Alle innlegg Sukkerforum

Kjærlighetssorg og dating

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Nedbrutt lø. 26 feb. 20:40

Hei!

Er litt i villrede her og håper på noen svar fra folk med erfaring (gjerne andre også, for all del).

Saken er den at min kjære gjennom 8 år har funnet seg en ny og sendt meg mot avgrunnen. Skal ikke utdype for mye, men følelsene hennes var over tid visnet henn uten å gi meg beskjed før det var for sent, og har gått bak ryggen min i den siste perioden nå som vi midlertidig bodde fra hverandre. Hun slo opp med meg for 5 mnd siden, men vi var begge bestemt på å finne tilbake da alt bortsett fra følelsene hennes var tilstede. Det er bare en uke siden jeg fikk vite ståa med den nye typen, og jeg er i et vakuum jeg ikke har opplevd maken til før. Drømmekvinnen og sjelevennen (trodde jeg) er borte for alltid, og over natten skal vi plutselig ikke ha kontakt lenger. Helt fullstendig absurd i mine øyne, men verden er vel brutal til tider..

Er det normalt å ønske seg inn i et forhold igjen så kort tid etter et endelig brudd? Dette var kvinnen i mitt liv. Min eneste tanke for framtiden. Plutselig har jeg registrert meg på sukker og ser på profiler av helt ukjente jenter.. Jeg er 29 år og har ingen andre erfaringer. Det var i tillegg hun som sjekket meg opp, så der er jeg også blank. Føler meg som en lost cause for å si det mildt.

Jeg er livredd jeg aldri kommer over bruddet før jeg kommer meg inn i et nytt forhold. Singellivet er overhodet ingenting for meg. Orker heller ikke tanken på å la tiden gå sin gang. Det eneste tiden gjør er å gnage. Den har gnagd i 5 måneder nå, men da hadde jeg i det minste et håp om å vinne henne tilbake. Nå har det snart gått en uke uten det håpet, og jeg ønsker bare å komme meg videre.

Jeg hadde ekte kjærlighet, eller jeg ga ihvertfall ekte kjærlighet, og nå ønsker jeg å gi dette igjen. Jeg skjønner ikke poenget med å vente, men så skjønner jeg at det ikke er opp til meg. Det går vel flere år før jeg får napp, og da er drømmeverden min om sjelevenner og ekte kjærlighet kynisk revet bort av en årelang sjekkekamp og bitterhet over å ha mistet det jeg trodde veldig få hadde.

Hva skal jeg gjøre? Holde meg langt unna sukker kanskje? Hva sier dere jenter? Blinker varsellampene når dere får nyss om en slik bagasje, eller har dere positive erfaringer fra folk som nylig har gått gjennom et brudd?

Skjult ID med pseudonym sunway77 lø. 26 feb. 20:50

føler med deg,og det er nok en vanskelig tid akkurat nå..
du bør helst ikke involvere deg i nytt forhold,før du er kommet over eksen... gjør ting du har lyst til,oppsøk sosiale ting med venner og kos deg alene,
tror alle trenger å ha det godt alene,før de er klar for nytt forhold.iallefall om man sitter som den som ble sviktet.. kjenner folk som går rett fra forhold til forhold,det kan gå bra,men da har de og følt seg alene i forholdet de har vært i:)

jeg selv er skeptisk til nysingle menn,men er nok ikke alle som ser slik på det:)
og du har bare vært singel i en uke,siden du har hatt håp å bli sammen med henne:) gi det litt tid er mitt råd:)

Skjult ID med pseudonym sooky lø. 26 feb. 20:50

Du, det der har vi alle (her inne) vært gjennom. Du trenger faktisk tid, selv om du ikke vil det akkurat nå. Dårlig gjort av henne å holde deg på gress, men du får være glad for at du vet det nå hvertfall :)

Selv om det kansje ikke virker sånn, så blir det bra etterhvert. Vær totalt ego i noen måneder, så skal du se livet smiler til deg igjen. Etter to år som singel, syns jeg faktisk det er HELT hinsides fantastisk!

