Alle innlegg Sukkerforum

Opprettholde interessen....

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym hvordan ma. 24 jan. 14:24

Jeg er alenepappa og har mine barn boende hos meg på heltid, eller det vil si at de er hos sin mor annenhver helg.

Og de siste årene, så har jeg hatt noen forhold, som varer en 2-4 måneders tid, og da jeg ikke er interessert i å involvere barn på et såpass tidlig stadium, så er muligheten for å treffes begrenset til annenhver helg.
Men problemet mitt er å opprettholde interessen pga at man treffes såpass sjelden, og jeg merker at følelsene dabber av, og det ender opp med at vi blir enig om å avbryte.

For meg, så holder det ikke med telefon eller meldingskontakt for å opprettholde interessen på dette stadiet i et forhold, jeg har nok behov for noe mere enn det.

Er det noen som kjenner seg igjen i dette, er dette et mannsfenomen, eller er dette like vanlig hos damene også?

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 24 jan. 14:31

ja ikke enkelt det der, jeg har 50/50 løsning og det er vanskelig nok, vil jo ikke at barna mine skal vokse opp med en mamma som har den ene kjæresten etter den andre så jeg bruker god tid....men når den riktige dukker opp så tror jeg man bare vet det og da kan man involvere barna ettervert.:))) Lykke til

Skjult ID med pseudonym Persefone ma. 24 jan. 14:59

Vet du ikke egentlig sånn innerst inne om dette er dama for deg? Og vil det ikke da bare være helt naturlig å involvere henne i din hverdag? Jeg har ikke barn selv, men tantebarn som er veldig nære. De er 5 og 7 år gamle og utrykker ofte at de vil treffe de jeg dater. Og kanskje det er fint å involvere barna også? De kan også komme med sine synspunkter, og er det ikke viktig at det forholdet også fungerer bra? Dette kommer fra en som ikke er i din situasjon, så jeg kan jo ta helt feil :)

Skjult ID med pseudonym hvordan ma. 24 jan. 15:07

Bare så det er sagt, så er det uaktuellt å involvere barna på et tidlig stadium, og hvertfall ikke før jeg ser at jeg har truffet den rette.
Jeg tror ikke at barn har godt av at det stadig dukker opp nye mennesker i foreldrenes liv, for deretter å forsvinne over natten.

Skjult ID med pseudonym Stjerne* ma. 24 jan. 15:13

oj:)som man kjenner seg igjen....
Jeg har aldri innvolvert barna mine i noen forhold...enda.
Og det er helt klart at intressen hos partneren og meg selv, dabber av om man bare har kontakt annenhver helg..Kanskje en av grunnene til man er singel fremdeles?
@ Persefone
Man klarer kanskje å treffe den man dater 2-3 ganger på en måned...man innvolverer ikke barna på et så tidlig stadium uansett..og man vet vel heller ikke så raskt at det vil vare?

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 24 jan. 15:40

@hvordan
Du synes det blir for sjelden å treffes hver 2. helg, men har ikke mulighet til noe annet, pga barna?
Kan jo hende du ikke har møtt riktig dame enda?

Skjult ID med pseudonym Z ma. 24 jan. 15:58

Rart det der.....og jeg svarer fra den andre siden av dette, altså som jenta som treffer en mann med barn.

Jeg har ingen problemer å med selv å holde følelser varme og gi mannen tiden pga barna. Jeg har stor forståelse for at han ikke vil involvere barn på et tidlig tidspunkt, og støtter i høyeste grad denne prioriteringen.

Men jeg vet også at jeg trenger å føle meg verdsatt. Det finnes menn som har barna annenhver uke, og som i sin singel-uke trenger sin alenetid, sin tid til venner, sin tid til å trene, sin tid til å lese bok, sin tid til å dra på tur - ja, sin tid til mangt og mye. Igjen er dette forståelig fordi jeg selv har mine behov. Men om han skal gjøre alt dette, blir det ikke mye tid til meg i en bli-kjent-fase. Og om jeg ikke føler meg viktig nok til at han ønsker å prioritere meg, sliter vi. Å få følelsen av "sist inn på lista og sist prioritert" er ikke uvanlig å kjenne på for mange, tror jeg.

