Alle innlegg Sukkerforum

Mellomting mellom elsker og kjæreste

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym JALABAIS fr. 11 feb. 23:56

Hender man er i en livssituasjon der det ikke er så lett å introdusere en ny partner sånn med det første..kanskje man har barn som man gjerne vil skåne...
Går det an å håpe på en mellomting mellom en elsker og en kjæreste? Noen synspunkter på det? Jeg for eksempel kunne tenke meg å ha et kjærlighetsforhold, men at han jeg har som venn/elsker ikke nødvendigvis skal involveres i mitt liv utover at vi har det koselig sammen når jeg har min alenetid uten barnet mitt? Synes det er problematisk å ha en offisiell kjæreste...

Går det ikke an å ha en man er forelsket i og vise versa uten å dele han med reste av verden?

Eller blir det å håpe på å få i pose og i sekk? Håper noen menn kan svare hva som er realistisk å håpe på.

Skjult ID med pseudonym Fesjå lø. 12 feb. 00:00

En slags omvendt trofèmann med andre ord??

Skjult ID med pseudonym Z lø. 12 feb. 00:02

"Går det ikke an å ha en man er forelsket i og vise versa uten å dele han med reste av verden?"
Mitt svar: Joda, det går nok fint an, men det blir ikke med meg! Jeg er ikke klar for å bli holdt hemmelig! Jeg søker ekte vare, med ekte intensjoner om et ekte liv sammen. Og da holder det ikke med den pakken du skisserer.

"Eller blir det å håpe på å få i pose og i sekk? Håper noen menn kan svare hva som er realistisk å håpe på."
Mitt svar: Utfra meg blir det å håpe på mindre. Det er verken en pose i seg selv eller en sekk i seg selv.

Jeg er jente, og jeg kan godt svare for deg:
Siden du er kvinne, vil jeg tro at det er mer enn en sukkergutt som stiller sin kropp og sin nærhet til disposisjon.

Skjult ID med pseudonym JALABAIS lø. 12 feb. 00:06

@Z ...sin kropp og sin nærhet ....men ikke sitt hjerte? Er det sånn å forstå?

Hører gjerne kommentarer fra sukkergutta også:-)

Skjult ID med pseudonym Z lø. 12 feb. 00:09

Om han gir sitt hjerte til deg, vil han jo noe mer. Og du er jo ikke klar for noe mer. Ergo sier vel svaret seg selv?

Skjult ID med pseudonym JALABAIS lø. 12 feb. 00:13

Kunne jo vært heldig å dumpe borti en som er i samme situasjon som meg...som heller ikke vil involvere barn og resten av verden...at man har det for seg selv i privaten...ikke at man ikke kan gå ut og risikere å bli observert i det offentlige rom, ikke noe problem det altså. Men behøver ikke på død og liv å bli presentert som den nye typen...

Må vel være noen som føler på samme måten som meg?

Skjult ID lø. 12 feb. 00:14

Sett opp hva du søker i profilen din så finner du det ut.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 12 feb. 00:20

JALABAIS
Dette handler jo om holdning. Om jeg treffer The One (ikke forumets egen The One, men MIN The One ;-) så ville jeg jo aldri drømt om å hoppe inn i hans liv med hud og hår og offentliggjøre det hele for alle. Da har man mange hensyn å ta, og ting skal og må ta sin tid om man skal opptre humant, fornuftig, og modent for alle parter. Men da ville jeg jo vært involvert i planleggingen fremover og i hva vi sammen skal gjøre for et best mulig langsiktig resultat.

Utover dette, står jeg på det jeg har sagt tidligere i tråden. Totaaalt uinteressant å være noens hemlis!

Skjult ID med pseudonym JALABAIS lø. 12 feb. 00:23

For meg er hensynet til min sønn viktigere enn at en venn/elsker ikke ønsker å være hemmelig...er ikke så egoistisk at jeg lar mine kjærlighetsgreier gå utover et uskyldig barn...

Skjult ID med pseudonym Z lø. 12 feb. 00:24

Leste du hva jeg egentlig skrev, eller uttrykte jeg meg uklart, JALABAIS? :-)

Skjult ID lø. 12 feb. 00:25

Jeg er også jente og skjønner hva du mener. Har hatt en sånt forhold en gang. Sex, følelser, aktiviteter sammen, men aldri snakk om introdusering av barn eller venner. Ser ikke noe galt i å ønske det, og kunne tenke meg det igjen. Det trenger ikke være hemmelig fordi om man ikke deler tiden med alle andre. Men er man veldig forelsket vil man før eller siden gjerne ha mer - eller mindre om ikke det første går.

