Alle innlegg Sukkerforum

På jakt etter det gode...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 02:01

Begynner å føle at jeg er i ferd med å miste grepet om troen på det gode, troen på medmenneskelighet, jeg.
Ja, troen på menneskelig kjærlighet, ikke bare mellom mann og kvinne nødvendigvis.

Føler at jeg er i ferd med å bli kjølig innvendig. Sånn har jeg aldri hatt det tidligere, og det skremmer meg litt.

Nå trenger jeg input - jeg blir glad om noen kan bidra med noe...kanskje jeg ikke er alene om å ha det sånn?

Skjult ID med pseudonym 1234 ma. 7 mars 02:20

Skulle ønske jeg kunne, Z!

Uten at jeg kjenner deg konkret (jeg kjenner knapt nok meg selv), vil jeg våge å håpe at vi varierer i "tro" (sinnsstemning, pågangsmot og integritet) fra en individuell ytterkant til en annen. Til ingen fast tidsplan, heller en hendelsesplan. Og når pendelen treffer ytterkanten, snur den og setter kurs for den andre.

Disse ytterkantene kan selvsagt bevege seg. Tilogmed ganske radikalt. Tror jeg videre.

Selv er jeg på vei mot den mest positive siden, men har en liten stemme langt bak i hodet som ber meg spakt om å skape en forandring i landskapet pendelen rår over; "gjør en forandring i livet ditt!"

Håper å få slått klørne i fru 1234 før klokken slår,

Alt godt, Z.
Håper min svada kan, om ikke annet, brukes til sovemedisin! hahaha!

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 7 mars 05:21

Z

Her er noen tanker om kjærlighet og medmenneskelighet....

Det gode finnes. Noen ganger må man bare se ekstra godt etter for å få øye på det.
Mennesker kan virke overfladiske og egoistiske, men når man blir kjent med de, og forstår hvorfor de velger som de gjør, er grunnen ofte at de beskytter seg selv. Mange holder tilbake i frykt for å bli såret. Jeg tror kjærligheten vil innhente de til slutt uansett jeg :-)

Det kan være tøft å bry seg. Hva om man tar feil? Kanskje vedkommende ikke behøvde "trøst" likevel? Da har man plutselig stilt seg selv i en situasjon der man har gitt av seg selv uten at man har behøvd å gjøre det. Det er ikke alle som tør å gjøre det.

For mange år siden gikk jeg forbi ett par som kysset så heftig at jeg nesten fikk lyst til å gå bort å spørre om å få bli med. (Jeg gjorde ikke det. Men hvis jeg hadde tenkt femten år fram i tid, skulle jeg gått bort og spurt om det var kjærlighet) Det lignet veldig!

Jeg har stor respekt for de eldre, mener vi har mye å lære av de. De har levd lenge, og har en utrolig evne til å prioritere det som er riktig. Tenk deg å gå alderdommen i møte med en du kan stole på når de dårlige dagene kommer. Tillit er kjærlighet for meg.

Barn er herlige. Når de er glade, stråler ansiktet og hele kroppen dirrer av energi.
De viser kjærlighet uten forbehold, og er til å spise opp!
Noe skjer mellom barndom og voksen...

Det er godt å ha noen å snakke med. Gode venner. Noen som tør å si ting rett ut, uten å legge noe imellom. Uansett hvor tøft det er å få høre sannheten. Dette bør selvsagt kompenseres med å ha andre venner, de som er flinke til å svare akkurat det man ønsker å høre. Begge deler er vennskapelig kjærlighet for meg.

Det er så mange som har opplevd vonde ting. Hendelser som ikke er mulig å glemme. Noen av disse menneskene har en optimisme og ett pågangsmot som er beundringsverdig. Jeg tror de har det inni seg. Kjærlighet til seg selv. Og de er i stand til å dele den med andre òg.

Skjult ID med pseudonym MrAwesome ma. 7 mars 05:44

Folk kan være ræva så mye de vil, så lenge du kan stå for det du gjør. Så lenge du angriper dagen på en måte som får deg til å sovne med et smil om munnen. Så lenge du gjør det DU mener er rett, selv om ingen andre i hele verden skulle gidde eller mene det samme.

Mer kan du ikke gjøre.

Skjult ID med pseudonym InDaNight ma. 7 mars 07:09

@kamelonen

knall bra inlegg med et veldig viktig buskap :) jeg tror og på at mennesker har alltid en grunn for å være slik de er..

@z jeg er i samme båt som deg............så da er du i hvertfall ikke aleine!.....holder på å bli ganske bunnfryst selv og veit ikke sjøl heller hva jeg skal gjøre med det..så har ingen gode råd :P

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 7 mars 07:45

kjære Z, dette ligner ikke deg! Nei jeg kjenner meg ikke igjen i det, jeg VIL tro på det gode i mennesket og jeg møter mange flotte folk IRL.
Det har vært mye negativitet her på forum i det siste, er det derfor du har det sånn?

Håper du får tilbake troen. Sender deg en god klem

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 09:02

@Snøheksa
Du har helt rett, dette ligner ikke på meg. Det er derfor jeg er litt bekymra. Har aldri følt det sånn før....
Jeg vil også tro på det gode, men synes stadig jeg ser mindre "hel ved" og større grad av manglende omsorg.
Omsorg for hverandre og omsorg for å ta vare på det gode. Jeg har stoppet opp - jeg vil av dette racet.

@InDaNight
Jeg føler meg kjøligere, og vil nok aldri bli bunnfryst. Men kjølighet er grunn nok til å stoppe opp, synes jeg.

