Alle innlegg Sukkerforum

NR 1 god grunn til å ikke innvolvere seg med folk som ikke liker aleneforeldre!

Vis siste innlegg
(kvinne 35 år fra Oslo) ti. 22 feb. 15:37 Privat melding

De er tar ikke en utfordring for å finne ekte kjærlighet.

For ekte kjærlighet kommer ikke av om man har barn eller ei. Det er kjemi mellom to individer. Og er den ekte, så vil barna til alene(mamma/pappan) like deg uansett. For lærer mann barna sine opp riktig, så liker de folk som de voksne liker!
Og blir man glad i vedkommende som ikke har barn, så dytter man ikke ansvar over på vedkommende. Det må komme av eget ønske om å hjelpe til. Og det vil man om man blir glad i et menneske.

Innstilling, løsninger og komunikasjon.. Alt som skal til...

Skjult ID med pseudonym ??? ti. 22 feb. 15:40

Vel litt lett løsning det der?. Er mye mer ansvar og utfordringer en hva mange tror. Kommer langt meg kommunikasjon men likevel vil det være betydelige utfordringer.

Skjult ID med pseudonym Frk.Angel ti. 22 feb. 15:44

??? Er det ikke det et forhold er? Utfordringer? Om et forhold er bra eller ikke speiler hvordan man løser de utfordringene.

Kvinne81: Bra! :D

Skjult ID med pseudonym Ugga ti. 22 feb. 16:43

No.2:

De er egosentriske, ikke mannen du i fremtiden du ville vurdert å få barn med.. De ville jo aldri takle å komme i annen rekke!

Skjult ID med pseudonym Adso ti. 22 feb. 16:48

Er poenget ditt at preferanser som "jeg ønsker en uten barn" er en dårlig preferanse?

Med tanke på at de fleste her er ute etter en som er så og så høy, eller så og så sprek, eller så og så glad i dyr, eller så og så glad i natur, så vil jeg si vi alle har preferanser og de fleste er mer trivielle enn ønsket om å ikke innvikle seg i en barne familie.

Skjult ID med pseudonym Lilljanne ti. 22 feb. 17:02

Mange gode poeng "Kvinne81",for kjemien er ikke avhengig om man har barn eller ikke:) Og stort sett vil de fleste barn akseptere de foreldrene omgåes, men ikke nødvandigvis. Men jeg tenker det må være opp til hver enkelt om de ønsker å ta kontakt med meg som har barn eller ikke, og den retten/overbevisningen om at det er det riktige for de det gjelder syns jeg de må få ha uten at de skal bli sett på som egoistiske eller noe annet.

(mann 36 år fra Oslo) ti. 22 feb. 17:04 Privat melding

hmm, må si jeg går litt i surr med alle disse listene og nummereringer for hvorfor man burde/ikke burde innvolvere seg med folk med unger...

hvem er denne "nr 1 god grunn" beregnet til?

@Ugga

tror at reglen gjelder for damer også, for det er jo ikke slik at bare fordi en dame føder så mister hun alle negative kvaliteter!!

Skjult ID ti. 22 feb. 18:39

Er ikke enig i at barna "automatisk" vil like den mor/far evt måtte like, og der snakker jeg av egen erfaring. Får ikke "lært opp" barna sine til sånt.
Bortsett fra det er jeg helt enig med deg Frk.81 :-)

Skjult ID med pseudonym qwerty ti. 22 feb. 20:03

Og jeg som har krysset av for at jeg ikke vil møte barneforeldre...

Vel, årsaken er ganske enkel - det er så fordømt mange å "velge mellom" her uansett, og om mulig skulle jeg gjerne ha snevret det ned enda mer. Blokkert alle som oppga at de var konservative eller borgerlige, i full visshet om at jeg ville kunne gå glipp av enkelte diamanter. Blokkert alle som var mer enn "knapt" religiøse, i full visshet om at det finnes flotte og tolerante religiøse damer. Blokkert alle som oppga "Mot i brøstet" som humorpreferanse, i full visshet om at de kunne ha trykket feil.

Møter jeg en mor som er borgerlig, religiøs og digger "Mot i brøstet" i en annen sammenheng, gjør det meg ingenting. Men her er mekanismene helt annerledes, og jeg forholder meg til det. Den som bare hadde hatt et par hundre profiler i nærområdet med en match over 70...

