Alle innlegg Sukkerforum

Kjærligheten

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym smelter lø. 5 mars 16:50

Jeg tror at kjærligheten kommer til oss oftere enn vi tror...vi avviser den gang på gang fordi den ikke kommer i den innpakningen som vi har forestilt oss....vi gir den ikke en sjanse. Når jeg leser profiler og innlegg på forumet, skjønner jeg hvorfor folk her er single. De gir seg ikke til en person som ikke innfrir de fleste kriteriene som de har definert. Jeg tror hvis man skal finne kjærligheten må man være blind.

Følg hjertet. Så får det heller briste eller bære. Man kan uansett aldri angre på en kjærlighet. Er jeg litt for romantisk? Kankje det..men hvem vet hvor lenge vi lever her på jorden. Går man og venter for lenge på at noen skal komme til deg og se sånn og sånn ut og være så og så utdannet og ha den og den interessen, ja da tror jeg at tiden vil gå fra en.....

Jeg lar meg rive med ...og jeg nyter det.

Skjult ID med pseudonym Medium lø. 5 mars 17:20

Godt innlegg! Jeg mener også at terskelen for å treffes her og tørre å gi av seg selv er veldig høy. Det er sååå mange kriterier som må oppfylles og er det en bagatell som ikke stemmer så er det videre til nestemann/-kvinne. Nettet har forandret seg i forhold til for noen år siden.

(mann 36 år fra Oslo) lø. 5 mars 17:41 Privat melding

jeg tror ikke at nettet har forandret seg i det hele tatt, det er brukerne og hvordan man bruker nettet som har forandret seg. jeg husker å ha lest en tråd her der en person nevnte hvordan det var på sukker og andre dating sider i begynnelsen. da tok de fleste seg tid til å svare på alle meldinger de fikk, mens nå så opplever mange å sende massevis av meldinger og aldri få svar.

ellers så syntes jeg at smelter er inne på noe. jeg hadde tippet at over 50% av alle profilene jeg har vært innom, så har damene skrevet fysiske krav til sin "drømmemann". noen av dem begynner lista med dette, og avslutter med ting som "snill, åpen, ta vare på meg, osv". så det er jo ikke rart at folk er single når det tenker slikt, først så må de finne noen som de mener matcher de fysiske tingene, for så å håpe at de har de personlige egenskapene som de fleste av oss vil ha. men da blir jo antallet personer man kan velge utrolig minimalt! i alle fall hvis man sammenligner med hvor mange man kunne ha matchet med, hvis man tenkte personlige egenskaper. selvfølgelig så vil man være sammen med noen som man finner atraktiv, men jeg mener at dette kan komme på forskjellige måter! hvis du ikke tror på det, så tror du vel også at folk som er blinde (eller sterk nedsatt evne) ikke kan blir forelsket eller finne noen attraktive, fordi de ikke kan se! >_< men det stemmer ikke, og det er ikke de som er rare som kan gjøre det uten å se på noen, det er fordi det går ann så lenge man er åpen til det, eller "blind" som smelter sier...

Skjult ID med pseudonym Medium lø. 5 mars 17:45

Enig Rasec, jeg burde ha spesifisert at jeg mente at _menneskene_ på nettet har forandra seg. ;-)

Skjult ID med pseudonym lurifaks1 lø. 5 mars 17:47

Tommel opp!! =)

(kvinne 29 år fra Akershus) lø. 5 mars 17:48 Privat melding

tror nok det er noe av grunnen til at jeg syns nettet er en vanskeligere sjekke arena enn ellers i livet, for da bryr du deg ikke så mye om alt dette, nei du møter en person og du kan omtrent føle kjemien og spenningen dere imellom....da bryr du deg ikke om han skulle passe inn i kravene dine..ikke der og da.......men det har og sine negative sider så klart som jeg og har opplevd..opplevd å falt for gutter som så senere har tatt "praten" med meg dvs der de forteller om sin kriminelle fortid, dop problemer m.m...og det har skjedd så ofte at jeg til slutt tenkte faen heller jeg prøver sukker så kansje jeg kan snakke litt med folk først for i d minste å utelukke sånne ting..for såpass til krav har jeg og d må jeg ha! ingen psykiske problemer, ingen dop, ingen trøbbel med politiet og helt være såpass fornufti at de har en jobb..og da mener jeg ikke en langer jobb, eller dyrke stæsj hjemme! som sagt lett å møte folk ellers men ikke alltid de rette folka man bumper innpå :P

