juger hun om da?

Skjult ID med pseudonym sooky lø. 15 jan. 13:42

På den annen side har jeg full forståelse for de her inne, som blokkerer for de med barn.

Qwerty forklarer det så fint, så jeg trenger vel ikke utdype det mer :)

Skjult ID med pseudonym -Taz- lø. 15 jan. 13:49

Har vært der og tenkte ikke så mye på det i det hele tatt faktisk i de innledende fasene av forholdet. Etter derimot ha vært gjennom et 3 års samboerskap hvor vi hadde ei fantastisk jente på 3-6 år 95% av tiden (han hadde henne egentlig annenhver helg men ikke alltid) så er jeg blitt veldig klar på at jeg selv vil ha egne barn.

Det jeg derimot ikke ønsker er å begynne å involvere meg med noen som har barn oppe i årene. Jeg vil inn på et tidspunkt jeg kan være med på å forme livet til barnet, så for meg så går det en grense rundt 6-7 år...hvis jeg kan velge.

En annen ting er jo at barnemødre er vidt forskjellige. Har ei venninne som konsekvent omtaler ungene sine som englene, prinsen og prinsessen sin. Hun har ikke hatt et profilbilde av seg selv på FB på 5 år. Det eneste hu kan snakke om er unga sine og barnehagedresser.....ja unga er det viktigste i livet men det går an å ha et eget liv også. Hun jeg var sammen med, som hadde ei datter, fikk fnatt av sånne kvinnfolk, hun hadde et klart forhold til sitt eget liv og hadde ikke noe problem med f.eks. ta en 4 dagers storbyferie hvor hun var seg selv og var barnemor når hun kom hjem igjen. Andre, som hun nevnte, hadde gått å sutra i 4 dager om englene sine....da trekker jeg meg altså....

Skjult ID med pseudonym Nerd lø. 15 jan. 14:11

Har noen kammerater som er barnefedre og single. De ser det faktisk som en ulempe at damene ikke har barn siden de ikke ønsker flere. Den reelle frykten er at dama begynner å mase på flere barn etter som klokken tikker.

Og som de sier, sykt å tenke på at de faktisk foretrekker småbarnmødre :)

Skjult ID med pseudonym sooky lø. 15 jan. 14:14

Det er jo ikke gitt at barnemødre ikke vil ha flere barn......

(mann 36 år fra Buskerud) lø. 15 jan. 14:17 Privat melding

Det qwerty sier stemmer nok ganske godt og er nok grunnen til at vi med barn nok stiller i andre rekke her på sukker. Vi sjaltes nok lett ut, og det gjelder nok både kvinner og menn.
Sånn sett er det nok mye lettere for oss i real life da man lettere får vist frem sine kvaliteter og personlighet på en helt annen måte :-)

Skjult ID med pseudonym Z lø. 15 jan. 14:19

De med barn stilles da på ingen måte i andre rekke for min del.
Dette har med personlige preferanser å gjøre, alder, modenhet, ønske for livet og mye annet å gjøre.
Altså: Hva man ønsker er helt individuelt :-)

(mann 43 år fra Akershus) lø. 15 jan. 14:42 Privat melding

Jeg har ikke egne barn, og har ikke problemer med "mine" og "våre" (selv om jeg ikke vil inn i noe forhold der moren ikke vil at jeg skal ha noe å si i barnas hverdag - jeg går inn som "far" (merk: ikke pappa) og ikke som "onkel"). Hadde jeg derimot hatt egne barn er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg hadde stilt meg, for jeg er ikke heeeeelt klar for "mine", "dine" og "våre" - for ikke å snakke om en eks-mann og eks-dame som hele tiden stakk innom og plantet rare tanker i hodene til barna ;)

(mann 36 år fra Buskerud) lø. 15 jan. 14:57 Privat melding

Neida Z, det finnes jo heldigvis noen unntak ellers så hadde det vel ikke vært noe poeng for oss som har barn å være her :-)
Men merker godt at noen av mine barnløse kamerater har mye lettere for å komme i kontakt med jenter her enn meg.. Har sikkert mye med utseende å gjøre også, men jeg mistenker ihvertfall at barn "ødelegger" litt..

