Alle innlegg Sukkerforum

Kan vel like godt holde meg hjemme

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym i_tvil lø. 12 mars 17:10

Er invitert med på vorspiel og bytur idag av en bekjent (en gjeng han kjenner, men folk jeg aldri har møtt). Sjelden jeg får slike invitasjoner. Sliter med ensomhet og burde absolutt begynne å bli mer sosial. Det kan ta uker (kanskje tilogmed måneder) før jeg snakker med folk utenom jobben. Problemet er altså at jeg ikke er flink med det sosiale. Har ofte vært på fest der jeg ikke har noen å prate med, og det er en j****g følelse. Ikke alltid fordi jeg ikke tør, men jeg vet da f**n hva en kan prate om med ukjente folk uten at det bare blir teit? Alkoholen hjelper ikke særlig heller. Må mange øl til før jeg slepper meg løs, og da er det ikke noe kjekt fordi da er jeg så full at jeg ikke er meg selv, og det får jeg ingenting igjen for.

En sjelden gang er jeg på en fest der jeg møter folk som er veldig lette å prate med. Der de viser interesse for meg, og at ikke alt står og faller på om jeg pusher på med å holde praten igang. De gangene blir det veldig kjekt, men det er så alt for sjelden.

Er det noe poeng i gå på fest med slike forutsetninger? Noen som har det på samme måten, og har noen tips til hvordan det eventuelt kan bli lettere?

Skjult ID med pseudonym InDaNight lø. 12 mars 17:12

vil si at det er et poeng å dra på fest uansett så du får vært litt sosial..fælt å lese du har det sånn da..har ingen spesielle råd da jeg ikke har det sånn selv..men det går vell litt på bare å gutse på egentli :) selv om du ikke helt føler du klarer d så ikke gi opp! ingenting blir bedre av å ikke være sosial vertfall :)

Skjult ID med pseudonym vonteese lø. 12 mars 17:13

DRA!!!!!!!!!!!!!

Skjult ID med pseudonym i_tvil lø. 12 mars 17:24

Problemet er vel egentlig at jeg får mindre og mindre lyst for hver mislykkede opplevelse. Hadde jeg visst hva jeg kunne ta tak i ved meg selv for at det muligens ble mer vellykket, så kunne jeg jo gått med en plan. Er 28 år og har ikke funnet ut av det siden jeg begynte å feste som 16-åring, så hvorfor skulle alt bli annerledes idag liksom :)

Skjult ID med pseudonym qwerty lø. 12 mars 17:33

Tror jeg skjønner litt hva du snakker om, det hender også at jeg er på fester der jeg virkelig ikke finner meg til rette, selv om det jo varierer veldig. Men spør deg selv - hva vil du angre mest på, at du drar eller at du ikke drar?

Skjult ID med pseudonym kb lø. 12 mars 17:36

Vet godt hvordan det er, men har desverre ingen gode tips på lur. Men dra alikevel er mitt råd også. Det kan jo bli hyggelig, også slipper du den kjipe følelsen som følger med det å sitte hjemme for seg selv.

Skjult ID med pseudonym vonteese lø. 12 mars 17:39

DRA med den innstillingen at du kan stikke hjem når du føler for det!

Skjult ID med pseudonym Tingeling lø. 12 mars 17:39

Hei, i_tvil. :-)
Så hyggelig at du er invitert ut ikveld.
Jeg tror dette med å føle seg mislykket mest ligger i vårt eget hode som en skala vi måler oss selv på. Og da tenker jeg det er viktig å vite hva man sammenligner seg opp mot også.
Ut fra det du skriver, leser jeg at du har lite trening på dette...og jeg mener at man ikke KAN bli bedre til noe uten trening. Jeg kjenner ingen som er dritgode på noe de ikke har trent på. ;-)

Hva vil gjøre kvelden fin for din del? Og hva er det verste som kan skje?
Jeg tenker at det kan være en fin anledning for deg til å trene litt, jeg. Og alle museskritt i ønsket retning vil jo bekrefte at dette er noe du blir bedre til? For det vil du jo bli.
Hva tenker du resultatet evt kan bli dersom du velger å unngå sosiale sammenhenger i f.eks 12 år til...?
Er det slik du ønsker å ha det?