Skjult ID med pseudonym smelter lø. 5 mars 18:44

Missi, har du tenkt på at disse mennene du nevner, som har vært borit litt av hvert kanskje akkurat trengte deg til å komme seg ut av det...ved hjelp av kjærligheten? Du snur kjærligheten ryggen og håper å finne den på nytt? Kanskje du gjør det...og kanskje ikke...livet skal leves uansett med eller uten kjærligheten..men da vil det være noe ufulstendig og en lengting etter den...kanskje du skulle leve et liv som utfordret deg litt ekstra og som ikke var så enkelt, men som formet deg til å bli noe flott og fint og ga ditt liv mening?

Jeg er 45 år...jeg har også følt at jeg til stadighet dumpet bort i den samme type menn...som liksom ikke passet inn i livet som jeg ønsket det skulle være...men så har jeg fått et annet syn på livet i mellomtiden. Jeg tror det er nettopp fordi det er mitt lodd her i livet å skulle forholde meg til denne typen menn..skulle tåle at de ikke passer inn i bildet mine foreldre har til hvem svigersønnen deres skal være. Jeg skal rett og slett lære meg selv og mine foreldre og mine omgivelser at kjærligheten finnes mellom to mennesker...og ikke mellom to perfekte individer som passer inn.....

Ble ganske glad da jeg forstod dette. Det er absolutt ikke tilfeldig hvem vi dumper borti...ikke tro at ting er tilfeldig..nei..det er faktisk et mønster og en mening for at vi til slutt skal nå dit vi var tenkt å skulle nå ..og få de erfaringene vi var tiltenkt for vi er den personen allerede Vi skal bare erfare det også...

Skjult ID med pseudonym Medium lø. 5 mars 18:46

Men smelter, nå snakker du om skjebnen, at alt er forutbestemt, eller tar jeg feil?

Skjult ID med pseudonym smelter lø. 5 mars 18:52

Ja, jeg tror det og derfor skal man følge hjertet sitt og stole på at livet fører deg dit du skal:-))

Det kan bli et tøft liv, men har man kjærligheten tåler man uendelig mye. Ingen ting er sterkere enn kjærligheten.

Skjult ID med pseudonym Medium lø. 5 mars 18:55

Enig i det med kjærligheten og dens styrke men ikke i at livet fører meg dit jeg skal. Det var ikke min plan å være på Sukker og leite etter kjærlighet.

(kvinne 29 år fra Akershus) lø. 5 mars 19:02 Privat melding

@smelter kan hende du er inne på noe der, kan være hyggelig å tenke sånn i hvertfall at den tiden jeg hadde med de ga de noe som gjorde at de fikk d litt bedre :) At det ikke er tilfedlig hvem mennesker man møter og hvem man tar inn i livet sitt. lært mye av d selv og kjærligheten kan jo falle på forskjellige mennesker det bestemmer man jo ikke selv..nei angrer ikke på noe uansett jeg er fantastiske mennesker jeg har møtt på livets vei uansett :) og flere flotte mennesker kommer nok inn i livet mitt med tiden..er allti glad for de fleste bekjentskaper jeg har hatt :) men d er klart jeg har en sønn og er d en skikkelig ganster av verste sort som kommer inn i livet mitt så må jeg og tenke på lilletass....men er fornøyd med de valgene jeg har gjort :)

Skjult ID med pseudonym smelter lø. 5 mars 19:04

Hvordan vet du hva din plan er? Det er nettopp det at vi ikke husker hva planen er...vi må erfare den...men den er allerede planlagt fordi vi er den personen nå som erfarer det vi planla...før vi ble født...når vi blir født glemmer hvem vi skal erfare at vi er.

Skjult ID med pseudonym Tingeling lø. 5 mars 19:07

"Jeg tror hvis man skal finne kjærligheten må man være blind."

