Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 mars 14:50

Hva er sjel?

***

Finnes det kollektive sjeler?
Har alle mennesker en sjel?
Hva er kriteriene for å ha en sjel? Er det bare mennesker som har en sjel?
Har sjimpanser sjel?
Hunder?
Mus?
Slanger?
Måker?
Edderkopper?
Bier?
Mygg?
Gamle trær?
Blomster?
Plankton?
Alger?
Amøber?

Mineraler (stein, fjell, "jorden")?

Maskiner?
Pcen din?
Klokken din?
Bilen din?

***

Det er egentlig ikke meningen at dere skal svare på alle spørsmålstegnene (selv om det er greit i vinkel!). Ville bare prøve å tegne et kart hvor jeg leter etter grensen for hvem - og hva - som kan tenkes å ha en sjel. Hva enn "sjel" er, da.
Og ABSOLUTT ALLE svar mottas med dyp takknemlighet! Uansett om det bare er HELT vilkårlige bokstaver (og tall)!

***

Og fatt mot, kjære forumister!
Dette blir, sansynligvis (!), min nest siste tråd.

Ha en fin, hellig dag!

(mann 36 år fra Østfold) sø. 27 mars 14:54 Privat melding

sjel f1 el. m1 (trol fra glty el. gfris, trol besl med norr sál 'sjel')
1 åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug være syk både på kropp og s- / få ro i s-en / han bad i sin s- om at det måtte gå godt / en stemme i s-ens dyp / gå inn for noe med liv og s- / legge hele sin s- i noe
2 den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt el. i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig be for sin s-s frelse / sverge ved sin s-s salighet / selge sin s- / brukt som forsikring: det har du, min s-, rett i
3 drivende kraft være s-en i et foretakende / diktene hans mangler s- åndfullhet, indre liv
4 menneske, individ det var ikke en levende s- der / to s-er og en tanke det at to tenker på det samme

( kilde: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=sjel&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j )

Bare hyggelig.

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 mars 15:00

Jeg er uenig.
Aldri brydd meg med vedtatte sannheter. Synes det er for snevert.

Hva synes og mener DU, KongKebab?
Alt som står i ordbøkene og lovverket?

Skjult ID med pseudonym kjetil sø. 27 mars 15:05

Såvidt jeg forstår er sjel et annet ord for den menneskelige bevissthet.
Sjelen finnes ikke utenfor de kjemiske reaksjoner i hjernen og dør sammen med resten av kroppen...

Min veldig materialistiske og realistiske forklaring. Så får andre tro hva de vil:)

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 mars 15:12

Ok, den er jeg litt med på. Tenker (i alle fall hvis jeg ikke er overfladisk, noe jeg blir mindre og mindre tydeligvis) sånn selv.

Men hva med hunden til naboen?
Den er VELDIG bevisst, bruker sin kropp (i alle fall kjeften) med ... vilje og mål, kan lære og utvikle seg (tror jeg, haha) og har "humør".

Og hvor kommer ordet "folkesjel" fra?

Er det bare en ånnass som har lagd det ordet, eller beskriver det noe rellt?

Skjult ID med pseudonym katte sø. 27 mars 15:17

Hvorfor ikke spørre om sjel kan eksistere uavhengig av kropp, med det samme vi er igang?

Og hvorfor blir dette evt din nest siste tråd?

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 mars 15:21

Fantastisk spørsmål!
Før det på listen!

Jeg sa jeg trodde dette blir min nest siste tråd av to grunner:
For å fiske respons. "Siste innspurt", på en måte.
Og en til. Jeg skal si det, men ikke nå. Ok? Og sorry. Og takk. Og alt annet!

(mann 36 år fra Østfold) sø. 27 mars 15:25 Privat melding

1234:

For meg er "sjel" bare et annet ord for bevissthet. Konseptet sjel, og spesiellt at denne er en egen entitet, er bare nå til dags brukt av folk som er livredd for at livet skal være over når de dør og andre desillusjonerte.

Tidligere ble det mye brukt som befolkningskontroll (den gang kirken hadde for mye makt over folk), ref "oppfør deg pent mens du lever ellers havner du i helvete når du dør". Det hadde jo faktisk noe reellt for seg.