Om en barnefar virkelig faller for en jente og vil ha henne som kjæreste må han ta et valg: Vil jeg prioritere denne jenta, eller vil jeg det ikke? Har jeg tid til en kjæreste eller har jeg det ikke? Jeg tror de aller fleste jenter har forståelse for at barna skal være viktigst i en pappas liv! Og når det er barneuke, så er det barneuke.

Men i singel-uka må man ta noen valg og muligens noen forsakelser i starten? Det er kanskje lett for mange menn å glemme at den uka han fryder seg sammen med sine øyenstener sitter det samtidig en jente og gleder seg mentalt over at han får være sammen med barna sine - men som også gleder seg masse til å se ham igjen. Og når hun endelig treffer ham, prater han mye og lenge om hvor mye han gleder seg til å se ungene igjen om en uke. Kanskje verdt å vie dette også en tanke - for at varmen skal holde seg og kjærligheten skal vare?

Når man derimot har tatt et valg, og barna er involvert ser jeg ikke tiden som det største problemet...

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 16:06

Jeg føler deg der mister.... dette med barn og være alene er vanskelig til tider...
Er vanskelig det der... men det er sånne valg man må leve med....

Jeg synes det er leit at man velger å sette et barn til verden sammen, for så å gå fra hverandre når ting blir vanskelig.....

Men når man sitter i det, så bare tenk og husk... at barna dine vil du elske, og bli elsket av, mer enn en kvinne noen gang kan gjøre for deg......

Det er en grunn til at kvinner blør flere dager i strekk hver eneste mnd, uten å dø av det....
Djevelen lever i mange av dem...

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 24 jan. 16:10

@Z, du har så rett. Vil man ha en partner skal han/hun også være først på lista iblant, ikke noen god følelse å føle seg som sistemann på priolisten.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 24 jan. 16:11

@ Lostlove

Jeg ble litt usikker på hva du mente, så jeg spør deg like godt:

Det er et faktum at mange gir opp for lett. Men noen ganger er det rett å skilles. Jeg dømmer ikke her...
Videre er det helt klart at kjærligheten til sine barn kan en partner aldri konkurrere med. Det skal man heller ikke.
Et barn er et barn. En livspartner noe helt annet. Derfor mener jeg disse to ikke skal rangeres opp mot hverandre.

Men hva mente du å si med innlegget ditt, og hva mente du med at Djevelen lever i mange kvinner?
Sier du det fordi du er såret og trist i dag og at du føler deg sviktet av det motsatte kjønn?

Z

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 24 jan. 16:13

@lostlove

Ja barna vil vi alltid elske, de kan ikke byttes ut. MEN husk at barna bare er til låns, de blir fort voksne og plutselig er de over alle hauger. Da hadde det vært kjekt å ha en man elsker ved sin side.

den siste setningen din har jeg kun en kommentar til:" HVA FAEN"

Skjult ID med pseudonym -Taz- ma. 24 jan. 16:14

Har vært i situasjonen med ei som hadde dattra si 100%, utenom annenhver helg....hvis han dukka opp. Her var det snille besteforeldre som reddet dagen. Jentungen (da 2,5 år) var uansett vant med å være en del hos besteforeldre på grunn av at mora jobbet skift. Fra første gang jeg traff henne (september) til jeg traff jentungen (februar) så rakk vi å skvise inn 2 langhelger i utlandet, 2 hytteturer samt noen byturer på dager som kræsjet. I en slik begynner fase er det viktig at man får til dette. Det var mye kommunikasjon utenom samt overnattinger på dager hvor besteforeldre uansett var barnevakt et par dager i strekk som følge av håpløse arbeidstider.

