Alle innlegg Sukkerforum

Innadvendte menn

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym TS lø. 29 jan. 13:42

Jeg merker både her på sukker og i det daglige at "innadvendte menn" brukes som et skjellsord. Som innadvendt mann så legger jeg merke til slikt.

De aller fleste jentene jeg besøker på sukker beskriver seg selv som sosiale og utadvendte og har krav om en partner som også er sosial og utadvendt. De jentene jeg har pratet med som kan passe i kategorien innadvendt søker også sosiale og utadvendte menn.

Er det virkelig så galt å være innadvendt? Noen synspunkter?

For ordens skyld så er det en grei beskrivelse av forskjellen på innadvendt og utadvendt her: http://lesdette.no/artikler/402.htm

(mann 42 år fra Oslo) lø. 29 jan. 14:12 Privat melding

Det var faktiskt en svært god link du hade.

Jeg har altid sett på meg som utatvendt, men etter den beskrivelsen så er jeg definitivt innadvendt...

Jeg kan ikke se at det er galt å være det ene eller andre...og hva damer må foretrekke bryr jeg meg ikke om, egentligen...liker dom meg så liker dom meg ikke fordi jeg er det ene eller andre, men fordi jeg er en jeg er.

Skjult ID med pseudonym En dame lø. 29 jan. 14:17

Jeg er ikke supersosial eller veldig utadvent så jeg søker heller ikke gutter som er det, men det betyr ikke at jeg ikke dater noen fordi de er det heller altså.

Ser jo i noen profiler at menn søker etter jenter som er veldig sosiale, da hopper ejg over å ta kontakt jeg vet jeg ikke ville falt i den gruppen.
Jeg er sosial med de jeg kjenner men er ikke den som snakker masse med alle de jeg kommer forbi for å si det slik. Ihvertfall ikke den som starter de samtalene :)

Skjult ID med pseudonym vel... lø. 29 jan. 14:26

Jeg er innadvendt og vet det godt. Litt for mye noen ganger. Men jeg er også et sosialt mennesker.
Liker å være sammen med venner og familie. Men det skal være på mine premisser.
Ergo jeg går hjem fra en fest når jeg har lyst. Jeg drar fra en familiemiddag når jeg føler det er nok.

Men jeg ser også at min innadvendte side preges av min sjenerthet. Den skaper større problem enn det å være innadvendt...

Skjult ID med pseudonym -Taz- lø. 29 jan. 14:26

Det er meget mulig det der er den riktige definisjonen på bruken av de ordene. Da vil jeg heller si at folk bruker feil ord på å beskrive det de egentlig mener.

Hvis jeg bruker et slikt ord, da muligens feil, så tenker jeg på disse menneskene som ikke tar del i en gruppe, henger på yttersia og bare lytter og får med seg alt, uten å ta noen inititativ, sier ingenting uten at de blir snakket til. Folk om villig setter seg på enden av sofaen og som ikke gjør noe ut av seg, folk som aldri går bort til noen for å ta kontakt men henger i baren/langs veggen og venter på å bli snakket til.

For å være helt ærlig så blir jeg en salig blanding av de definisjonene, men til tider kan jeg nok kanskje helle mer mot det innadvendte enn det utadvente (ifølge beskrivelsen), samtidig vil nok alle som kjenner meg si at jeg definitivt ikke er den som gjemmer seg i ytterkanten, men som til tider kanskje tar litt for stor plass når han kjemper seg inn som midtpunkt ;-)

(mann 42 år fra Oslo) lø. 29 jan. 14:33 Privat melding

@Taz.
"Hvis jeg bruker et slikt ord, da muligens feil, så tenker jeg på disse menneskene som ikke tar del i en gruppe, henger på yttersia og bare lytter og får med seg alt, uten å ta noen inititativ, sier ingenting uten at de blir snakket til. Folk om villig setter seg på enden av sofaen og som ikke gjør noe ut av seg, folk som aldri går bort til noen for å ta kontakt men henger i baren/langs veggen og venter på å bli snakket til"

akkurat...og du kunde like gjerna ha beskrivit motsatsen av meg...så, sånn sett er jeg utatvendt.

jeg er super-sosial...og har behov for å være alene for å samle opp energi, jeg føler jeg bruker opp masser av meg selv med andre og trenger tid å gå inn i meg etterpå...så, sånn sett er jeg tross alt innadvendt

hahah..man blir ikke klok på dette ;) ...kanske vi er litt av begge deler alle sammen?

