Alle innlegg Sukkerforum

"defekt" partner?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym .o0o0o. lø. 5 feb. 21:50

Hvis ditt høyeste ønske i livet er å få barn, men så viser det seg at din partner ikke kan gi deg barn, er det da grunn nok til å sparke h*n ut?

Skjult ID med pseudonym ... lø. 5 feb. 21:52

Jeg var den personen i mitt siste forhold, men så viste det seg at legen tok feil da :)

Det finnes flere måter å få barn på idag hjelp på ene eller andre måten. Så om man virkelig elsker den man er med er det vel ingen grunn til å kaste h*n ut

(mann 42 år fra Oslo) lø. 5 feb. 21:57 Privat melding

Dersom adoptering ikke er godt nok og du ønsker eget, dvs, genetiskt eget barn...så er det nok ikke noe annet å gjøre.

men, det er svært tragiskt og spesielt hvis følelsene er på plass og kjemien stemmer ellers...

selv så ønsker jeg å få barn, men jeg skulle nok aldrig sparke ut en som ikke kan gi meg barn dersom alt annet stemmer...ikke et lett valg som du har fremfor deg.

(kvinne 29 år fra Akershus) lø. 5 feb. 22:07 Privat melding

hmm ser den er kinkig..selv er jeg veldig ærlig og rett frem der på at jeg ikke ønsker flere barn enda så ung jeg er..holder med opplevelsen av å lage ett...og d er jo en ærlig sak. bedre å stå for den man er og d man vil enn at man finner ut av d i etterkant :P

Skjult ID med pseudonym kameleonen lø. 5 feb. 22:08

Nei, hva hvis du var den som ikke kunne få egne barn?

(kvinne 38 år fra Oppland) lø. 5 feb. 22:12 Privat melding

Er det mannen som ikke kan få er det jo ikke egentlig et problem, sæd donasjon er fullt lovelig og mannen kan adoptere barnet når det er født og ha samme rettigheter som ellers.

Blir jo litt værre om det er dama som ikke kan få, om ikke mannen syntes det er greit å ikke være biologisk pappa.

(mann 38 år fra Vestfold) lø. 5 feb. 22:17 Privat melding

En i fjern familie var gift med ei som ikke kunne få barn. Han valgte da å skille seg, finne ei heks å lage barn med. Så fort ungen var ferdig på vgs ble heksa sparka ut og han ble sammen med x'n igjen.

Jeg kunne aldri finne på noe sånt. Det er så vanskelig å finne ei jeg går i hop med, så hvis jeg først finner henne skal hun ikke få slippe unna pga noen slike småproblemer.

Skjult ID med pseudonym .o0o0o. lø. 5 feb. 22:21

@kameleonen
Ja, hva om det er meg? står jo ikke noe om det i spørsmålet? Men enig i at det kan tolkes begge veier :)

Hvor lenge etter beskjentskapet ville dere fortalt/ ønsket å fått budskapet om "defekten"?

(mann 42 år fra Oslo) lø. 5 feb. 22:36 Privat melding

@HDV

"men tror ikke så mye på å hoppe rett i et forhold med formålet og få barn i sammen tvert"

helt enig..det er så mange, mange ting som må stemme og det å få barn er et stort ansvar...skal barnet vokse opp med to foreldre så bør man kjenne partneren så pass godt allerede at man vet at forholdet kommer å holde lenge, kanske livet ut, for man tenker tanken på å få barn.

(mann 47 år fra Troms) lø. 5 feb. 22:38 Privat melding

JA.
hvis dere ikke vil gå for adopsjon vel og merke.

Skjult ID med pseudonym Tingeling lø. 5 feb. 22:41

Jeg tenker at det er greit med en avklaring i forkant, dersom dette er så viktig. Altså...av absolutt viktighet....høyeste ønske i livet. Jeg tenker at èn ting er å få barn, men hva vil det si? Få?
Snakker vi "egenproduksjon", eller er andre alternativer en mulighet. Er adopsjon tenkelig? Er en prøverørsprosess tenkelig? Alternativt ingen av delene?
Dersom det er høyeste ønske i livet, tenker jeg det kan være greit å vite hvorfor det er så viktig også...
Jeg ville spurt mannen (i mitt tilfelle) om dette var avgjørende for hans identitet, lykke og/eller selvfølelse.
Hva er det som holder viktigheten på ønsket så høyt?
:-)

Skjult ID med pseudonym .o0o0o. lø. 5 feb. 22:43

@HDV

"men tror ikke så mye på å hoppe rett i et forhold med formålet og få barn i sammen tvert"

Enig i den!

Men om du visste du hadde en "defekt" ville du da formidlet budskapet i "bli kjent fasen" slik at h*n hadde mulighet til å gå uten å kaste bort energien på noen h*n ikke ønsket? eller ville du ventet for å sett om alle andre brikker passet før du slapp "bomben" i håp om at h*n var blitt så glad i deg at h*n så andre muligheter på problemet?

