Alle innlegg Sukkerforum

Ensom.....

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Tigergutt lø. 5 feb. 20:12

Synes det er tragisk å være singel jeg, utrolig kjedelig. Koser meg masse med ungene , men det blir ikke det samme det heller, når man ikke har en partner å dele det med.
Ferie og helger spesielt, deilig med en kveld alene inni mellom, men skulle nå gjerne hatt noen med meg i sofaen her i kveld.

Og veien til å finne denne ene virker lang og tung, noen flere av oss som føler det slik eller :) ??

Skjult ID med pseudonym ... lø. 5 feb. 20:14

Du er langt fra den eneste som har det sånn nei

(kvinne 29 år fra Akershus) lø. 5 feb. 20:17 Privat melding

uff *pjusker på* kan ikke si jeg føler det slik men savner av og til en armekrok i senga da d gjør jeg..men klarer meg godt uten en hver kveld :P ulempen med å være singel er vell d at d er ikke alltid når du vil ha den armekroken at den er tilgjengelig :p og som regel må du ut på byen og finne en..og ikke alltid du syns det er like bra dagen etterpå :P :P ...og ikke alltid fyren vil hjem igjen..haha huff nå kom jeg til å tenke på akkurat en sånn episode...haha nei hoff skakke værra enkelt nei !! :P

Skjult ID med pseudonym qwerty lø. 5 feb. 20:17

Bortsett fra at jeg ikke har unger, så, ja.

Men om jeg nå noen gang skal finne meg ei, så er det jo stadig nærmere jo mer tid som går. Det gjelder å tenke at glasset er halvfullt, ikke halvtomt.

Skjult ID med pseudonym blasert lø. 5 feb. 20:34

Spenning her! To flotte damer er interessert, svært forskjellige. En er datet, den andre er på trappene, tilfeldig at dette skjer. Kan ende med null og niks:-) Jeg saaavner kjæreste og nå er det spenning:-))

(kvinne 29 år fra Akershus) lø. 5 feb. 20:36 Privat melding

spenninga er helt klart noe av d beste med å være singel "gamet" liksom! digger d :D

Skjult ID med pseudonym blasert lø. 5 feb. 20:41

Helt klart frøken Missi!

Skjult ID med pseudonym Xena sø. 6 feb. 23:18

Slår meg på den! Finner ikke noen som er mer lei av å være singel enn meg akkurat nå :P men samtidig så blir det feil å få seg kjæreste bare for å få seg kjæreste...så da sitter man her da! :P hehe

Skjult ID med pseudonym Snøheksa sø. 6 feb. 23:21

Tror alle som er single føler seg ensomme iblant, jeg har ihvertfall sånne dager og så har jeg dager hvor jeg tenker at jeg har det helt fint og ikke orker tanken om å starte på nytt.

Skjult ID med pseudonym qwerty sø. 6 feb. 23:21

Xena:
Pøh - jeg er mye mer lei av det!

Skjult ID med pseudonym Love sø. 6 feb. 23:39

Tigergutt:
Det er en lang vei. Det er en fattig trøst, men det er fler som har det sånn. Jeg prøver å sette pris på det livet jeg har, samtidig som jeg fortsetter "jakten".

Skjult ID med pseudonym Xena sø. 6 feb. 23:44

qwerty:

Skal vi vedde?? :P

Vi er vel ikke alene nei....eneste trøsta! Mager som den er... :P

Skjult ID med pseudonym oo ma. 7 feb. 14:08

møkkalei her og

Skjult ID med pseudonym Avatar82 ma. 7 feb. 14:16

Mitt problem har alltid vært motsatt.. så fort jeg har blitt singel, så har jeg altfor tidlig rushet inn i et nytt forhold. Hver gang. Tror det er godt å kunne kjenne på hvordan det er å være litt alene, Være sammen med venner og hygge seg med familie i en periode..