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt lø. 15 jan. 15:38

Det er vel egentlig fire grupper vi skal forholde oss til, er det ikke? De som har barn, de som ikke har barn, de som vil ha barn og de som ikke vil ha barn. Og så er det alle mulige kombinasjonsmuligheter av disse fire...

Jeg har ikke og skal ikke ha, og jeg søker han som ikke skal ha uansett om han har eller ikke. Det viktigste for meg er at han står for sine valg og at han er en god far for de barn han eventuelt måtte ha. Møter jeg en med barn, forutsetter jeg at han prioriterer dem foran meg. Enkelt og greit.

Og alltid synes jeg det hele egentlig svinger tilbake til spørsmålet om livsfaser. Det å finne noen som er på samme sted i livet som deg. Ønsker dere det samme, så faller rammene på plass av seg selv uansett barn eller ikke barn.

Skjult ID med pseudonym Kanskje lø. 15 jan. 16:42

Jeg er en far med barn halvparten av tiden . Jeg søker en kvinne MED barn da jeg vet hun forstår hvordan det er. Er redd dor å involvere meg med en kvinne som ikke har barn da jeg antar hun aldri vil klare å "være nr 2". går neppe å få noen som ikke har barn til å skjønne den følelsen man har for sine barn, fullstendig kjærlighet. Det er mulig jeg tar feil i mine synspunkter, men det får heller være :-) Tar ikke sjangsen på å bli forelsket i en barnløs dame. Gi meg en kvinne med barn ;-)

(mann 32 år fra Buskerud) lø. 15 jan. 17:35 Privat melding

En unge er okei, dersom hun vil ha fler.
To unger hadde jeg hatt problemer med å gå videre med.

Skjult ID med pseudonym K! (M) lø. 15 jan. 17:38

Jeg har tidligere vært samboer med en jente som hadde barn fra før, og følte at det var ganske så problemfritt. Jeg hadde veldig god tone med barnet, og bidro på alle de måtene jeg kunne. Var veldig glad i ham, og vi knyttet sterke bånd. Problemene kom når det (plutselig) ble slutt. Da står man der med følelser for to personer som man ikke skal være sammen med istedenfor en, og det er ikke bare enkelt. Jeg vet jo at han savnet meg også. Man bør prøve å være så sikre som mulig før man går inn i et forhold der barn er involvert, men det er jo uansett fantastisk hvis det funker da :)

Skjult ID med pseudonym Pompel. lø. 15 jan. 17:49

Jeg unner ingen å oppleve det Missy har opplevd.

Men for min del vil det være viktig at enten begge eller ingen har barn fra før, i hvert fall når jeg avgjør hvem jeg kontakter her inne eller ikke. Men, som qwerty skriver, så er det jo egentlig veldig kynisk. Kanskje du skulle ta kontakt med menn, i stedet for å vente på at de kontakter deg? For selv om det er jo en skummel tanke, og en stor risiko å kaste seg inn i et forhold som til syvende å sist må involvere tre, så tror jeg at det finnes noen som er åpne for å droppe et slikt kriterie, som muligens bare er virksomt i skal-jeg-skrive-en-melding-eller-ikke-fasen. Vi har alle garantert tatt feil i den fasen, men det får vi jo aldri mulighet til å angre på. Dermed fortsetter vi sannsynligvis å gjøre den samme feilen om igjen og om igjen, som dumme fluer som stanger mot veggen i et syltetøyglass. Din jobb blir kanskje å vise mr. Right veien ut av syltetøyglasset, eller finne en i det litt mer begrensede utvalget av menn som har klart å finne veien ut allerede. Selv om du kanskje har noen tanker om hvordan din livserfaring kan gjøre deg til en mer attraktiv partner for den som vet å verdsette denne livserfaringen (i stedet for å ødelegge), så er det ikke sikkert din fremtidige partner har klart å tenke disse tankene ennå.