Samtidig må jeg jo si at man ikke skal være fullstendig hysteriske på dette med at unga ikke skal se/treffe den potensielt nye. Det er faktisk også lov for voksne å få nye venner som ikke nødvendigs må være kjærester.

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 16:19

@ Z : Her kommer et ærlig svar fra en ærlig kar...

1: Jeg mener ikke at dette skal rangeres opp mot hverandre... for all del... MEN, ekte lykke, det har man som regel.... man bare søker noe man ikke har, da man egentlig bare kan åpne øynene og se hvor mye kjærlighet man har rundt seg..... MEN, jeg mener at riktig kvinne, forstår seg på dette og nøyer seg med å vente til han eventuelt er klar til å la hun møte ungene.... selvfølgelig...... er det ikke noe som skal måles opp mot hverandre, men jeg selv er alenefar, og lar ingen av jentene møte ungen min. Fordi jeg ikke har møtt den rette enda, og fordi jeg er redd for hvor det skal ende.

2: Det jeg mente med djevelen er ikke fordi jeg er såret og trist idag....
Men som i mitt, og de fleste karer jeg kjenner sitt tilfelle, så har det vært noe småtteri, som har blitt til noe stort som har endt med en tragisk skilsmisse.....
Når en kvinne gir opp for lett, så har hun snudd mye på hodet.... Mange kvinner som har fødet en unge, forandrer seg helt mentalt og har for lett med å gi opp.......

- Det er kun en kvinne som kan få en mann til å føle seg fullkommen MEN

- Det er kun en kvinne, som kan ødelegge en mann helt.

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 16:19

@Ovenfor:

Noen mener penger, dop eller våpen er djevelens verk...

Andre, kvinner

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 24 jan. 16:26

@lostlove, beklager å si det, men du høres en smule bitter ut. den såkalte djevelen bor nok i begge kjønn, det gjør det vakre også. Ikke bare kvinner som forlater mennene sine vet du vel. Ja jeg forlot min, men gudene vet at jeg hadde veldig gode grunner for det. Og jeg prøvde leeeenge. Det er lett å la bitterheten ta overhånd når man mister den man elsker, bare tiden kan hjelpe. OG du må våge å åpne opp igjen om du skal finne true love. Håper du finner det igjen

Skjult ID med pseudonym Tingeling ma. 24 jan. 16:30

Jeg tror interesse kan oppsummeres i noen få ord, jeg...uavhengig av barn/ikke-barn:
Tilstedeværelse. Fokus. Valg.
Valg...av tilstedeværelse og fokus.
:-)

Skjult ID med pseudonym **Milla** ma. 24 jan. 16:35

For noen år siden var jeg på en førstedate hvor han stilte med både barn (halvannet år) og hund. Tok vel sånn ca 10 min før jeg fikk barnevogna og han gikk med hunden....hehe.

Tenkte ikke så mye over det med jentungen siden jeg og daten hadde en vennskaplig tone, og hun var så lita. Han visste også at jeg er utdannet innen barn, og at jeg ikke ville steile med tanken på å møte henne. Men det tok lang tid før hun så oss sammen som par da... :)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 24 jan. 16:41

@ lostlove..

Da skjønner jeg litt mer av hvorfor du skriver som du gjør, og hvordan du tenker. Takk for svar :-)

1.
Jeg er helt enig med deg. Og jeg har også takket nei til å møte en manns barn fordi det har føltes feil. Feil mann, feil timing og feil prioritering fra hans side. Jeg vil ikke treffe barn før jeg føler at jeg har noe svært seriøst på gang. At også du, fra ditt ståsted, ønsker å verne barna dine mot noe du er usikker på, forstår jeg derfor godt.

2.
Dette punktet synes jeg det er vanskeligere å kommentere...
Hva som er småtteri, og hva som har bygget seg opp over tid er ikke alltid lett å bli enige om. Dette tror jeg ofte kan ha med kommunikasjonsflyt og evne til å se hverandre underveis å gjøre. En sokk på gulvet kan være "årsaken" til at man begynner å snakke om skilsmisse, men det er ikke sokken som er problemet. Hvem som ser hva, hvem som føler hva - og hvem som føler "rett" eller "feil" i et brudd, vil nok ofte være sprikende.