@TS: du har jo barn, sett pris på det, og kos deg sammen med dem! Er nok mange som misunner deg akkurat det!:)

Skjult ID med pseudonym *L* ma. 7 feb. 14:31

Avatar82:
"Mitt problem har alltid vært motsatt.. så fort jeg har blitt singel, så har jeg altfor tidlig rushet inn i et nytt forhold. Hver gang"
Var det du eller jeg som skrev det? :-)
Når har jeg vært singel i et halvt år, det er ikke lenge, men fortsatt det lengste jeg har vært alene siden jeg var 17 år (!) Jeg er ikke en av de som ikke klarer å være alene, bare så det er sagt. Det har bare dukket opp en ny flamme kort tid etter at det forrige forholdet tok slutt.
Nå koser jeg meg som singel og nyter å bare kunne tenke på meg selv for en gangs skyld (jeg har ikke barn), selv om jeg selvfølgelig føler meg litt ensom innimellom og håper jeg finner mannen i mitt liv snart :-)

Skjult ID med pseudonym bolla to. 10 feb. 00:46

Dere som har barn og som klager over at dere er single, slutt å syte for dere har valgt det selv, både ungene og å gå fra faren til barna. Nå kan dere få "kose" dere med konsekvensen, masse tilfeldige sengeparntere.. hva slags respekt får barna deres for dere da? Tragisk generasjon (er det generasjon X, Y eller Z?)

Skjult ID med pseudonym *L* to. 10 feb. 00:59

Oisann, Bolla.. Tror kanskje du skal være litt forsiktig med å komme med sånne utsagn.. Du aner faktisk ingenting om disse menneskene som du kritiserer! Ja, de har mest sannsynlig valgt selv å få barn, men grunnen til at de er single vet du ingenting om.
Dessuten vet du heller ingenting om sexvanene til disse forumtrollene, så å konkludere med at de er dårlige rollemodeller for barna sine er bare ufint!

Skjult ID med pseudonym BruceW fr. 11 feb. 00:01

@TS
Nope :)

Skjult ID med pseudonym Sessa fr. 11 feb. 00:06

Og @L... Det du skreiv der hørtes ut som meg. Bortsett fra at jeg har barn. Har også vært alene i 6 mnd, og det er det lengste siden jeg var 16... stresser inn og vil finne "mannen i mitt liv liksom" Tid skulle en ikke tro jeg hadde nok av.

Skjult ID med pseudonym Sessa fr. 11 feb. 00:12

OG bolla har jo egentlig rett da. Selv om den var litt hard.... Og det var jeg som blei dumpa i mitt tilfelle av pappaen. Jeg ville valgt det anderledes om jeg kunne. Og må nevne at jeg aldri har en mann her da barna er her! De jeg har hatt meg med tilfeldig vet så klart ikke barna mine om. De ser meg som den kjedelige mammaen som maser om varmt tøy og skolelekser.... Kan jo være trist å være alene selv om en har barn. Og som sagt... jeg hadde super kjærlighetssorg etter pappaen dro fra meg.

(mann 47 år fra Troms) fr. 11 feb. 00:18 Privat melding

@TS:

Dette du skriver gjør meg bare trist.
Og jeg blir lei meg over at du har det slik.
Helt ærlig og med hånden på hjertet.

Men dessverre er det slik at føler du deg ensom, og tenker du slik du beskriver da forblir man ofte ensom.

Men det skjer jo ikke alltid da, så håper for din del at det er slik.

(kvinne 42 år fra Oslo) fr. 11 feb. 00:41 Privat melding

Det vil komme din vei. Om du bare åpner opp, så vil du møte noen som er spesiell for deg! Som vil kose seg sammen med deg (og ungene dine) i sofaen, både i helger og ferier. Så hold øynene oppe, så PLUTSELIG <3

Det vil komme!!!!!

Masse lykke til :D

Skjult ID med pseudonym *L* fr. 11 feb. 00:51

@sessa
Det er nettopp det som provoserte meg med innlegget til Bolla, selv om jeg skjønner hva h*n mener. H*n har ingen forutsetninger for å vite noe som helst om disse menneskene h*n kritiserer, derfor måtte jeg bare.. :-)
Det er sikkert mange her som passer fint inn i den beskrivelsen, men jeg tror de aller fleste setter barna sine foran alt! :-)

Skjult ID med pseudonym Sessa fr. 11 feb. 09:36

@L: Satt å skreiv en lang avhandling for å forsvare oss aleneforeldre... Også tok jeg meg i det. Det er ikke verdt det. Jeg har like lyst på en kjæreste selv om jeg har barn. En å dele alt med. Igjen... pappaen var utro. HAN reiste fra meg. Om noen mener vi som har barn har levd livet nok og heretter kun skal sitte å se på at kjærlighetslivet er forbi... så dem om det. Men det er en trist trist tanke at jeg som er 31 ikke skal ha lov å forelske meg igjen, selv om jeg har barn og pappaen valgte oss ut av livet sitt...

