Alle innlegg Sukkerforum

Kvinnens reise gjennom maskinen

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Consume!!! to. 24 mars 17:31

Beskrivelse av den typiske norske kvinnens reise gjennom forbrukersamfunnets kvern:

-Barn: Sjarmerende liten engel som flyr rundt og ennå ikke vet om helvetet som følger.

-Tenåring: hyper, irriterende, usikker, fnisete, dramatisk og sykelig opptatt av gruppeposisjonen, intens hjernevasking i utdanningssystemet.

-Sjarmerende dame: fra ca.18 år til 35 ish. Jentene på sitt beste, ferdig med tenåringshelvete og før kjerringfasen: kvinnelig sjarm og livsgnist! Ambisjoner, spill, stimuli, kos, morro... "Jeg håper å finne meg den eneste ene!"

-Stressa kjerring fase: Når de havner i kjærlighetsforholdet med Mr.Rightone, begynner å klekke ut barna som er alle kvinners drøm og kombinerer oppgavene med full jobb, husarbeid, innkjøp, finanser og den obligatoriske dosen massemedia, starter den langvarige, herlige, livsoppslukende kjerringfasen. Små glimt av feminin sjarm og livsglede kan skimtes før neste bekymring melder seg, og hver dag er et intenst stress fra morgen til kveld uten et øyeblikks pusterom. Familiedrømmen levd!

-Nervevrak: Når ungene er blitt store nok til å klare seg selv, er stort sett alt som finnes av kvinnelig sjarm blåst vekk som vinden, og prisen for det vanvittige stresset begynner å måtte betales. Hverdagen: underliggende konflikter som dysses ned, jevnt inntak av massemedia narko, ferdigmat fra Rimi og intenst pillemisbruk og psykologtimer.

-Uføretrygdet: Nerveproblemene, pillemisbruket og den usunne livsstilen begynner å manifestere seg som diverse fysiske plager. Damene møtes til kaffetreff og snakker om sykdommene sine, det eneste temaet de er opptatt av. Ofte har de mistet evnen til å forstå sammenhengende språk, selv om de kan snakke verre enn niagarafossen.

-Åndssvak: Den verdige avslutningen på morroa. Mannen er død og hun ligger på et sykehjem alene, mens barna kommer innom et par ganger i året. Mens hun venter på å dø drømmer hun seg tilbake til den gangen for lenge siden, før forbrukerkjøret satte inn for fullt, da hun ennå var et barn og livet var et eventyr...

(mann 34 år fra Akershus) to. 24 mars 18:07 Privat melding

Brilliant!:)

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 24 mars 18:27

"En kvinne kan være betagende når hun er nitten og henrivende når hun er tjueni. Men først når hun blir trettini, er hun absolutt uimotståelig. Og har en kvinne først opplevd å være uimotståelig, vil hun siden aldri være mer enn trettini."
-Coco Chanel-

;o))

Skjult ID med pseudonym Frustrert to. 24 mars 18:28

Dette gjelder jo stort sett begge kjønn.

Hva er det underliggende og bedre alternativet du vil frem til? Ikke få seg jobb, ikke få seg barn, ikke gjøre husarbeid, ikke ordne økonomien, ikke gjøre innkjøp, ikke bli gammel, ikke bli syk?

Hva er det du vil frem til her?

Skjult ID med pseudonym kit to. 24 mars 18:32

Og de jentene som ikke føler TS beskrivelse av livets faser stemmer, kan gjerne sende meg en melding!

(mann 34 år fra Akershus) to. 24 mars 18:37 Privat melding

Jeg kan ikke svare for TS selvsagt, men synes kort og godt det var en herlig pessimistisk framstilling av et vanlig liv. Livet her og nå er alt i alt temmelig traurige greier. En lignende liste kunne selvsagt bli satt opp for en mann, så det er ikke noe angrep på vanlige mennesker slik jeg forstår det.

Det bare er livets stygge realitet at man skal igjennom en masse slit, om man vil det eller ikke, og mye av det blir framstilt som om det er så mye å trakte etter.