Jeg er enig i at en kvinne som har blitt mor gjerne forandrer seg. Men en mann som f.eks jobber mye, forandrer seg også. Det er en av de spennende, men tidvis vanskelige, tingene i livet å akseptere: Man endres. Men jeg tror nok ikke det er sånn at en kvinne som endres pga barn, endres til å gi opp lett. Tvert imot tror jeg mange kvinner tøyer strikken lengre enn langt nettopp på grunn av sine barn. Men dette er kanskje ikke alltid lett å se?

Så til det som jeg er helt uenig i :-)
Du sier at det kun er en kvinne som kan få en mann til å føle seg fullkommen. Jeg mener at det kun er en selv som kan få en selv til å føle seg fullkommen, uansett kjønn. Hard lekse å lære for mange, inklusiv meg. Men jeg mener at det er stor sannhet i dette. Men når man har funnet sin plattform, sitt ståsted der man står trygt og stødig, vil en livspartner kunne få det hele til å blomstre og frigjøres på en fantastisk måte!

Derfor er jeg også uenig med deg i din siste setning: "Det er kun en kvinne, som kan ødelegge en mann helt."
Det er kun oss selv som kan ødelegge oss selv helt. Det er mange mennesker kan gi oss god hjelp på veien mot undergangen og nedover bakken i rasende fart. Men det er ingen andre enn oss selv som kan ta valget om å stoppe opp på veien, snu - og sakte, men sikkert kravle oss opp igjen om man ikke ønsker å være med på reisen.

Det er i alle fall noen av mine tanker rundt dette...

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 24 jan. 16:46

er så enig med deg Z, man kan faktisk ikke forlange at et annet menneske skal sørge for at man har det bra. Det må man sørge for selv. Og har vi det bra med oss selv, så har vi også så mye mer å gi til andre.

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 17:06

Her missforstår dere litt... jeg sier ikke at man ikke kan ha det bra alene....

Jeg sier ikke at du ikke kan være lykkelig uten en kvinne... Men å være fullkommen, er å være komplett... som gud har skapt oss. mann + kvinne = familie.
Reproduksjon.. blabla.
En mann som ikke gir hjertet sitt til en kvinne, kan heller aldri miste det...
Kvinner har lettere til å "gå videre"... noe som er veldig bra, og samtidig helt forferdelig.. øyet som ser der...

Så: Til hoved temaet... Ok, det ble feil av meg å si det på den måten jeg sa...
Djevelen lever SELVFØLGELIG i begge kjønn... kanskje mer hos menn enn kvinner... ikke mitt poeng.
Poenget mitt er, at menn og kvinner.... gir opp for lett. (i de tilfellene jeg tenker på, er det kvinnene som har gitt opp), men vi legger ikke skylden der. Skylden ligger i deg, og meg, og alle andre. Man glemmer hvorfor man fant hverandre i førsteomgang.. Hvorfor man elsket hverandre, hvorfor og hvordan man falt for hverandre...
Alle de positive sidene til motparten..

De tingene der, hvordan kan man bare glemme det?
Vi forandrer oss.... ja vi forandrer oss hell yeah, men det er noe som heter samhold... jeg mener man utvikler seg MED partneren sin, og takler diverse kaos og glede sammen.. som et team, som det var før...

ja?

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 17:07

@ Milla:

Hørtes koselig ut :)
Med barn på 1.5 år er det heller ikke store greiene med tanke på ungen... =)

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 17:09

@ Snøheksa: Nei ikke bitter.... det er historie... MEN, jeg har fortsatt sterke meninger om dette temaet da jeg ser så lett hvor "enkelt" ødeleggelse er for enkelte..

