Alle innlegg Sukkerforum

Mannfolk med bestevenninner

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Sta og bes to. 10 mars 13:03

Jeg var "involvert" eller hva man skal kalle det, med en kjempekjekk og kjempesnill kar, vi hadde det mye gøy sammen og jeg fikk følelser.
MEN - han hadde da altså ei såkalt bestevenninne, de var sammen en gang, men nå er hun gift og har barn. Han var til og med forlover i bryllupet hennes.
De drar på turer, alene de to, av og til og han prater mye om henne.
Dette er for meg helt merkelig, jeg begynner å lure på om han er homo eller noe, eller at han bare ikke er klar for å slippe henne ut av sitt liv, eller hva. Jajaja, jeg skjønner at folk har sine venner og slik er det, men HALLO!!!!
dette gikk iallefall ikke for meg, jeg liker ikke å ha en halv mann for å si det sånn...Det er mulig jeg er ekstremt sjalu, men jeg vil jo være den "eneste" om dere skjønner hva jeg mener.
Bare tenk om det skulle bli seriøst og en skulle ha blitt samboere eller lignende, aldri i verden om han hadde fått lov til å dra på "weekendtur" med henne! Nei, jeg trakk meg unna og avslutta hele greia, for meg er nok det en stor no-no.
Han skulle ha fått dratt på alle de gutteturene han hadde ønsket, med med ei bestevenninne? never.
Hva syns dere om dette? Er det naturlig å være sjalu i en slik situasjon?

Skjult ID med pseudonym Haefs to. 10 mars 13:05

Jeg skjønner deg godt jeg, er et sjalu menneske jeg å, så det ville aldri ha funka for meg. mennesker er forskjellige

(mann 32 år fra Oslo) to. 10 mars 13:07 Privat melding

www.laddertheory.com

Skjult ID med pseudonym Mari30 to. 10 mars 13:35

Jeg skjønner deg veldig godt, tror det er en helt normal reaksjon fra deg...

Skjult ID med pseudonym mann to. 10 mars 13:39

Jeg datet en dame som hadde en venn som hun snakket med daglig og som så vidt jeg forsto var fullt informert om graden av intimitet i forholdet vårt..

Ikke helt ok....

Skjult ID med pseudonym OjOj to. 10 mars 13:42

Opplevd det samme også. Ei jeg datet hadde en "bestevenn" De var på tlf hver dag og han visste tydligvis om alt det intime vårt også. Konfronterte henne med det og hun sa at de hadde ehngt sammen siden barneskolen og ville alltid være nære venner. Så bye bye sa jeg til det forholdet...

Skjult ID med pseudonym xman to. 10 mars 14:08

@ Herculix "www.laddertheory.com"
Mye sant i den teorien der!

(kvinne 27 år fra Akershus) to. 10 mars 14:11 Privat melding

Enig med deg TS, hadde gjort det samme selv. Han kan ikke ha "to damer" heller, får man seg kjæreste kan man ikke beholde singel livsstilen heller. Min eks insisterte på å ha med eks kjæresten sin gjennom hele forholdet, hans unnskyldning var at "vi har jo kjent hverandre så lenge, du har ingenting å være sjalu for" Det blir til at man føler seg overvåket i sitt eget forhold av slike "venner" som skal vite alt og se og snakke med ham like mye som du selv gjør. Needless to say, det varte ikke for meg heller... :-P

Skjult ID med pseudonym Whatevva to. 10 mars 14:21

Jeg har flere nære guttevenner og kommer IKKE til å kutte dem ut når jeg går inn i mitt neste forhold....håper det finnes menn der ute som er litt mer rause enn de fleste som har kommentert over her.

Jeg hadde ikke hatt problem med at min kjæreste hadde nære jentevenninner - tvertimot en fordel. Menn med gode venninner vet som regel mer om hvordan jenter tenker etc som er en fordel i en kjærestesetting.

Men alt dette henger kanskje sammen med at jeg ikke har et gram sjaulsi i kroppen...