@MrAwsome
Takk for fine ord, men du fikk meg også til å tenke litt. Jeg vet det er populært i tiden dette med at alle valg man tar, får konsekvenser, at man har ansvar for eget liv, osv. Vel og bra, sikkert. Men er det ingen andre enn meg som som reflekterer litt over hvor lett det er å føle seg mislykket ved denne tankegangen? Er det ingen andre som ser at om man da ikke føler seg helt på høyden, så er det ens egen feil? Og om man DA ikke evner å rette på det, så stakkars menneske som ikke klarer å endre sin skjebne? Er det i så fall rart at en del av befolkningen folk går til psykolog, mens andre deler spiser for mye/for lite eller trener livet av seg for å la være å face seg selv? Mennesket trenger hverandre! Det er vel å bra at jeg tar ansvar for meg! Og nei, jeg smiler ikke når jeg går til sengs om kvelden akkurat nå, men det tåler jeg fordi jeg vet at jeg igjen vil smile meg inn i søvnen. Men hva med de som ikke føler at det er forbigående? Hvor alene skal man tillate seg at andre føler før man kanskje finner det for godt å bry seg? Eller kanskje det er nettopp det - at man faktisk ikke lenger kjenner på at man bryr seg? Kanskje det å bry seg blir en jobb? Og da er jo ringen sluttet: Kjølighet. Jeg bekymrer meg ikke for meg, jeg er som katten og vil alltid klare meg, selv om jeg ber om at noen viser meg veien tilbake til det virkelig gode. Men jeg har da medmenneskelighet nok i meg til å se at ikke alle er like sterke som meg.....Mennesket trenger hverandre, og har gjort det til alle tider - selv om man trenger seg selv mest.

@Kameleonen
Tusen takk! :-)

@1234
Jeg tok med meg ordene dine inn i søvnen. Tusen takk.
Pendelen.....lurer litt på hvor rettferdig denne "pendelen" er noen ganger jeg nå jeg ser meg rundt.....

(kvinne 27 år fra Akershus) ma. 7 mars 11:49 Privat melding

Z: Jeg er ikke der nå. Men jeg har vært der for ikke så lenge siden.. Jeg har vel egentlig ingen klare råd å gi deg annet enn at du må ikke gi opp håpet. Prøv å bryt mønsteret ditt litt, gjør noe du alltid har hatt lyst til eller som vanligvis gjør deg glad. For min del var det musikken og x antall malerier som gav meg "knuffet" jeg trengte for å stable meg opp igjen. Og bikkja til bror min, jeg er arbeidsledig, hvilket kan gjøre hvemsomhelst deppa, men nå har jeg bikkja på dagtid da har jeg hvertfall NOE å gjøre, en skapning som er avhengig av meg, og dette hjelper stort! :)

Skjult ID med pseudonym Miss M ma. 7 mars 12:22

Kjære Z, som jeg ikke kjenner, men som det likevel har vært en glede å følge på diskusjonsforumet...
Jeg vil først si takk for at du har vært så positiv, klok og sympatisk i deltakelsen her. Jeg har ikke deltatt så ofte selv, men jeg ha lagt merke til deg i positiv forstand.

Jeg kjenner igjen følelsen, noe som har vært grunnen til at jeg har holdt meg i perifierien. Jeg vil ikke inn i kynisme og overfladiskhet. Det er så fort gjort når man sitter i en setting som dette å glemme at det er andre mennesker med sine følelser som er bak profilene.

Syntes kamelonens innlegg var veldig fint. Takk for tankene :-)

Ville bare gi deg en tilbakemelding på at du er en som skaper medmenneskelighet her og som gir meg troen på det gode i andre. Jeg tror egentlig mye på det gode i andre. I denne sammenhengen handler det mye om sårbarhet og å tørre å vise den. Du er sterk som viser hva du tenker nå, og som gir andre mulighet til å hjelpe/dele sine tanker.

Jeg prøvde å dele noen tanker i går kveld bare for å oppmuntre de som trengte det, i tråden "vår beste dag". Ikke sikkert du så den, men den kan si litt mer om det å stadig beholde troen på det gode.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 15:34

@Coladverg
Tusen takk. Du bekrefter det jeg sier: Man trenger å føle seg verdsatt - av levende skapninger. Også hunder.
Man trenger rett og slett følelsen noen ganger av at man utgjør en forskjell eller at man er viktig for noen.
Jeg har tenkt mye i dag, og jeg tror jeg forstår på min måte bittelitt av hva det er jeg reagerer på for tiden.
Og faktisk begynner jeg å kjenne på et ulmende sinne og en frustrasjon over nettopp dette. Det føles godt!

@Miss M
Tusen takk du også. Jeg setter pris på noen vennlige ord fra deg! Når man leser for mye på forumet (eller skriver som meg), kan man plutselig få følelsen av at verden er sånn som den er her inne. Det er jo ikke sant....
Jeg tror egentlig også mye på troen i det gode hos andre. Men jeg betviler også noe. Jeg har begynt å betvile manges, hva skal jeg si? Livssyn? Eller hva mange verdsetter som det som er bra i livet. Det både gleder, skremmer og forvirrer meg. Og nettopp i dette vaakumet befinner jeg meg nå. Jeg ser at jeg må velge bort....det er både en glede og en sorg. Jeg er klar over at jeg sikkert snakker i gåter nå, men takk for at jeg fikk skrive ordene likevel. Igjen takk for dine gode ord!

Skjult ID med pseudonym mega ma. 7 mars 16:13

Z -stopp- ikke gi opp håpet og troen på det gode -stopp- det finnes - stopp- men det er vanskelig å finne - stopp- men det skal ikke være lett å leve -stopp- så opp med haka`n -stopp- og let videre -stopp- den som leter, den finner -stopp- en GOD klem til deg -stopp- og takk for alt godt du deler med oss - stopp

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 16:22

Stopp.
Jeg stopper.
Jeg hviler.
Jeg føler.
Senser.
Aksepterer.

Takk, mega.

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 7 mars 17:47

@Z jeg har hatt mine nedturer jeg også. jeg tror ikke vi går gjennom et langt liv uten nedturer, hvor man føler seg alene i verden med alle de rare tankene som svirrer rundt i hodet. faktisk vil jeg ikke være foruten de par nedturer jeg har hatt heller, fordi jeg lærte mye av dem, lærte å stoppe opp og akseptere det som har vært vanskelig.

Du får prøve å ikke bekymre deg for mye over dine tanker, er det ikke noe med at for å verdsette det som er godt så må vi også oppleve det som er vondt?

Sender deg noen gode tanker

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 18:46

Tusen takk til Snøheksa også som skrev i denne tråden. Ja, jeg tror nok at de fleste har både oppturer og nedturer.
Heldigvis!

Takk også til deg, levvalivet, som valgte å dele dine erfaringer i denne tråden. Som du sier, jeg tror dette er en viktig tråd for flere enn meg. Jeg håper i alle fall det.