(kvinne 29 år fra Akershus) lø. 5 feb. 22:53 Privat melding

Jeg tror vell at hvis en sånn ting hadde kommet frem fort hadde fyren allerede vært for seriøs for meg men :P liker ikke den der at ting blir så seriøst så fort jeg...hvor blir d av lidenskapen og forelskelsen når 3 års planer legges allerede etter 2. date?? trodde d var jenter som var mest seriøse jeg..men har oppdaget at der tok jeg grundig feil :P

Skjult ID med pseudonym Sid lø. 5 feb. 22:54

Jeg er defekt... men er reparerbar.... :P

Skjult ID med pseudonym Sid lø. 5 feb. 23:04

Jeg leste vist ikke helt denne tråden... Jeg er ikke defekt.... på den måten... hahaha

(kvinne 29 år fra Akershus) lø. 5 feb. 23:04 Privat melding

ærlighet varer jo lengst så hvis det er noe man selv føler er viktig er d jo viktig å få d frem :)

Skjult ID med pseudonym .o0o0o. lø. 5 feb. 23:09

@Sid

Haha, en som kun leser overskriften? :)

Skjult ID med pseudonym Draupne lø. 5 feb. 23:09

TS: Det må man jo kjenne på og finne ut av selv, evt sammen med den andre. Hvor viktig er det, og finnes det andre muligehter?

Skjult ID med pseudonym Lilleulv lø. 5 feb. 23:11

Umulig å svare for andre. Det jeg kan si, er at JEG ville aldri sparket ut noen hvor ting ellers fungerte av den grunn. Men så har jeg heller aldri vært desperat og hatt det uttalt som det høyeste ønske i livet.

For meg blir det litt som at jeg har hus og da blir det tullete å kalle et ønske om hytte på fjellet for den høyeste drømmen i livet. Men for noen er det sikkert det og! ;-)

Skjult ID med pseudonym kameleonen lø. 5 feb. 23:19

@TS
Har ingen betydning hvem det gjelder, synes jeg.
Selv om det er noens høyeste ønske, er det ikke alltid det er gjennomførbart. Om man er garantert barn med noen annen, vet man jo ikke før man har forsøkt.
Hva gjør man da, hvis det ikke går? Sparker seg selv ut av forholdet?

Det finnes også de som er sammen i 10-20 år før de plutselig får barn.

Hvis det er viktig for vedkommende, er det jo bare å si fra/spørre. Så tidlig som mulig.

Skjult ID med pseudonym Enøye lø. 5 feb. 23:21

Jeg var akkurat gjennom det, og det var tungt. Sambo ble veldig syk under svangerskapet og ønsket derfor ikke å bli gravid igjen. Hun har barn fra før, og jeg har ikke. Siden jeg da ikke hadde samvittighet til å gjøre henne gravid, og kanskje like syk igjen (og enda en spontanabort) så gikk vi fra hverandre. Veldig tungt, men man må jo tenke fremover også...

Skjult ID med pseudonym waco lø. 5 feb. 23:30

Selv kan jeg ikke få barn (jeg er kvinne), og syntes det er vanskelig å vite når en skal ta opp dette med partneren. Har ikke hatt et forhold etter at jeg fikk vite dette, og har da aldri vært i den situasjonen. Når ville dere ha syntes at dette var ok å få vite? Altså, hvis dere har en partner og partneren ikke kan få barn, når ville dere at han/henne skulle ha tatt opp dette?

Skjult ID lø. 5 feb. 23:31

@ enøye.
Så gikk jeg fra henne, mener du vel?

Å tenke framover har vel også med å tenke rett partner å gjøre?

Skjult ID med pseudonym Enøye lø. 5 feb. 23:35

@Skjult id: Nei, vi ble enige om det. Hun visste at det var viktig for meg, og jeg visste at hun ikke ville klare å gå gravid en gang til, så vi ble enige.

@waco: Kommer kanskje litt an på hvor gammel du er, men jeg ville satt pris på å få vite det tidlig. Kan jo hende typen er helt ok med å adoptere, eller ikke *vil* ha barn selv...

Skjult ID lø. 5 feb. 23:43

ok, enøye. Jeg hadde ingen grunn egentlig til å tolke deg på annen måte enn du skrev, det. Trekker det tilbake! :)

Skjult ID med pseudonym Sid lø. 5 feb. 23:43

@ o0o0o, jeg lider av kort konsentrasjonsevne.....

Skjult ID med pseudonym seppas sø. 6 feb. 07:23

trådstarter: JA.
Din sjangse til å få barn, og få muligheten til å elske høyere enn noe annet er selvfølgelig grunn nok. Du får kun dette livet å gjøre det på, og noe egoisme må man tross alt kunne fremme for sin egen del i ny og ne.

Skjult ID med pseudonym Avatar82 sø. 6 feb. 11:10

Hadde min eventuelle partner ikke ønsket seg barn, hadde jeg gått, ettersom det er noe jeg med tid og stunder ønsker meg. Dersom hun ønsket, men ikke kunne få barn, hadde det derimot vært noe helt annet..
Kunstig befruktning, adopsjon osv. Det er mange andre muligheter for de som virkelig ønsker noen små de kan ta vare på..

Elsker man er person, så elsker man hele jenta, og gir ikke slipp på henne for enkelte "defekter".

"I gode og onde dager", heter det så fint...

Men har aldri vært i situasjonen selv, så det er nok lett for meg å sitte her og si hva jeg ville gjort...

Skjult ID med pseudonym sooky sø. 6 feb. 11:27

I mitt hode, er ikke det en gyldig problemstilling hvis du har truffet h'n du ønsker å dele livet ditt med. Så kansje spørsmålet er, er du i riktig forhold, med rett person? Er han en du kunne ofret drømmen om å få barn for? Hvordan er det for h*n å ikke kunne reprodusere seg, eller gi deg et barn? Mine tanker går heller til den personen.....

Og så er det jo så mange måter å få barn på nå tildags....

:)

(mann 43 år fra Akershus) sø. 6 feb. 11:42 Privat melding

@Sooky: uhm...Prøver du å gi bort noen? :p

Skjult ID med pseudonym .o0o0o. sø. 6 feb. 14:12

Takk for tilbakemeldinger :)