Skjult ID med pseudonym JALABAIS lø. 12 feb. 00:25

snakker bare for meg selv her..akkurat som du også sikkert gjør..ingen kritikk av deg Z.

Skjult ID med pseudonym kamelåså lø. 12 feb. 00:27

"Går det ikke an å ha en man er forelsket i og vise versa uten å dele han med reste av verden?"

Jeg hadde hatt store problemer med å tro på en jente som sier hun er forelsket i meg men må skjule meg for deler av livet sitt. Det blir noe klinisk og kunstig med dette. Hvis du klarer det så er det fint for deg, men jeg tror ikke du får tilbake noe ekte.

Skjult ID med pseudonym JALABAIS lø. 12 feb. 00:32

Har en venninne som har et 3 måneders forhold bak seg og er kjempe forelsket...hun har ennå ikke introdusert ham til sine foreldre...og holder igjen der fordi hun har vært gift to ganger før og føler at det blir litt mye kanskje...

Er det sånn å forstå at hun risikere å miste denne mannen dersom hun ikke snart introdusere ham til sin familie...han er veldig ivrig på nettopp dette da han er kjempe forelsket og seriøs med henne..

Hun er også veldig seriøs men ønsker å ha ham sånn i privaten og er mer enn nok fornøyd med det slik.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 12 feb. 00:33

Jammen vi er da ikke uenige ang. introdusering og seriøsitet ang. barna dine, eller barn generelt.
Vi er bare uenige i seriøsiteten i forholdet (?).

Du skriver at for deg er hensynet til din sønn viktigere enn at en venn/elsker, og at du ikke er så egoistisk at du lar dine kjærlighetsgreier gå utover et uskyldig barn. Jeg er HJERTENS enig! Dine barn er også viktigere for meg enn at jeg hadde introdusert meg selv på et tidlig tidspunkt om du skulle vært mannen i mitt liv.

Men "mine kjærlighetsgreier" høres altfor useriøst ut til at jeg hadde inngått noe som helst - barn eller ei :-)

Skjult ID med pseudonym kamelåså lø. 12 feb. 00:40

"Hun er også veldig seriøs men ønsker å ha ham sånn i privaten og er mer enn nok fornøyd med det slik."

Det er jo alltid et eller annet maktforhold i et forhold. Er hun ovenpå så vil han holde ut en stund, men er hun under så vil dette bli en kort affære. Det er jo en selvmotsigelse her. Du kan ikke være veldig seriøs og samtidig prøve å skjule dette. Har han alt hintet frempå at han vil gå videre og hun ikke vil så er det bare et tidsspørsmål før dette tryner. Maktforholdet og hvor lenge han tror på at hun ombestemmer seg vil avgjøre.

Skjult ID med pseudonym JALABAIS lø. 12 feb. 00:41

@Z - Fint vi er nok veldig enige:-)

Et forhold har en start og det utvikler seg..når kjærligheten vokser modnes forholdet og kanskje jeg med tid og stund vil synes alt blir lettere og helt naturlig å introdusere ham....akkurat nå tynges jeg av samvittigheten min overfor barn og de rundt meg..har jo ikke funnet Mr. Perfect ennå...så litt vanskelig å vite hvordan jeg vil se ting når det blir virkelighet...ofte man blir litt egoistisk når man er dødsforelsket...blir kanskje blind for hva som er rett og galt å gjøre...

Gruer meg litt til den følelsen av å være mellom barken og veden....samvittigheten min på den ene siden, forventningen fra kjæresten på den andre siden...kan bli en utfording for meg ser jeg...føler ikke at jeg er useriøs på noen måte, bare for snill og svak og ønsker liksom å gjøre alle til lags..ikke så helt greit for meg det der..er vel et område jeg må jobbe med.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 12 feb. 00:54

JALABAIS
Mulig du blir egoistisk når du blir dødsforelsket. Men jeg har aldri noen gang blitt så dødsforelsket at jeg glemmer potensielle barn. Om jeg er seriøs, og det er jeg jo, så handler dette om en fremtid sammen. Og da er det viktig at jeg kan få et godt forhold til hele den involverte gjengen - fra foreldre, til barn og ekser i tillegg til mannen. Så derfor er jeg egoistisk i så måte at jeg tenker langsiktig og mister altså ikke huet ang. barn. Derfor har jeg enda ikke latt meg selv bli kjent med noen menns barn. Det sier kanskje litt om hvor "alvorlig" dette er for meg....