Så tenker jeg på en ting, som jeg regner med at så godt som alle, om ikke alle, er uenig med meg i. Og jeg vil gjerne høre hvorfor dere er uenige. Jeg vet ikke helt om jeg selv klarer å argumentere godt enda, men...
Uansett, her kommer påstanden:

Jeg tror det kan være "livsfarlig" å stadig skulle tenke positivt......

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 7 mars 18:54

og det tror jeg du har fullstendig rett i Z, intelligente mennesker kan ikke bare være glade og tenke positive tanker 24/7. Jeg tenker at mennesker som bare er glade og positive hele tiden er litt "enkle" rent kognitivt. Men du vet, det er mange som spiller skuespill og som er gode på det, men helt sikkert ikke er slik hele tiden når de er hjemme

og jeg takker deg for mange positive innspill og at du nå viser at du ikke bare er et "overmenneske" men også et sårbart menneske som gir av deg selv når du er "nede".

hilsen meg som er en født optimist men som har lært at det er lov å ikke tenke positivt hele tiden:)

Skjult ID med pseudonym Jonas ma. 7 mars 19:02

Livet er stort sett vanskelig og går i perioder mest på tvers og i motbakke. Mennesker er stort sett egosentriske. Man må ikke ha så store forventninger til at andre skal besvare egne følelser eller responderer på det positive man sender ut. Man må lære seg til å sette pris på detaljer. Som ferskt knekkebrø med godt smør og Jarlsbergost. Den fine kveldshimmelen idag etc Så får man ta som bonus det positive som faktisk ikke så sjelden dukker opp rundt neste sving. Fysisk trening og slitsom tur i skogen hjelper også. Og å høre klassisk musikk live. Kunst har vært nevnt.
Det positive er der men går i bølger.

Skjult ID med pseudonym Stjerne* ma. 7 mars 19:05

*Klemmer på Z*
Gleder meg til meg til våren..da får vi varme det som er fryst;)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 19:14

Raus klem tilbake til deg fra meg, Stjerne!

Levvalivet
Ser at du går noen av de samme rundene her som jeg har gått. Bable i vei, du. Dette er tråden for høyttenking.
Du sier at du blir irritert overpositive mennesker. Men har du noen gang tenkt på hvorfor du blir det?

Og ja, det er helt klart vel og bra å ha en positiv tankegang.
Men hva med de ektefølte følelsene da uavhengig av type følelse. Skal de kuppes av vår positive tankegang?

Skjult ID med pseudonym bollox ma. 7 mars 19:18

Z: jeg prøver å unngå klisjeer, og er også av typen som ikke nødvendigvis gjentar ting som allerede er sagt. men noe jeg ER god på, det er å gi klemmer. denne blir kun virtuell, men den gis i aller beste mening. jeg håper ting ser lysere ut om ikke altfor lenge. det fortjener du :o) *klemmepå*

Skjult ID med pseudonym diva ma. 7 mars 19:18

Det er ikke godt å føle seg slik, nesten som man mister grepet...
Jeg har også hatt problemer i det siste, med å vite hva jeg vil, hvordan komme ut av noe som føles som ensomhet. Jeg har familie og kolleger, men føler meg ikke forstått av de. De gir meg ikke det jeg føler jeg trenger av andre mennesker, kanskje er det fordi jeg er "tom" og ikke makter å gi det beste av meg selv til de jeg er glad i.
Lengter iblant intenst etter at noen bare skal holde godt rundt meg og la meg gråte ut denne "klumpen" jeg har inni meg...
Bruker altfor mye tid her på sukker, forum, tror ikke det er bra i lengden, det gir ikke den menneskelige kontakten som vi egentlig trenger.
Er det denne kommunikasjonen vi har her, som gjør at vi mister troen på ekte godhet.
Hvis bare disse menneskene her på forum var våre venner i virkeligheten...hvis vi kunne møtes...snakke og le sammen...gi hverandre en klem...flørte litt...ville det gi oss noe av håpet tilbake?
Men...
Når man er langt nede, finnes bare en vei, til noe som er bedre :)
Klem til dere alle :)

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 7 mars 19:23

@jonas, har sansen for det med knekkebrød osv. ikke glemme de små ting som gjør livet verdt å leve:)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 19:29

Så hyggelig, bollox. Tusen takk! *Kjente jeg ble litt glad av den der....*

Diva
Takk for et ærlig og fint innlegg fra deg. Jeg tror det er mange som leser uten å skrive, og jeg tror ikke vi er helt alene om å føle oss litt lost - selv om både årsak og tidsepoke varierer.

Jeg har ikke mistet håpet. Det kan ingen ta fra meg. Men jeg kan miste noen illusjoner innimellom, og jeg kan som nå stille spørsmålstegn ved graden av det gode, og hvor det gode tidvis gjemmer seg.

Hvor er det gode når du ikke er på ditt aller beste? Hvor er den eller de personene som synes at du er akkurat like god om du er trist og lei deg og trenger å gråte ut klumpen du har inni deg mellom trygge, omsorgsfulle armer?
Skal vi bare være viktige når vi er på høyden? Skal vi bare føle at noen er glad i oss når vi bærer andre fremover?
Skal vi bare bli verdsatt når vi skaper liv og røre rundt oss? Hva hendte med "Elsk meg mest når jeg fortjener det minst?" Eksisterer det fremdeles? Det er vel dette jeg setter litt under lupen noen ganger i vårt travle velstandssamfunn.....dette og mere til, som f.eks dette med positiv thinking....

Klem til deg også.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 20:02

Nå skal jeg også tenke høyt med stor fare for at jeg endrer mening om en time, i morra eller om et år....

Det er fantastisk med mennesker som har det bra, og jeg synes det er fantastisk å ha det bra selv!
Men jeg sliter seriøst med denne "tenk deg glad-greia" som mange tror på. Jeg sliter med setninger som "Tenk positivt så går det nok bra!" eller "Fokuser på det positive fordi positivitet avler positivitet". Dette er for meg ingen udelt sannhet.

Jeg tror det er sånn at når man tillater gode følelser, åpner man opp for sitt eget følelsesliv. Tanken kan manipulere, men følelsene rangerer ikke seg selv i gode og dårlige følelser. Følelsene/kroppen skiller ikke mellom en positiv og en negativ følelse. Øker gleden, øker også andre følelser. Man blir mer emosjonell, mer i kontakt med eget følelsesliv. Dette synes jeg er herlig!