Skjult ID med pseudonym Z lø. 29 jan. 14:37

I så fall er jeg definitivt inadvendt.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 29 jan. 14:38

Nei, forresten. Ikke definitivt. Jeg er en kombinasjon av inadvendt og utadvendt.....Ja, det stemmer. Det blir rett..

Skjult ID med pseudonym vibe lø. 29 jan. 14:40

TS,
vet ikke om jeg kan plassere innadvendthet og sjenerthet i samme kategori, men det gjør jeg. Og det er en av de største turn offene må jeg innrømme. Å være beskjeden er noe annet.

Jeg føler at endel innadvendt menn oppsøker meg - kanskje fordi jeg er utadvendt, er trent i å "ta vare på "utskudd"" og sannsynligvis ser litt snill ut (har jeg hørt). Men problemet er at de suger energien ut av meg. Jeg tror ikke det er ondt ment, men jeg opplever innadvendt mennesker som "gjerrige" på seg selv, nesten som snyltere. Det er som om jeg skal stå for å drive samtalen fremover, alt av deling (av tanker, personlig informasjon), underholdning, sprudling. Jeg mener ikke at alle skal være veldig pratesalig, men det er noe med å gi respons, eller ta initativ til å drive samtalen videre, eller by på seg selv.

Å være i et forhold, handler jo om kommunikasjon og å gi og ta i mot, så jeg vil si at det ikke er så rart om innadvendte personer ikke er spesielt attraktive. Men det finnes måter å takle det på.
Jeg har selv vært sjenert, særlig blant fremmede. Det tror jeg veldig mange har vært, særlig i ungdommen. Men når man har fått noen år på baken, har de fleste lært seg noen teknikker for å håndtere sosiale sitausjoner. Ikke at man blir midtpunktet og muntrasjonsrådet, men man lærer seg noen hjelpefraser (som får de pratesalige i gang), man har lært seg å respondere - som å møte blikk - og man har lært seg å smile fremfor å være stram i masken, og man har skjønt at det ikke er så farlig. Og så går det bedre etterhvert.
En som ikke har lært seg dette, opplever jeg som litt umoden, eller litt for lite "om seg" eller for skjør/lite robust for meg.

(mann 42 år fra Oslo) lø. 29 jan. 14:40 Privat melding

inn, ut, inn, ut...det er vist flere som ikke helt kan finne sin plass og bare ligge stille? ;)

Skjult ID med pseudonym Sid lø. 29 jan. 14:40

Ja takk begge deler Z?

Skjult ID med pseudonym Tingeling lø. 29 jan. 14:42

"Er det virkelig så galt å være innadvendt?"

Jeg tenker det er situasjonsavhengig, jeg. Og hva som fungerer best for deg selv. :-)
Noen mennesker finner energi i å gå inn i seg selv, få alenetid og stillhet. Mangel på dette kan da gjøre dem deprimerte, syke, stressa, slitne, triste...med mer. Likefullt kan de være veldig sosiale i andre sammenhenger, og da gir det positiv energi og input som balanserer det innadvendte.
Noen mennesker henter energi fra andre, ved å være sosiale og "booste" på andres energi og tilstedeværelse. Mangel på sosial omgang kan gjøre dem deprimerte, syke, stressa, slitne, triste...mer mer. Likefullt kan de være veldig introverte i andre sammenhenger, og da gir det ro, harmoni og balanse opp mot det sosiale.