Men jeg forstår ikke helt hvorfor man som mann må havne mellom barken og veden. Det er så typisk å tenke det, og personlig blir jeg litt "lei" av dette argumentet. Hvilke forventninger har jeg som en potensiell kjæreste? Jeg tror det er mannens forventninger til hvordan jeg liksom skal oppføre meg som skaper barken og veden, jeg. De tar det liksom for gitt at det skal bli drakamp mellom meg og ungene hans, de tar det som en selvfølge at jeg vil pushe på, de forventer at jeg vil mer enn ham - ikke at det er jeg som holder igjen og at det er jeg som sier: Nå må du ikke være så ego vennen, men tenke noen trekk videre her....."

Men du vil jo ha en "forpliktende, uforpliktende elsker". Jeg vil jo ha en mann for resten av livet. Litt forskjell :-)

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt lø. 12 feb. 01:11

Jeg er hjertens enig i å vente med å introdusere barn til man tror forholdet vil vare. Men jeg forstår ikke helt ts ønske om å holde mannen skjult for omverdenen ellers. Likevel tror jeg vi tenker likt et sted der i grunnsubstansen.

Jeg tror mye blir enklere hvis man nøyer seg med å bare være kjærester i startfasen og dropper sambotanken inntil videre. Det er i alle fall det jeg ønsker meg; En kjæreste jeg gir mitt fulle engasjement til, men som jeg bare treffer på vår felles kvalitetstid, når barn, hverdag, jobb og forpliktelser er unnagjort. Og jeg tror det er veldig viktig å holde på "kvalitetstidtradisjonen" også etter at forholdet har blitt mer etablert. Jeg tror det blir lettere å være det mest positive man kan være for hverandre hvis man ikke drukner det hele i rutiner og hverdag. For meg er det riktig å kjenne et menneske som kjæreste i lang tid før sambo, barn og økonomi blir aktuelt.

Skjult ID med pseudonym JALABAIS lø. 12 feb. 08:58

@z Det er jeg som kommre melllom barken og veden...ikke mannen. Og jeg gruer meg til den posisjonen...vil sikkert føle at mannen vil at jeg skal prioritere ham mest mulig....og så kan jeg ikke det p.g.a. barnet.

Trenger ikke å være hemmelig, men som HeltEnkelt skriver, å la kjæresten vente med å delta i den trivielle biten til man vet at dette vil vare..

Mitt største problem tror jeg er at jeg ikke helt har troen på at noe vil vare ...har aldri opplevd det i mitt liv...derfor er jeg så forsiktig m.h.t. å ville ha en kjæreste som alle blir introdusert til....har overhode ikke noe å gjøre med mitt ønske om en mann for resten av livet eller ei...selvsagt vil jeg det...men hvor og hvem kan det være? Synes det er så vanskelig å finne. Umulig liksom...og hvornår vet man at det vil vare? Og vitsen er jo å ha kvalitetstid med en man er glad i ... som ikke krever noe mer av deg enn du er parat til å gi forhåpentligvis...så lenge det er kjærlighet så må man føle seg frem, ha respekt for hverandres behov og grenser...håper en mann vi se verdien i meg og være villig til å vente på meg til jeg er trygg nok på at han vil ha meg for alltid? Og ikke dømme meg til at jeg er useriø med ham av den grunn.

Skjult ID med pseudonym Glad fyr.. lø. 12 feb. 12:46

Utrolig hvor vanskelig kjærlighet skal være...

Takker meg til at jeg har gode venner om det skal være så vanskelig alt sammen altså, hehe

Skjult ID med pseudonym ungkar sø. 13 feb. 20:31

@ TS

En mellomting mellom elsker å kjæreste? Hm det går nok sikkert an, men som mange påpeker vil det før eller senere bli forventet mer, av den ene eller andre parten.

Jeg kunne aldri tenke meg å inneha den rollen som du ser etter. Enten er jeg god nok som kjæreste, eller så får det være.