Men så begynner "moroa". Vi læres til å vurdere følelsene våre i akseptable og mindre akseptable. Svært mye går ut på å endre en følelse. Man vil føle seg bedre, altså må man få bort noe og erstatte dette med noe. Og nettopp her ligger problemet: Uærlighet i forhold til sine egne, ektefølte følelser blir en realitet. Dette synes jeg er problematisk.

Hvorfor? Fordi såkalte "negative" følelser ikke forsvinner. Vi kan lære å utsette dem ved å tenke positivt. Vi kan lære å ikke kjenne etter ved å erstatte dem ved ulike former for tankeganger, psykologisk hjelp osv. Men så lenge det hele går ut på å ville ha noe bort, har vi et jækla troverdighetsproblem i forhold til vår egen ekthet.

Alle følelser ønsker å bli møtt. Når et barn er trist, forstår alle at et barn trenger å bli sett, forstått og bli tatt vare på. Det er få som sier "Skjærp deg, du føler uakseptabelt - tenk mer positivt, jente 7 år!" Voksne har også behov for å bli møtt. Når vi "kupper" våre egne følelser, blir vi ikke engang møtt av oss selv. Snakk om avvisning! Er det rart man blir trist?

Kanskje du nå tenker: Men herrgud, man kan da ikke sitte og deppe! Man må jo komme seg videre!

Jepp. Og her tror jeg våre veier skilles. Jeg tror ikke "videre" betyr bort fra de følelsene vi ikke liker. Jeg tror følelsene våre er sannere enn de tankene vi kan læres til å tenke. Derfor tror jeg også at ved å virkelig forholde oss til det reelle på en dønn, seriøs og ordentlig måte er tøffest, men enkleste vei til endring - nettopp fordi selve endringen ikke er målet. Aksepten, forståelsen og imøtekommenheten er grobunn for reell endring. Også på sikt.

Kanskje?

Skjult ID med pseudonym diva ma. 7 mars 20:08

Takk Z..
Hmmm...må tenke nøye på det du sier...
Mange spørsmål, men sånn er vel livet, vi undrer oss over det meste.
Dette med å elske mest når man fortjener det minst, det er så viktig, alle fortjener å bli elsket, selv på en dårlig dag, aller mest da!

Skjult ID med pseudonym Tingeling ma. 7 mars 20:33

Hva er alternativet til å tenke positivt?
Hva er alternativet til å ikke komme seg videre?

Jeg er en av de som velger å tenke positivt nesten hele tiden. Og jeg får endel pepper for det.
For meg handler det om å anerkjenne følelsen jeg kjenner, undersøke hvor den kommer fra...og koble inn hodet. For det er jeg som rangerer følelsen, som det er nevnt over her. Jeg tror tankene OM følelsene er skumlere enn følelsene i seg selv. Følelser er...kun følelser. Til vi setter en "logisk" merkelapp på dem.
Alle følelser er energi, og energi forsvinner ikke. Dersom jeg velger å holde på de negative tankene og IKKE komme meg videre, vil jeg etterhvert spinne inn i veldig vonde sirkler og på lengre sikt bli syk av det.
Jeg har til gode å høre om noen som blir syke av glede, lykke, inspirasjon, handlekraft...osv.

For meg handler det ikke om å unngå følelsene. For meg handler det om å velge hvor lenge jeg skal ha dem, og hvilken mening jeg tillegger dem. Jeg tror følelsene er energien som utløses av tankene vi tenker, og at det derfor starter i underbevisstheten som påvirker tankene våre. Mønstre som er innarbeidet over tid.
En følelse er ikke negativ eller positiv før vi selv setter merkelappen på den.
Den merkelappen kan vi også selv fjerne. En slik merkelapp er ikke permanent.
(Btw - opphisselse (spenning), lyst, sinne og frykt fortoner seg helt likt nevrologisk i kroppen. Det er hodet som vet forskjellen.)

For meg handler det om å velge inn det som gjør livet mitt bra.
Og da velger jeg vekk det som IKKE gjør livet mitt til en fest.
Så ja, for meg handler det om valg, konsekvenser av dem og ansvar/eierskap til mitt eget liv.
Hva andre gjør, får være opp til dem.

Jeg har stor tro på det gode i mennesker, og på medmenneskelighet. Jeg opplever mirakler hver eneste dag, små og store. Og jeg ser og hører daglig hvordan mennesker finner noe nytt i seg selv, noe positivt de hadde glemt...eller gjemt. Jeg ser og hører hver dag hvordan mennesker anerkjenner seg selv, med hjelp av andre rundt seg. Jeg ser for mye positivt i livet mitt og andres liv til at jeg kan velge å IKKE tenke positivt.
Jeg synes vi mennesker fortjener å se positivt og lyst på livet, for det finnes alltid en løsning. Alltid...

*Just my 50 cents, og Roma midt imot...I guess...*

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 21:03

Tingeling
Neida, jeg vil nok anta at ordene dine treffer langt flere enn mine ord treffer. Du er midt i smørøyet når det gjelder sannheten som jeg vil anta svært mange i Norge vil skrive under på. I tillegg er du velartikulert generelt, så også rundt nettopp dette temaet.

Og ja, du representerer det jeg ikke helt klarer å svelge, det jeg kjenner at jeg reagerer mot - fordi jeg ser så mye av det. Jeg sier ikke at det er galt. Jeg sier bare at jeg tror det er "livsfarlig" for slike som meg å forholde meg til meg ved å følge din oppskrift - altså som du forholder deg til deg.

Så sånn for ordens skyld:
Alternativet til å tenke positivt er å føle ekte.
Jeg har aldri ment at man ikke skal komme seg videre. Men er videre fremover, oppover eller innover?
Jeg tror også at tankene OM følelsene er skumlere enn følelsene. Derfor tar jeg følelsene på alvor. Ikke tankene.
Du snakker om å bli syk av å holde på de vonde tankene. Selvsagt! Det er derfor jeg ikke favoriserer tankene.
Jeg sier tvert imot at det er "livsfarlig" for meg å la tankene kuppe de reelle, ekte følelsene.

Jeg ser også hvor mye godt jeg selv evner å skape rundt meg, og mange med meg. Tvil aldri på det!
Likevel tillater jeg meg å skrive en tråd som dette - fordi jeg innrømmer at jeg nå har det ordentlig vondt.
Jeg ser ikke på det som en svakhet, jeg ønsker ikke å bli "fikset", men akseptere - og samtidig lære av dere.