Skjult ID med pseudonym Gool to. 10 mars 14:23

Hmmm.. Jeg synes heler synd på mannen til bestevenninnen hans jeg, som faktisk er gift med den kvinnen.
@ sta og bes Ikke noe å se seg tilbake etter, ta heler spring inn i framtiden :)

Skjult ID med pseudonym OjOj to. 10 mars 14:25

@Whatevva Det har ingenting med å være raus eller ikke. Man må jo ta hensyn til sin partner. Selvfølgelig ikke kutte venner men vise hensyn. Så hvis du ikke vil vise det hensynet så tipper jeg du får mange korte forhold. Ingen mann som vil at dama si skal henge tett med en annen mann og fortelle intime detaljer om deres forhold...

Skjult ID med pseudonym OjOj to. 10 mars 14:26

@Gool Så sant så sant:)

(kvinne 27 år fra Akershus) to. 10 mars 14:30 Privat melding

ên ting er jo å ha venner av motsatt kjønn, en annen er å ha en bestekompiss/vennine som omtrent er som en ekstra kjæreste i forholdet. Har mange gode gutte venner jeg har store planer om å ikke kutte for en eventuell kjæreste og er enig i det whatevva sier at om han har venniner så har han litt peil på kvinnehodet :-) Det er jo absolutt et pluss!

Skjult ID med pseudonym rosmarin to. 10 mars 16:31

Jeg har mange nære guttevenner men jeg trekker meg som regel unna når en av gutta får dame. Og gjør mitt for å bli kjent med henne og gjerne inkludere henne i "guttegjengen" for å unngå sjalusi.

Jeg skjønner godt at du reagerer på dette ts. Ikke alle gutter tenker at det kanskje er problematisk for den nye dama.

(mann 40 år fra Oslo) to. 10 mars 18:37 Privat melding

Jeg synes du overdramatiserte om du gjorde det slutt pga av en venn av ett annet kjønn.

Det er fult mulig å ha slike venner, uten at noe skjer mellom de.
Men det er veldig viktig at den andre vennen følger det som rosmarin sier. Og ja det krever litt bearbeiding. Men tenk heller at det er en grunn til at de ikke er sammen. Det er jo deg han/hun er sammen med.

Det er alikevell, som alltid, viktig at dialogen er i orden.... Forklar og fortell hvordan du opplever det!

Skjult ID med pseudonym lost-man to. 10 mars 19:35

Skjønner deg godt Sta og bes!

Var sammen med en jente fra jeg var 19 til 27. Vi hadde et vanvittig nært og godt forhold. Snakket åpent om følelser og lo og grein sammen. Var fullstendig overbevist om at hun var kvinnen i mitt liv, og at det jeg ga av kjærlighet, åpenhet, toleranse og ekte vennskap til henne, skulle være nok til at hun også såg på meg som en livspartner.

Vi flyttet fra hverandre midlertidig fordi jeg fikk en utrolig bra jobbmulighet. Hun skulle komme etter (hjem til våre hjemtrakter) når hun var ferdig med studiet. Så blir hun godt kjent med en i klassen. De bor i samme området og har daglig kontakt. Dette er hun åpen om og vi prater mye om det. Jeg er muligens verdens minst sjalu mann, så jeg stolte på henne når hun sa at det var ingenting å bekymre seg over. Har selv ment at det er mulig for gutt/jente å være gode venner uten at det skal bli noe mer. Det var også en naturlig grunn til at de var mye med hverandre. Det var nemlig få andre i området der som de kjente, så da er det jo lettest å tilbringe mest tid med de en kjenner som er i nærheten.

Det tok 8 måneder så fikk jeg vite at de hadde utviklet et romantisk forhold de siste 6 månedene. Enda vi hadde vært så åpne om dette helt fram til jeg fikk vite hvordan ståa faktisk var. Begge var enige om at vi hadde tilbringt så mange gode år sammen, hadde nydelige framtidsutsikter og var så gode med hverandre, at vi begge måtte kunne stole på hverandre når vi var i en slik situasjon vi var i. Det var jo bare midlertidig. Andre folk skulle ikke komme mellom oss.