Lykke til

:)

Skjult ID med pseudonym Snøheksa lø. 26 feb. 20:59

Ikke noe godt å bli vraket. Da jeg gikk ut av et 20 år langt forhold var jeg helt fiksert på å få meg en kjæreste med det samme, og det fikk jeg, men jeg var ikke klar for det - og det har gått ut over menn som ble forelsket i meg.
Det tok meg noen år å bli meg selv igjen og først nå 6 år senere har jeg det så bra at jeg er klar for en kjæreste.

Ta tiden til hjelp selvom tanker gjør vondt, tankene og følelsene skal man ikke bare glemme, da får du mest sannsynlig en reaksjon senere i livet. Sorg skal bearbeides. Det betyr ikke at du ikke kan ha det gøy, og du kan sikkert ha noen uforpliktende affærer med jenter som ikke ønsker seg mer enn det.

(kvinne 29 år fra Akershus) lø. 26 feb. 21:03 Privat melding

@nedbrutt

Først vil jeg bare si at jeg føler veldig med deg i den vanskelige tiden. Selv hadde jeg et forhold som varte i nesten 6 år med 5 års samboerskap og en sønn. Det var jeg som gjorde d sluitt men grusomt å være i den prosessen! har nå snart gått 1 år og jeg har hatt d utrolig deilig som singel samtidi merker jeg d du er inne på at jeg er blitt ganske kynisk og har ikke store troen på kjærligheten eller å finne noen selv jeg klarer absolutt ikke å få følelser for noen uansett hvor mange bra gutter jeg treffer så ja d er en risiko å bli d. Jeg trodde og at min x var mannen i mitt liv, ellers ville jeg aldri fått et barn med ham. så barnetrua på å finne en å dele livet med til jeg ble gammel er totalt blåst vekk. Samtidi føler jeg nå at xn er veldig fortid han har selv hoppet rett ut i 2 nye forhold etter meg og d har ikke vært bra for ham vi er goe venner nesten som søsken føler jeg og jeg stiller opp når han trenger en skulder å gråte på og noen å prate med. Han har d fortsatt svært tøft og de 2 forholdene han har hoppet i har bare ført til at d har blitt værre for ham desverre. Han har vært utro utallige ganeger i begge og føler ikke at de når inn til ham på samme måte som jeg gjorde.. syns d er grusomt å se ham slik men prøver i allefall å støtte så godt jeg kan. Så sånn sett utenfra anbefaler jeg deg å gi d litt tid, gi deg selv litt frihet og tid til å komme mer over xen du kan gjerne date men noe seriøst med en gang er kansje ikke lurt sånn jeg ser d.. ønsker deg all mulig lykke til :)

Skjult ID med pseudonym wolfie lø. 26 feb. 21:08

Ta deg tid ikke stikk rett inne i noe fordi du er redd for å være alene.
29 er jo en fin tid å være singel på.
Det tok meg godt over 2 år å komme meg videre.
Å bruk nettverket ditt eller skaff deg et. det er utrolig viktig nå når du føler savn og kjenner motløshet så trenger du noen som drar deg med på ting.

Hopper ikke i taket og synes singellivet er fantastisk er ikke noe stor fan av det. Men man skal jo leve med den riktige personen og ikke bare en som skal fylle ett ledig sete.

Skjult ID lø. 26 feb. 21:09

Som det blir sagt her allerede så trenger du litt tid.
Tror mange bruker sukker som terapi etter et forhold fordi det er så lett tilgjengelig.
For meg har det gått 3 år siden det ble slutt med min samboer igjennom mange år, men først nå føler jeg at jeg er helt over henne. Mange av jentene jeg har truffet i mellomtiden kunne det sikkert fungert bra med om jeg hadde ventet med å møte de til jeg var følelsesmessig klar for det.

Likevel så angrer jeg ikke. Man kan ikke bare stenge seg inne på et rom og ha det fint alene. Det er et tomrom som må fylles, og dating kan være en måte å fylle det tomrommet.