Jeg tror tvertimot, jeg. ;-)
Dersom man skal våge å ta imot kjærlighet må man åpne øynene. Og det er ikke ofte jeg bruker ordet "MÅ".
Jeg tror de fleste bærer med seg endel illusjoner av hva kjærligheten skal bringe dem, men likevel våger de ikke kjærlighet av frykt for at den IKKE vil bringe nok.
Jeg tror at når man ER kjærlighet, vil man se og oppleve den lettere fra andre også.
Og da handler det om å starte med å elske seg selv. Og DET opplever jeg mange har problemer med.
Dessverre...og derfor søker de den kjærligheten fra andre.

*Her handler det ikke om innpakning, folkens. Det handler om innhold...:o))*

Skjult ID med pseudonym Medium lø. 5 mars 19:10

Missi du har evnen til å se det gode i dine bekjentskaper og det er en bra egenskap! :-) Positiv holdning!

smelter: det blir nok for meg litt sånn som horoskop og å spå, det kan ikke bevises så da blir det veldig vanskelig for meg å tro på at alt er forutbestemt. Jeg tror vi selv får det livet vi får ut i fra de valgene vi tar i vårt liv og de er det ingen som vet hva er før de er tatt.

Skjult ID med pseudonym Medium lø. 5 mars 19:11

Veldig bra poeng Tingeling! Elsk deg selv og du er klar for å elske andre! Banalt sagt men det er mye sannhet i det.

Skjult ID med pseudonym katte lø. 5 mars 19:11

Evt være blind for de tingene som vanligvis distraherer?
Eller se forbi distraksjonene?

(kvinne 29 år fra Akershus) lø. 5 mars 19:14 Privat melding

@medium

takk skal du ha :)

heller mer mot din tankegang selv at der er de valgene vi tar i livet vårt som skaper livet...men samtidig er det alltid flere valg å ta enn ett og det er lett å tenke : hva vis jeg hadde valgt anderledes hva ville hendt da ?? alikevell d får man jo aldri vite så da er d liksågreit å tenke at gjort er gjort :) For det eneste man kan forandre på er fremtiden, fortiden er allerede forbi og den får man ikke gort noe med alikevell.............:)

Skjult ID med pseudonym smelter lø. 5 mars 19:20

Medium
Jeg trodde også at det var sånn lenge...helt til jeg leste en del bøker og da var det som det gikk et lys opp for meg...og ja, det har gjort at jeg ser et mønster i livet mitt og forstår mye mer hvorfor jeg alltid dumper bort i samme type menn...jo jeg skulle lære noe...overvinne noe...det var en utfordring til meg...jeg ville vokse menneskelig ved å gi etter og la kjærligheten få leve.

Missi
Enig at man må tenke på barnet sitt...har selv en gutt på åtte år. Jeg er uhyre forsiktig. Har derfor ennå ikke involvert meg seriøst med noen siden jeg ble singel for fem år siden..så jeg skjønner godt hva du sikter til. Men jeg skyver ikke kjærligheten vekk når den dukker opp....det er for meg livets gode å få lov å elske noen og å bli elsket...jeg vet jo ikke om jeg tørr jeg heller...i og med at jeg har sønnen min...men kanskje livet har mye spennende å by meg dersom jeg følger hjertet mitt...?

Skjult ID med pseudonym InDaNight lø. 5 mars 19:29

@ smelter

d har d helt sikkert :)

der er jeg og veldig streng syns ikke d er nødvendig å blande sønnen min inn i noe som helst så møter folk de ukene jeg ikke har ham, ukene jeg har ham er han i full fokus sånn har jeg valgt å gjøre d siden jeg ser på d som best for min lille gutt :) men så har jeg og oppvokst med en singel mamma og masse nye menn inn i vårt liv da vi var barn derfor velger jeg å være så streng når d gjelder min egen sønn..

sånn håper jeg at jeg og tenker selv om jeg skulle bli sjarmert trill rundt, men jeg har en ganske sterk vilje så d vil jeg nok få til..eller rettere sagt jeg VET d :P noen ting i livet mitt vet jeg og dette er en av de.

Skjult ID med pseudonym smelter lø. 5 mars 19:31

HDV
Ja, jeg tror det...ta større sjanser og du skal se at det vil bære frukter...slipp grepet og kontrollen, la det føre...livet vil føre deg til steder du aldri ellers ville ha kommet. Lev i nuet og ikke bekymre deg for konsekvensene...det er da man lever på ekte...men det er lettere sagt en gjort...som jeg skrev over her så har jeg en sønn å ta hensyn til. Lettere for en som bare er seg selv og ikke har barn...

(mann 42 år fra Oslo) lø. 5 mars 20:34 Privat melding

@Smelter

"Følg hjertet. Så får det heller briste eller bære. Man kan uansett aldri angre på en kjærlighet."

Helt enig...man må gi alt der og da, og går det dålig...så er det ikke fordi du ikke turte å satse på han/henne.

Vi kan aldrig vite nok om fremtiden, men vi kan vite hvor hjertet vil ta oss til...så, følg hjertet...går det ille, så har du prøvt, og går det bra så var det verdt all risiko.

@Smelter

"Missi, har du tenkt på at disse mennene du nevner, som har vært borit litt av hvert kanskje akkurat trengte deg til å komme seg ut av det...ved hjelp av kjærligheten? "

Best å holde seg unna...langt, langt unna.
Jeg kjenner til tilfeller der kjæresten finner sin elskede hjemme, død av overdose..eller der kjæresten blir sittende alene mens den elskede er i fengsel...eller, rett og slett der kjæresten blir straffet av den elskedes fiender....hold unna, hold dere langt, langt, langt unna...det er ikke et miljø som man bør gå inn i av romantisk naivisme, det er et miljø dom fleste prøver å flykte unna fra...

nei...slike miljøer gir bare sorg for alle innblandede.....Jeg er ikke kynisk, jeg er realist, jeg har sett dette miljøet fra innsiden helt siden barndomen, du kan ikke redde noen derfra...eneste måten ut er å redde seg selv.

Skjult ID med pseudonym smelter lø. 5 mars 20:47

PJH1
Er nok helt ening med at man ikke skal involvere seg med noen som kan rett og slett være farlige og ikke tilfører noe godt i livet ditt...da er det på en måte ikke et ekte kjærlighetsforhold heller...da er man ikke likeverdige og forholdet er destrutivt.

Skjult ID med pseudonym InDaNight lø. 5 mars 20:58

@pjh1 var d jeg tenkte jeg og etter at jeg fikk vite d..skjedde med 2 stykker og de var mer på mitt "nivå" i forhold til ting jeg har opplevd osv..men jeg ble spesielt med han ene dratt ned i en malstrøm helt ubevist..plutseli var jeg med til sverige å kjøpte pizzaer som vi frakta over til norge og ga til en meget mistenkelig dude..selve fyren d var snakk om kunne du aldri s d på..ja han så kansje litt små ganster ut men veldi uskyldig ut og.. og den gjengen av noen kompiser uffa meg..jeg hadde en fot innafor..og en utaforr hele tiden men jeg merka jeg ikke kom meg ut av d..til en dag da jeg hadde vært hos xn min..xn hadde atter en gang prøvd å voldta meg nede i kjellern der når jeg skulle hente noen esker..men da jeg snakket med min kar om det etterpå fikk jeg øynene mere opp..for da ble d med ett snakk om å "sende noen pån" og få tak i noen av "verstingene" ja du skjønner tegnninga....jeg begynte etterhvert å akseptere ting jeg aldri ville akseptert..men den dagen d skjedde i kombinasjon med at eg selv begynte å tenke at hmm det er vell kanse ikke så ille så våknet jeg mere opp.. men er først nå i de siste dager jeg har kutta han helt ut også som venn..etter at jeg skulle reise å besøke ham og han ikke viste opp ned på seg selv..tror ikke han viste vilken dag d var engag..så nei man skal ikke ta i mot alle som dukker opp på sin vei! men plutseli har noen sånne snektet seg inn i livet ditt og når en person har "samtalen" med deg etter at du har rukket å bli gla i personen og se h*n på en annen måte er d jaggu vanskeli å komme ut av d...hvis noen kommer med den "samtalen" igjen til meg nå etter at d der har skjedd med 3 stk på rad.. da stikker jeg uansett hvor vondt d gør..for jeg nekter å bli innblanda i sånt! da får jeg heller bli oppfatta som iskald og kynisk til tider...

Skjult ID med pseudonym InDaNight lø. 5 mars 21:00

@ smelter

han var en av de jeg har følt mg mest lik av omtrent noe annet menneske jeg har kjent nettop fordi vi begge hadde vært gjennom enormt mye dritt i oppveksten..men vi hadde bare hatt forskjellige måter å takle d på...så vi var nok mer likeverdie enn noen annen..men d er ikke allti like bra ikke når man er "sterk" å¨forskjellige måter....det er nok og derfor jeg tiltrekkes den typen mennesker fordi de er mere like meg enn mange andre selv om jeg ikke er på "kjøret" selv er d kun staheten min og små tilfeldigheter som har ført til at jeg er der jeg er nå og ikke i deres sko........

(mann 42 år fra Oslo) lø. 5 mars 21:31 Privat melding

@InDaNIght.

" staheten min og små tilfeldigheter som har ført til at jeg er der jeg er nå og ikke i deres sko........"

Jepp...samme med meg.

Og jeg hade alle muligheter til å ende opp til et liv på feil side av loven...i mitt barndom var det helt normalt å gå å fiske sammen med rømte fanger som robbet banker på løpende bånd, eller å se far rane en bensinstasjon for penger og godteri (godteri til meg)...det er dom små, små tilfeldighetene som fikk meg til å bli den jeg er idag...jeg går mot rødt lys, men det er nok det meste ulovlige som jeg gjør...ellers så er det så mye A4 liv som muligt. ;)

@InDaNight
"....det er nok og derfor jeg tiltrekkes den typen mennesker fordi de er mere like meg enn mange andre "

Ja..visst er det irriterende?...dom eneste man egentligen prøver å undvike, er samtidig dom eneste man faktiskt skjønner seg på...
Ikke gi opp...for det eksisterer mellomting...du har dem som er "A4" og som du kan skjønne deg på også...det er bare litt mer vanskelig å finne dem (på tal om det, så er det faktiskt grunnen til at jeg er registrert på Sukker).

@Smelter
"Er nok helt ening med at man ikke skal involvere seg med noen som kan rett og slett være farlige og ikke tilfører noe godt i livet ditt..."

Det er ikke slik at dom er nødvendigvis farlige eller at dom ikke gir noe godt i livet ditt..dom kan være verdens snilleste og mest omtenksomme og dom kan gi deg alt godt i livet....men, problemet er at dop og kriminalitet kommer med en prislapp....og den prislappen vil du ikke ta del i å betale ved å finne din elskede i kjøkkenet da du kommer hjem, der han ligger kald og livløs, nedstenkt av oppkast og urin...død, hvordan håndterer man slikt?..en som hade ditt hjerte er borte, helt plutselig?

Den prislappen vil du ikke betale da noen rivaliserende kriminell gjeng skal straffe kjæresten din gjenom å angripe deg...

som personer så kan dom være helt fantastiske, dom kan være utrolig romantiske og trofaste...men, det er det med prislappen...den kommer med miljøet.

Jeg ville ikke avspåre temaet egentligen...Jeg er ellers helt enig i at man må la kjærligheten og hjertet styre oss...men se til at ikke la hjertet styre deg i slike miljøer som MIssi fortalte om...det er ikke verdt det, aldrig noensinne...

Skjult ID med pseudonym smelter lø. 5 mars 21:47

Heldigvis har jeg aldri vært innvolvert med den type menn...for meg går det mer på menn med fremmedkulturell bakgrunn....av en eller annen grunn er det dem som klarer å fange min oppmerksomhet og mitt hjerte? Jeg tror jeg har en utfordring i livet...det er å overvinne fordommene som henger med personer med annen hudfarge og annen kulturbakgrunn...at de ikke skal ses på som mindreverdig i forhold til europeere f.eks. eller vestlig kulturbakgrunn.

Klart man kan få problemer med kulturforskjellene...jeg mener ikke at det ikke er en grunn til fordommene...ingen røk uten ild...men la nå tvilen komme tiltalte til gode og gi kjærligheten en sjanse...kanskje var det nettopp der lykke var å finne? Har på en måte strevd og strevd for å finne meg en som liksom passer inn i mitt miljø uten å lykkes...føler ikke at jeg finner den rette i mitt eget miljø? Forstå det den som kan? Den store lidenskapen og tiltrekningen og kjemien finner jeg blandt fremmedkulturelle

...det var min variant...