Skjult ID med pseudonym omega69 fr. 11 feb. 10:02

TS: SE PÅ DENNE FILMEN håper du klarer å sette alt i perspektiv ;)
http://www.youtube.com/watch?v=H8ZuKF3dxCY

Og til BOLLE : Er det mulig !!!!!!

Alle har vel rett til å oppleve kjærligheten,tryggheten,tosomheten, lykke, selv om de har barn eller ei.....

Skjult ID med pseudonym Sessa fr. 11 feb. 12:26

Hør hør Omega69 :) :)

Skjult ID med pseudonym *L* fr. 11 feb. 13:26

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, Sessa. Vondt å høre at han var utro mot deg! Det er det ingen som fortjener å oppleve, for det mener jeg er noe av det verste man kan gjøre mot en som en glad i seg! Klart du fortjener å være lykkelig, og forelska, og alt det der! At man ønsker det betyr jo ikke at man er noe dårlig forbilde for barna sine. At man kan føle seg litt ensom som TS skriver er jo en følelse jeg tror de fleste her kjenner seg igjen i. Nei, fortsett som du gjør, og ikke ha dårlig samvittighet for det! Nå synser jeg, men på det du forteller høres det ut som om du forholder deg helt flott i forhold til barna dine og eventuelle dater du måtte ha. Kjør på :-) Omega69 har helt rett!

Skjult ID med pseudonym Sessa fr. 11 feb. 16:25

Takk for det @L. Begrenser seg litt da, siden jeg har ungene så og si hele tiden. Men jeg tar tiden til hjelp. Mens pappaen har masse tid til å både ha fått seg ny dame, stebarn og på vei inn i nytt samboerskap.. for han har barn bare annenhver helg.... Og virker som det er slik han vil ha det. Bitter? jepp... bittelitt. Men ville ikke byttet bort barna altså. Skulle bare gjerne hatt tilbake ett famililiv. :) ikke med han da... så klart.

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 11 feb. 16:39

Tigergutt og dere andre som har vært gift eller har barn med ekser,
jeg lurer på; hender det at dere beklager eller angrer på at det ble brudd med barnas mor/far? Eller var det kanskje ikke ditt valg?
Hadde dere forventet at singletilværelsen var morsommere - eller kanskje at den ikke skulle vare (så lenge)?
Helt ærlig?

Jeg vet det er mulig å treffe kjærligheten flere ganger, jeg vet at noen passer bedre i andre livsfaser enn andre, at man endrer seg og at ting kan gå surt., man kan bli sveket, og ikke alle velger det selv - man kan jo bli forlatt. Men jeg er så nostalgisk av meg at sorgen ved å gi opp et ekteskap eller forhold til mine barns far ville vært enorm (det har vært tungt nok med de kjærestebruddene jeg har hatt, selv uten unger involvret). Og med den kjennskap jeg har til singlelivet, ville jeg ikke hatt overvettes tro på at jeg fant noe veldig mye bedre; da ville jeg nok satset på å sette pris på singlelivet. Og det ER mye bra med å være single, hvis man tar for seg; man kan i mye større grad dyrke vennskap, velge sine egne favorittaktiviteter og gjøremål, slippe krangel og klaging osv.

Skjult ID med pseudonym Sessa fr. 11 feb. 16:54

Jeg svarer litt samme som jeg gjorde over her.... : jeg ville med glede byttet ut singellivet med familie livet. Brudde med barnas far var ekstremt tungt. Jeg sov ikke, spiste ikke, gråt.... og den dag i dag har jeg problemer når jeg treffer det. Og unngår det mest mulig. Singel livet er kun gunstig annenhver helg for min del. For resten av tiden er jeg med barna. Jeg har "datet" litt, men da måtte jeg har barnepike. Noe som ikke alltid er like lett for min del.

JEG beklager bruddet av hele mitt hjertet!!!! Men som sagt, jeg fikk ikke velge. Og hver dag er jeg lei meg for at han går glipp av sine barns hverdag men lever den med noen andres barn. Pluss at de lever mitt familie liv!!

Singel livet er mer enn oppskrytt!!! Kun godt de gangene jeg kan reise bort å gjøre nøyaktig hva jeg vil uten noens samtykke...