(mann 40 år fra Hedmark) lø. 26 feb. 21:16 Privat melding

For all del ikke stress....... vær sjeleglad for at hun slapp deg nå, du er bare 29 og har hele livet foran deg. Hold deg unna kvinnfolk og nettdating til du har fått "landet". Bruk tid på ting du liker å gjøre, prøv så godt du kan å nyt tiden du er alene, samme hvor håpløst dette høres ut. Da den dag kommer at du finner din neste, vil du mest sannsynlig være glad for at ting ble som de ble.
Uansett hvor tungt det virker, og hvor vanskelig det føles , så er det bare sånn!!
Men en uke er veeeeldig kort, hold deg unna dette stedet , her er sjansen stor for at du vil male deg et luftslott, og bruke langt lenger tid på å komme deg ut av dette "hullet".

Skjult ID lø. 26 feb. 22:02

Du har tatt 2 viktige steg:

1. Det virker som du har akseptert at ho ikke blir kvinnen din igjen
2. Du er på sukker

Ut i fra det lille inntrykket jeg har av deg er det ho som taper på dette bruddet. Det vil ho sikkert se på lang sikt, men da er det for sent, fordi da har du funnet ei ny ei her inne på sukker.

Jeg er selv 29 år og mann. Vet hvordan du har det, Opplevd samme greia selv. Ikke så mye du kan gjøre bortsett fra å la tida gå, være aktiv (trening) eller sysselsatt, omgåes venner og finne ei ny digg dame.

Lykke til

Skjult ID med pseudonym nlrk lø. 26 feb. 22:13

nr1: Ingen kontakt whatsoever....dette er realiteten videre...so might as well start today
nr2: Glem forhold til kvinner i en god stund fremover...du trenger tid til å finne ut hvem er du uten henne, hva er deg, hva liker du..
nr3: det hjelper å fokusere på ting du er glad i, prøve nye ting, dyrke hobbyene dine, mer tid med dine venner

Min erfaring: sambo i 6 år, han forlot meg fordi han ikke ville gifte seg eller ha barn...han var egentlig ikke glad i meg i bunn og grunn. Så 1 år frem og tilbake fordi han angret, for så å bli dumpet igjen. 6mnd senere sammen med ny kar, gjorde det slutt fordi jeg ikke var over eksen. 4år er gått, først nå er jeg ferdig med ham og klar for en ny kjærlighet.

Nøkkelen er TID, min venn. DU må være tålmodig med DEG selv! Og vet du hva? Du klarer deg helt fint alene, det er ikke farlig:)

Skjult ID med pseudonym Trollet lø. 26 feb. 22:20

TS

De fleste har problemer med å være aleine den første tiden etter et brudd. Særlig hvis det var et langvarig forhold på flere år. Plutselig så må man sove aleine og takle den harde hverdagen uten støtte. Det viktigste er at du bruker tid på venner og bekjente og møte nye mennesker. Evt finne deg ei elskerinne som er tilgjengelig om nettene for fysisk tilfredsstillelse. Av og til så blir man betatt at man tror at man er forelsket , vær obs på den fellen der også. Jeg syntes det å stupe i et nytt forhold blir feil hvis dette var et behov og ikke at du egentlig elsker henne slik hun er. Man skal ikke være sammen med en person fordi vedkommende er god nok og fordi du har et behov. Ting skal føles riktig og det bør ikke haste. Vennskap er flott da det krever tid å utvikle de riktige og ekte følelsene allikevel også når det gjelder bearbeiding av følelser fra forrige forhold.

(mann 42 år fra Oslo) lø. 26 feb. 23:27 Privat melding

Enig med dom andre....ta deg et pause.

Det kan gjøre vondt å være singel, du kan føle som om en del av kroppen din er blitt amputert bort...det er ikke morsomt, det føles ensomt.....men, du må gjenom det.

