Alle innlegg Sukkerforum

nar skal barna "innblandes"?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym atina lø. 12 mars 22:41

Når vi skriver med noen her inn og deretter går på en date er fokuset på kjemi kjemi kjemi...
Er kjemien der skal man ha god tid, masse voksentid m.m
Barna skal helst blandes inn så sent som mulig har jeg inntrykk av......men hva om det etter noen mnd er masse følelser og det viser seg at kjemien med den ene eller andres barn er helt komplett skjærings?

Ser man sånn på det burde man vel se hvordan han/hun tar barna relativt fort....eller?

Bare lurer litt jeg da:-))

Skjult ID med pseudonym 1234 lø. 12 mars 23:06

Kanskje når det faller seg naturlig å kalle seg kjærester?
Kanskje barna er siste nåløye som skal forseres?

Vet ikke. Har aldri vært så nære. Ikke nylig, i alle fall.

(mann 41 år fra Vestfold) lø. 12 mars 23:11 Privat melding

Er vel egentlig samme f når barna blir involvert.. Både mamma eller pappa kan jo ha en venn kamerat på besøk osv. trenger jo ikke sitte å kline og lignende foran de.. eller ta med seg ny venn hjem hver dag..

Skjult ID med pseudonym krishopper lø. 12 mars 23:12

jeg vil nok tro at det lønner seg å vente med barna...
men da mener jeg å vente som i å introdusere barna til den nye som kjæreste,,,
er jo ikke farlig å la hun/han få hilse på barne som en venn..

det er ihvertfall min teori...

her er det overnatting forbudt så lenge poden er her.. :)

Skjult ID med pseudonym :) lø. 12 mars 23:17

Gjør det når du syns det passer å introdusere de. Er faktorer der som ingen her har mulighet til å ta med i synsingen, kun du har de.

(kvinne 43 år fra Akershus) lø. 12 mars 23:30 Privat melding

har forsøkt den med en venn, men det blir gjennomskuet.
Hadde et forhold til en i 6 mnd, så skulle han treffe barna og det var overhodet ikke bra. Eldstemann begynte å gråte når hun spurte om det skulle være kjæresten min.
Det endte med brudd etter 10 mnd...
så derfor undrer jeg på om man kanskje burde være åpen om at man rett og slett skal på date o.s.v

hmm vanskelig å få til å finne seg en ny synes jeg...:-))

(mann 31 år fra Vestfold) lø. 12 mars 23:38 Privat melding

personlig ser jeg egentlig ikke problemet...Er det sånn at dere som har barn skjuler nye venner for dem?Hvorfor skal ikke nye kjæresten kunne være der med dem?trenger jo ikke akkurat være helt over hverandre mens ungene er der vell....

Skjult ID med pseudonym qwerty lø. 12 mars 23:43

Er vel kanskje en liten forskjell på om barnet er to eller ti år også?

Skjult ID med pseudonym kameleonen lø. 12 mars 23:46

Jeg synes det er best å være ærlige mot barna.
De forstår mer enn vi tror.
Litt avhengig av alder på barna. Og modenhet.

Skjult ID med pseudonym k29 sø. 13 mars 11:42

Har også lurt litt å dette, men er jo som dem sier, venner blir jo introdusert, og det er jo ikke som om en får nye venner annen hver dag heller.
Gjør det som føles naturlig å rett der og da kanskje??

(kvinne 44 år fra Akershus) sø. 13 mars 11:58 Privat melding

Mine barns pappa fant seg ei på nettet og er forlovet:) Derfor har barna min skjønt for lenge siden hva "Sukker" er, og spør når jeg skal få meg kjæreste. Det nytter ikke å ha hemmeligheter for barna når de blir litt større, he, he. Men jeg har prøvd å forklare, at man ofte møtes først som venner og dater osv. Og når man liker noen veldig godt og har de fint sammen, da først blir man kjærester. Men så syns jeg det er viktig å ikke involvere unger for mye, med å fortelle at man skal på date. Bedre å heller introdusere noen når man vet sikkert at man vil satse videre. Men har man nesten voksne unger, så kanskje den biten ikke gjør noe. I allefall syns jeg det blir litt feil å skulle vente feks 1/2 år med å introdusere en kjæreste, for den biten skal stemme også. Og så er detvel bedre at barna for vite det av mamma/pappa, enn å få vite det av noen utenforstående?

(mann 44 år fra Møre og Romsdal) sø. 13 mars 12:04 Privat melding

Som flere skriver her, så er det vel ingen fasitsvar på dette, men jeg ser jo i forhold til meg selv at jeg får en lavere terskel for å foreta en introduksjon av en kjæreste etterhvert som mine barn blir eldre.