Dessuten er det jo faktisk du, Missy, som bør være en av de mest interessante damene for dem som har barn fra før. Det er muligens færre av dem her inne, men kanskje det er mer sannsynlig at de virkelig kan forstå hvorfor barnet alltid må komme først?

Så i stedet for å tenke at det ødelegger å ha et barn, så vil jeg tippe at det kanskje har beriket deg, og bragt deg opp på et annet nivå enn de 20-30 som sendte deg mail hver dag tidligere...

Skjult ID med pseudonym oslomann lø. 15 jan. 18:08

For min del har jeg fortsatt noen drømmer som jeg tror kan bli vanskelig å oppfylle hvis jeg ble sammen med en jente som har barn. For eksempel har jeg veldig lyst til å pakke sekken og utforske Sør- og Mellom-Amerika i 3 - 4 måneder eller mer, og det hadde jo vært fint å kunne gjøre det sammen med en eventuell kjæreste. Jeg ser ikke for meg at det er særlig realistisk hvis man har med seg en ettåring. Hvis jeg skulle bli sammen med en jente med barn så må jeg nok bare oppgi disse drømmene, eller reise alene mens kjæresten sitter hjemme. Faller jeg for en slik jente hvis jeg møter henne et annet sted så vil jeg kanskje gi avkall på de drømmene, men jeg kommer ikke aktivt til å lete etter mødre her på nettet. Det er som qwerty skriver plenty med andre og velge mellom her.

Skjult ID med pseudonym -Taz- lø. 15 jan. 18:42

K! (M) skreiv det jeg kom på i etterkant at jeg skulle skrive, når støvet har lagt seg etter brudd så sitter man igjen med sterke følelser til barnet du tross alt har vært en farsfigur til i noen år. Et barn du faktisk har hatt mye mer tid med sammen enn barnefaren.

Etter bruddet har jeg hatt jentungen noen dager og det har vært topp. Har jo i utgangspunktet gjort det for henne, men må jo innrømme at det var litt for min egen del også. Det skaper derimot 2 problemer; 1) jeg ønsker ikke det skal være 3 frasfigurer i hennes liv, blir feil, og over tid vil det uansett være feil for meg å involvere meg. 2) det ripper opp i gamle ting og man ser så tydelig hva man hadde og hva man ikke har lenger.

Når jeg først gikk inn her så huket jeg av på "vil ikke ha med barn", ville ikke havne i samme situasjon igjen, samt at jeg vil ha egne barn. Nå har det gått et år og man ser litt anderledes på ting, selv om jeg er redd for å havne der igjen, så har jeg nå tatt vekk det ønsket/filteret.

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt lø. 15 jan. 18:48

@Kanskje
Jeg tror du tar fryktelig feil. Du forutsetter at en dame uten barn ellers har levd i et vacum. Fullstendig, betingelsesløs kjærlighet er en evne som ligger latent hos alle, og den kan brukes til så mye mer enn eget avkom. Det finnes mange roller i livet man kan velge eller bli tildelt som gir samme ansvar og krever samme evne til å sette et annet liv før sitt eget, det å kjenne en livsoppgave som er større og viktigere enn deg selv. Dine utsagn provoserer, fordi du tydelig ikke tar med i regnestykket alle de som etter utallige forsøk er ufrivillig barnløse og alle de som har opplevd å miste barn. Det finnes like mange grunner til å velge å ikke få egne barn som det finnes antall mennesker som gjør valget. Å velge å ikke få egne barn er ikke automatisk det samme som umodenhet, ansvarsløshet eller uegnethet.

Og for å relatere; Jeg snakket senest igår med en venn som for tredje gang har valgt å bryte ut av forhold der hun krever hans fulle deltagelse i hennes barn, mens hun ikke vil involveres særlig i hans.

Velg ut fra realitet og ikke antagelse!