Du har funnet din sikkerhet i dette, Tingeling. I alle fall kan det virke sånn. Jeg tillater meg å tenke høyt og er overhodet ikke sikker på noe som helst. Derfor ber jeg om input i denne tråden. Ikke egentlig for å diskutere,men mer på jakt etter denne godheten som vi alle vet eksisterer.

Videre er det nok sånn din og min indre sannhet kommer til overflaten på ulike måter.
Og det er greit. Kanskje det er sånn det skal være?

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 7 mars 21:11

Jeg har også en tendens til å være positiv.

Ganske enig med Tingeling.
For meg handler det om å finne ut hva man føler (det er ikke alltid enkelt), hvorfor man føler som man gjør (det er heller ikke enkelt), og deretter finne ut hva man skal gjøre med det (noe som også kan være vanskelig).

Skal man forkaste tanken? Ingen vits i å ta vare på negative tanker man ikke får gjort noe med.
Ta vare på den? Hyggelige tanker tar veldig lite plass og krever lite energi å beholde.

Hvis noe "skurrer" over tid, kan man bli irritabel og gå "tom". Da er det lurt å finne ut hvor "lekkasjen" er :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 21:19

Kameleonen
Jeg har ikke en tendens til å være positiv. Jeg ER som regel positiv jeg fordi jeg føler meg ekte - både glad/trist.

Men for meg er det ufattelig lett å finne ut hva jeg føler. Jeg føler det jo bare.
Hvorfor er det viktig å finne ut av hvorfor man føler som man gjør? Tenker du over HVORFOR du er sulten, f,eks?
Og igjen; Hvorfor skal man finne ut hva man skal gjøre med det? Jada, sikkert et "teit" spm, men jeg tar sjansen.

Selvsagt skal man ikke forkaste tanken. Men hvorfor skal tanken få høyere prioritet enn følelsen?
Kanskje det koker ned til hva man føler er "sannest" i seg selv - hodets klokskap eller kroppens visdom?

Du sier at hyggelige tanker tar veldig liten plass og krever lite energi for å beholde.
Nja.....er du bombesikker? Min erfaring er at svært mange sliter nettopp med å være ekte glad til enhver tid....

Men igjen. Jeg ser at jeg bidrar til diskusjon. Det er nok fordi temaet plutselig opptok meg.
Og igjen. Dette kan jeg lite om. Jeg prøver bare å fabulere for å kjenne litt etter hva ordene gjør med meg.

Helst vil jeg bare ha gode ord, et vennlig blikk mot meg, noen trygge armer og en real klem :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 21:42

"Z? Var det liksom løsningen på hele problemet ditt? Å se lysere på ting og velge bort negative tanker?"

Nå må du lese en gang til, HDV. For om jeg har skrevet dette, må jeg ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket.

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 7 mars 21:48

Z
Ekte er bra :-)

Jeg tenker ofte over hvorfor jeg føler som jeg føler ja. Fordi jeg ofte blir overrasket. Og lurer: "hvor i all verden kom det ifra?" Kan også tenke på hvorfor jeg er sulten. Jeg kan tenke mye, jeg!

Ingen spørsmål er teite, har jeg lært :-)
Hvis jeg har en følelse som ikke føles bra, eks bekymring for ett eller annet, så foretrekker jeg å "plassere" følelsen der jeg ønsker å ha den, så jeg kan tenke på andre ting.

Tanker/ følelser, ikke alltid jeg vet hva som kommer først. Ikke alltid ett tydelig skille.
Så det er vanskelig å svare på.
Jeg bruker begrepene om hverandre. Forvirrende kanskje. Men det er slik det er for meg.

Det at positive tanker er lettere å holde på enn negative, er kun min erfaring.
Kanskje en treningssak? Aner ikke.
Det er ikke meningen man skal være glad hele tiden. Det er like naturlig å være trist som å være glad.
Kanskje mange tror det er meningen de skal være glad hele tiden, og har problemer med å slippe andre "negative" følelser til, så de synes?

Jeg har ingen fasit.

Da ønsker jeg for deg det du ønsker deg aller mest :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 21:51

HDV
De får svare for seg selv, men jeg skriver det i alle fall ikke....

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 7 mars 22:09

@handervetdu
Nei, jeg mener ikke man kan styre negative minner bort fra situasjoner man opplever.
Men du kan plassere minnet som positivt/negativ, finne ut hvorfor det er slik, og om du vil/kan gjøre noe med det eller ikke. Godta det du føler der og da.

Tankemønster/handlingsmønster, kan være vanskelig å endre.
Men man kan øve på alt.

Dette kan godt være piss :-) Og det er kun min egen erfaring.

Jeg ville gjort det som jeg føler er riktig for meg!

Skjult ID med pseudonym agatonsaxa ma. 7 mars 22:20

Känner lite som hdv där , finns inget som irriterar mig lika mycket som när folk säger att man kan bli precis vad man vill bara man tänker positivt.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 22:32

Hva tror du strikketøyet ville gjort for meg, HDV? :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 22:37

Jeg tenker på mye jeg, HDV. Når jeg ikke har det så bra, så tenker jeg.
Når jeg har det bra, føler jeg mest mulig og tenker minst mulig. Lever mer intuitivt og følelsesstyrt.
Men det klarer jeg ikke alltid når jeg ikke er deppa. Det er nok litt av kjernen til problemet - å lete eller løsninger ;-)

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 7 mars 22:39

det går faktisk an å være et positivt menneske med en glad holdning til livet selvom man har ekte følelser som glede, sorg, fryd, tristhet, nedstemthet, sjalusi m.m. vi mennesker er sammensatte på godt og vondt - og jeg tror ikke på folk som er glade og positive hele tiden, da er min påstand at de ikke er i kontakt med følelsene sine...

Skjult ID med pseudonym katte ma. 7 mars 22:39

Hva var fordelene igjen med å tenke mye negativt?

Skjult ID med pseudonym Tingeling ma. 7 mars 22:40

Jeg har kun skrevet hva som fungerer for MEG her...og jeg forteller ingen at de kan bli precis hva de vil bare ved å tenke positivt. Det jeg ikke forstår, er hvorfor irritasjonen blir så enorm over det jeg har skrevet.
Dersom dere mener det ikke funker, er det jo bare å la være.