Men nå er jo begge mine to av den formening at det nå begynner å bli på tide at pappa skal finne seg en ny, og det gjør jo saken mye lettere.

Hva med å prøve å forberede barna på det her scenarioet allerede nå, få de til å snakke om hva de hadde ville følt i en sånn situasjon ( hvis de er store nok til å forstå selvsagt ).

Jeg tror nok jeg ville vært mer nøye på HVEM jeg skulle introdusere for barna, enn NÅR :-)

Skjult ID med pseudonym Lilljanne sø. 13 mars 12:18

@buddha
HVEM jeg på sikt introduserer er helt avgjørede:-) Blir jo ikke bare en kjæreste, men også en person som barna min skal tilbringe mye tid med.

(mann 44 år fra Møre og Romsdal) sø. 13 mars 12:40 Privat melding

Så sant, så sant @ Liljanne, for oss som kommer som en pakkeløsning, så har vi mange vurderinger å hensynta i en dating/ kjærestefase, og da er det nok klokt å fritte ut hvilken person vi er i ferd med å falle for før vi involverer vedkommende for mye i våre liv

Snakker av erfaring..... eller rettere sagt av dårlig erfaring ;-)

Skjult ID med pseudonym The One sø. 13 mars 14:11

Har selv hatt et par litt dumme opplevelser rundt dette. I ettertid ville jeg ventet enda litt lengre med å introdusere dem for hverandre. Min tanke er at man bør vente helt til at man er trygg på at dette vil bli et varig forhold. Barna kan også få følelser for den nye voksenpersonen. Derfor bør man kanskje unngå at de kan oppleve nok et brudd.

Skjult ID med pseudonym InDaNight sø. 13 mars 14:27

Når jeg har jr er det full fokus på ham og jeg har vært veldig streng på å ikke introdusere noen "kompiser" for ham syns jeg kan holde meg til sånne ting de ukene jeg ikke har han. Det som kris nevner med at han har overnattingsforbud når han har sin jr syns jeg er en veldig flott ting. kjører samme greie sjøl..bra når voksne tar slikt ansvar!

Jr har møtt noen tilfeldig når vi har vært ute og tusla i området her hadde en kar som bodde i samme område og da bumpa vi tilfeldig på han og en kompis..det var rart nok! hehe..tror alle ble litt satt ut da jeg..men er jo bare å oppføre seg normalt, han må ofte være med meg på jobb og jeg har jo noen kollegaer og medlemmer som jeg har hatt litt "ting" med men d trenger jo ikke jr vite..og er jo vanskelig å unngå han møter de sånn sett..

er enig i at man bør være skikkeli trygg på at dette er noe langvarig først. Min x har hatt 2 damer etter meg og var fornufti nok til ikke å introdusere jr for hun første som varte en mnd..men med nr 2 introduserte han jr allerede etter 2 uker..og ikke på en bra måte..jr katcha de i fullt kjør inne på soverommet og fikk litt av et sjokk stakkar....skal tru d var en liten kar som knakk sammen da han kom til mamman sin neste uke! etter de 2 ukene var de vell sammen hele tiden hun hadde og et barn på 1 år(jr var 3 da) de var helt "der" og skulle være sammen hele livet osv..men inni alt dette var xn min utro med denne dama flere ganger og det har vell vært både på og av og mye styr etter som han har fortalt meg..veit ikke om de er sammen nå eller ikke men :P etter d har jeg bare gidd opp å snakke med fyren..ble så sint på jr vegne! syns det er veldigt dumt for xn var slik en go far da vi bodde sammen som satte jr først..nå kommer damer først..så jeg syns d var utrolig dårlig gjort med tanke på barna!! for som dere sier barna knytter seg til dem og særlig når de er så små...

i tilegg har jeg opplevd mye grums selv i barndommen min rundt d samme med min egen mor..mye kreepy shit så er nok derfor jeg er ekstra streng på d..vil ikke at han skal oppleve like mye dritt som jeg gjorde og er utrolig skeptisk..jr betyr alt for meg!

Skjult ID med pseudonym irene;) sø. 13 mars 15:37

Jeg har 2 kompiser som er på besøk av og til, kaffe eller vi gjør noe sammen med eller uten unger. Så lenge det er venner og ikke liksomvenner skal de jo være endel av livet ens over tid og det er greit med venner av motsatt kjønn. Men å presentere "venner" blir litt anderledes, om de plutselig er mye rundt og blir kjent med ungene og så plutselig bare forsvinner... Jeg har funnet ut det ikke er en god ting iallefall, jeg har introdusert en som "venn "og han gjorde såpass intrykk på småen at hun fortsatt etter snart et år nevner ham:(
Men man lærer... ikke enkelt ta steget videre med barn nei..