Alle innlegg Sukkerforum

Romantikk vs kvinner

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 feb. 19:46

Først og fremst: Dette er ment som en ganske useriøs tråd. Ingen vitenskapelige eller religiøse teorier eller konklusjoner har bidratt til mine utsagn. Dette er mine egne inntrykk. Og et litt misunnelig hjertesukk.

Kvinner er ikke romantiske. De er håpefulle, målbevisste og selvstendige.

Jeg har ikke møtt en eneste kvinne som, etter å ha blitt forlatt, egentlig sørger over å ha mistet sin kjære. Jeg har møtt kvinner som sørger over å ha mistet EN kjær. Og ingen, absolutt ingen, har forblitt i sorgen og latt den prege livet deres; visnet og nesten opphørt å leve. De har lært å håndtere seg selv, menn og forholdet mellom disse. Og gått videre.

Men jeg har møtt mange menn som har latt livet sitt falle i grus over en spesiell kvinne. Alt har mistet farge, smak, er helt uinteressant og alt som er igjen handler om denne kvinnen og drømmen om å få en ny sjangse. Men hvis en ny sjangse skulle bli tilbudt, vil den med overveldende sansynlighet bli (mis)brukt på samme måte som siste gang.
Det er dette som er romantikk; å drømme om noe tilsynelatende uoppnåelig. Oppnåelse forringer illusjonen.

Scenario:
En mann treffer en kvinne på en fest. De snakker litt løst sammen, og han blir interessert. Hun blir ikke.
Mannen ser at kvinnen sender lange blikk etter en annen mann, som halter på den ene foten.

Min påstand er nå at mannen (og de fleste av mennene som leser dette - og klarer å sette seg i hans sted) vurderer om han skal gå hjem å skyte seg i foten.
Jeg mener ikke at menn, generelt, vurderer sånne konkrete ting hele tiden. Men i et øyeblikk tror jeg at mange gjør det.
Kvinner; nei. De snur seg rundt og ser etter en annen som kan passe inn i sitt liv, sitt mønster.

Jeg er romantiker. Skulle ønske jeg hadde litt sterkere kvinnelige evner.

Skjult ID med pseudonym Bravo sø. 27 feb. 19:49

Bra og interessant innlegg, 1234 - hvor du setter både finger og navn på en hel del... Støtter deg i stor grad..Noe er kanskje satt litt på spissen, men i det store og det hele..

Skjult ID med pseudonym sø. 27 feb. 19:51

Stemmer ikke. Jeg var sønderknust da det ble slutt med eksen fordi jeg var så glad i han, og hatet tanken på og ikke ha HAN nær meg igjen:( Og jeg var den som dishet opp med romantikken, det mest romantiske han gjorde var å sende søte sms.

Skjult ID med pseudonym Snøheksa sø. 27 feb. 19:57

tja du har kanskje rett, vet at jeg og de av mine venninner som ble skilt kom ut av det med styrke mens mennene blir nedbrutte, men det betyr ikke at vi tar det enkelt bare så det er sagt. min erfaring tilsier at kvinner er flinkere å snakke om følelser og derfor også er flinkere til å bearbeide vonde opplevelser.

At vi bare snur oss rundt og ser etter en annen som kan passe inn i vårt liv er jeg derimot ikke enig i, menn er som oftest veldig kjappe til å finne seg ny samboer.

Dette er min teori og min erfaring fra da jeg jobbet på familievernkontor men jeg har heller ingen forskningsrapporter å henvise til her og nå.

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 feb. 19:57

Det vil aldri kunne stemme i alle tilfeller, og det vil alltid være noen som vil nekte eller vil være det de ikke er. Som jeg.

Jeg tar helt sikkert feil, anonym, siden du ikke passer inn i mitt generelle inntrykk.

Alt godt, og til lykke med framtiden. Med meg tok det 6-7 lange år før det personlige tapet BEGYNTE å slippe taket.

Takk, bravo!

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 feb. 20:04

Snøheksa: Med "å snu seg rundt" snakker jeg jo ganske billedlig og satt på spissen. Men i scenarioet på festen, tror jeg nettopp det kunne skjedd. Mens mannen kunne blitt stående og måpe - hadde drømmen fått grobunn i ham.
Setter stor pris på at du, generelt (eller i magefølelsen, om jeg forstår deg rett), er enig med meg med den erfaring du har.

Og angående det at menn tilsynelatende lett kan knytte nye bånd nærmest umiddelbart, tar jeg til inntekt for mitt syn; Det nye blir en erstatning for det gamle, ikke noe eget.