Håper for alt i verden at livet ikke slutter med denne ene kroppen.

Skjult ID med pseudonym Z to. 24 mars 18:40

Hvorfor kvinner gråter?

En liten gutt spurte sin mor: Hvorfor gråter du? Fordi jeg er kvinne "svarte hun ham. ”Det forstår jeg ikke" sa han. Hans mor ga han en klem og sa "og det kommer du heller aldri til å gjøre.”

Senere spurte den lille gutten sin far: "Hvordan kan det ha seg til at mor gråter sånn, uten grunn?”
”Alle kvinner gråter noen ganger uten at det er grunn til det" var alt faren kunne si.

Den lille gutten vokste opp og ble en mann stadig undrende over hvorfor kvinner gråter.

Til sist ringte gutten til Gud, og da gud kom i telefonen, spurte mannen: Gud hvorfor gråter kvinner så lett?

Gud svarte: "Da jeg skapte kvinnen skulle hun være noe spesielt. Jeg gjorde hennes skuldre sterke nok til å bære all verdens byrder: og myke nok til å kunne yte trøst.

Jeg ga henne indre styrke til å kunne utholde å føde barn og til å stå imot de avvisninger som mange ganger kommer fra hennes barn.

Jeg ga henne en hardhet som tillater henne å fortsette når alle andre gir opp, og til å passe sin familie selv under sykdom og utmattethet uten beklagelser.

Jeg ga henne styrke til å lede sin ektemann gjennom hans mangler og skapte henne fra hans ribben slik at hun kunne beskytte hans hjerte.

Jeg ga henne følsomheten til ubetinget å elske sine barn, selv når hennes barn har såret henne dypt.

Jeg ga henne kunnskap til å vite at en god ektemann aldri gjør sin hustru vondt, men prøver noen ganger hennes styrke og beslutning om å stå ved hans side, uten å vakle, og endelig ga jeg henne en tåre hun kunne felle. Den er hennes eksklusivt til å bruke når det er behov for det.

For se - en kvinnes skjønnhet måles ikke i hennes hårfarge, ikke i hennes klessdrakt, ikke i hennes ytre.
Skal du lære deg om en kvinnes skjønnhet så se på hennes øyne....der hvor kjærligheten bor....

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 24 mars 18:45 Privat melding

En kvinnes reise gjennom maskinen? Hvilken maskin? Er det en sånn negleknekker maskin? For da protesterer jeg altså......

Skjult ID med pseudonym kit to. 24 mars 18:55

En kvinnes maskin er nok ikke negleknekkermaskin. Det er to alternativer, enten vaskemaskin eller oppvaskmaskin.... :)

Skjult ID med pseudonym sooky to. 24 mars 19:05

@ Z

Gud har noen gullkorn sånn i ny og ne :)

Skjult ID med pseudonym Z to. 24 mars 19:08

Startinnlegget her er i alle fall til å gråte av, så jeg synes historien var på sin plass, sooky :-)

Skjult ID med pseudonym kit to. 24 mars 20:29

Jeg vet ikke jeg Z. Min oppfordring til de som ikke følte seg truffet om å sende meg en mail, har ikke vært en utfordring for sukker sitt meldingssystem... :)

Skjult ID med pseudonym female to. 24 mars 23:31

Så vi damer ender alle opp som nervevrak, uføretrygdede og åndssvake?? Ja det er jo en måte å se det på...
Lykke til på alle måter i livet TS. Det trenger du.

Skjult ID med pseudonym Consume! fr. 25 mars 08:09

Bare så det er sagt så tror jeg nok lignende ting kunne vært sagt om gjennomsnittslivet til en mann, så var litt tilfeldig at kvinnen fikk hovedrollen her. Forresten, flott historie Z, jeg tror faktisk utfra forskjellige ting jeg har lest på forumet at du er en kvinne som har mye kjærlighet i deg!:)

Men tilbake til temaet, hvorfor skrev jeg dette? Jeg vet ikke helt altså...noen spurte meg hvorfor så vanvittig mange av mødrene til jentene de datet hadde psykiske problemer, og så begynte jeg å skrive noe og så fikk jeg et innfall å poste det her.