Dersom du ikke gjør det, så kommer du bare å ende opp med å såre andre...uansett om du har dom beste hensikter nå, så kan du i din desperasjon bare finne deg "noen" som du egentligen ikke passer sammen med...en som er en trøst i den ensomhet, men som du ikke klarer av å leve sammen med.

og da blir det et nytt brudd, du er såret igjen og en "uskyldig" jente ble sårad på grunn av deg...

og da søker du etter noen igjen...og så videre.

Du må la tiden gå, du må la det vonde forsvinne slik at du kan se noenlunda klart da du begynner å søke noen å leve med....for skal du ha noe som varer, så trenger du mer en kun simpel trøst i ensomheten, du trenger en som matcher deg.

Skjult ID med pseudonym Nedbrutt sø. 27 feb. 19:35

Wow, takk for all responsen folkens. Det var mer enn jeg forventet!

Ser at de fleste mener jeg bør "finne meg selv" og bruke tid ja. Skjønner jo tanken, men helt siden jeg kom i puberteten så begynte jeg å føle et savn etter en å dele hverdagen med. Da jeg traff eksen (faen for et vemmelig ord..) fikk livet mitt en skikkelig mening. Jeg følte faktisk at jeg fant meg selv da, etter mange år uten et eneste forhold eller kyss fra noen.

Nå som det er slutt så føler jeg at jeg har mistet meg selv. Jeg var fullstendig åpen med henne og det er svært få ting hun ikke vet om meg. Skjønner nå at det var en stor risiko å gi så mye av meg selv, men det er slik det må bli med meg. Jeg trenger å ha noen som som vet alt om meg og støtter meg likevel. Det er dette som gir meg mening i hverdagen, og det er dette som er *meg*.

Skjønner jo at jeg ikke kan forvente å finne dette igjen med en gang, men det går vel ann å ha flaks? Jeg trenger uansett tid på å bli kjent med folk, så jeg vil jo merke om det ikke går framover. Går det ikke framover så tror jeg at jeg er sterk nok til å innse at hun ikke er den rette. Kommer ikke til å ha det godt med meg selv før jeg finner en tilsvarende eller bedre jente enn hun som nå feiget ut og spyttet meg i trynet, sparket meg i ballene, og knakk ryggen min samtidig.

Jeg er en enkel mann. Mye er gjort hvis jeg merker at jenten liker meg mye og jeg ser at vi kan få det godt i framtiden. Det må selvfølgelig være en kjemi der fra begynnelsen, men jeg har tro på å vokse inn i et forhold og la det bli bedre og bedre etterhvert, der begge har evner til å tilpasse seg hverandre. Jeg har like mye tro på å finne *oss* som å finne *meg*. Og er jeg i en slik utvikling med en jente så burde vel det være den beste terapien tenker jeg.

Samtidig så har jeg et svært lite nettverk her i byen (kan telles på 2 fingrer, og mister du den ene så er du nærmere sannheten), så det går fort flere uker uten at jeg prater med noen andre enn mine kollegaer. Og de bor så langt unna at det bare blir kontakt i arbeidstid. Har altså ikke noen venner som kan fylle tomrommet heller. Har faktisk merket så langt at sukker har vært litt terapi, som enkelte nevner. Bare det å få respons her gjorde godt, så takk igjen til alle som svarte!

Skjult ID med pseudonym sø. 27 feb. 19:39

Har du vurdert å flytte til en by hvor du kjenner litt flere folk? Evt at det blir lettere å komme i kontakt med flere?

Skjult ID med pseudonym sø. 27 feb. 19:43

Da er det bare å gjøre noe for å bytte opp nettverket ditt:) Ta et kurs eller noe så bruker du tiden din også!

Skjult ID med pseudonym Nedbrutt sø. 27 feb. 19:43

Ikke aktuelt å flytte til en ny by nei. Dette er byen nærmest hjemplassen min, og jeg har en glimrende jobb her i nærheten som er det eneste som holder hodet mitt over vannet. Så her blir jeg nok i lang framtid :)

Skjult ID med pseudonym sø. 27 feb. 19:45

Du ser svaret mitt over. Skal ikke sladre til noen om kallenavnet ditt;) *god bedrings klem*

Skjult ID med pseudonym Nedbrutt sø. 27 feb. 19:47

Takk, er litt skummelt å glemme å huke av for å være anonym :) Sikkert flere som såg det, men rock bottom er rock bottom, så litt småkriser her og der betyr vel ikke noe.