Skjult ID med pseudonym leeloo ma. 24 jan. 17:17

@TS

jeg har barna mine 4 av 6 uker, som samværet er delt opp i, så jeg kjenner meg mye igjen i historien din. Hvis jeg skal treffe han oftere enn en gang annenhver uke innebærer det at han må komme på kveldsbesøk til meg, og det blir sent, for barna må ha sovnet først. Dette har resultert i besøk til sent på natt hver gang, og det går fint i en periode, men ikke i lengden. A girls gotta get her beautysleep!

Så i lengden kjenner jeg at det blir mer og mer uinteressant å starte noe forhold, og jeg ender det som oftest før det får begynt, finner rett og slett ikke tid til sånt.

Men alt for barna, de skal ikke måtte dele livet sitt med den ene fremmede etter den andre bare fordi mamma er lovesick :)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 24 jan. 17:17

Ok. Beklager om jeg misforsto eller tolket deg slik jeg leste deg, lostlove :-)

Men igjen må jeg være uenig med deg altså. Du skriver:
"Kvinner har lettere til å "gå videre"... noe som er veldig bra, og samtidig helt forferdelig.. øyet som ser der..."
Jeg tror det er den som elsker minst som har lettest for å komme seg videre, jeg. Uansett kjønn.

Ellers: Ja.
Jeg mener også at mange gir opp for lett.
Jeg mener til og med at mange gir opp før de har prøvd fordi de er for redde for å prøve av ulike årsaker.
Jeg mener enda mer: Jeg mener at noen gir opp for sent. De blir ødelagte før de gir opp....

Poenget mitt?
"Samfunnet" hjelper oss ikke til å bli "stayere", det mener i alle fall jeg. Vi lever i et bruk-og-kast-plastiksamfunn.
Men igjen så må man velge om man skal delta i dette kjøret eller la det være og gå sin egen vei.
Det koster. Det koster sikkert noen ganger mer enn det smaker. Kanskje vinner man ikke.
Men jeg har ikke noe valg. Jeg er skrudd sånn sammen at jeg bare MÅ søke etter det ekte.

Og så er jeg så naiv at jeg faktisk tror at om jeg ikke kompromisser med dette og finner HAM....
...ja, så vil vi ikke feile. Vi vil klare det. Nettopp fordi vi ikke gikk inn på "As good as it gets" tanken.

Og det siste jeg mener i denne runden er: Jeg tror mange velger feil allerede ved start. Derfor går det galt.

Så der fikk du ærlig også fra meg - om meg :-)

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 24 jan. 17:28

kan skrive under på den Z, jeg ble altfor lenge, og det tok meg alt for lang tid å bli meg selv igjen.....

Skjult ID med pseudonym katte ma. 24 jan. 17:44

Hvorfor velger mange feil fra start?

Er det fordi vi er overfladiske?
Eller fordi vi ikke kjenner oss selv eller det vi vil ha?
Andre grunner?

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 24 jan. 17:53

noen av oss var antakelig for unge når vi giftet oss.....

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 18:58

Samfunnet er jo lagt opp til at man som alenemor/alenefar får "props" av staten, masse ekstra penger og selvfølgelig en leilighet oppå det hele... har du ikke råd? da bruker vi skattepenger på å gi deg tilskudd.... jada... man bør stå for valgene sine.. Å stifte familie, er ikke det samme som å kjøpe en bil du ikke er fornøyd med etter 5 år.... hallo?

Men Z, jeg føler den.... Er mange måter å se ting på.... og det er jo kun oss selv som kan føle om noe var verdt det, er verdt det eller ikke.....

Jeg er enig med at noen forstår det for sent.. Men, da skulle man vel aldri fått barn i førsteomgang ? såpass sikker bør man være på seg selv og partneren... ?