Jeg tror ikke vi "ER" noe som helst. Jeg tror vi er litt av hvert, avhengig av situasjon, og at vi søker mot det som gir oss mest energi og glede...evt balanse og ro. Eller hva det nå er vi trenger. :-)
Det jeg tror er viktigst, er å finne den balansen mellom introverthet og ekstroverthet som gir deg det du trenger. :-)

*Og siden utadvendthet defineres litt ymse, understreker jeg at f.eks innadvendt = sjenert IKKE faller inn under det jeg skriver her. Heller ikke f.eks utadvendt = den som snakker med alle. :-)*

(mann 42 år fra Oslo) lø. 29 jan. 14:47 Privat melding

@Vibe.
"Men problemet er at de suger energien ut av meg. Jeg tror ikke det er ondt ment, men jeg opplever innadvendt mennesker som "gjerrige" på seg selv, nesten som snyltere. Det er som om jeg skal stå for å drive samtalen fremover, alt av deling (av tanker, personlig informasjon), underholdning, sprudling. Jeg mener ikke at alle skal være veldig pratesalig, men det er noe med å gi respons, eller ta initativ til å drive samtalen videre, eller by på seg selv. "

jepp...jeg kjenner igjen den.
hater å være den som har monolog, hater da andre er så høflige at dom ikke avbryter meg da dom har noe å si...jeg liker at tema endres konstant, jeg liker en diskusjon der man er inne på alt og ingenting...jeg liker høyt tempo og jeg liker å gi mye av meg selv....men, enda så er jeg innadvendt på andre måter.

jeg trenger tid alene, og har jeg ingen å snakke med så fortsetter jeg egne samtaler i hode mitt...jeg er en av dem som aldrig slapper av helt og holdent, en som tenker og grubler over absolutt alt...definitivt innadvendt-materiale.

men, så er jeg svært utatvendt og snakker med alle, kvinner, menn, katter, hunder, planter...det er knapt jeg kan holde meg fra å snakke med veggene også, og jeg kan fortelle om dom mørkeste og lyseste stundene i mitt liv til en jeg møtte 5 minutter siden uten noen problemer...super-utatvendt.

Jeg er litt av begge deler, tenker jeg...

Skjult ID med pseudonym vibe lø. 29 jan. 14:51

Ja, PJH1. jeg mener ikke at alle skal være utadvendte - det hadde ikke gått. Men det er mer måten man takler sin innadventhet på som gir utslag. (Tilsvarende kan utadvente mennesker bli for mye av de gode (eller slitsomme), men utadvendt er ikke ensbetydende med å ikke gi andre plass. )

Så det handler i bunn om hvordan man takler sin innadventhet/utadventhet på, og en som gir fullstendig etter for sin innadventhet og ikke tilpasser seg sosiale settinger litt - gjør en liten anstrengelse for å bidra - det er de som suger energien ut av meg (og det opplever jeg fra tid til annen).

Skjult ID med pseudonym Z lø. 29 jan. 14:53

Ja, Sid :-)

Skjult ID med pseudonym -Taz- lø. 29 jan. 15:01

Som jeg har sagt til noen venner av meg når det dukker opp folk som ikke greier å ta del i en samtale i sosiale sammenheng uten at du hele tiden må dra ting ut av dem; Jeg er ingen sosialkurator, jeg er er her for å ha det gøy. Det er ikke gøy å måtte gi noen mye oppmerksomhet fordi de ikke selv greier å ta initiativ til å delta. Sorry, jeg gidder ikke å engasjere meg.....

....if that makes me a horrible person...so be it...

(mann 42 år fra Oslo) lø. 29 jan. 15:06 Privat melding

Etter at jeg til å begynne med ble helt gira opp av "oi, dette er meg!!" så har jeg nå insett at jeg er meg..og jeg er verken innat eller utatvendt...alt er relativt og situasjonsbasert.

noen ting så, andre ting si...som omtrent livet ellers ;)

Skjult ID med pseudonym mann lø. 29 jan. 17:40

@TS
synes det er en veldig bra tråd du startet her.