Skjult ID med pseudonym Fløyel ti. 22 feb. 20:27

Jeg har selv krysset av for å ville møte folk med egne barn. Fordi de har mye av samme ballast som meg og vet at noen ganger kommer de voksne i annen rekke.

Jeg er dessverre skeptisk når jeg dater noen som er godt voksne og som ikke har egne barn. Det kan være en god grunn for det, samtidig er det også sånn at noen av de valgene de har gjordt opp igjennom livet har frarøvet dem muligeheten til egne barn.

Men jeg gir alikevel dem en sjanse. Kjærlighetens veier er uransakelige. Trur eg....

(mann 36 år fra Oslo) ti. 22 feb. 20:34 Privat melding

@Kvinne81 & "Skjult ID"
"...For lærer mann barna sine opp riktig, så liker de folk som de voksne liker!..."

uansett om man greier det eller ikke er ikke det som jeg ser på som viktig fordi den holdningen der går jo begge veier. hvis du lærer barna dine å like de folk som du liker, så vil det medføre at de kommer også til å ikke like de du ikke liker.

det vil si, at hvis du ikke liker homofile, jøder, muslimer, mørkehudede personer, eller hva det måtte være, så vil ungen din OGSÅ ikke like dem. hvorfor tror du det er så mange som har slik hat i seg? veldig mange har det pga fordommene som foreldrene hadde...

lær heller ungene å ikke dømme folk ut ifra utseende, og at de skal være ærlige. da har du kommet ganske langt på vei når det gjelder å skape en verdensborger!

Skjult ID med pseudonym oslomann ti. 22 feb. 21:04

I rettferdighetens navn, det er da ikke nødvendigvis slik at de som har krysset av at de ikke ønsker å møte noen med barn ikke "liker" aleneforeldre? Kanskje er de bare i en livssituasjon hvor de ikke føler at det passer, enten det er "ikke passer enda" eller "ikke passer lenger". Og flere av de jentene jeg kjenner som har barn innrømmer jo gjerne når jeg spør dem at før de selv fikk barn, så var de heller ikke særlig interesserte i å møte menn som hadde barn fra før. Det gjør dem da ikke til dårlige mennesker av den grunn?

Jeg for min del har en høy terskel for å involvere meg med mødre. Ikke fordi jeg ikke liker barn, for det gjør jeg så absolutt. Faktisk er jeg veldig glad i barn, noe som også er grunnen til at jeg blant annet har støttet organisasjoner som Redd Barna og SOS Barnebyer i årevis. Og ikke fordi jeg ikke ønsker å ha barn i livet mitt, for jeg vil en dag både ha egne og gjerne også adoptere for å gi et eller flere barn som har det vanskelig et bedre liv. Drømmejobben min tror jeg faktisk hadde vært å finansiere og bygge barnehjem og skoler for foreldreløse og andre unger som har det vanskelig. Og et stebarn eller ”bonusbarn” bør da overhode ikke være noe problem heller, gitt at mor har et greit forhold til barnets biologisk far (evt. han er helt ute av bildet) og at jeg får være en del av barnets liv.

Nei, det som holder meg tilbake er følgende. For det første synes jeg det rett og slett ofte er vanskelig og komplisert å få til å det hele tatt å møtes, fordi det er så mye som må klaffe for henne. Og jeg faller ikke hodestups for jenter, jeg faller for dem over litt tid, og det er jo vanskelig hvis vi ikke en gang klarer å møtes. Da renner erfaringsmessig ting fort ut i sanden.

Skjult ID med pseudonym oslomann ti. 22 feb. 21:05

For det andre er jeg kanskje gammeldags her, for jenter med barn har vel stort sett akkurat de samme behovene som andre jenter, men jeg vil ikke ”leke” med følelsene til mødre. Ikke det at jeg leker med andre kvinners følelser heller, men der er jeg i det minste ganske åpen for å bare se hvordan det utvikler seg og så heller gjøre det slutt etter en stund hvis det ikke føles rett. Prøve litt altså. Kanskje burde jeg ikke alltid det heller, men som sagt så faller jeg aldri for jenter ved første øyekast så skal jeg noen gang bli forelsket igjen så er jeg trolig nødt til å bare forsøke meg litt fram, sort of speak. Jeg forsøker jo selvsagt da å holde forventingene litt nede og gå sakte fram, men av en eller annen grunn pleier ting ofte å gå ganske fort og jentene faller ofte litt for meg og begynner å satse på forholdet allerede etter kort tid. Mulig jeg er litt for intens og lidenskapelig, men det er nå i så fall bare min natur. Men med en mor føler jeg at jeg bør være betydelig mye mer sikker på at jeg virkelig vil ha henne før jeg involverer meg. Mødre har jo mer å tape ved å velge feil, selv om det i mitt tilfelle aldri kunne blitt så galt at jeg tror barnet på noen måte ville tatt skade av det (jeg ville heller skutt meg selv enn å skade et lite barn med vilje).