(kvinne 36 år fra Hordaland) ma. 24 jan. 19:08 Privat melding

@lostlove

Den der kjenner jeg meg ikke litt igjen i, jeg er alene med 2 barn, og mottar barnetrygd (2900,- i måneden), men ikke en krone utenom dette. Jeg kunne sikkert søkt om noen ekstra stønader, men jeg vil helst klare meg selv, på min egen lønn. Bare barnepass koster meg 5000 i måneden, så jeg vil ikke akkurat si at det er innbringende å ha barn.
Men det er heller ikke meningen.

Du har misforstått totalt!

Skjult ID med pseudonym Z ma. 24 jan. 19:11

lostlove..

I en ideell verden burde vi forstå inn og ut på oss selv alle mann. Vi burde kunne ta de rette valgene for oss selv og samtidig se at dette er gode valg for andre. Vi burde ikke såre hverandre, men være snille og greie og lykkelige.

Sånn er ikke verden, dessverre. Det må vi ta innover oss og akseptere. Ingen er perfekte. Men jeg tror faktisk på at vi mennesker gjør så godt vi makter, selv om "så godt vi makter" til enhver tid vil variere.

En venninne av meg giftet seg med verdens mest fantastiske mann. Plutselig en dag gadd han ikke å være med på fødselen til deres barn. Han hadde funnet tonen med sekretæren sin og forsvant inn i sekretærland.
Hun sa: Jeg trodde jeg hadde valgt min mann med omhu. Det hadde hun. Likevel sto hun der med svarteper.

Man KAN ikke styre andre, og man vil aldri finne kjærligheten om man ikke tør å satse. Men man må også forstå et sted langt inni seg at man også tør å tape. Jeg vet ikke om jeg snakker sant nå. Men det er i alle fall en tanke...

På tampen her så må jeg understreke at det er ikke lett å bli rik ved å spekulere i en alenemortilværelse. Samtidig vil jeg gi deg rett i at det dessverre finnes noen som utnytter både mannens godhet og "systemet". Likevel er det heldigvis overvekt av mennesker som gjør så godt de kan og som alltid prøver å gjøre bedre.
Så får det egentlig være opp til oss alle å vurdere om det er bra nok eller ikke.

(kvinne 41 år fra Akershus) ma. 24 jan. 19:14 Privat melding

Du får være forsiktig med å dra alle over en kam..det finnes mange forskjellige grunner til at man skiller seg..For noen er det kanskje en enkel affære og gi opp..men jeg tror at for de aller fleste er dette en tung beslutting å ta!!

Og det at staten punger ut og alle alene foreldre får leilighet og penger dyttet til seg er nok en liten overdrivelse..
Etterpåklokskap er en fin ting...er vel derfor det heter etterpåklokskap..

Skjult ID med pseudonym En dame ma. 24 jan. 19:14

@TS
Nå har jeg ikke lest alle inleggene her for jeg fikk med meg noen av disse hvor fæle vi alene foreldre er.

Men om du skal få et forhold til å virke er det klart du kan trenge å se personen oftere, men hva med å skaffe barnevakt en kveld i uka. eller å la henne komme til deg etter at barna sover.

Nå har jeg små barn som legger seg tidelig men det er slik jeg gjør det når jeg dater noen. Jeg har mine barn 100% så jeg har ikke annen hver helg å date på. Men for å ikke involvere barna for tidelig, for jeg er helt enig det er ikke en bra ting å gjøre.
Skulle barna våkne å se at det er et voksent menneske der spiller det ikke noen rolle, jeg har da venner over nå og da og de tenker svært lite over det, og jeg legger de jo igjen med en gang.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 24 jan. 19:20

@ katte

Jeg vet ikke. Jeg kan ikke så mye om dette. Men jeg slenger ut noe som kanskje/kanskje ikke gir mening.