Jeg faller helt klart i kategorien innadvent, jeg trenger endel tid for meg selv der jeg kan tenke. Men det betyr ikke at jeg er stille når jeg er sammen med andre og jeg klarer fint å holde en samtale gående.

Jeg tror at innadvente/utadvente kan oppføre seg ganske likt i sosiale sammenhenger, når de har noe å prate om. Forskjellen kommer mest til uttrykk når de ikke har noe å prate om, den innadvente vil bli helt stille (blir oppfattet som kjedelig og suger energien ut av de andre), mens den utadvente vil desperat prøve å prate om noe (blir oppfattet slitsom og suger energien ut av de andre).

Skjult ID med pseudonym Mr.Pusten lø. 29 jan. 17:47

Er ikke enig med deg i det siste der @mann.. Jeg er utadvendt så det holder,men holder da kjeft når sitiuasjonen er slik,babler ikke i vei bare for å si noe. Dem som lider av kronisk munndiare ser nå jeg på som nervøse eller noen som krever konstant oppmerksomhet. Drar seff igang en fornuftig samtale om det skulle oppstå en pinlig taushet feks.på en date..

Skjult ID med pseudonym Andy lø. 29 jan. 18:16

Det er vel nesten litt logisk. Menn generelt ønsker utadvendte kvinner, og kvinner generelt ønsker utadvendte menn.

Så mye som vi blir indoktrinert med at "man skal være grei og snill, og ellers kan man gjøre som man vil" helt fra barnehage til doktorgrad, er det leit å se at voksenlivet overhodet ikke er slik (om man vil ha partner).

Har hatt enorme plager med et hode som er for aktivt. Når noen jeg likte på skole/studier sa "jeg liker snille gutter" og så knullet en drittsekk, mens jeg sto med skjegget (hodet, og hele rumpa) i postkassa med blomsten i handa - så var det vanskelig, rett og slett.

Men for å være pragmatisk, så er det vel slik at utadvendte menn er ledere av natur, og får andre menn med seg i flokken. I tillegg er det som oftest tenkerne som er "sankere" av mat - viktig for samfunnet så lenge de skjønner sin plass. Det sier seg selv at kvinner ønsker de øverste. Du må bare finne deg i at jeg likestiller innesluttethet med intelligens - mye tenking gir trege svar. Etter å ha snakka med mange av venninnene mine, er det nesten awkward hvor mange som sier at "min mann skal kunne beskytte meg". Men det er tydelig at visse instinkter ikke er overvinnbare sånn helt uten videre (akkurat som å prøve å avvenne menn med å nyte synet av en nydelig kvinnekropp).

Likeledes er det mye enklere for menn å forholde seg til kvinner som sier klart fra, og som er gøyale å være sammen med. Jenter som er utadvendte har større sjans for å være aktiv og ha en fin kropp også. Innadvendte kvinner er lite action, lite spenning, mye syting og sjalusi (akkurat som for menn vil jeg tro).

Så etter nøye tenking har jeg bare akseptert at verden tilhører de utadvendte, og jobber aktivt hver dag for å "bryte ut" av innesluttetheten.

"Fake it till you make it" har funka veldig bra for meg. Hver gang jeg ser ei dame jeg liker, sørger jeg for å si noe morsomt/whatever til henne så FORT SOM MULIG. 3 sekunder maks. Om du ikke sier noe innen 3 sekunder er du død for henne, da hun skjønner at du er en feigis som hun ikke vil ha.

Så langt gir det meg MYE større selvtillit å få henne til å smile 60-70% av tida, og dumme meg ut 30-40%, i stedet for å være uinteressant 100% av tida.