Det bilde som du tegner tror jeg er veldig normalt blandt kvinner med barn, i alle fall etter min erfaring. Det er derfor jeg ofte skygger unna mødre, ettersom jeg ikke gidder å være 5 hjul på vognen.

Skjult ID med pseudonym JALABAIS sø. 13 feb. 20:36

@ ungkar

Det skjønner jeg veldig godt. Derfor leter jeg etter en som er i samme situasjon som meg..med barn og forståelse for hvordan man faktisk noen ganger er nødt til å prioritere barnet.

(kvinne 29 år fra Akershus) sø. 13 feb. 21:08 Privat melding

Det går da så fint så! selv har jeg barn og jeg har ingen planer om å introdusere ham for noe som helst, ukene med ham er hellig! har annenhver uke og den uka jeg ikke har han kan jeg ha så mye morro jeg vil og d holder for meg. Jeg syns det er viktig jeg å ikke introdusere barnet, da bør man ha vært sammen lenge først! og ha skikkeli trua, ellers kan d fort gå utover barnet.. Min sønn har ikke engang møtt mine kompiser, godtar de ikke d er d lett å vise de utgansdøra...og d med å ha en kar som er mellomting mellom kjæreste og elsker funker helt fint d vis d er d du vil, du må bare finne karn med samme holdinger! Han trenger ikke være alenepappa fordet men skjønner at du tenker sånn. Selv har jeg / hatt gutter som har / er d null problem så lenge du forklarer reglene og har ditt på d rene. Da veit de hva de kan forvente. Grunnen til at jeg har og har hatt d er at jeg har meget vanskelig for å få følelser, men jeg liker godt å ha en armekrok i senga i blant. Er d det du vil så finner du d, er mange gutter som selv ønsker bare d av forskjellige grunner. Lykke til! :)

Skjult ID med pseudonym JALABAIS sø. 13 feb. 21:23

@ B
Jeg vil gjerne få følelser .... altså en mellomting mellom elsker og kjæreste som alle vet om og kjenner...men det er kanskje å håpe på for mye? Dersom mannen er i samme situasjon kunne det vel fungere? Og hvem sier det ikke skal vare ...? Kan vel vare så lenge man vil det...eller?

(kvinne 29 år fra Akershus) sø. 13 feb. 21:27 Privat melding

Mm er en fin måte å bli kjent på uten stress vertfall! alt d presse og stresse som følger med å date er no dritt.. :/ så fort man kommer dit kommer reglene...hvorfor må man stresse sånn liksom!

Skjult ID med pseudonym JALABAIS sø. 13 feb. 21:44

@ B...

Ja, det du skriver er sånn jeg vil ha det..rent bortsett fra at det ikke skal være noen andre alternative damer i bildet...da kan det nok ikke gå så bra i lengden...og jeg ønsker jo at vi har følelser for hverandre...men separate liv...

(mann 38 år fra Oslo) sø. 13 feb. 22:06 Privat melding

Det kan fungere helt fint hvis du treffer en gutt som er med på notene.

Jeg har hatt det sånn før, "deltids-kjærester" og det er kjempefint i visse perioder. Og til alle de som sier: "du vet det ikke vil vare..." BULLSHIT! Du vet ikke noen ting. Å spå i fremtiden er meningsøst, det eneste du vet er hva du har her og nå. Du vet ikke om det vil vare eller ikke vare eller hvor lenge eller hvordan. Men dere kan ha lov å kose dere sammen og legge akkurat så mye i det som dere vil, og ha akkurat de reglene dere vil.

Og hvis noen av de gamle forumtantene sier "Det der funker ikke i praksis" så ikke hør på dem, for de prater sannsynligvis om ting de ikke har prøvd:P Det funker akkurat så bra som dere får det til å funke:)

Skjult ID med pseudonym JALABAIS sø. 13 feb. 22:08

@ B

Har kanskje også å gjøre med det du skriver om deg selv, at du passer best for deg selv...det føler jeg også at jeg gjør...men vil gjerne ha en å være glad i. Å høre sammen med uten at man har alt felles...man kan ha kjærligheten og alenetiden felles...det er alt jeg trenger fra ham...resten fixser jeg selv.