Mange er unge når de gifter seg og tror at forelskelsen de føler er kjærlighet og man vokser fra hverandre.
Noen synes det er på tide med familie og tror at de gifter seg med den de elsker helt oppriktig. De vet ikke bedre.
Noen tenker "Er det virkelig dette alle snakker om?" fordi de har ikke opplevd det store. Så gifter de seg.
Noen gir etter for påtrykk fra venner, familie og andre som synes kjæresten er en knakandes bra fyr!
Noen tenker at "den store forelskelsen og kjærligheten" nok ikke er ment for meg. Jeg fortjener ikke bedre.
Noen klarer ikke å se når en partner ikke er snill fordi de er oppdratt til å se liknende ting allerede som små.
Noen har ikke selvtillit til å tro at de kan velge, og tar den kjærligheten de får av den som viser dem interesse.
Noen blir blendet av ære, berømmelse, penger eller andre ting de tror kan bidra til lykken.
Noen kjenner ikke seg selv, sine behov, sine lengsler eller sine styrker i et forhold.
Noen (f.eks på sukker) blendes av ytre kvaliteter og overser helt de indre som man tross alt skal leve med.
Og noen går dessverre opp kirkegulvet vel vitende om at dette burde de aldri ha gjort. Forferdelig trist, egentlig.

Ja, jeg kjenner mennesker i alle disse kategoriene. Det sier meg at det er ganske vanlig......
Jeg sier ikke at dette er galt. Det får andre avgjøre. Men det er i alle fall noen årsaker til å "velge feil" katte.
Kanskje?

Håper det er lov å fabulere høyt her....

Skjult ID med pseudonym Tingeling ma. 24 jan. 19:23

*Jeg synes det er litt pussig at omtrent samtlige skriver om barna i denne tråden, når TS spør om noe annet. Sånn i utgangspunktet...:-)*

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 19:27

Shit... DEN DER kommentaren kan du takke deg selv for at du følte deg SÅ truffet av da frøken.... jeg har aldri rakket ned på alenemødre, eller fedre. Jeg har ikke sagt at det er lettere for den ene eller andre. Men, som sagt, er det en haug av dere. OG systemet LEGGER faktisk opp til at det skal gå fint alene.

@ sooky: Pent eksempel det der.....
Jeg har aldri dratt alle over en kam... nå får dere ikke la den dårlige uka gå utover meg.
Du mottar barnetrygd for begge to, har du nok fra før så klarer du deg fint. Sliter du, er det bare å levere en søknad, så er det gjort. catch my drift? ikke alle er som deg...

@2be... Mener du med det du sier, at jeg tar fullstendig feil? og at samfunnet IKKE legger opp til at unge fedre og mødre med full foreldrerett skal ha et godt liv?både økonomisk og sosialt?
piss meg i øret sier bare jeg, og du skal være "voksen"

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 19:28

@ to be or not: Spør moren og faren din, hvordan det var med ekteskap og skilsmisse da de var i 20-30 årene.... Sånn skal ting være.

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 24 jan. 19:29

@lostlove. du sier at det virker til at kvinner lettere går videre. Det er ikke min erfaring. samtlige av de jeg kjenner som har skilt seg inklusiv min egen skilsmisse, der har mannen fort funnet seg en ny mens kvinnene bruker en del år på å "finne seg selv" igjen før de går videre med en ny mann. Men nå vet jeg ikke helt hva du mente med å gå videre da, jeg bare tolker det som å gå videre med ny partner.

og - det er absolutt ikke lukrativt å være enslig mor, har aldri hatt så dårlig råd i hele mitt liv som jeg har nå. det var altså ikke pga økonomi jeg skilte meg. Og lykkelige skilsmisser tror jeg knapt finnes, det er en tøff ting å gå gjennom

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 24 jan. 19:31

hvor skal man legge en søknad, det kunne jeg ha tenkt meg å vite. det er ikke noe å hente fra NAV uten om barnetrygden når man er i jobb.

Skjult ID med pseudonym En dame ma. 24 jan. 19:39

Det er jo fantastisk hvor mye noen tror at man får av nav når man er aleneforeldre. Ja man får hjelp i 3 år hvis man ikke tjener for mye.
Får leilighet... beklager nei det funker ikke sånn.
Og ingen blir rik på å få barn, selv ikke om man er alene. Grunnen til at man får hjelp er at barnet ikke skal bli økonomisk skadelidene i den fasen hvor mor/far skal plukke opp livet sitt igjen og komme seg videre.