(kvinne 29 år fra Akershus) sø. 27 feb. 19:49 Privat melding

@ Nedbrutt

*gir deg en go klem* ikke enkelt da nei når du ikke har store nettverket :/ men kansje som anonym sier ta deg et kurs i noe feks i en av hobbyene dine ? så kan d jo hende du møter noen fine folk der og får utviklet nettverket ditt :) prøv å ha et annet fokus enn bare d å finne en ny vertfall, veit d ikke er enkelt men..

Skjult ID med pseudonym Nedbrutt sø. 27 feb. 20:08

Takk for det -Missi-. Det er ikke så dumt det med kurs nei, men kanskje jeg skulle tatt et kurs i sosial mestring først. Nå kommer jeg inn på et litt annet tema her, men føler det er utrolig vanskelig å skaffe seg venner på kurs etc. (som jeg har vært på før). Er en helt normal fyr og ganske hyggelig om jeg får si det selv, men det virker som at alle har fyllt opp vennekvoten sin og ikke er interessert i annet enn upersonlig smalltalk. Sikkert jeg som ikke er pågående nok, men innpåslitne folk er jo ikke akkurat sjarmerende heller.

Hvorfor har ingen fortalt meg at verden er hard og brutal? ;)

Skjult ID med pseudonym Binders sø. 27 feb. 23:53

Hei Nedbrutt.

Du beskriver hva du føler bra, slik at det er lett for oss som lesere å kjenne oss igjen, og leve oss inn i hvor du er. Det er en styrke du har. Og det viser at du er på gang. Du er i alle fall over fornektelsen og håpet. Det er et viktig skritt. Og det er der du er nå det gjør vondest. Når du innser at sånn det er nå vil det antakelig forbli. Da er det ikke rart at det er firstende å strekke ut en hånd og håpe at noen tar den. Men som mange har skrevet her - det hun da vil være er eratning for en annen. Den rollen har jeg fått noen ganger - og det føles også som et svik når man oppdager det. Tror ikke alltid at det har vært bevisst fra deres side engang. Så er ikke sint. Men det tar tid å bli klar igjen. Enten vi liker det eller ikke.

Så jeg stemmer i med de som sier at du bør ta deg den tunge tiden alene. (Jeg har gått på mange kurs, men får da ikke nye venner der? Jeg lurer på om dere som råder folk til å gå på kurs for å får nye kontakter har fått det selv noen gang... ?) Men uansett: Finn ut hva som er DIN humor, hva som er DIN stil, og DINE verdier. Jeg var overasket over at det vårt skilte seg klart fra mitt på disse områdene. Interessant, faktisk!

Det er mange jenter her som trenger kos og trøst og som er nettopp ute av forhold slik du er. Skriv hva som er din situasjon og du har å tilby inntil videre. Så har du ditt på det tørre. Lykke til!

Skjult ID med pseudonym Kvinne81 ma. 28 feb. 00:10

Som mange andre sier her..

Men er ikke bagasjen som teller, men åssen man håndterer den.
Du burde ikke avskrive at du ikke passer å være alene. Det er feil mot en jente at man må involverer seg med deg pga du ikke greier å takle hverdagen alene. Dette må du snu om på.. Er lov å ønske seg den store kjærligheten.. Og den kommer ikke om man ikke nyter evnene sine som man har med seg selv. Du hadde kanskje gleden av dine evner i før og i starten av ditt forrige forhold.. Du må finne tilbake til dine styrker,... ikke lene deg på en partner sine styrker..