@HDV
Min påstand er at du kan gå UT av en sirkel. Jeg har skrevet disse ordene en del ganger på forum:
"For å oppnå noe du aldri har hatt, må du gjøre noe du aldri har gjort."

Vel...for å unngå å irritere flere, avslutter jeg her. Beklager at det oppleves som piss for enkelte.
Jeg skriver kun ut fra egne erfaringer, og hva jeg opplever riktig for meg.
Så får andre gjøre det de føler er riktig for seg.
:-)

Skjult ID med pseudonym Snøheksa ma. 7 mars 22:40

Z - min oppskrift når jeg har hatt tunge stunder er masse frisk luft og gåturer, gråte en skvett og så gjøre noe hyggelig for meg selv.

Skjult ID med pseudonym Søtnos ma. 7 mars 22:41

Z - tenk, så heldig du er..! Som evner å kjenne at du tviler!

For meg betyr det bare en bekreftelse på at du også evner og vet å kjenne det gode:) Kanskje litt rart, men har man det i seg å kjenne de mange ulike følelser og spekter av disse, så tror jeg man innehar mange flotte egenskaper, og man gjenkjenner når det gode dukker opp ..(for det gjør alltid det igjen)..da er det så kjærkomment..

Det er jo det som er livet.. svingninger, oppturer og nedturer.. de er ikke like morsomme alle, men de gjør deg til den du er.. og du ville vel ikke vært for uten?

Før du vet ordet av det, så er det en liten ting som gjør at sola skinner litt ekstra:o)

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 7 mars 22:51

HDV
Det å bytte ut de dårlige erfaringene med gode, er jo en fin løsning.
Tror ikke det er meningen man skal lete etter negative tanker :-)
Eller finne ting man kan fortrenge :-)

Skjult ID med pseudonym katte ma. 7 mars 23:00

En annen ting er at hvis man gjør hva man alltid har gjort, så vil man alltid få hva man alltid har fått.
På godt og vondt.

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 7 mars 23:02

HDV

Tar ikke piss så tungt jeg :-)
Vanskelig å skrive tydelig og klart om dette emnet.

Hvis du er i en sirkel som du vil ut av, og du er klar over det, er det vel bare å forsøke å ikke gjenta de samme tingene?
Hvis du er i en sirkel du liker å være i, er det bare å bli der :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 7 mars 23:46

Sant katte. I alle fall til en viss grad og ganske sikkert om man snakker om konkrete handlinger.

Det er mange som ikke tror meg, men jeg snakker sant når jeg sier at jeg sjelden tenker, HDV. Jeg opererer i hovedsak etter innfallsmetoden. Intuisjon og følelser styrer en svært stor del av meg :-)

Skjult ID med pseudonym Jonas ti. 8 mars 00:44

Z skjønner at du ikke vil miste degselv ved å fornekte dine negative følelser. Man skal akseptere at man har dem. Men du behøver ikke aktivt dyrke dem i hodet ditt heller. Dette er i varierende grad et valg. Det virker jo som om de er til hinder for at du har det bra ?
Forskning viser i stadig sterkere grad at mye av sjelslivet er betinget av fysiologiske/kjemiske faktorer. Som påvirkes av livsførsel. Inntak av alkohol, sukker, søvn/mangel, lys/mangel, mosjon/mangel etc Du kan til en viss grad velge selv hvilken vei du vil gå.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 8 mars 10:12

Hei Jonas.
Enig med deg, følelser skal ikke dyrkes, og det gjør jeg heller ikke. Men de skal heller ikke neglisjeres. Man blir trist av å overse sterke signaler hos seg selv som følelser tross alt er. Nei, jeg tror ikke følelsene er et hinder for at jeg har det bra. Jeg tror at om jeg hadde lekt glad og fornøyd, så hadde jeg blitt enda tristere på sikt. Jeg vet hvorfor jeg ikke har det bra. Det er helt konkrete årsaker til dette, og ikke noe mystisk eller mentale ubalanser. Ting har skjedd i livet mitt som gjør at jeg nå er trist. Derfor er jeg på jakt etter det gode....

For ordens skyld: Å være lei seg, deppa og miste noen illusjoner en liten stund er noe helt annet enn en depresjon, en diagnose eller en livslang tristesse. Jeg er drita lei meg av ting som har skjedd, og det ser jeg på som naturlig. Forresten ser jeg ikke på det bare som naturlig, men som utrolig viktig.

Ellers er jeg selvsagt enig med deg: Livsførsel osv. er med på å påvirke livene våre. Men samtidig vil jeg si: At noen er ordentlig syke psykisk og at noen trenger profesjonell hjelp på mange måter skal vi også ha respekt for.

Hmm.....tenker høyt her igjen. Jeg tror kanskje at jeg ønsker å ha flere baller i lufta samtidig. Jeg er en person som ler gjennom tårer. Jeg ønsker ikke nødvendigvis at følelsen jeg har nå skal forsvinne, jeg har ikke noe enormt behov for å få den bort. Jeg tenker vel mer sånn at jeg vil møte den med forståelse og derfor ha den der så lenge jeg trenger den - samtidig som at jeg vil ha flere lyspunkter. Pose og sekk er undervurdert, tror jeg. Å dyrke en trist følelse handler for meg om å tvære og tvære på den, bruke den som unnskyldning for alt man ikke evner, orker eller klarer kanskje fordi man trenger den? Det finnes jo noen som "trenger" å være syke også....eller triste....eller utslitte...eller hva det måtte være....?

Men å skumme fløten i tilværelsens uutholdelige letthet er noe av det verste jeg kan tenke meg! :-)

Skjult ID med pseudonym Takk ti. 8 mars 22:11

Jeg er en positiv person og har alltid vært det. Jeg kan selvfølgelig også bli forbannet og jeg kan bli trist, men stort sett er jeg glad og fornøyd og positivt.

Jeg elsker å leve.

Jeg blir glad av lukten av kaffe på morgenen, lyset ute, menneskene jeg ser på vei til jobb, forelskede par, en bestefar som ser kjærlig på barnebarnet sitt på trikken, lukten av kontor når jeg kommer inn døren på jobb, smilene til kollegaene mine. Jeg blir glad av høstløv på bakken, de myke potene til katten min, sitron i teen, tanken på at det snart er vår. Å møte nye mennesker. Jeg blir glad når jeg oppdager en ny fin sang og jeg blir glad av å tenke på alle de gode, herlige menneskene i livet mitt.