Og for det tredje er det som jeg nevnte i en annen tråd en hvis risiko for at jeg ender opp med å bli glad i barnet hvis forholdet lenge nok, for så å miste det fordi det blir slutt med mor. Du har jo ingen opparbeidete rettigheter som tidligere ”bonuspappa”. Og i og med at alle forholdene jeg har vært i åpenbart har tatt slutt på en eller annen måte, som for alle dere andre single her med unntak av de som måtte ha mistet sine kjære pga ulykker eller sykdom, så regner jeg jo ikke akkurat den risikoen for spesielt liten. Igjen, jeg bør være ganske sikker på hva jeg gjør når jeg involverer meg med en jente som har barn, og det betyr for meg en høy terskel. Og på nettet blir nok den terskelen enda høyere siden jeg ikke faktisk har møtt personen i utgangspunktet, bare sett en profil og noen bilder.

For the record, så er jeg åpen for å møte noen med barn. Og jeg har da også gjort et par ærlige forsøk her, selv om de har kokt bort til ingenting (for øvrig som mange andre forsøk med jenter uten barn også). Men at samtlige av de kanskje 30 jeg har møtt herfra var uten er kanskje ikke tilfeldig likevel. Såpass selvinnsikt bør jeg nok ha.

Skjult ID med pseudonym wolfie ti. 22 feb. 21:10

Skjønte ikke helt poenget.
Men barna gjenspeiler vel litt av den oppdragelsen mor har gitt dem og hvis en liker moren så vil vel hun ha en formening om hvordan avkommet vil reagere på en ny mann eller motsatt for mann med barn.
Det er en utfordring og finne noen og det er en utfordring å leve sammen med noen.
But hey thats life.

Skjult ID ti. 22 feb. 21:13

En god grunn til å ikke innvolvere seg med folk som ikke liker aleneforeldre må jo være at man er aleneforelder? Ellers spiller del vel ingen rolle?

Skjult ID med pseudonym -Taz- ti. 22 feb. 21:14

Fryktelig så mye barn det var her nå da ;-)

Frk.81, her skal jeg var LITT uenig med deg. Jeg har hatt et lengre forhold bak meg hvor hun hadde ei fantastisk datter som hun hadde hele tiden utenom annenhver helg. I prosessen med å bli kjent, date og bli sammen tenkte jeg ikke så mye på det og det var helt greit for meg. Når jeg derimot kom inn hit så krysset jeg av for at jeg ikke var interessert å møte noen med barn. Ikke fordi det skremte meg på noen måter eller at det er mye styr (for det er det). Grunnen til at jeg da ikke ønsket å møte noen med barn var at jeg følte et stort savn etter henne, et savn som varte mye lenger enn savnet av moren. Har hatt henne litt nå og da i etterkant, men er jo ikke så veldig bra å at hun skal ha 3 farsfigurer i livet sitt å nå blir det nok ikke flere møter, ganske så trist.

Jeg endret dette med alenemødre etterhvert, men jeg er veldig obs på det ennå. Jentungen var jo også i en veldig elskverdig alder, 3-6 år, en fantastisk tid :-D

Skjult ID med pseudonym Mohahaha ti. 22 feb. 21:16

Hvis det er sånn at man ikke vil innvolvere seg med en aleneforelder fordi det ikke passer inn i livssituasjonen til den uten barn, er man da negativ til å få et barn? Det barnet vil jo passe like dårlig inn i den livssituasjonen som et bonusbarn?

(kvinne 35 år fra Oslo) ti. 22 feb. 23:38 Privat melding

Jeg skrev kun et lite snitt av hva som er enkelt å tenke ut om tema.. Det er mange farger mellom primærfargene... så det er sagt ;)

Jeg som alle andre er klar over nyansene om dette tema.. Bare synes det er pysete og ta alle aleneforeldre over en kam.. menn og kvinner..

Skjult ID med pseudonym qwerty ti. 22 feb. 23:40

Jeg skjærer alle over én kam - jeg, også barnløse... :-P