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 19:42

Jeg har aldri sagt det er LUKRATIVT nei.
Jeg har aldri sagt at man FÅR ditt og datt, men til DIN info da:
Hvis du søker et førstehjemslån fra kommunen f.eks, og er aleneforsørger stiller du mye sterkere.
Det samme gjelder overgangs stønad, bostøtte, barnetrygd, barnehage penger, osv.
Jeg tror dere som skriker litt for høyt, bør lære dere fakta selv.

Men jeg skulle likt å se hva alle dere som angriper meg nå, hadde gjort om dere hadde vært uten en dritt.
Uten noen form for støtte og hjelp.
@ En dame, les før du skriker.

Skjult ID med pseudonym 2Be-or_not ma. 24 jan. 19:50

Føler vel ikke akkurat at jeg skriker så veldig høyt akkurat..
Men jeg jobber og har delt samvær med barnefar..å nei jeg får ingenting ekstra.
Heldig meg hadde faktisk egenkapital og kunne kjøpe meg eget, trenger hverken bostøtte eller andre stønader.
Men jeg unner da de som trenger det all støtte de kan få, det handler faktisk om barn her.. om foreldrene gikk fra hverandre på den ene eller andre måten.
Tror vi alle kan konsentrere oss om oss selv, og prøve å gjøre det beste ut fra det vi kan og ikke bekymre oss så mye om hva andre får eller ikke!!

Skjult ID med pseudonym lostlove.. ma. 24 jan. 20:07

Dere tar ting ut av sammenheng, og gj;r det personlig... det var ikke min hensikt, og pr0v å forstå nå..

Skjult ID med pseudonym En dame ma. 24 jan. 20:08

@lostlove skriker?
Jeg bare poengterte noe, greit at du ikke liker det men å komme å påsta at jeg skriker av den grunn.
Du får bare bruke din energi på dette om du ønsker, du kjenner ikke meg eller vet noe om min sitvasjon som om du skal dømme meg fordi jeg er alene med mine barn så får du bare gjøre det. koster ikke meg noe at du vil være dømmende.

(kvinne 43 år fra Oslo) ma. 24 jan. 20:14 Privat melding

Du er litt som Ole Brum,-tenker jeg,,, ja-takk begge deler,-liksom... Det funker sikkert greit i hundremeterskogen,-men ikke i virkelighetens verden... for e-r det ikke sånn for mange da? at man vil ha allt,-og gjerne med en gang? Så synd at man ikke har den tålmodigheten som skal til i slike settinger som din....(?)

Det tar tid å bli kjent,-og er du alenefar e-r jo det ekstra krevende-ikke minst for en evt. kjæreste som må vente på at du har litt tid annenhver helg pga. hensynet til d-i-n-e barn... bør ikke du også da,-være ekstra tålmodig i gjengjeld? ?

Skjult ID med pseudonym Z ma. 24 jan. 20:15

Lostlove.. Jeg prøver å forstå hva du mener og sier samtidig hva jeg mener.
Håper du ikke synes jeg er kjip, for det er jeg ikke :-)

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 24 jan. 20:16

vet du hva lostlove, de fleste som skiller seg får ikke førstehjemslån, fordi man i sin tid tok lån med sin ektefelle, tror du burde undersøke fakta litt istedet.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 24 jan. 20:19

Men dere.....dette er et bra tema for en tråd.
Hva med å legge godviljen til og ikke la også denne tråden gå mot angrep og forsvar? :-)

Skjult ID med pseudonym leeloo ma. 24 jan. 20:22

hihihahahohohehe, og hæ? Lostlove?

Peace out, det er bare mandag i dag, du må huske å puste med magen!

Skjult ID med pseudonym leeloo ma. 24 jan. 20:23

Glemte smiletegn! :D