*Gode tanker til deg*
:-)

Skjult ID med pseudonym i_tvil lø. 12 mars 18:04

@qwerty
Vet ikke hva jeg vil angre mest på :) Er jo vant til å tilbringe lørdagen aleine, så ikke sjokkopplevelse det. Er jo redd for at jeg vil angre på en mislykket tur.

@kb
Det KAN bli hyggelig ja. Mye er nok opp til meg selv, men vanskelig det når en ikke helt vet hvor på ræven en skal sparke seg selv ;)

@vonteese
Godt tips i grunn. Kan jo ta et lite minivors her for meg selv, og så ser jeg om jeg blir i humør.

@Tingeling
Takk for oppmuntrende og hyggelig melding :) Kvelden vil bli fin for meg om jeg har noen å prate med. Ikke den samme personen hele tiden (uten at hun er veldig søt da;) men flere folk som like gjerne vil prate med meg som med alle andre. Veldig ofte merker jeg at den eneste måten å fortsette samtalen på, er om jeg er frampå hele tiden. Utrolig slitsom syns jeg. Trenger vel å ha en balanse der.

Det verste som kan skje er at jeg sitter midt i en sofagruppe med mange folk som prater med hverandre, uten at jeg blir delaktig (skjer ofte), samtidig som at han bekjente som har invitert meg ser hvor sosialt mislykket jeg faktisk er. Ikke noe hyggelig tanke.

Det er jo fristende å velge ensomheten når en faktisk har begynt å bli litt flink til å håndtere det (ukene flyr uten at panikken kommer).

Skjult ID med pseudonym agatonsaxa lø. 12 mars 18:57

Har ingen lösning åt dig men vet från egen erfaring hur misslyckad man känner sig när man går hem från en värdelös kväll alene bland folk .

Skjult ID med pseudonym Praetor lø. 12 mars 19:06

Har vært i samme situasjon som deg i mange år, drar på fest, klarer bare å prate med enkelte osv. og føler seg sosialt mislykket med mindre man blir dritings. En person som det tok lang tid å komme innpå og som derfor forsvant i mengden.

Det eneste som hjelper er bevisst å tvinge seg ut av boblen. Studer eget kroppsspråk, toneleie osv. samt studer andre som du observerer får det til. Implementer og gjør det til en del av deg selv, lær deg smaltalk og sosiale mekanismer. Dette er elementer som vil gjøre mennesker interessert i deg. Dette tar laaaaaang tid, og det vil til tider føles som å kjempe mot vindmøller, men belønningen er absolutt verdt det når du begynner å beherske det sosiale spillet.

Jeg har aldri hatt bedre selvtillit enn nå eller vært mer lykkelig etter at jeg tvang meg selv til å gå fra sosialt passiv til sosialt aktiv.

Derfor: Pell deg på fest!

Skjult ID med pseudonym InDaNight lø. 12 mars 19:13

@ praetor enig med deg her han sier noe veldig vikti!! pell deg på fest ;=) skal sjøl vorse her nå (forsåvidt begynt) med 2 veninner og så er d ut på byn!! kos deg og prøv å komme ut av boblen!! kan røpe at jeg ikke allti har vært ultra sosial selv..men da jeg var typ 13 bestemte jeg meg for å snu på fjøla..og d har jeg ikke angra på!