Men det er bare et eller annet sinnsykt nitrist og deprimerende med A4 livet i forbrukersamfunnet. Det er liksom noe så komplett tomt og meningsløst med det sinnsyke kjøret vi må gjennom som bare går ut på å komme seg foran nestemann i rotteracet, så bra ut ovenfor andre og forbruke mest mulig ressurser.

Hva er alternativet? Ja det er et annet spørsmål, ikke besvart på et par ord :)

(kvinne 34 år fra Nordland) fr. 25 mars 09:10 Privat melding

Søt liten ting:

http://www.youtube.com/watch?v=s7LNArvl2dg

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 mars 09:37

Consumel

Du har rett. Jeg har mye kjærlighet i meg. Men det har vi kanskje alle når det kommer til stykket? :-)

Er forresten litt uenig med deg, jeg. A4 livet gir grobunn for et godt, stabilt liv med tilhørighet og følelsen av å være både viktig og at du virkelig utgjør en forskjell for de du lever sammen med i ditt A4 liv.

Men hva som er et A4 liv, har vært diskutert før og her er meningene mange.

Om A4 liv handler om å leve og bo i et trygt forhold der man ser hverandre, bryr seg om hverandre, stiller opp for hverandre i lojalitet, hengivenhet og omsorg, glede, nærhet og inspirasjon for hverandre - ja, så snakker vi om et A4 liv jeg gjerne skulle hatt.

Om vi snakker om et A4 liv der to mennesker og noen barn bor under samme tak, skal ha sin fritid fordi det trenger man jo (!), skal dyrke sine interesser hver for seg, skal holde på "godene" man hadde som singel samtidig som at man skal bygge sin karriere, man skal bygge sin kropp for at den andre skal være stolt av sin partner, man skal ha sine to garasjer og sitt hus som seg hør og bør og sin Sand på veggen - ja, så takker jeg med glede nei takk. Det livet er ikke for meg, og alternativet som singel er mye mer fristende.

Så hva er deprimerende og sinnsykt og hva er levende og vel verdt å leve? Tror ikke dette handler om A4-betegnelsen, men hva man fyller livene sine med, hva som er viktig for hver enkelt og hva som gir livet mening. Dette handler om valg og verdier fremfor A4 ellere ikke A4 for meg.

Du skriver om det sinnsyke kjøret vi må gjennom. Men vi må da ikke det? Hver enkelt av oss lever jo vårt eget liv, og ingen sier at vi må noe som helst. Jeg føler ikke at jeg må, derfor har jeg hoppet av rotteracet før jeg startet. Det er ikke livet for meg. Jeg synes jeg fortjener bedre. Derfor sørger jeg for å være singel til jeg finner det jeg fortjener. Og om det går vinter og vår, så får A4 vente. Og om det drøyer til jeg dør, så får det bli sånn.

Men å leve et A4 liv uten mening som et tomt skall som er til for naboens skyld eller fordi man ikke engang tror at man har et valg? Never!

Skjult ID med pseudonym irene;) fr. 25 mars 11:08

Jeg synes innlegget var kanon! Bra skrevet og tegneserieutgaven av hvordan jeg ser mange faktisk bruker maskinen hehe. Men gjelder heldigvis ikke alle og desverre like mange menn;) De fleste glemmer hvordan maskinen fungerer og hva den kan gi før den desverre er oppbrukt.

Skjult ID med pseudonym Praetor fr. 25 mars 13:05

Hahaha :D Synes TS lykkes glimrende i å male fram en god klisje, særlig den med å møtes på kafe for å snakke om sykdommene sine, da tenkte jeg på min kjære mor og hennes venninner med en gang. Samtidig blir man litt trist av det hele....

Skjult ID med pseudonym irene;) fr. 25 mars 14:18

Applaus@z:)))) Den nailet du!

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 mars 14:27

Mannen:

Barn: Sjarmerende liten engel som flyr rundt og ennå ikke vet om alle behovene han aldri vil innfri.