Skjult ID med pseudonym C. ti. 1 mars 11:00

Først når du har det fint med deg selv, kan du ha det fint med en annen part.... Det hørres ut som en klisjee, men det stemmer. Og vi jenter vil ha noen som har sitt eget liv og egne interesser, er selvstendige, og som vi er en bonus for :) En klengete mann, som er sårbar etter et brudd er dessverre ikke min drømmemann... Jeg tenker at du må tenke hva DU har lyst til. Tid for å være maks egoistisk (dette tar seg bedre ut når du er alene enn i forhold) dyrke egne interesser og treffe mange søte jenter, uten nødvendigvis å legge for mye i det...

... desperate menn som vil bygge og bo fra dag en får jeg iallefall helt angst av. En mann som har funnet seg selv, er selvsikker og lar tingene gå sin gang er langt mer turn on. Finn deg en rebound, det hjelper :) Lykke til!

Skjult ID med pseudonym tira ti. 1 mars 11:42

Når jeg først ble medlem her så skrev jeg i profilen at jeg ikke søkte etter noen egentlig, men kunne trenge å le litt. Det var rett etter samlivsbrudd.
Nå er det kanskje litt enklere for jenter å få den oppmerksomheten man har behov for, men det funka for min del.
Det ble etterhvert mye latter og tilslutt kunne jeg begynne å søke etter noe litt mer seriøst.

Hvis du mangler et sosialt nettverk så kan nettet være et alternativ. Jeg har selv fått flere venner av begge kjønn her fra forumet og fra andre nettsamfunn.

For min del har det nok for min selvtillit til å bygge seg sakte men sikkert opp igjen.

Lykke til

Skjult ID med pseudonym oslomann ti. 1 mars 12:21

@ Missi

Bare et vennlig råd. Ikke skriv så mye om exen din her, i det minste ikke de negative tingene, for det er garantert folk som kjenner deg her inne og som vet hvem denne exen er. Både menn og kvinner kanskje, og med og uten bilder. Og da kan det være litt lite all right for han at du skriver ting som at "han har vært utro utallige ganger".

Skjult ID ti. 1 mars 12:42

Enig med oslomann, det verste jeg ser er gutter og jenter som skriver negative ting om eksene sine. Styrer unna fort som fy da..

(mann 32 år fra Oslo) ti. 1 mars 14:11 Privat melding

Hvorfor er det så mange gutter som blir helt knust når de blir single mens jenta som oftest har en ny fyr å kose med noen dager etterpå eller reiser på tur og koser seg

(kvinne 42 år fra Oslo) ti. 1 mars 14:29 Privat melding

intense varsellamper som blinker hos meg når jeg leser dette i allefall...
jeg skal ikke gjenta det som allerede er skrevet av flere andre, men jeg vil iallefall IKKE være reboundjenta du dumper etter 3 uker fordi jeg ikke er akkurat som drømmedama som nettopp dumpa deg.

lykke til, deaktiver profilen din igjen, kom deg ut i verden og finn ut hvem DU er. ikke hvem eksen din fikk deg til å være.

Skjult ID med pseudonym ti. 1 mars 15:29

Enig med Bollox.

(kvinne 29 år fra Akershus) ti. 1 mars 16:58 Privat melding

@oslo mann

point taken :)

Skjult ID med pseudonym 1234 ti. 1 mars 17:28

IDEELLT sett skulle en vært innom de fem stadiene for håndetere sorg for å kunne begynne på ny. Det gis dog ingen fast karantenetid. Har søkt etter verdensrekorden, men ikke funnet den.
Skal jeg tippe en verdensrekord, setter jeg femti kroner på 5 minutter og to hundre på en uke. Jeg vinner aldri i tipping, og derfor tipper jeg oftest bare med fantasipenger.

Klippet fra naturalism7.blogspot.com:
1. Benekte det som skjer eller har skjedd (denial)
2. Utvise sinne over hva som skjer eller har skjedd (anger)
3. Forsøke hindre det som skjer eller reversere det som har skjedd (barganing)
4. Følelse av håpløshet, bitterhet, frustrasjon (depresjon)
5. Akseptere det som skjer eller har skjedd (acceptance)