Og sånn kunne jeg fortsette – det er så uendelig mange ting ved å leve, små og store, som gjør meg glad og jeg kan noen gang bli helt satt ut av å tenke på alle de fine opplevelsene jeg har foran meg.

Dersom det er noe som plager meg, gjør meg trist eller sint eller urolig, er det jo som regel enkelt å lokalisere hva det er som plager meg. Og så gjør jeg noe med det. Eventuelt, om det er noe jeg ikke kan gjøre noe med – tenker jeg på hva jeg kunne gjort annerledes dersom samme situasjon oppstår i fremtiden - og så bestemmer jeg meg for å ikke bruke mer energi på det.

Gjør dette meg mer overfladisk eller mindre ekte enn andre mennesker som ikke er like positive?

Skjult ID med pseudonym Z ti. 8 mars 22:29

Jeg mente aldri å gjøre dette til en kamp om rett og galt....

Nei, glade mennesker er selvsagt ikke mer overfladisk eller mindre ekte enn andre mennesker.
Da ville jo jeg vært overfladisk og lite ekte, og det stemmer ikke.

Selvsagt er det heller ikke vanskelig å finne 10 000 positive ting i verden til enhver tid. No probs!
Men det er ikke alltid alle disse tankene tar bort følelsen f.eks jeg sitter med akkurat nå.

Flott at du som regel er glad og fornøyd, Takk.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 8 mars 22:55

Heia HDV
Nei, lettheten i livet lever jeg når jeg føler for det. Men jeg er ikke så glad i livets uutholdelige letthet, altså den som ikke tør å gå i dybden, den som skummer fløten og ikke tør å stå godt på en reell landjord. Den glade og frie lettheten er derimot helt topp. Det er derfor jeg ikke har "redde" venner :-)

Nei, å leve i forhold til andres potensielle forventninger kan jeg ikke tenke meg. Faktisk ofrer jeg ikke den tanken en kalori. Jeg lever mitt liv, så får andre leve sitt. For å dirigere mitt vil de slite med...Jeg får ofte høre at jeg går mine egne veier. Selvsagt gjør jeg det! Men jeg velger det slett ikke alltid, for jeg er ikke så opptatt av hvor andre går.

Takk for forslaget ditt, HDV, og jeg skrev mye tidligere. Nå skriver jeg også, men mer fragmentert og springende. Å lukke øynene gjør jeg ofte. Jeg er god på nettopp det - på en våken måte. Det er viktig for meg. God tid er undervurdert.

Kanskje det handler om å ta sjanser og prøve noe nytt? Men det var ikke det jeg tenkte på da jeg skrev det. Jeg forventer heller ikke at noen skal forstå, jeg har mine "metoder" og andre har sine. Egentlig så mener jeg nøyaktig det jeg sier med ord; Men så lenge det går ut på å ville ha noe bort, har vi et jækla troverdighetsproblem i forhold til vår egen ekthet. Men denne setningen ville jeg aldri forvente at noen er enig med meg i. Det er ikke så mange av oss som tenker sånn, men de finnes. Og noen av dem er jeg så heldig å ha i livet mitt.

Håper jeg svarte på det du tenkte, HDV :-)

Skjult ID med pseudonym Jonas on. 9 mars 01:14

Mener selvfølgelig ikke at man skal ha som mål å leve et mest mulig forflatet liv i jevn"lykke" Det å kunne akseptere at man er deprimert, sint etc av en reell grunn/spesifikk hendelse er sunt. Gjør en til et levende menneske. For å ha en sjelelig dybde og være hel er dette nødvendig.
Rent generelt kan man likevel ta et valg. Dyrke det mørke eller gripe fatt i de bra tingene som enten du vil det eller ikke, i større el mindre grad er der. Å velge å se de positive tingene behøver ikke å bety at man er sjelelig lobotomert.

Skjult ID med pseudonym Z on. 9 mars 07:49

Jonas

For ordens skyld:
Jeg er IKKE deprimert. Deprimert er en diagnose, en tilstand over tid, en sykdom,
Jeg er bare lei meg, jeg! Lei meg og trist av naturlige årsaker, som sagt.
Og ja, jeg synes jeg har sett en del kjølighet også - både i samfunnet, på forumet og generelt til tider....

Føler neeeesten at det er "skummelt" å innrømme å ha det dårlig, fordi da har man problemer.
Men er et ikke motsatt? At å både være glad og lei seg innimellom gjør en til et helt menneske?

Skjult ID med pseudonym Jonas on. 9 mars 16:16

Neida, ser at det kan være en tvangstrøye det å føle seg presset til å kjøre en glad ukomplisert fasade. -Med resulterende fremmedgjøring fra seg selv. Som igjen kan få alvorlige konsekvenser.
Lobotomi kan ta forskjellige former.

Kulde også fra mennesker som "bryr seg"om andre. Hvor det er viktigere å prate om medmenneskelighet enn å utføre det i praksis. Fadderbarn i den 3 verden og å ha "riktige" politiske meninger som avlat for kynisme overfor mennesker rundt en.
Alle er seg selv nærmest, å hevde noe annet er for de fleste hyklersk. Tror jeg. Men bra å være bevisst og å kunne se andre og identifisere seg med dem. Egoistisk sett får man jo en følelse av fellesskap tilbake :) Og mennesket er et sosialt dyr.

Skjult ID med pseudonym 1234 on. 9 mars 16:59

Z: Først og fremst, se bort fra mitt forsøk på beroligelse sist. Jeg ante tydeligvis ikke hva du snakket om og av en eller annen grunn, kanskje pga tidspunktet, ble det mer svada enn vanlig fra meg.

Har heller ikke lest hele tråden nå, men noe.
Og jeg har ikke noen tro på et veldig dypt svar (i meningen: dypt personlig, for jeg kjenner deg ikke - bare det du viser her på forumet), men en tanke slår meg. Kanskje denne også slo meg litt vel hardt, men jeg kjenner etter og finner ingen kul.

Det gode finnes, ja. Og det onde. Og de er ett; to sider av samme sak.
De er naturlige og kan vanskelig eksistere uten hverandre.

