Alle innlegg Sukkerforum

Å bli skuffet...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 21:08

Sitter her på en lørdagskveld, litt skuffet...men bør jeg egentlig være det?

Jeg har egentlig bestemt meg for å ikke bli skuffet over andre lenger, men kun over meg selv for å la andre få så mye påvirkningskraft over mitt liv...
Skuffelse krever forventninger, og bør man egentlig kunne forvente noe av noen andre...?

Tenker sånn generelt...alt fra dater, kjærester til venner og familie...

Bør man få lov til å bli skuffet? Eller er det kun at man har hatt for høye forventninger til andre?

Skjult ID med pseudonym Tigergutt lø. 9 april 21:15

Jeg har opplevd å bli skuffet over både familie ,venner og ikke minst kjærester. Hvis man bryr seg om andre mennesker blir man skuffet hvis de tråkker over ens "grenser"....

Hva er du skuffet over?

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 21:20

Jeg har opplevd å bli skuffet jeg og, det er derfor jeg tenker litt på det... Er det egentlig riktig å bli skuffet over andre, eller er det egentlig at jeg har hatt for høye forventninger?

Jeg er nok en såkalt snill person som ofrer mye for andre... men når man ikke får noe igjen, betyr det da at man har hatt for høye forventninger til den personen som man kanskje har lånt penger til, hjulpet i "strid", eller stilt opp for? Eller er det greit å bli skuffet?

(Nå er det en venn, som er veldig vennlig når den trenger hjelp til noe, men som aldri har tid ellers...)

(mann 41 år fra Vestfold) lø. 9 april 21:20 Privat melding

Ja man bør forvente noe av andre som står en nær.. som i væremåte ord osv..
hver mot andre slik man vil at andre skal være mot deg. er ikke de slik. se deg om etter andre..

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 21:23

Pilot-RC

Du mener det er greit å bli skuffet? Jeg prøver å leve etter det du sier... og skjønner nok at du har rett, men allikvel kan jeg ikke hjelpe å tenke at jeg har pålagt de evner, de ikke kan innfri`...?

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 21:26

Robinsvei

Så du blir skuffet fordi du har pålagt de evner som de ikke kan innfri?

Jeg går selvfølgelig greit raskt videre, men det er tankene rundt det som er litt viktig, for meg iallefall:)

Skjult ID med pseudonym tira lø. 9 april 21:29

Jeg opplever til stadighet en viss skuffelse. Veldig ofte fordi jeg har tenkt mitt om hva som er den perfekte løsningen på et problem mens andre har tenkt noe helt annet og handlet på det grunnlaget.

Veldig ofte er det snakk om kommunikasjonssvikt. Når noen skuffer meg velger jeg som regel å overse det, men de gangene jeg har sagt mitt i saken så har det ved neste korsveg blitt en bedre løsning

Skjult ID med pseudonym irene;) lø. 9 april 21:30

Noen ting er pålagt fordi det er mellommennesklig krevd for sosialt samspill.. klart man kan bli skuffet..

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 21:30

Jeg føler også at det er ganske kynisk å ikke skulle tro at noen skal kunne innfri forventinger?

*splittet*

Skjult ID med pseudonym Mangelvare lø. 9 april 21:34

Jeg krever nok litt av dem rundt meg. Og man blir skuffet innimellom. