Alle innlegg Sukkerforum

Så utrolig lei meg og ensom..

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Kvinne24 sø. 6 mars 00:24

Jeg føler at alle rundt meg enten er forlovet eller samboere, noen også gift, de lever det lykkelige familie livet sammen, med barn og ett flott hus med flott interiør, gode venner, og nydelig dager.

Så sitter man selv i en liten kjedelig leilighet, ensom med to vakre barn takk gud for det, men ikke noen gode venner.
Det virker som det er umulig når man har små barn og møte noen, gud så lei meg jeg er hver kveld når man kan sette seg ned etter en slitsom dag, da kommer savnet for fullt.

Jeg skjønner det at mange par ikke har det så flott som det ser ut til, men alikevel, det jeg ser! er det jeg vil ha, men virker som jeg bare ikke skal få det..

Jeg vet også jeg ikke er alene og føle det sånn her men måtte bare få det ut..

(mann 29 år fra Buskerud) sø. 6 mars 00:28 Privat melding

Det høres ikke bra ut :-(
Men er sikkert flere mødre der ute som har det som deg?
Er vel noen sånne alenemødreforum der ute? så kanskje du kan finne deg noen gode venner som er i samme situasjonen selv? :-)

den store kjærligheten dukker nok opp! ^^

Skjult ID sø. 6 mars 00:36

Du er virkelig ikke alene om å sitte hver kveld helt alene for det er mange av oss.

Kjære deg, prøv å ikke tenk så mye på det som er negativt, men heller på det som er positivt:)
Du har to nydelige barn, liten kjedelig leilighet sier du...tenk på de som bor i en pappeske på gata!
Kanskje leiligheten din er liten, men den er sikkert kjempe koslig:)

Både kjærligheten og lykken vil komme til deg også og når den kommer til deg, er jeg helt sikker på at du setter mer pris på den enn mange andre gjør:)

Skjult ID med pseudonym Kvinne24 sø. 6 mars 00:50

Jeg vil ha en kjæreste som også kan være min bestevenn.
Drømmer ikke om det perfekte, men drømmer om ett liv som er perfekt i mine! øyne, for meg.

Er både enslig og ensom, det henger jo litt sammen mange ganger det, gjør det ikke?

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 6 mars 00:52

Tilbyr gjerne oppmerksomhet og oppmuntring til alle som er ensomme og føler det tungt.

Fikk virkelig medfølelse av dette. Bra skrevet og beskrevet.

Selv er jeg også ofte alene, men jeg tror jeg har lært meg å takle det greit. Vet ikke, dog. Har ingen andre erfaringer å sammenligne med.

Alt godt.

Skjult ID med pseudonym S sø. 6 mars 01:00

Er litt enig med Skjult ID. Man må lære seg å se det positive i livet. Ensomhet skapes gjerne av oss selv. Med et positivt syn kommer man lenger. Jeg føler meg også alene og ensom til tider, men har som 1234 sa det, lært å takle det relativt greit. Jeg tenker ofte på alle de fine tingene i livet mitt, og jeg tror det er lurt at du også vender fokuset den veien. Jeg kan forstå at det ikke er enkelt, er nok en treningssak det også. Og det er alltid godt å få snakket om følelsene sine, så skriv ned alle dine negative tanker og lag plass til de positive:) Dette skal du komme deg igjennom og som de Skjult ID sier, så vil nok både kjærligheten og lykken smile til deg også:)

Skjult ID sø. 6 mars 01:05

Jeg skjønner hvordan du har det.

Denne alene-tilværelsen, ensomheten, kan være tung iblant.
Noen ganger blir jeg helt satt ut av det, så jeg ikke orker å gjøre så mye i huset ol, tror ensomheten fører meg hit til forumet istedet.

Når jeg er sammen med andre kan jeg også føle en slags ensomhet, fordi jeg ikke har en spesiell der sammen med meg.

De helgene barna er hos faren sin flykter jeg gjerne inn i en bok.

Vennene forsvant egentlig med eksen, for de var hans fra før..

Vi får bare vente på bedre tider, håper de kommer snarest.

Skjult ID med pseudonym D sø. 6 mars 01:33

Tanker til den ensomme. Noen ganger føler man seg ensom. Noen ganger føler man seg trist. Viktig at du er ærlig med deg selv. Noen ganger kan også følelsen av ensomhet kjennes overveldende. Skriv en liten lapp til deg selv. Få følelsene ned på papir. Skriv også ned alt du er takknemlig for i livet ditt. Kanskje er du rikere enn du tror ;)

Våg å være ærlig,
våg å være fri,
våg å føle det du gjør,
si det du vil si.

Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås,
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar,
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne bein.

Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være nykter,
våg å leve nå.
Syng om det er det du vil,
gråt litt, om du må.

Livet er for kort til flukt,
bruk det mens du kan.
Noen trenger alt du er,
og at du er sann.

Skjult ID sø. 6 mars 01:37

Er enig med de andre her. Prøv heller å se det positive med det.

Har en vennine som fikk to barn tidlig med to forskellige menn som beskriver sitt liv på den måten men feilen ligger, slik jeg ser det er at hun sammenligner sitt liv med meg og andre single venniner.

Hun har to flotte og friske barn og er sammen med en flott mann men hun føler seg ulykkelig og ensom for hun mangler den friheten vi andre har.

Blir veldig fokusert i sitt eget jeg istedenfor å se seg rundt og hvor bra man egentlig har det.