Så for all del, vær pokker så forsiktig med å stole på noen på dette punktet. Jeg skal ihvertfall aldri være så naiv mer! Kunne jeg ikke stole på henne, så så er det urimelig ytterst få andre jeg kan stole på. 100% tillit virker dessverre å være utopi. Livet lærte meg å bli sjalu, hurra.

Skjult ID med pseudonym Sta og bes to. 10 mars 19:38

Takk for alle tilbakemeldinger, setter pris på både støtte og gode råd:)
Det er helt sikkert at vi alle er forskjellige, og bra er det, men for meg funker det iallefall ikke. Jeg blie veldig lei meg sist jeg pratet med han, det var vel da jeg ga meg for godt. Han fortalte detaljert om helgen sin med venninnen i Stockholm, at de hadde vært på et eksklusivt spaopphold og alt hva de gjorde der....Enten så har han null forståelse for hvordan et forhold funker eller så var det en kjip måte å kvitte seg med meg på. Iallefall, det var kroken på døra for meg.
Ja, det er helt klart mest synd på ektemannen hennes her, han er jo som sagt gift med henne. Helt uakseptabelt hadde noe sånn vært for meg iallefall hvis min ektemann hadde tatt avsted slik.
Jeg kan bare tenke meg om mine foreldre skulle ha holdt på sånn, da hadde jeg blitt lyn forbanna.
Men selvfølgelig kan man ha venner av begge kjønn, ingenting i veien med det - men det er noe med disse grensene, disse uskrevne reglene, eller rett og slett respekt.

(kvinne 29 år fra Oslo) to. 10 mars 19:54 Privat melding

Lost - man, takk for god støtte og at du delte denne vanskelige opplevelsen, jeg kan ikke fatte den smerten som du sikkert har vært gjennom.
Jeg tror og har alltid trodd at man skal følge magefølelsen. Er det noe som ikke stemmer, så er det nok noe i det. Bedre å være føre var enn etter snar. Vi vil jo alle være gode mennesker og gjøre de rette tingene og tro at vi kan kontrollere alle våre handlinger og følelser. Men da undervurderer vi sterkt de sterke og naturlige driftene i oss selv som alltid vil komme frem. Sjalusi er en naturlig følelse, den finnes jo for at man skal være forberedt på noe, som feks ved en fryktreaksjon.
Det er mulig jeg har høye krav til hva et forhold skal være siden jeg måler dette med mine foreldres, men jeg vet også da at det er mulig og at jeg aldri vil ta til takke med noe som knuser hjertet mitt.

(mann 29 år fra Buskerud) to. 10 mars 21:17 Privat melding

Jeg forstår TS veldig godt.
Jeg hadde heller ikke godtatt om dama mi hadde dratt på hyttetur med x'en. Det er bare litt for sært for meg....
Ikke noe problem om hun hadde dratt på hyttetur med guttevenner. Men X'en hennes... litt for spesielt... :P

Skjult ID med pseudonym Binders to. 10 mars 21:37

@TS

Hvorfor i all verden dro han på spatur med henne og ikke med deg? Var det slik at du ikke kunne den helgen? Eller satt du hjemme alene mens han valgte hennes selskap framfor ditt?

Skjult ID med pseudonym Sta og bes to. 10 mars 22:34

Jeg satt vel hjemme alene ja......hvorfor han dro på tur med henne istedet for meg er sikkert enten fordi han er hodestups forelska i henne enda eller fordi at han rett og slett bare likte meg så dårlig....jeg tror det siste i grunn....jeg lurer egentlig på hvorfor jeg lot meg selv falle for han når det helt sikkert var veldig tydelig fra starten av at han ikke var interessert, bare at jeg ikke så det sikkert,...jeg så faktisk til han på et tidspunkt at jeg ikke klarte mer fordi at det virket som om han brukte mer tid på andre ting enn å prioritere mitt selskap, jeg ville bare spare meg fra hjertesorg på en måte, men han insisterte på at han ville bli bedre kjent og at han likte meg godt....men, når han bare fortsatte å holde på slik og prate om henne og hva de har gjort og slik, så måtte jeg bare ta å kutte han ut....det var veldig vanskelig, men jeg kjenner etterhvert at det var det rette og at jeg føler meg mye bedre med meg selv, enn det jeg gjorde med han:)

Skjult ID med pseudonym qwerty to. 10 mars 22:41

Sta og bes:
Det virker på meg som problemet her ikke var at han hadde en god venninne, men at han egentlig var mer interessert i eksen enn i deg og tok til takke med deg primært fordi han ikke kunne få eksen, samtidig som han likevel forsøkte å være så nær henne som mulig - kanskje i håp om å vinne henne tilbake på et senere tidspunkt. Så jeg vil si du gjorde helt rett.

Skjult ID med pseudonym Binders fr. 11 mars 00:28

Huff... Ingen god følelse. Jeg har vært der en gang for lenge siden. Kjæresten min skrøt av alt eksen foretok seg, men virket overhode ikke stolt av meg. Han ville også på ferie med henne, og kunne ikke skjønne problemet mitt. Han mente jeg var tøysete og sjalu, for det hadde ikke skjedd noe mellom dem på mange år... Likevel følte jeg meg utrygg. Og så snudde det. Han ble etterhvert min eks. Vi dro på feire sammen som venner men joda, han prøvde å kysse meg osv. Det fantes en jente som var sjalu på meg den gangen. Og det hadde hun grunn til. Det lærte meg å skjønne min sjalusi en gang i tiden.... Holdt på å oppsøke psykolog fordi jeg trodde at det var meg det var noe galt med. Men ser nå at det var det faktisk ikke. Har aldri hatt problemer med sjalusi siden.

Tror du gjorde det rette i å legge ham bak deg og gå videre. Uansett hva han tenkte og gjorde i forhold til eksen, så ga han ikke deg den tryggheten og omtanken du trengte.

Skjult ID med pseudonym The Dude fr. 11 mars 01:31

Hadde det vært ett like stort problem om det hadde vært et hankjøn, han var borte med?

Siden du opplever dette tilfellet som overskidene, gjode ikke han jobben sin. Og det er å inkludere deg.
Smart valg å gå vidre:)

Mye bra mannfolk her. Og mange som har lært av tidligre feil.
Og det er en del v oss som holder oss på matta.

Skjult ID med pseudonym TravelMan fr. 11 mars 06:47

Jeg kjenner meg igjen i dette, fra et annet perspektiv. Saken er nemlig den at...

jeg er for tiden paa backpacker-tur i Asia sammen med en reisevenninne. Jeg hadde bare truffet henne et par ganger i forkant av at vi avtalte tur og det hele var en temmelig spontan greie. Ingen av oss ville reise alene, vi hadde hatt en god tone, og dermed ble det slik. Hun er rimelig hot. 178, slank, blond, midten av tyveaarene, tysk. Jeg er 15 aar eldre. Ingen av oss har kjaereste. Men det later ikke til at hun er spesielt tiltrukket av meg. Er opptatt av at vi skal ha enkeltsenger osv. Saa vi deler rom men ikke seng. Det er ikke til aa unngaa at jeg tenker paa hvordan det ville vaert aa kn... henne naar vi ligger der paa tomannsrom og puster hver for oss. Og ser masse flott hud innimellom.

Jeg holder meg paa teppet for aa ikke si eller gjoere noe jeg ikke burde. Hadde ikke toert aa proeve aa kysse henne eller noe i de baner. Blir likevel til at jeg grubler paa hvordan jeg kan faa henne hypp uten fare for at det blir kleint. Dama har jo sine drifter hun og, og om jeg kan faa henne til aa initiere noe selv ville det vaert toppers. Forteller ballene mine meg. Ikke er hun dama som gaar ut heller, saa dans eller alkohol kan ikke gjoere saken lettere. Litt frustrerende er det faktisk. Regner nesten med til at det blir til at vi reiser hver for oss om ikke lenge.