Bevisstheten (sjelen) er igrunn kun, som kjetil også nevner, kjemiske reaksjoner i hjernen, som opphører når man dør.

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 mars 15:34

Fine, KongKebab! Takk!

Men (og denne er ikke til deg/din skyld eller noe sånt, denne heller!)..
Ah. På ny:
Men burde ikke da noen forståsegpåere funnet et nytt ord for disse kjemiske reaksjonene i hjernen kontra "sjelen" som dømmes til helvete (for oss fleste)?
Så de ikke forskjellen?

Er det rart jeg ikke stoler på ordbøker og leksika?

Skjult ID med pseudonym marini sø. 27 mars 15:34

Det er nok riktig at sjelen er et resultat av alle de kjemiske reaksjonene i hjernen som skjer inne i ett menneske i den alderen hun har levd.

Men jeg nekter å tenke sånn likevel, jeg synes sjelen er ett av de største mysteriene her i livet, etter kjærlighet. Jeg er ikke religiøs, så jeg tror ikke på en gud, men jeg tror på undere og mirakler, slik sjelen og kjærligheten er.. Kanskje den kraften som skaper dette finnes i oss selv, kanskje den kommer utenfra?

Skjult ID med pseudonym kjetil sø. 27 mars 15:39

Det er veldig mye som foregår i hjernen vi ikke forstår, så bare fordi vi ikke forstår ting betyr ikke det at de ikke er helt natulige prosesser i hjernen. Ting trenger ikke være overnaturlige for å være mystiske eller fantastiske:)

Skjult ID med pseudonym marini sø. 27 mars 15:47

Jeg mener ikke at et under eller et mirakel nødvendigvis må være noe overnaturlig, som sagt kan det også være en kraft som finnes i oss selv, som et resultat av de kjemiske prossessene.

Og det er jo et under i seg selv !

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 mars 15:47

Nüdelige tanker!

Kraften som skaper sjel kan finnes utenfor oss selv. Sweet Magdalena, marini!
Men, i så tilfelle, blir sjelen skapt ved unnfangelse eller fødsel?
Astrologi tar vel utgangspunkt ved fødsel, men en lever jo før fødselen. Gjør en ikke?

Og ja, kjetil. Helt enig! Jeg mener bastant at det ikke finnes noenting overnaturlig. Finnes det, er det jo naturlig, no?

Skjult ID med pseudonym katte sø. 27 mars 15:48

Og sett at det finnes indikasjoner, anekdoter o.l. på at det er mer enn fysiske, kjemiske reaksjoner?
Hvordan forholde seg til det, hvordan motbevise det?

Skjult ID med pseudonym katte sø. 27 mars 15:50

Kjærligheten er verdt mange egne tråder.
Som i hvor kommer den fra, hvordan vekkes den, hvordan svekkes den.

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 27 mars 15:54

Kan ikke du lage kjærlighetstråd, katte?
De spørsmålene er jo bjutifulle!

Og jeg melder (utrolig nok) pass på å bevise hva sjel er. Skulle ønske jeg hadde et tynt, kvasifilosofisk bevis for det, men nix. Blankt.

Skjult ID med pseudonym marini sø. 27 mars 20:50

Coehlo snakker om verdenssjelen

Han skrev noe slikt: Hvis du ønsker noe ekte nok, dypt nok og rent nok, vil hele verdenssjelen jobbe for at ønsket ditt skal gå i oppfyllelse.

Jeg tror det er sant!

Skjult ID med pseudonym Z sø. 27 mars 21:01

Sjel.....er det lov å forsøke å formulere følelsene rundt dette høyt uten å måtte forsvare ordene sine etterpå?

Jeg har helt frem til ganske nylig trodd at vi ble født med en sjel og at denne ER den vi er sånn egentlig.
Nå stiller jeg spørsmålstegn ved dette. Jeg tror sjelen er i konstant utvikling om vi ønsker å utvikle den.
Det betyr igjen at den ikke er der fra unnfangelse eller fødsel. I alle fall er den ikke ferdig utviklet på noen måte.

Sjel har ingenting med tanker og følelser å gjøre for meg. Sjel er essensen av et menneske.
Essensen er for meg min essensielle bevissthet, ikke den emosjonelle eller rasjonelle.