(mann 49 år fra Buskerud) lø. 15 jan. 18:56 Privat melding

et tysk ordtak sier:

"Løgn har korte ben"

for meg hadde det vært et absolutt NEI TAKK,
om kvinnen jeg begynner å få kontakt med, som hadde stått fram som barneløst, etterhvert hadde opplyst om at hun hadde barn alikevel.
Da er grunnlaget av tiliten borte. Jeg ville ikke engang har tenkt på slikt.

Jeg er åpent og ærlig og forventer det samme av henne. Altid.

om en har et ønsket om å altid komme først, er det vankelig å oppfylle, mener jeg.

kan ikke se eller føle den ødeleggelsen du beskriver.

Har prøvd meg på et forhold med tidligere barn og de var 11 og 13 når jeg kom inn i bildet. Var blanding av storbror og Mannen i huset. gikk kjempefint for alle i 10 år.

Muligens krasjer det å ha barn fra før med noens ønsket om å starte opp egen familie med kun egne barn.
Lite å gjøre med dette.

På motsatt side er det sikkert like mange menn, som er glad å finne en kvinne, som er ferdig med barnetemaet og vil ikke ble fedre uansett.

Finn de, som liker deg, sånn som du er,
med ett-års barn i armen !

Takk for ærlig innlegg !!

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt lø. 15 jan. 18:58

Og et tips til oslomann;
Let blant de som allerede har reist endel. Jeg mener; Har dama allerede reist jorden rundt i en seilbåt i mange år med spedbarn med på utreise og en barneflokk med ved hjemkomst, så blir hun garantert ikke skremt av å skulle ta et barn på ryggen og eventuelt ett på magen på dine tremånedersreiser. ;-) Jeg sier ikke at de er mange, men de finnes!

Skjult ID med pseudonym Kanskje lø. 15 jan. 20:43

@Helt enkelt.

Mitt utsagn var ikke ment for å provoser, bare mitt synspunkt. Alle dine synspunkter som du belyser virker vettuge nok, men jeg har ikke tenkt på det på den måten før......... :-) Takk for opplysningen. Setter selvsagt ting i et litt anderledes perspektiv, men jeg tror fortsatt at en dame som har barn, vet mere hva det gjelder og handler deretter.

Skjult ID med pseudonym Høypåpæra lø. 15 jan. 21:35

Jeg har barn og tenker at det finnes menn med barn også. At ikke alle ser på meg som aktuell fordi jeg har barn har jeg ingen problemer med.

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt sø. 16 jan. 00:08

@Kanskje
Jøss, det der må ha vært det mildeste svaret jeg noen gang har fått på mine skarpe meninger! Derfor er det vel strengt tatt jeg som skal takke. :-) Dine standpunkt er dine standpunkt, og jeg vil alltid like dem bedre når de er begrunnet og ikke antatt, uansett hva konklusjonen din er.

:-)

Skjult ID med pseudonym Kanskje sø. 16 jan. 00:45

:-)

Skjult ID sø. 16 jan. 01:48

En huskeregel:

ALLTID 2 L'er i Alltid

Skjult ID med pseudonym Driver sø. 16 jan. 04:45

Snakk sant og skriv rett, og ikke ha for mange barn! :o)

Skjult ID med pseudonym hmuh ma. 17 jan. 08:21

Jeg ville aldri datet noen med barn, dele dama med en annen? No way!

Skjult ID med pseudonym CE ma. 17 jan. 18:29

Jeg er en mann på 33, og må vel innrømme at en kvinne med barn ikke er ønskesituasjonen.

Oppfatter meg ikke som pysete av den grunn - det er bare at jeg ønsker meg ei som er på ”samme sted i livet” som meg selv. Jeg ønsker meg en kjæreste som jeg kan få en periode sammen med først hvor vi bare kan dyrke hverandre og gjøre masse spennende og spontane ting sammen - som å dra på konserter, festivaler, spennende backpacker-reiser til eksotiske strøk o.l… det siste blir jo f.eks ikke like lett å få til hvis hun har et barn hjemme.