Skjult ID med pseudonym JALABAIS sø. 13 feb. 22:23

Takk Hambi...det var fint at du skrev så positivt om dette...ønsker meg det så veldig...

(kvinne 29 år fra Akershus) sø. 13 feb. 22:29 Privat melding

@ Hambi

Rette tankegangen Hambi, bra sagt! *liker*

Skjult ID med pseudonym JALABAIS sø. 13 feb. 23:00

@ B, Oslo, 45
Ser ut som jeg er 35 år får jeg høre..hvor gammel er du?

Skjult ID med pseudonym JALABAIS sø. 13 feb. 23:04

@B

he, he, vi forsøkte i hvertfall...søt du:-)

Skjult ID med pseudonym JALABAIS ma. 14 feb. 09:35

@ B
Største problemet er avstanden synes jeg. Men er du under 30 så er du litt vel ung for meg kanskje...

Men så er vi jo anonyme også da ..:-(

Skjult ID med pseudonym JALABAIS ma. 14 feb. 12:53

@B
feline123@gmail.com

Skjult ID med pseudonym Lathund ma. 14 feb. 13:14

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, Jalabais. Et praktisk, gjensidig nytteforhold som kan være veldig bra - veldig lenge.

På lang sikt (inn i evigheten - så å si) leter jeg etter den retteste rette. Henne har jeg sluttet å lete etter, fordi jeg tror at om jeg gjør det, dukker hun bare opp helt uventet.

Men inntil hun dukker opp skal jo også livet leves og nytes. Og da er et slikt forhold akkurat hva jeg kan tenke meg. Jeg har et helt fint liv på egen hånd, og det ville blitt enda finere om jeg var i et slikt forhold du beskriver. Og ja, jeg kan si at jeg snakker ut fra erfaring også. For jeg var i et sånt forhold - i noen år. Det var perfekt - til hun forelsket seg i meg. Og det var ikke like gjensidig.

Skjult ID med pseudonym JALABAIS ma. 14 feb. 13:18

@ Lathund

Ok, men jeg ønsker meg en mann som forelsker seg i meg også...:-)) Og alikevel synes det er greit med hvert sitt liv...er det en utopi? Er ikke interessant for meg med en relasjon uten følelser..i det lange løp.

(mann 38 år fra Oslo) ma. 14 feb. 13:40 Privat melding

Skjønner at du ønsker forelskelse, men sånt kan ikke planlegges. Du kan legge til rette for at forelskelse kan skje. Du kan forberede grunnen så forelskelse kan florere når tiden er riktig og matchen er riktig. Hvordan forbereder du grunnen best mulig? Personlig tror jeg det er å leve et så bra liv som mulig selv, være takknemmelig for hver dag og gledene man kan få. Være takknemmelig for det du får av tiden med andre. Og såklart må du treffe gutter! Og du må åpne for mer intim relasjon med dem.

Et elskerforhold kan være godt grunnlag for kjærlighet hvis tiden og match er riktig. Men jeg tror du har mye igjen for å ikke prøve å styre det. kjærlighet er uforutsigbart. Vi kan være åpne for kjærlighet, øke sjansene for det, fjerne ting som kan hindre kjærlighet (frykt, stress, fordommer....), men vi kan ikke styre det eller forusi når det kommer. Og et godt vennskap er kanskje det viktigste i et kjæresteforhold og et godt vennskap (med eller uten sex) kan være både en god start og en verdi i seg selv.

Skjult ID med pseudonym Lathund ma. 14 feb. 13:40

Hmmm - kanskje litt utopisk? Jeg tror at hvis jeg treffer kvinnen over alle kvinner (for meg altså) og blir liggende nesegrus forelsket vil jeg nok etterhvert ønske å vise henne frem for verden.

Men det jeg opplevde når jeg hadde en liknende relasjon, var at det hele startet med utgangspunkt i en utrolig seksuell kjemi. Og fordi det passet oss begge å dra den relasjonen litt utenfor den seksuelle rammen, ble det et slikt forhold jeg opplevde at du beskrev. Respekt, tillit og varme følelser for hverandre. Ingen hodestups forelskelse, men gjensidig lyst til og glede over å tilbringe tid sammen og nyte hverandre.

Kanskje tenker du på et slags særboforhold når du beskriver forelskelse med parallelle liv? Det er i såfall ingen utopi, men kanskje for flere av oss en mulighet, også med kvinnen over alle kvinner. Men igjen - da ville jeg nok ønsket å vise henne frem - om ikke først og fremst for barna, så for venner og etterhvert også familie der det var naturlig.