Selvsagt vil mange påstå at en slik essensiell bevissthet ikke eksisterer. Det er helt greit for meg.
Men jeg kjenner stor forskjell på hvilken bevissthet jeg befinner meg i. Så om ikke annet hjelper det meg til å sortere litt og finne ut av hvilken del jeg utvikler og ikke minst hvilken del av meg jeg ønsker å utvikle :-)

Det er litt rart med dette temaet, for på en måte er det vesentlig mer personlig for meg enn f.eks Gud-tråden din...

Skjult ID med pseudonym Z sø. 27 mars 21:02

Og for å svare på spørsmålet ditt på min måte: Ja, alle levende skapninger har en eller annen form for sjel.

Skjult ID med pseudonym marini sø. 27 mars 21:15

Jeg tror også at sjelen er i konstant utvikling, og at den er summen av et menneskes erfaringer, hennes intellekt, og hennes følelser.

Når et menneske dør, eller bare er borte en tid, kan man fremmane hennes vesen og føle nærhet til henne. Jeg kan f.eks tenke på min mormor, og kan fysisk kjenne på kroppen hvordan hun var som menneske, akkurat som om hun var en ånd. Jeg tror ikke på et liv etter døden, men minnet om henne lever i meg med full styrke fremdeles. Hun hadde en sterk "sjel" sier man i familien min, hun var så mye for så mange.

Hvem er du for andre, og vil din sjel leve videre i noen når du dør?

Skjult ID med pseudonym katte sø. 27 mars 21:23

@Z
Hvorfor skulle sjelen være mer som en konstant?
Hva regner du som sjelen, essensen vår?

Det er visst mye det finnes teknikker for å endre på, om en skulle ville det.
(Men spørs hvor mye av det aller dypeste en kan og vil endre på, da)

Skjult ID med pseudonym Z sø. 27 mars 21:34

Katte
Hvorfor skulle sjelen være mer som en konstant?
Jeg mener at den ikke er konstant.

Hva regner du som sjelen, essensen vår?
Ja.

Skjult ID med pseudonym Driver ma. 28 mars 10:42

Mange vestlendinger har sjel.

Skjult ID med pseudonym useriøs ma. 28 mars 11:52

så hvis bevisthet = sjel, hva er ubevistheten? du vet, det hjernen din gjør uten at du kan kontrollere den? men tenker at du egentlig mener hjerneaktivitet = sjel. og jeg er forsåvidt enig, jeg tror at det som vi er, bevist og ubevist, er "sjel". det er bare synd at selve ordet har med seg veldig sterke religøste meninger slik at jeg får en liten dårlig ettersmak av å bruke den. for jeg tror på den "kliniske" forklaring av "sjel"

MEN...

har opplevd VELDIG mye rare ting under forskjellige "psykadeliske-middel-indusert tilstand" som jeg vet mange andre også har opplevd i tusenvis av år (shamaner fra amerika, afrika og asia har brukt planter, blomster, sopper og kaktuser til slike ritualer), som gjør at jeg FORSTÅR at mange tror at det finnes ting utenfor oss, eller at sjela ikke er fast bundet til denne kroppen.

f.eks. den følelsen av å sakte forlate ditt fysiske kropp mens du er bevist for så å vandre inn i en annen "dimensjon" og oppleve en evighet i løpet av et par sekunder, for så å sakte men sikkert innta ditt plass i kroppen din igjen, er helt ubeskrivelig. hvis man kunne huske ditt tidligere liv i det du blir født på nytt, ja, noe i den duren :P eller som å "gradvis" våkne opp fra en drømm til den virkeligheten du er i nå..

dette har jeg opplevd, og har gitt meg tanker og ideer om veldig mye rart. men jeg tror jo ikke på dem, siden dette var en indusert tillstand. men som noen nevner, så var det jo bare "elektriske impulser" i hjernen min...

husker en vitenskapsmann som gjorde forskning på noe som heter DMT sa at følelsen man får kan forklares i en metafor som sier at:

"kroppen vår er som en radiostyrt bil. det er "sjela" vår som styrer kroppen, men sjela vår er ikke der kroppen vår er, den er et helt annen sted og har ikke en fysisk kropp, men er bare energi. det sjela gjør er å "koble" seg inn til et fysisk kropp og styrer den. problemet er at når sjela kobler seg på, så blir den sittende fast på en så stor måte at man glemmer hvor man kom fra. men hvis man mediterer lenge nok, eller tar en kjemikal som kan få de riktige prossessene i hjernen til å starte, så kan du "logge deg av kroppen" din, og vandre tilbake til det stedet der sjela di holder til... og det er en slags "nullpunkt" der alle sjelene i universet er, og der de blir "logget på" fysiske kropper"

ja jeg vet, høres veldig sykt ut, men etter at du har opplevd det så er det vanskelig å la vær å tenke på at det kanskje finnes mer mellom himmel og jord enn det man opplev

Skjult ID med pseudonym LovelyMan ti. 29 mars 00:22

Hvis mennesker har sjel, har vel alle andre dyr det også.

Skjult ID med pseudonym useriøs ti. 29 mars 10:36

hvis en maleri har sjel fordi et mennekse har malt den, burde da ikke dyr, i alle fall kjæledyr, ha sjel siden et menneske har gitt den mat, lekt med den, tatt seg av den, ja rett og slett "skapt" dens "personlighet"?

hvis et menneske kan overføre sin sjel til et maleri, som er et dødt objekt, så burde den også greie å overføre den til et levende objekt. eller kanskje det er bare levende mennekser som har "lov" til å ha en sjel, og dyr har ikke lov, selv om de er like levende som oss?

morsom teori forresten, HDV!

Skjult ID med pseudonym 1234 on. 30 mars 00:37

Absolutt både morsom, dyp og sjel-den (åh, Gud!) grundig, HDV!
Og det slår meg når jeg leser deg at jeg tror jeg tror på sjel nær overalt. Jeg tror jeg tror på verdenssjelen som marini snakker om - og som jeg har lest om. "Alkymisten", no?
Jeg leste den óg for min datter og jeg gråt flere ganger da jeg hørte ordene jeg sa og visste at hun forstod hva jeg snakket om. Åh, så godt det er å være anonym! HAHAHA!

Og useriøs: Min definisjon av "sjel", uttalt for lenge siden en gang jeg var presset opp i hjørne i taket, med bare en sløv smørekniv av plast å forsvare meg med mot hele verdens meningspoliti (fritt etter hukommelsen):
Det som styrer maskinen kroppen min er. Men min versjon kom dóg innenifra. Kanskje jeg skal prøve litt syre eller sopp og se om "sjåføren" begynner å bruke fjernkontroll istedet?
Det var i alle fall ikke langt ifra min definisjon!

Men jeg synes ikke den holder helt.

Hvis ikke den er på energi ("atom", hvis en absolutt skal være overfladisk) nivå. Hm.

For dét var mitt neste ankepunkt: Mygg, midd, plankton og alger; dyr som soleklart er for små til å kunne ha plass til en sjåfør bak rattet.

Eller er jeg litt halleluja for jeg husker Alkymisten akkurat nå?
Vet ikke.

Men jeg tror på sjel ... la oss kalle det MENING, forresten.
Jeg tror på mening for alle andre dyr. Og jeg tror på mening i og for et tre. For et fjell. For verden.

Og jeg tror jeg kunne reist til Mars og på en måte følt dens mening.

Du, dette var en bra tråd!
Fine, 1234!

Takk, alle sammen!

Skjult ID med pseudonym Dobbs lø. 27 aug. 19:20

Jeg ble påmint denne tråden og så på toppen.
Finnes kollektive sjeler?
Jeg begynte å tenke på noe jeg leste om eneggede tvillinger som ble helt adskilt fra fødselen av:

http://www.psywww.com/intropsych/ch11_personality/bouchards_twin_research.html

For de som ikke gidder slå opp, tar jeg med følgende avsnitt:

Both of the "Jim twins" had married and divorced women named Linda. Both had second marriages with women named Betty. Both had police training and worked part-time with law enforcement agencies. Both had childhood pets named Toy. They had identical drinking and smoking patterns, and both chewed their fingernails to the nub. Their first-born sons were named James Alan Lewis and James Allan Springer.

What twins seem to share most is what might be called personality -those peculiarities of manner and personal preference cited above: laughter, vocational interests, posture, tastes in clothes, choices of names.

Tilfeldighet, juks, genetikk, delt sjel, forutbestemthet, telepati eller noe annet?