Så det er nå meg, men kan hende det har med alderen min å gjøre og at jeg kanskje vil tenke annerledes om 5-6 år :)

(kvinne 44 år fra Akershus) ma. 17 jan. 18:37 Privat melding

@CE

Skjønner helt at du tenker slik, for det kommer ann på hva man har lyst til å oppleve og prioritere:) Og et pluss at du vet hva du ønsker og vil med det du søker her:) Derfor søker jeg helst noen med barn selv, for de er kanskje ferdig med backpaker-reiser osv.

Skjult ID med pseudonym Dansk ma. 17 jan. 18:39

@CE - Skjønner godt hva du mener, det føles som om jenta allerede har opplevd det største hun kan oppleve med noen med noen andre, samtidig som du må oppdra en annen manns sæd, noe som igjen er vel den største ydmykelsen du kan bli utsatt for som mann.
Samtidig om hun forlot eller ikke planla noe så viktig som en far til sitt barn så har hun neppe problemer med å forlate deg og.

Skjult ID med pseudonym BonaDea ma. 17 jan. 18:43

Øh, "forlot eller ikke planla noe så viktig som en far til sitt barn"
Fordi det er de to eneste alternativene?
Hva med ble forlatt eller enda verre etterlatt????

Skjult ID med pseudonym irene;) ma. 17 jan. 18:45

*ikke så veldig (gammel)dansk kanskje*

Skjult ID med pseudonym barnløs ma. 17 jan. 19:00

jeg skjønner egentlig ikke hvordan menn med barn,foretrekker en dame med flere barn fra før.,framfor å få et par med en barnløs?
er det bare evnt bidrag dere tenker på?å slippe å betale ved brudd?
man skal ikke behandle sine egene og de du blir stefar til forskjellig...så hva er greien?

Skjult ID med pseudonym Dansk ma. 17 jan. 19:03

BonaDea - Jo selvfølgelig, alle vil oppleve alt, alle vil reise jorden rundt og ingen blir voksne lenger og barn blir bare noe som dukker opp underveis. De aller fleste barn som blir født idag blir født av alenemødre og jeg synes det er kjipt at jeg må snu meg i minibanken om 20år fordi en ung sint mann har vokst opp uten far.

Skjult ID med pseudonym -Taz- ma. 17 jan. 19:11

la oss få litt hold i meningene våre før vi begynner å slenge de rundt....

PS: nice shoes Irene!!!

Skjult ID med pseudonym irene;) ma. 17 jan. 19:18

hehe takk kjekken:)

Skjult ID med pseudonym -Taz- ma. 17 jan. 19:44

alltid en glede kjære, de som har skjønt ting fortjener å bli komplimentert ;-)

Skjult ID med pseudonym BonaDea ma. 17 jan. 19:55

@ Dansk, du misforsto poenget mitt, som var at det finnes andre varianter enn "jente som fikk unge uten å planlegge det".

Skjult ID med pseudonym irene;) ma. 17 jan. 20:02

:)@taz

Skjult ID med pseudonym sooky ti. 18 jan. 17:37

@HDV

Hvordan er egentlig kreativiteten og ønskene om å se og gjøre nye ting hos dere damer med barn?

Jeg skal love deg at ønskene om å se og gjøre nye ting er stor! De ukene jeg er singel og barnløs lever jeg et flikkflakkeliv, og noe MÅ skje stort sett hele tiden. Man blir ekstremt rastløs og sosial, og det kan sikkert sammenlignes litt med å slippe ut av et fengsel :)

Vil nok sannsynligvis roe meg en smule når jeg har noen å fylle voksentiden med, og kansje vil en venninne eller to få litt avbelasting :)

Skjult ID med pseudonym Driver ti. 18 jan. 18:00

Ville hatt større betenkeligheter på å innlate meg med ei voksen dame uten barn

Skjult ID med pseudonym Tingeling ti. 18 jan. 18:14

Hva er årsaken til at du tenker det, Driver?

Skjult ID med pseudonym Miissy lø. 29 jan. 10:21

Da var det fikset. Nye bilder = masse post. Nå kan jeg tydeligvis velge og vrake igjen.. :P