Skjult ID med pseudonym vibe lø. 29 jan. 18:57

Andy, honnør til deg for insnatsen - og jeg tipper at du er strengere i din score enn andre, og få tenker at du dummer deg ut 30-40 % av tiden. Folk er stort sett hyggelige og velmenende, er min erfaring, og om de ikke er det og alt man sier må være så interessant elelr morsomt, så er det de som har et problem.

Mannen til en venninne av meg er etter det jeg bedømmer den innadvendte typen (jeg har kjent ham lenger enn henne, og han har definitvt utviklet seg). I starten syntes jeg han virket litt tilgjort/anstrengt, det kom endel floskler og han var alltid enig i alt, og det var liksom ikke alltid så god flyt i samtalen (som om han hadde noen faste fraser og var kanskje mer opptatt av hva han skulle si enn å respondere på det andre sa, men jeg delte ikke mine observasjoner med andre, og jeg er nok mer enn normalt analyserende). Men han var jo så hyggelig, og smilende, og det gjorde det så enkelt å være rundt ham; at han var en så takknemlig samtalepartner og heller ikke dømmende. Han ble mye bedre likt enn om han hadde bare stått der og knuget på glasset og fulgt med i andres samtale. Og nå går det av seg selv, og tror ikke hans kone noen gang tenker at han var innadvendt.

Så jeg tror at hvordan man ter seg i sosiale settinger ertil en viss grad en treningssak.
Men i et forhold vil jeg si at det også er en fordel å ikke være stum som en østers, selv om det koster energi å dele. Hvis ikke man makter det, så bør man kanksje finne en annen innadvendt person, eller kanskje ikke et tett forhold er noe for en.

Skjult ID med pseudonym sooky lø. 29 jan. 19:06

Interessant lesning TS

Jeg har alltid ment at jeg er innadvendt, men har lært en ny ting i dag. Jeg har tydeligvis bare et dårlig selvbilde :)

Skjult ID med pseudonym TS lø. 29 jan. 19:07

Spennende å se alle svarene!

@Taz skrev
"Hvis jeg bruker et slikt ord, da muligens feil, så tenker jeg på disse menneskene som ikke tar del i en gruppe, henger på yttersia og bare lytter og får med seg alt, uten å ta noen inititativ, sier ingenting uten at de blir snakket til. Folk om villig setter seg på enden av sofaen og som ikke gjør noe ut av seg, folk som aldri går bort til noen for å ta kontakt men henger i baren/langs veggen og venter på å bli snakket til."

Det virker som om det er enighet i at dette er utelukkende negativ oppførsel. For meg høres det ut som det er beskrevet en festsituasjon. Kan det tenkes at disse folkene er hyggelige, oppegående og spennende mennesker bare man blir bedre kjent?

Mr.Pusten skrev
"Drar seff igang en fornuftig samtale om det skulle oppstå en pinlig taushet feks.på en date.."

Det er interessant at så mange ser på taushet som pinlig. Jeg opplever det slik selv, men skulle ønske jeg ikke gjorde det. Noen her som ikke synes taushet er pinlig?

Skjult ID med pseudonym sooky lø. 29 jan. 19:19

Jeg syns faktisk at taushet kan være digg! Men merker vanligvis veldig fort at den andre blir stresset....

Skjult ID med pseudonym -Taz- lø. 29 jan. 19:23

@TS, selvsagt helt enig, og det du sier kommer i samme kategorien som de som sier at de ikke har bilde i profilen sin fordi de vil heller at potensielle beilere skal bli kjent med personen og ikke det ytre. Greit nok, men vet du hva, det tar jeg meg ikke tid til på byen eller på en fest. Der er det mange mennesker å "velge mellom" og tiden er som regel litt knapp. Da går jeg uten tvil bort til en person som viser at dem er utadvendte og lette å prate med. '

Hvis vi snakker jobb-/skolesituasjoner så er det selvsagt noe helt annet. Jeg derimot er ikke i slike situasjoner så for meg så blir det mest naturlig å se dette opp mot sosiale settinger som fester eller byen.