De er naturen. Den hensynsløse, gavmilde og likegyldige naturen.

Jeg lurer på hvorfor du føler deg utenfor. Og hvorfor du føler deg utelatt av bare det gode.
Men du trenger ikke svare. Du har sikkert gjort det allerede.
Jeg skal prøve å huske å lese hele tråden en gang jeg føler behovet.

Alt godt (og vondt og likegyldig, hahaha!).

Skjult ID med pseudonym Z on. 9 mars 22:21

Heia 1234

Jeg føler meg ikke utenfor. Utenfor hva da, egentlig? Jeg føler meg heller ikke utelatt av det gode. Det gode finnes.
Men jeg fant ikke så mye av det gode som jeg ønsket, ville ha og trengte da jeg skrev denne tråden.

Men det forunderlige med livet mitt er at når jeg virkelig trenger noe og synliggjør det, så dukker det jeg trenger opp. Det som skjer er at det gode oppsøker meg igjen. Dette skjer igjen og igjen. Men det skjer fra de rette menneskene uten at jeg vil utdype hva "rette" betyr i denne sammenhengen. Jeg kan takke spesielt tre personer som på hver sin måte "representerte" sorgen, gleden og medmenneskeligheten. Jeg trengte dem alle for å se ting fra en annen vinkel - og jeg fikk det.

Men det denne tråden har lært meg, er at man skal være litt forsiktig med hva man skriver. For er man lei seg, har man en diagnose. Føler man seg trist eller ensom har man et vedvarende problem, sier man høyt hvordan man har det, blir man fort sett på som "mislykket" i en eller annen form - eller at man føler seg utenfor....

...... I grunn litt overraskende. Jeg synes nemlig det er HELT naturlige følelser som har en årsak. Og jeg føler meg mer frisk enn noen gang når jeg vedkjenner meg at jeg noen ganger er dørgende trist. Mulig jeg er rar?

Men jeg vil gjerne høre mer om hvorfor du så tydelig mener at det gode og det vonde hører sammen, 1234 :-)

Skjult ID med pseudonym Snøheksa on. 9 mars 22:32

Z- om du er rar så er vi minst 2 her som er det :)

Forresten kjøpte jeg nytt dopapir i dag med skrift på, der står det " Alt er ingenting uten kjærlighet" - så sant så sant:))
og godt å møte kjærlighet fra medmennesker når man er nedfor.

Skjult ID med pseudonym Z on. 9 mars 22:40

Sant, sant, Snøheksa :-)

Og vet du hva....sånn uten apropos overhodet? På en måte er jeg ett av de modigste menneskene jeg kjenner!

Skjult ID med pseudonym Snøheksa on. 9 mars 23:41

bra det Z :)) rar og modig er en ok kombinasjon hihi

Skjult ID med pseudonym 1234 on. 9 mars 23:55

hahahaha!

I morgen den dag, Z!
Denne dag er dog litt full av eufori for 1234, og dermed uten evne til å være ... nestekjærlig. Håper du forstår, og jeg ikke trenger å stave det.

Riktig god natt!

Skjult ID med pseudonym Z to. 10 mars 09:36

No need for staaaving, 1234! Håper dagen i dag er bra :-)

Skjult ID med pseudonym 1234 to. 10 mars 10:55

Dagen min er fantastisk, takk i like måte, Z!

Det snør klissvåt snø etter flere dager med sol og vår, spesielt i helgen som var. Datteren min, min store stolthet og kilde til godhet (hah! Jeg sporer ikke av!), har reist på hyttetur med ei venninne. Jeg har sovet forholdsvis dårlig, og hvis jeg absolutt VIL, kan jeg kjenne at det ikke var brus jeg drakk i går.

Men jeg klarer ikke slutte å smile, på tross av alt.
Livet, sett gjennom mine øyne, er for tiden en ren nytelse og gir apetitt på mer. Nesten vanedannende! Og en ørliten topp hendte i går i form av en fotballkamp.

Men nok om meg. Forresten; nei. La oss fortsette litt! Tror ikke dette fører hinsides.
Mi kjære kvinnespire hørte på en sang forleden. Den handlet om å be (for de "trengende"). Og hele sangen, minus kanskje to setninger som er viet en klisjé om at det skjer forferdelige ting i verden - for det står jo i avisen... hele sangen handler om han som synger den! Han ber. Han mister apetitten (stakkar lille gutten! Klarer han ikke å spise grønnsakene sine?). Han drømmer. Og, underforstått; han synger en sang om de han sier han tenker på. Men han tenker bare på seg selv. Ikke andre. Ikke en gang temaet.

Og der er du god, Z. Og nå holder jeg meg nesten til temaet igjen. Selv om jeg atter snakker om meg selv. Fysj.
Du er god til å ... gi (av) deg selv. Sette ditt fokus på tema eller andre. Ikke være selvhevdende og narsissistisk (mange s'er, gitt!). Og ja, jeg mener det tilogmed i en tråd du startet som handler om deg. Det er ikke deg vi diskuterer her, det er jakten på det gode!

Alt har en positiv og en negativ side. Ingen gjerninger er utelukkende onde eller gode.
Med dette som bakgrunn mente jeg å kommentere at du opplevde mest det vonde. Det at jeg sa at jeg trodde du følte deg utenfor det gode. At det gode ikke fant sin plass i din oppmerksomhet. Og jeg er veldig glad for at du ser ut til å ha funnet balansen igjen! Gratulerer!

Og en siste ting. Man trenger ikke å være lei seg for å ha en diagnose.
Man trenger kun å eksistere - og knapt nok dét.

Alt sammen.

Skjult ID med pseudonym Z to. 10 mars 11:08

1234
Til ditt siste innlegg har jeg bare en ting å si: HERLIG ! :-)

Jeg har funnet en balanse, ja. Jeg er ikke helt i vater, men jeg står stødig på egen plattform.
Men det gjør jeg nesten alltid, selv gjennom tunge tider.

Men det "rare" er at jeg har ikke gjort en dritt for å få det bedre. Ingen tiltak er iverksatt. Ingen mål laget.
Jeg gjør som jeg alltid gjør: Møter følelsene mine, tar dem veldig på alvor og lar de være der....helt velkomment.
Og pussig nok forsvinner de som dugg for solen en mild vårdag.

Takk, 1234.