Jeg har sett mange... ja, jeg vil si de FLESTE av profilene jeg har lest (som inneholder mer enn en linje), sier at "Du skal være ferdig med andre forhold før du tar kontakt".

Brent barn skyr ilden?

Skjult ID med pseudonym Træg sø. 27 feb. 20:15

Følelser handler ofte om skjevheter. Kanskje alltid, til og med. Kvinner "shopper" ofte oppover eller nedover, og aktiviserer beundring eller medfølelse. Det er i seg å gå utenfor det jevne og vanlige, å ta et skritt mot noe ukjent og kanskje fremmed. Menn er litt mer å få ting på plass, å finne et anker eller en jevnbyrdig. Når et forhold brister, er det ofte å begynne på nytt, etter den samme oppskriften som sist, altså en erstatning for det som er blitt borte. Kvinner er levende og utviklende, de vokser og gror som bare det, og er i således mer i bevegelse. Menn setter seg gjerne fast, og det er ikke noe vellykket konsept for å takle livet som stadig endrer seg. Dette er veldig generelt, og like mye feil som riktig sikkert, men interessant likevel, og treffer en del, eller?

Skjult ID med pseudonym lotta sø. 27 feb. 20:19

stemmer ikke hos meg hvertfall... jeg fikk mitt hjerte knust da jeg som 20 åring ble dumpet av kjæresten min. han hadde funnet seg en ny og hadde vært utro. Det endte meg at jeg var singel i nesten 6 år og hadde store problemer med å stole på gutter.

Skjult ID med pseudonym Tingeling sø. 27 feb. 20:20

Åh...men vi er jo romantiske, jo! Ihvertfall er jeg det. :o))
Og håpefull, målbevisst, selvstendig...og litt til.
*smiler*

For meg ligger romantikken i å håpe og tro på det oppnåelige, som jeg bare kjenner innerst inne finnes for meg der ute. Jeg håper bare at jeg har vett og nærværelse nok til å forstå OG fatte det...når jeg endelig treffer han jeg skal dele resten av livet mitt med. Jeg har litt tregt for det. :p

*Jeg opplever forresten at mange som skriver "Du skal være ferdig med andre forhold før du tar kontakt." selv ikke er ferdige med det gamle. Kun en observasjon, men dog paradoksal nok ...*

Skjult ID med pseudonym Træg sø. 27 feb. 20:24

Lotta
Æsj, sånn startet jeg også. Og det var skjevt fra starten av. Først langt senere slapp jeg gufset fra fortiden da jeg var læregutt, og fant tilbake til balansen og tilliten. Det er bare å si, det spiller ingen rolle hva som skjer, det viktige er hvordan man takler det som skjer og kommer seg videre...

(mann 42 år fra Oslo) sø. 27 feb. 20:28 Privat melding

Jeg er uenig...dette handler ikke om kvinner mot menn...det handler om hvor sterke følelser man har satt inn i et forhold.

Jeg har møtt menn som slutter å spise i en ukes tid etter et brudd og er helt nede, mentalt og fysiskt...og jeg har erfart at en kvinne ga opp alt hun hade kjempet for da hun ble knust.........og det var på grunn av meg.
(trolig den aller, aller største grunnen til at jeg er svært forsiktig med å velge partner idag...jeg vil ikke starte noe jeg ikke tror kommer å holde en gang til)

Jeg har møtt både gutter og jenter som tar et brudd som ingenting og går sin vei og finner en seg ny kjæreste raskt etterpå.

Jeg har tatt noen brudd som ingenting, uten å bry meg...og jeg har hatt noen brudd som har fjernet dagslyset og senket hele min verden i et mørke...


Man kan binde seg svært sterkt følelsemessigt til noen...det er et risikosport, fordi du vet aldrig om motparten har samme følelser, eller om motparten er til å stole på over tid...Dersom du ikke har så sterke følelser, så tar du jo selvfolgelig bruddet som noe som ikke er helt så alvorlig...

Skjult ID med pseudonym Træg sø. 27 feb. 20:29

Tingeling
Det er også en observasjon hos meg, at det folk snakker mest om, er ofte det som mangler. Det er akkurat det jeg fikk med meg tidlig: at når en forening begynner å snakke om seg selv, er det fare på ferde... Først senere i livet, har jeg forstått betydningen og dybden i denne observasjonen:-))

Skjult ID med pseudonym oo sø. 27 feb. 20:30

Jeg synes det er rart å trekke konklusjoner over romantikk etter hvordan en reagerer når et forhold tar slutt. Er det romantisk å gå ned for telling? Trodde romantikk var gjengjeldte følelser og handlig/det som oppstår mellom 2 som elsker hverandre. Ikke mellom 2 som går fra hverandre?
Ubalansen oppstår når den ene elsker mer enn den andre. På den annen side er det kanskje ikke kjærlighet å være så bundet til et annet menneske at en føler seg fortapt og går til grunne alene? Eller?