Skjult ID med pseudonym Tingeling lø. 29 jan. 19:27

Taushet trenger ikke være pinlig i det hele tatt. Men det er nok varierende hvem man "takler" taushet sammen med. :-)
Jeg eksperimenterer endel med taushet og ulike typer kommunikasjon, så jeg synes det er spennende det blir nevnt her. Jeg tror det handler mest om evnen til å lytte, og ikke fylle rommet med ord. Noen trenger lengre tid enn andre til å besvare spørsmål eller si hva de mener om noe...og i en samtale kan det oppleves ubehagelig dersom den ene er "hurtigsnakker" og den andre er "saktesnakker". (Bare noen begreper for å illustrere)
Den første stiller f.eks et spørsmål, og den andre trenger å tenke litt på det...og så går det akkurat "litt" for lang tid for den første, så han/hun fyller stillheten med å gjenta spørsmålet/stille spørsmålet annerledes/si sin egen mening...evt bable. "Hva i huleste skal jeg si nå??? Blappblappblapp..."
Mulig dårlig forklart, men anyway...det er interessant å se hva som skjer når jeg lar stillheten bare vare. Alt fra utrolig gode refleksjoner til beklemt stressreaksjon hos den andre.

Hvordan benytter du taushet, TS?
Hva skjer i hodet ditt da?
:-)

Skjult ID med pseudonym -Taz- lø. 29 jan. 19:29

Jeg liker også taushet, sånn som vi gutta greier når vi er på fisketur sammen....noe damer ikke greier ;-) Eller når man holder på med hvert sitt hjemme. MEN i sosiale settinger er ikke taushet noe som bringer deg videre akkurat...hehe..

Skjult ID med pseudonym TS lø. 29 jan. 21:44

@Taz
Det har du rett i, og det er litt av hovedpoenget mitt i den tråden her. Hvis vi tar ordet innadvendt slik folk flest bruker det (som beskriver meg veldig godt) så tror jeg at veldig mange av de er bra mennesker. Men det tar litt ekstra tid og krefter å bli kjent med de, for det beste ligger under overflaten. Slik jeg tolker responsen fra "utadvendte" så er de ikke interessert i å bruke de kreftene, og ser istedenfor bare en gjeng mutte, sjenerte energisugere. Derav bruken av "innadvendte menn" som skjellsord.

Nå observerer jeg og generaliserer, men fortsett gjerne debatten.

@Tingeling
Jeg er veldig glad i taushet. Hvis jeg kjenner de som er rundt meg så synes jeg det går fint. Er det nye så varierer det litt. Er jeg på date og det blir stille så merker jeg at jeg må prøve å finne på noe å si for å unngå at jenta plutselig måtte møte ei venninne. Vet ikke om det er sånn, men jeg tenker sånn.

Det du sier om å la stillheten vare for å dra fram refleksjoner er veldig godt observert. Det er et kjent triks blant psykologene, og jeg synes det er artig å bruke det på folk. Det er flere av de som først lar seg stresse som kan finne på å komme med noen lure nye tanker.

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 30 jan. 03:03

TS,
ser at du totalt lar være å kommentere de innleggene som handler om å kommunisere.

Jeg vil si at jeg ikke har noe provlem med taushet. Og i noen setgtinger er taushet kanskje det mest naturlige, jeg feks foretrekker taushet i betydelige deler av en bil- eller togferie, noe jeg har fått delvis negative tilbakeme,dinger om (=jeg forventes å bidra mer).

Men min erfaring er at dette - taushet - er også noe utadvendte personer mestrer bedre enn de innnadvendte. De utadvendte kan være tause uten at det er en "bid deal", og kommer det en kommenatar i ny og ne, de er rimelig avslappet. Innadvendte bygger opp spenning.

Selv kunne jeg ikke taklet en som var taus mesteparten av tiden.
Men jeg lurer på; hva liker du best selv? Innadvendte personer, elelr utadventee?
Er det for å være tause sammenm, du søker en partner og har du da søkt etter andre tause og innadvendte personer? Det burde jo løse hele problemet, spør du meg.