Skjult ID med pseudonym JALABAIS ma. 14 feb. 13:52

Det jeg ønsker er at dersom jeg blir forelsket er det greit... han tillater meg å få følelser for ham...han trenger ikke å være like forelsket...men at han har alikevel gode varme følelser for meg og at det gir ham noe å være sammen med meg...dersom tiden går og det går i rettning av at vi føler så sterkt at vi ønsker å endre på våre egne "regler" så går det også for meg....er ikke lukket for muligheten at det blir et åpent forhold altså...men akkurat nå føles det veldig vanskelig...men altså.....tidene endres...forhold endres...barn blir større...ja...i det hele tatt:-))

Skjult ID med pseudonym Lathund ma. 14 feb. 14:06

Nettopp - et behov i dag - muligens et annet en gang i fremtiden. :-)

Å kjenne på at noen er forelsket i deg kan være en deilig følelse, som det å være forelsket også er. Men ville du tåle at han ikke gjengjelder den? Jeg er en person som ikke forelsker meg lett. Men jeg blir lett glad i. Og så er muligheten der for at det over tid går over i enda varmere følelser hvis ting føles riktig. Når praten går lett, når det er godt å være sammen med og inntil. Når leken og latteren er gjensidig.

:-)

Skjult ID med pseudonym JALABAIS ma. 14 feb. 14:49

Ja, for meg er det viktigst hva jeg føler...og at han tillater disse følelsene...og at han velger å være sammen med meg fordi det gir ham noe spesielt og hyggelig....kan tenkes jeg heller blir skremt dersom han viser meg at han føler veldig sterkt for meg..for tidlig...har egentlig lett for å bli skremt da. Så litt for meg å lure på kan øke spenningen for mitt vedkommende...

Skjult ID med pseudonym Lathund ma. 14 feb. 14:52

Bring it on babe... :-)

De fleste jenter tenker vel motsatt av deg. Det er vågalt å tørre å kaste frempå følelser og håpe at de ikke blir gjengjeldt i samme grad.

Skjult ID med pseudonym JALABAIS ma. 14 feb. 15:00

Det kan du kanskje ha rett i Lathund...men vise interesse er noe annet enn å brett ut sitt hjerte og ta helt av liksom..liker ikke menn som gjør det jeg. Gjerne på sikt....men ikke for tidlig.

(mann 54 år fra Akershus) ma. 14 feb. 15:53 Privat melding

Hehe, det overrasker meg at du har fått så lite respons. Dette høres jo ut som noe mange menn ønsker seg.

Men er du bare en fiktiv person, eller hvor.... :-)

Skjult ID med pseudonym The One ma. 14 feb. 16:44

@JALABAIS

Det overasker meg at du ser dette som et problem, særlig i det aldersegmentet du leter i. Tror det er mange menn som kunne tenke seg et slikt forhold som du beskriver av flere grunner. Mange menn er som deg foreldre deler av tiden og syns det er greit å ikke blande inn ny dame. Iallefall i en innledende fase. Mange menn i den alderen har tidkrevende jobber og da er det greit at man ikke må leve 100% sammen. Mange menn har tidkrevende hobbyer/fritidsinteresser som de vil dyrke og syns det er behagelig å ikke måtte pleie kjæresten hele tiden.

Så lenge man er flinke til å pleie hverandre når man er sammen vil dette være et perfekt forhold for mange. Jeg tror ikke jeg ville hatt noe problem med det iallefall.

Lykke til :-)

Skjult ID med pseudonym JALABAIS ma. 14 feb. 20:01

@Lathund

Ingen fiktiv person jeg nei:-) Har lagt inn en ledetråd lenger opp i tråden hvis du ser etter

@The One. Takk for det:-)

(kvinne 29 år fra Akershus) ma. 14 feb. 20:16 Privat melding

Enig i at forelskelse kan i allefall ikke planlegges eller forventes det må skje av seg selv, jeg er og en person som lett blir glad i andre mennesker men har veldig vanskelig for å forelske meg derfor passer et sånt forhold for meg, men jeg vil jo gjerne forelske meg da! Viktig med en gutt som ikke stresser med det og tenker litt likt vertfall :)