Jeg er enig i Træg som skrivet at kvinner er oftest i utvikling og ønsker seg "vekst" mens menn oftest ønsker å sette seg til og slappe av. Men det er muligens mest av egenerfaring. Livet er uansett i evig forandring og den fortapte er den som ikke klarer å omstille seg...

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 feb. 20:38

Træg: Jeg synes du treffer meget bra!

Tingeling: Jeg håper, og tror (hvis jeg konsentrerer meg), at jeg har blitt som deg!

PJH1: Jeg ser absolutt poenget ditt, og er ikke uenig. Jeg har da også flere brudd bak meg som jeg knapt blunket av da de skjedde, men disse var da erstatninger, ikke altoppslukende ... ærlige forhold.

oo: Gjengjeldte følelser er lykkelig kjærlighet. Når de ikke blir gjengjeldt, blir det romantisk. Ordet brukes i det daglige helt feil, og dette håper jeg i framtiden skal kunne gi fengselsstraff.

Skjult ID med pseudonym oo sø. 27 feb. 20:48

slo opp - ok jeg tok feil 1234 - jeg har fulgt den "daglige" oppfattelsen. Skal heretter alltid unngå dette i frykt for din fengselsstraff :o)

Men er romantikk noe vi bør stebe etter i lys av at :
"En romantiker stiller seg med andre ord avvisende til positivismen. ....En sann romantiker ble en som søkte bort fra verden her og nå, tilbake til fortiden, til verden slik den fortonte seg i fantasi, drømmer eller eventyr, eller mot en kommende verden. Fordi denne higen etter skjønnhet, perfeksjon og enhet med naturen oftest kun lot seg materialisere som kunstuttrykk, og ikke i form av en endring av den reelle verden, var den romantiske livsinnstillingen preget av en underliggende tristhetsfølelse"

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 feb. 21:07

hahahaha!
Du trenger ikke være redd for fengsel, er JEG redd. Onkel Norge og jeg deler svært få moralske verdier.

Og så nydelige ord, og en så deilig følelse du gjengir!

Men nei. Som jeg sier, jeg skulle ønske jeg var mer praktisk, målrettet og ... kall det gjerne kynisk. Taktisk klok.

Kjært barn har mange fregner.

Skjult ID med pseudonym Leelaa sø. 27 feb. 21:09

Stemmer helt hos meg... Ser ikke på meg selv som en romantiker,men en praktiker.
Men enkelte menn jeg treffer innpå her lirer av seg det ene diktet etter det andre,og snakker om måneskinnsturer og røde roser... Sikkert veldig hyggelig,men ikke helt "my cup of tea"....

Skjult ID med pseudonym Træg sø. 27 feb. 21:18

Det er mye vakkert i denne tråden, og jeg tar til tårene. Selv "praktikeren" Leelaa" rører ved meg, og det viser bare at når jeg er bløt, så drypper på det på stenen...

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 feb. 21:32

HAHAHA!
Fantastisk poetisk!

Skjult ID med pseudonym Tingeling sø. 27 feb. 21:36

Romance is dead, 1234? *Don`t shoot me, altså...men jeg tar gjerne livsvarig fengselsstraff, så lenge jeg kan dele den med The One. ;-)*

Jeg nekter å tro at romantikk kun eksisterer som en lengsel etter noe man ikke har, eller kan få.
Jeg TROR på romantikken mellom to som elsker hverandre, og jeg tror på hverdagsromantikken, avstandsromantikken, i-tankene-romantikken og alt annet sukkersøtt kliss som måtte beskrive romantikk.
Jeg tror på de små betydningsfulle, magiske øyeblikkene som kan gi meg åndenød og hjerteklapp. Jeg tror på sitring i hele kroppen utover min forstand som oppstår nettopp fordi HAN jeg elsker møter blikket mitt. Jeg vet jeg kan lytte med øynene, og da kan jeg lese "Jeg elsker deg, kjære" i min manns øyne. It`s Amazing!
Jeg tror på sansenes opplevelse utenfor enhver forstand, og jeg tror på ønsket om å ikke måtte forstå ALT. Jeg tror på å gi slipp, og totalt bare "komme hjem". Jeg tror...jeg tror...*sukk*

*Kynisk? Jeg? Skjør som et egg, more like it...;-))*

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 feb. 21:42

Dingeling, Tingeling!

Jeg mangler ord. Takk og veldig god natt!