Skjult ID med pseudonym o-69 lø. 12 mars 19:17

Mitt tips...
Jeg tenker ofte om nye personer som virker skremmende......alle har hatt omgangssyken alle tørker seg bak etc
Da blir de alt annet enn spennende...;)
Men kom deg ut, tror faktisk alle føler det slik til tider.
Start praten om Tsunamien - all mener noe om det temaet.
Eller snakk om Ski Vm etc
Si noe pent om personen som står foran deg, spørr om veien til toalette etc.
Og smil s- smiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiil mye. Alle ser på en person med smil om munnen

JEG LOVER DEG !!!! Prøv...... den som intet våger intet vinner :O)

Skjult ID med pseudonym i_tvil lø. 12 mars 19:54

Takk for alle hyggelige tilbakemeldinger her, folkens :)

@o-69
Vil en ikke bli oppfattet som potensiell psykopat, psykisk ustabil, maniac (osv.) om en går rundt og smiler hele tiden? Jeg smiler alltid når jeg prater med folk (har ikke samvittighet til å gi en kald skulder til folk jeg prater med, selv om jeg føler det ofte skjer med meg), men tror jo også at en lett blir oppfattet som usikker (eventuelt det andre jeg nevnte først) om en smiler hele tiden. Det er jo de oversikre "drittsekkene" som alltid har overflod av samtalepartnere, ikke de som trygler om oppmerksomhet med et usikkert smil (sorry, ikke meningen å være supernegativ til ditt positive tips)

Skjult ID lø. 12 mars 20:15

@i_tvil
Her er kanskje noen tips:

*Kan være lurt å finne ut hvem du liker å prate med. Altså litt hva som gjenkjenner folk du kan like å prate med, det vil gjøre det lettere å finne noen i en stor forsamling.

*Hvis du ikke er så pratsom, så kan du jo la andre prate. Tidligere var jeg mer sjenert,, men jeg ble etterhvert dyktig til å finne ut hva folk likte å prate om. Hvis du blir sittende stille, prøv å husk hva folks interesser er og hva de liker å prate om. Hvis du møter en av dem igjen prøver du å dra samtalen inn på noe av dette. Da vil den personen stå for det meste av praten og personen vil også like deg fordi du lar h*n prate om noe av det h*n liker.

*Kanskje kan det være lurt å finne seg en hobby eller interesse, som du kan prate om.

*Men det viktigste er: Øvelse gjør mester!

Skjult ID med pseudonym i_tvil sø. 13 mars 16:40

Hei, kjekt at du spør.

Jeg holdt meg hjemme.

Skjult ID med pseudonym huldra sø. 13 mars 18:16

Jeg skal ikke påstå å være noen sosial mester, og kjenner følelsen av å være ensom på fest.
Jeg skjønner at det er tryggere å holde seg hjemme, så kanskje er ikke en fest stedet å bli bedre på å være sosial...MEN...jeg syns dette er noe du må ta på alvor. Finn noen sosiale arenaer som passer deg. Lagsport, bokklubb, filmklubb, foredrag, hva som helst.

Om du ikke tar det på alvor tror jeg ikke det skjer noe magisk her på sukker heller.

Skjult ID med pseudonym Binders sø. 13 mars 18:52

Problemet er at om du ikke kommer flere ganger på rad, så blir du kanskje ikke bedt neste gang. Også kommer det en kanskje tid da du har lyst, men mangler tilbud og klager over å aldri bli bedt noe sted. Om du ser på det som en jobb du skal gjøre (fordi det er vitkig for deg å trene på) og ikke som avslapping og moro, så går det kanskje bedre? Og forhåpentligvis blir "jobben" lettere for hver gang.

Selv om jeg ikke oppfattes som sjenert, kjenner jeg godt igjen følelsen av å ikke ha noen å prate med på store fester der jeg ikke kjenner noen godt. Jeg har sittet og gjemt meg på do, på barnerom osv. bare for å få litt time out og for å orke å gå inn igjen og late som jeg sosialiserer greit. Likevel prøver jeg å gå på fest om jeg kan. Slik at de den settingen ikke skal bli enda kunstig for meg. Og det er jo som du sier: I blant blir det jo riktig hyggelig, også de gangene jeg ikke kjenner noen.

Men du? Hva med å be folk hjem til deg i stedet? Da kjenner du jo alle godt. Evt. forspill, så du slipper å være vert så lenge?