Skjult ID med pseudonym TS sø. 30 jan. 11:35

vibe, beklager overseelsen.

Kommunikasjon er selvsagt viktig. Det at du opplever innadvendte som snyltere og at du må stå for alle bidrag i en samtale er litt trist. Jeg kan bare snakke for meg selv her, men jeg er veldig rett på sak. Hvis jeg har noe å si så sier jeg det kort og konsist, kanskje på en setning eller 2. Og jeg kjenner de som er motsatt, som gjerne kan holde det gående en hel kveld.

Det kan kanskje være en kilde til frustrasjon? De utadvendte liker å bruke litt tid på samtalen, og irriterer seg over hvorfor det kommer så få ord, mens de innadvendte føler de har sagt det de mener, og irriterer seg over at de utadvendte krever mer?

Og som du sier angående taushet, så kan du sikkert ha rett i det at utadvendte kan være avslappet rundt taushet, mens innadvendte blir stressa. Det kan kanskje være noe med at vi opplever at utadvendte prater hele tiden, og dersom det stopper opp så er det vår feil, og dermed må prøve å få det igang igjen? Det kan være noe i det, men jeg har ikke tenkt over det før.

Jeg søker ikke nødvendigvis en partner å være taus med, men jeg søker en partner som har forståelse for at jeg ikke orker å være sosial eller prate hele tiden. Om denne personen er utadvendt eller innadvendt er ikke så nøye, men min erfaring er at innadvendte har denne forståelsen naturlig, mens utadvendte ser på meg som en skikkelig særing.

Er det noen som har opplevd at det fungerer med en partner av den andre "typen"?

Skjult ID med pseudonym katte sø. 30 jan. 11:56

Burde vi komme inn på MBTI her?

Skjult ID med pseudonym Lilleulv sø. 30 jan. 12:20

Hei TS.

Du sier at du sier det som skal sies mer effektivt og ferdig med det. Men det betyr vel at du tenker mer problem - løsning - ferdig. Ikke å prate som prosess i seg selv for å knytte bånd og dypere kontakter.

Menn er generelt mindre pratsomme enn kvinner. Man vet at kvinner bruker flere ord. Det finnes få menn som har truffet en venn på formiddagen, som kan finne på å prate en time i telefonen med samme på ettermiddagen i tillegg. Dette gjør mange kvinner med den største selvfølge... og menn klør seg i hodet.: Kunne du ikke sagt dette før i dag??

Jeg trenger ikke prate hele tiden. MEN det er sant at om man ikke kjenner hverandre veldig godt så skremmer taushet og ordknapphet. Og grunnen er enkel: Stillhet har blitt brukt som "straff" siden tidenes morgen... Så når noen blir veldig stille, tolker jeg det ofte som at noe er galt.

I blant har jeg også hørt ting som: Han må jo ha skjønt hvor ut av meg jeg ble i går... jeg sa jo ikke noe mer den kvelden! Men det er ikke gitt at han har skjønt.

Det er urkomisk når en kvinne skal straffe en mann med å ikke snakke til ham.... mens han ofte elsker freden og roen det bringer med seg... Har observert det et par ganger.. Taushet er sjelden rette måten å straffe en mann..hehe. Men det er ofte en effektiv måte å straffe en kvinne på.