Skjult ID med pseudonym Tigergutt fr. 11 feb. 18:32

Jeg må si meg enig i og følge de, som sier at singellivet er oppskrytt. Tid til å gjøre hva man vil, og være fri???
Hvem er det som har så mange single kamerater over 30+ da?? Alle jeg kjenner er i en familiesituasjon, og prioriterer den, og det resulterer jo i at en blir endel alene.
Jeg for min del er et familiemenneske, liker selvfølgelig å være " fri" innimellom.
Jeg hadde slitt ræva av meg med hus og hjem, to små barn, og et påbegynt hytte prosjekt. Giftet oss året før til og med :)
Jeg ble plutselig syk (utbrent) med mange ubehagelige fysiske symptomer , som gjorde at jeg trodde jeg var alvorlig syk.
Etter 4- 5 måneder med jobbing for å komme seg på "bena" igjen, fikk jeg plutselig beskjeden om slutt. I en dialog vedr. familieterapi som vi gikk i, med tanke på forebygging fra min side.
Så da satt jeg her , utbrent, et enmannsfirma på halv tolv, barn annenhver uke og en hel husholdning alene.

Begynner nå et og et halvt år etter å føle at jeg er noenlunde på "bena" igjen, og kjenner suget etter å finne en livsledsager :).

(kvinne 29 år fra Akershus) fr. 11 feb. 18:45 Privat melding

Klart man føler seg ensom i blant, og så klart single mødre må få lov til å date! skulle jeg som 23 åring liksom aldri bli med en mann igjen ?? nei d blir helt feil! Har d skitgøy men er veldig fornuftig overfor barnet mitt mere fornuftig enn min x på 28.. jeg har ikke latt min sønn møte noen av de jeg har hatt d gøy med det er totalt no no! Har mer enn nok tid til å ha d gøy den uka jg ikke har han, den uka jeg har han er d full fokus på han og vi har det gøy på vårt vis sammen, jeg er en ung sprek mamma så vi er ute å leker og har d gøy vær dag han er hos meg. Pappaen derimot involverte vår sønn i et forhold med en dame etter han hadde kjent henne i 2 uker!! og hun har en baby på 3 mnd...såå...jeg syns nå ikke d var fornufti!! for barna sin del..tenk hvis de blir gla i disse nye og så blir d slutt med en gang ? nei min sønn skal slippe d der...er ikke nødvendig å dra han inn i noe som helst mener nå jeg, han skal ha stabilitet og min fulle oppmerksomhet når han har mamma uke, for min sønn betyr hele livet for meg og d vil han alltid gjøre <3 pri 1!!! <3

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 11 feb. 22:27

Tigergutt og Sessa, dere har min medfølelse - å bli forlatt når man selv vil fortsette med en man er glad i og har barn med, må være noe av det verste man kan utsettes for. Men husk; dere gav ikke opp selv.
Når jeg treffer fraskilte menn, så betyr det i blant litt for meg å vite om han gikk eller ikke. Jeg kommer aldri til å gifte meg med en mann som selv gikk fra sin eks med mindre det er helt ekstraordinære omstendigheter (som utroskap).

Når man har barn er jo livet selvsagt mer beskranket på endel områder, enn når man ikke har det. Men åp den annen side, har dere også en kontaktflate gjennom foreldrerollen. Det _er_ mange single over 30 - mange i deres sitausjon, med barn. Det gjelder bare å finne dem. Jeg opplever at det er lett å få nye venner nå når jeg er i siste halvdel av 30-årene - det er så mange som er ute etter vennskap, og da særlig nyseparerte/nyskilte, eller folk som har vennekretser som har etablert seg, og derfor har færre å finne på ting med. De finner venner gjennom jobb eller gjennom aktiviteter med barna. Det krever litt initativ, feks å melde seg på turer, eller invitere venner og kolleger til fest eller gløgg eller akedag eller hva det skulle være, men når snøballen begynner å rulle, så skjer det fort. Det er mange som er i nøtaktig samme situasjon og som trenger hverandre og har mye å gi!
Det er ikke sikkert dere orker det nå, sorgarbeid tar tid.
Men når dere begynner å kunne glede dere over småting, som vårfornemmelser, smil fra en hyggelig butikkdame eller fremmed på gaten, over ditt eget selskap, da er du klar. Tenk at når en dør lukker seg, åpnes en ny.

Skjult ID med pseudonym Love fr. 11 feb. 22:36

Vi som har barn ønsker kanskje ikke å finne noen andre med barn. Tenk på barna. Først er de utsatt for et samlivsbrudd. Så må de kanskje flytte igjen fra vante omgivelser fordi far eller mor har fått seg en kjæreste et annet sted.

Nei, for barnas del er det bedre å finne noen uten barn.