Skjult ID med pseudonym oslomann fr. 11 mars 10:33

Jeg har en del jentevenner som er fine, positive deler av livet mitt og ville absolutt ikke likt å skulle kutte ut de for en kjæreste. Jeg kunne nok fint latt være å se dem såpass ofte som nå, men jeg ville ikke kuttet vennskapen våre helt. Og jeg mener at også ekser kan bli gode venner livet ut. Mine egne foreldre er for eksempel begge veldig gode venner med min mors flerårige ungdomskjæreste, nå gift i over 30 år på hver sin kant, så den erfaringen gjorde jeg tidlig. At du har et godt forhold til eksen og at dere skiltes som venner er i utgangspunktet bare en bra ting, i det minste så lenge det ikke var noe utroskap eller vold involvert i det forholdet før det ble slutt. Selv har jeg et helt ok forhold til alle mine ekser og et par av dem har jeg også sporadisk kontakt med for å høre hvordan de har det, for de er jo gode og flotte jenter og jeg vil jo gjerne at de skal ha det godt, selv om jeg ikke har de som nære venner eller i det hele tatt pleier å møte dem. I det minste ikke bare vi to.

Men jeg ville IKKE godtatt at en kjæreste dro på tur alene med eksen, uansett hvor gode venner de fortsatt var. Da er det noe som etter min mening ikke stemmer. Enten har de null forståelse og respekt for hvordan kjærestene hjemme må føle det, eller så gir de blaffen, eller det er fortsatt noe mer på gang mellom dem enn bare vennskap. Eller alle tre. Uansett er det ikke bra. Så hvis en fremtidig kjæreste av meg har en eks som hun fortsatt er veldig god venn med, og har lyst til å reise et sted med, så skal det være en par-greie og både jeg og denne eksens nye kjæreste skal være med. Og har han ikke en ny kjæreste, men er singel, så kommer jeg i alle fall ikke til å stole på at han ikke fortsatt egentlig ønsker å få tilbake dama mi, og da får han ikke bli med i det hele tatt. Det er ikke mange ultimatumer jeg vil stille ovenfor en kjæreste, for jeg verken liker å få slike selv eller liker å gi dem, men dette er ett av de få.

Skjult ID med pseudonym k29 fr. 11 mars 16:48

Har selv opplevd utroskap, men kommer til å gjøre alt jeg kan for å ikke la det gå utover neste mann. Tillitt er viktig om en skal få et forhold til å fungere. Han kan jo ikke straffes for en annen sine handlinger, på lik linje som jeg ikke ønsker å bli straffet for noe jeg ikke har gjort.

Er mye som spiller inn mht vennskap av motsatte kjønn.
Har selv flere mannlige venner. Dette er venner jeg ikke ønsker å kutte ut selv dersom jeg kommer i et forhold. Noen er gift/ i forhold, mens andre er single. Håper ikke det vil bli noe problem, den evt nye mannen kan jo bare delta på sammenkomstene og aktivitetene. Har tro på at ærlighet og åpenhet e best, og håper min fremtidige vil ha samme syn, uten å ha behov for et liv på si.

Men mht en evt tur er der mye som spiller inn, og er en i et forhold er det uansett viktig å spørre partneren om sine synspunkter og meninger. Har noen venninner jeg ikke hadde brydd meg om å sendt på tur med min utkårede ka tilliten til dem også er stor. Men enig i oslomann at en heller da kunne vært på tur alle sammen.

Skjult ID med pseudonym Binders fr. 11 mars 16:53

Jeg tror det viktigste er om man som ny i forholdet føler at man er velkommen og ikke et forstyrrende element - eller enda verre - ikke ønsket. Tror det er viktig at en partner markerer tydelig/introduserer ordentlig. Selv har jeg noen ekser som er fullstendig "ufarlige" for en nykommer... Men jeg har også noen hvor jeg vil tro det skal lite til at følelser KAN blusse opp igjen. Den nye kan ikke vite hvem som er hva når jeg sier jeg skal møte en eks. Så jeg forstår uroen. Å dra på spatur med eksen mens kjæresten sitter hjemme og kjeder seg tar vel kaka...

Altså: Har ikke noe i mot exer bortsett fra når jeg føler meg exkludert... ;-)