Tenåring: Linjalen brukes flittig og centimeterne vokser i takt med full tenåring fikler seg frem til fort-gjort-sex. Har det i kjeften og er livredd innvendig mens han famler rundt på leting etter en manndom mellom dun på overleppa og altfor lange armer som til stadighet velter melkeglasset som mamma setter frem. Introduksjon av Axe og jodling.

Wannabe-herre: fra ca.18 år til 35 ish. Føler seg viktig i dress og kalosjer på fest, lett rølpete, større ego enn fortjent, begynner å forstå at det er noe kvinner har som han ikke fatter bæret av. Guttete sjarm og guttete strutsementalitet utvikles som oftest beholdes hele livet. Måler sin egenverdi i penger og suksess og skryter av bil og båt for å imponere.

Mannefluktfasen: Forever after smuldrer forsiktig i dobbel garasje og konas prat om antall avføringer fra nurket. Overtidsarbeid sniker seg inn mellom forelskelsen. Sporten på tv blir igjen viktig. Likeså møter på jobben. Sliten kjærring hjemme prøver å forstå overtidsbegrepet, og innser at det gjelder dem begge: Hun er degradert fra kjæreste til husmor. Han synes ikke lenger hun er sexy, hun slutter å tenne på han som aldri ser henne. Første fase av hva mannen virkelig ikke fatter er et faktum. Det kommer flere...

Klassikerfasen: Mannen identifiserer seg i enda større grad som et jobbmenneske og tar ingen signaler. Da kona sier hadet bra, lurer han på hva i helvete som skjedde. Så kommer runddansen: Klandre eksen. Pule kvinns. Ny dame. Ny dame. Gradvis erkjennelse av delt skyld. Profiltekst på sukker som sier: Fysisk kontakt er viktig! Blir vraket av jenter med substans fordi de har ingenting av seg selv å tilby. Livet ble oppslukt av å rømme til jobben.

Penisforlengerfasen: Nye klær, ny bil, nytt image og forsøk på å erobre ungdomstiden tilbake. Sportsidiot som peser seg gjennom birkenrittet for å freshe på magen. Snakker kjekkasaktig med barna og føler seg "ung".
Får draget på feil type kvinner og blir etter hvert desillusjonert - og rar i hodet sett fra jenters perspektiv.

Resignasjonsfasen: Man finner seg ei som er grei nok og starter løpet forfra igjen. Med eller uten nye barn.

Alternativt har lært noe fasen: Går i seg selv som 50-åring og skjønner noe som gjør at han leter etter noe viktigere. NB: Disse er det svært få av, så om du ser ham kvinne: Grip tak i ham!

Skjult ID med pseudonym irene;) fr. 25 mars 14:32

hmmmm jeg må finne meg en på 50 altså--- satser på jeg finner en som forstår det litte granne før...men jammen er denne gjennkjennbar! Hvorfor er det så j...... vanskelig forstå dette når de er 40? argh

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 mars 14:36

De gjør så godt de kan, irene. De har bare for stort ego til å forstå før - selv om de er snille og gode også.
Men husk at 50 år slett ikke er noen garanti ;-)

Skjult ID med pseudonym irene;) fr. 25 mars 15:14

Jepp.. er ikke bare bare å være mann heller;) Nei håpet kan vi beholde:)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 mars 19:31

Men Irene.....noen ganger er det ålreit også da med disse hankjønnene......det må sies. Rart, men sant..... ;-)

Skjult ID med pseudonym -missi- fr. 25 mars 20:23

*ler*

Skjult ID med pseudonym irene;) fr. 25 mars 20:40

Du har rett som vanlig Z:) rart men heeeelt forbanna sant:) Beste som finnes innimellom faktisk... iallefall når de greier gjøre oss rar med sin underfundighet...

(kvinne 29 år fra Akershus) fr. 25 mars 20:42 Privat melding

mm når de sjarmerer oss trill rundt me sånne små rare ting :P

Skjult ID med pseudonym irene;) fr. 25 mars 20:48

hehe små rare ting? hehehe var morsomt i min verden iallefall