Men nettopp derfor vil jeg oppfordre de som er innadvendte til å si tydelig fra at alt er i orden FØR noen spør. DA er det lettere å akseptere at du har lyst til å stirre inn i veggen fram til Dagsrevyen eller wahatever... :-)

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 30 jan. 12:20

TS,
jeg tror ikke det nødvendigvis er slik at utadvendte ikke har denne forståelsen for at noen har behov for å være stille, klarer seg med få ord. Flere har påpekt at man kan ha litt av begge deler og at det kan være situasjonsavhengig, eller man kan forandre seg - om ikke i grunnleggende karakter - så i hvordan man takler det. Og der kan det hende du har rett i at utadvendte - eller innadvendte folk som gjør en innsats - ikke er så tolerante for innadvendte som de opplever å ikke bidra. Feks:
"Hva med deg, har du vært i Spania? "Den innadvendte: "Ja, var der i fjor."
Mens han/hun kunne sagt: "Ja, var der i fjor i to uker. Vi leide bil i Barcelona og kjørte til Madrid, kjempefin tur. Har også vært på Gran Canaria og teknisk sett er vel det Spania også, men.... blabla").

La det være sagt; jeg liker den rolige typen. Den som ikke må være midtpunkt hele tiden, han som kan lytte.
Det som er mitt hjertesukk er at jeg opplever at endel av de innadvendte som oppsøker meg, gjør det _fordi_ jeg oppleves som utadvendt, og så virker det litt som de da gir slipp på alt ansvar for det sosiale. Og at det er derfor de søker utadvendt partner fremfor en annen innadvendt person. Det er så slitsomt i lengden. Det kan være krevende å være uten følge i sosiale settinger (særlig store fester som brylluper, nyttårsmiddager med bare par osv), men det er enda mer krevende å skulle gjøre brobyggerrollen for to.

Så om man er innadvendt og opplever at det er et problem i sjekkemarkedet, så vil jeg si at det spørs hvordan man håndterer det. Man kommer langt med å _prøve_ å bidra litt ved å gi respons, stille et spørsmål (det er et kjempebra trekk), og svare littegranne mer enn det strengt nødvendlige.

MBTI hva er det?

Skjult ID med pseudonym katte sø. 30 jan. 15:22

http://en.wikipedia.org/wiki/Myers-Briggs_Type_Indicator
http://www.personalitypage.com/html/info.html

Det er tråder om dette med jevne mellomrom.

Skjult ID med pseudonym TS sø. 30 jan. 17:04

Lilleulv skrev:
"Du sier at du sier det som skal sies mer effektivt og ferdig med det. Men det betyr vel at du tenker mer problem - løsning - ferdig. Ikke å prate som prosess i seg selv for å knytte bånd og dypere kontakter."

Det stemmer nok ganske bra. Og det gjør at det tar lang tid å bli godt kjent med meg. Jeg prøver å gi av meg selv det jeg kan, men å holde lange samtaler er nok ikke min sterke side. Heller ikke småprating om vind og vær, det stopper fort opp når vi har avklart at det er sol :)

Forresten morsom observasjon det med at kvinner forsøker å straffe menn ved å være stille. Men jeg er ikke helt sikker på hvorfor vi skulle si ifra at alt er i orden før noen spør? Etter en krangel du tenker på?

vibe,
Det er mye som er situasjonsavhengig, som du sier. Hvis noen prøver å ha en dypere samtale med meg om morgenen, eller hvis jeg er opptatt med noe, så blir de nok ikke særlig stimulert. Er det i en setting som date, eller besøk hos familie eller venner, så vil jeg bidra mer. I et forhold så vil det være mange ulike situasjoner, der hvor enten jeg må bidra mer ved å bli med på arrangementer, eller den andre må ta en tur ut alene, eller bare være hjemme med meg. Det kan ikke bare være den ene som tilpasser seg.

Jeg er ikke den som ser etter en utadvendt person til å håndtere det sosiale for meg, jeg liker å ha kontroll selv. Men jeg kan skjønne at det finnes de som liker å overlate det til andre hvis de får sjansen.

MBTI synes jeg er ganske spennende. Det er mange som kritiserer det fordi de ikke ønsker å bli satt i bås, men det bryr ikke meg så mye. Jeg er forresten INTJ. Det er flere gratistester på nett, f.eks

http://similarminds.com/jung.html
http://www.humanmetrics.com/cgi-win/JTypes2.asp