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 11 feb. 22:46

Love, det har vel ikke noe med saken - ensomhet - å gjøre?
Hvis man kskal bli kjent med folk _kun_ for å finne en potensiell kjæreste, mister man muligheten for å bli kjent med mange fine mennesker. Og skal formålet med å finne en kjæreste være å bli kvitt ensomhet, vel da tror jeg folk merker det - og det er ikke veldig attraktivt.

Samtidig tror jeg at det oftere blir mer balansert når folk med barn treffer hverandre, da blir "give and take" mer likt. Jeg vil helst ikke treffe noen med barn fordi da må jeg gjøre alle tilpasningene, til både barn og ikke minst eks, og så fleksibel er jeg bare ikke. Hadde jeg derimot brakt inn samme bagasje selv, og dermed påført ny partner endel begrensninger, ville jeg nok vært litt mer fleksibel selv også. Da ville jeg også hatt langt flere å velge mellom..

Skjult ID med pseudonym Love fr. 11 feb. 22:48

Jeg har masse venner og et fantastisk nettverk gjennom andre aleneforeldre. Men som kjærester er de helt uaktuelle. Barna har blitt utsatt for nok egoisme fra voksne.

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 11 feb. 22:53

no-date,
den tanken har jeg også hatt - at man må lære seg å takle ensomheten. Da er den ikke så farlig.
Ref. Ibsens En folkefiende: "Den sterkeste mann i verden er han som står mest alene."

Ensomhet er noe alle føler i blant, og den kan være skadelig. Men kan man takle den, og derfra likevel glede seg over små ting i tilværelsen, så tror jeg man utstråler en trygghet som tiltaler folk. Har mand et bra med seg selv, så er man bedre rustet til å møte - og bety noe for - andre..

Skjult ID med pseudonym Love fr. 11 feb. 22:55

Ensomhet er ikke attraktivt uansett hvordan man snur og vender på det. Er du ensom så er du fucked.

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 11 feb. 22:56

Ok, Love, du snakker _kun_ om kjæreste.
Vær obs på at tråden handler om ensomhet.

At noen velger å flytte, trenger ikke bety overlast for barna. Andre ting kan være langt mer egoistisk, som å finne seg en ubrukelig stefoeldre uten barn i nabolaget. Dessuten går det an å ha kjæreste med barn, uten å flytte.

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 11 feb. 22:59

Love,
hvem sier at at ensomhet er attraktivt? Poenget er ikke at det er noe å trakte etter, men at det forekommer. Faktisk er ensomhet sannsynligvis "kommet for å bli" for det moderne mennesker, så det er best å forholde seg til det.

Du virker forørvig ekstremt negativ. Det er heller ikke attraktivt, men i motsetning til ensomhet, er det et valg.
Og jeg gidder ikke bruke fredagskvelden på å endre ditt valg.

Skjult ID med pseudonym Love fr. 11 feb. 23:00

Klart det er traumatisk for barna å rives opp fra nærmiljøet sitt med venner og kjente omgivelser. Spør hvilket som helst barn.

Jeg skal like å se en voksen som orker å bo annenhver uke to forskjellige steder for å være kjæreste kun annenhver uke. It's never going to happen!

Skjult ID lø. 12 feb. 03:53

Jeg flyttet fra nærmiljøet mitt som barn pga skilsmisse, vekk fra venner og bekjente, vekk fra alt som var trygt. Likevel var det mindre traumatisk enn når mor fikk seg ny kjæreste. Så ikke vær så skråsikker, Love.

By the way, jeg kjenner faktisk et par som lar barna få bo fast i huset, mens de flytter frem og tilbake annenhver uke, så det lar seg gjøre det også.

Skjult ID med pseudonym Sessa lø. 12 feb. 09:33

Jeg føler meg ikke ensom da. Med to barn, og en del venninner som faktisk er single og 30+ har jeg nok å gjøre. Det er hverdagen. Det å være spesiell for noen. Ha en som ringer meg å spør hva han skal ta med fra butikken. Som nusser meg god natt på kvelden. Som er ute med gutta men sender meg "savner deg bebe" melding. Hehe

Jeg var selv ett annenhver uke barn. Ikke gunstig for meg. Jeg følte ikke noen tilhørighet noen plass. Enda mamma og pappa bodde i samme gate. Har også hatt ett venne"par" som byttet på å bo i huset mens barnet bodde der fast. Det gikk en periode. Helt til den ene fikk kjæreste. Da blei det ikke like enkelt lengre ...