Mitt tips, våkne og gjør noe med det og slutt å syte! Alt er mulig. Du er bare 24 år. Og sitt for all del ikke for å vente på "bedre tider"

Jeg skal ikke si at jeg er noe bedre person men jeg bruker heller min tid på å hjelpe andre istedenfor å legge meg ned og "vente på noe godt" . Har nettopp vært i u-land for å hjelpe gatebarn og enslig mødre og jeg er så heldig at jeg har fått den muligheten till å hjelpe og ser hvor godt vi har det her i norge.

Ja jeg trengte også en utblåsning, særlig når jeg ser hvor mye folk syter om sånne små ting når man ikke gjør noe med det.

Skjult ID med pseudonym oslomann sø. 6 mars 02:57

Det er mange som er ensomme. Det er trist, men det gir deg også muligheten for å bli kjent med nye mennesker og få deg nye venner nettopp fordi det er såpass mange andre som også er ute etter mer vennskap. Men det forutsetter nok at du gjør en innsats selv og faktisk går ut der folk er for å møte dem. Kanskje kan du finne deg en hobby du liker? Jeg for min del var i en litt lignende situasjon som deg for noen år siden, uten barn riktignok, da jeg kom hjem etter noen år i utlandet og innså at omtrent alle mine gamle venner var etablerte med samboere og barn. Så jeg fant en hobby jeg trivdes med, salsa, og ble kjent med masse nye mennesker gjennom det. Det neste blir dykking tror jeg, og regner med at det også vil gi meg noen nye bekjentskaper. Bare husk på å faktisk gjøre en innsats selv, og prøv å alltid si ja når folk strekker ut en hånd og inviterer deg med på ting, hvis det er noen du synes virker hyggelige og verdt å bli kjent med. Sier du nei og du ikke kjenner dem så godt så er det langt fra sikkert at de inviterer deg på nytt en annen gang. Da har de prøvd, og du avslo, uansett hva slags unnskyldning eller begrunnelse for å si nei du kom opp med så vil de ofte tenke at det er opp til deg å eventuelt ta initiativet neste gang. Jeg skjønner jo at slike ting er mer vanskelig å få til når du har barn og attpå til kanskje ikke så mange venner som kan stille opp som barnevakt, men prøv:)

Og du er IKKE gammel når du er 24 :)

Skjult ID med pseudonym Singel :) sø. 6 mars 04:03

du har barn... jeg har ikke det, så ikke klag. men jeg har masse venner da

Skjult ID med pseudonym mamma sø. 6 mars 09:39

Hvordan kan man føle seg ensom og trist når man har barn? Kanskje du ikke har opplevd å være helt alene..over lengre perioder..det er da man kan føle seg ensom...jeg har prøvd begge deler. Fikk barn da jeg var 38 og før det var jeg alene og følte det ekstra sterkt på søndager...da hadde alle nok med seg og sitt...nå når jeg har verdens fineste gutt å dele livet med er jeg bare overlykkelig..en mann hadde vært fint...men absolutt ikke nødvendig for at jeg skal føle meg lykkelig...det er det sønnen min som gjør.

Skjult ID med pseudonym InDaNight sø. 6 mars 09:49

enig med oslomann her at man bør prøve å ta i mot de sosiale tilbudene som kommer opp.. vet selv hvor vanskeli det kan være å få barnevakt da all min familie bor lenger nord og her nede kun xn sin familie..blir litt dumt å spørre x-svigermor for ofte om barnevakt..men prøver i allefall å si ja til det som dukker opp de ukene jeg ikke har sønnen min. prøver og alltid å finne på noe gøy med ham feks aketur, kino osv selv om jeg har dårli økonomi så bruker jeg heller mindre på meg de ukene jeg ikke har ham sparer inn på mat osv slik at jeg kan gjøre litt mer når jeg har han..for kveldene når man har barn blir ensomme sånn er d bare..når ungen er lagt er d ikke så mye annet enn litt rydding og sånn man får gjort, lese en bok se tv++ men samtidig kan du og velge å se d på den andre måte..tenk hvor heldig du er som har dine små, som har en leilighet, en varm leilighet, og som kan velge selv hva du vil gjøre ut av kvelden..i forhold til når du hadde en samboer og dere var to om å bestemme..det er viktig å fokusere på de positive tingene ved å være en singel mor også :) ta deg en tur ut i akebakken å løp rundt å kast deg inn i leken med dine små og le! å leke litt å ha det gøy får deg til å glemme litt de triste dagene :) og flørt litt med de kjekke ensomme fedrene som og er i akebakken for å ha d morro ;) prat med andre foreldre og vær sosial d hjelper!

Skjult ID med pseudonym Snøheksa sø. 6 mars 09:51

kjære TS, du har livet foran deg. Det er ikke lett å føle seg ensom og ha ansvaret for barn samtidig, det vet jeg alt om. Men du er så ung, og jeg er sikker på at livet har noe godt i vente for deg også.

Gjør noe hyggelig for deg selv og barna i dag, noe meningsfullt. Fint vær her i dag ihvertfall, har tenkt meg å ta ungene med i skogen, lage bål og grille pølser. frisk luft og fysisk aktivitet gjør noe med humøret.

klem til deg

Skjult ID med pseudonym Snøheksa sø. 6 mars 09:55

har lyst å legge til at det er når du har små barn du har en anledning til å stifte nye bekjentskaper, går barna i barnehage? kanskje de har noen venner der, inviter hjem venner av barna med mødre. Eller foreslå en felles aktivitet, det trenger ikke koste penger å ha det moro sammen med andre.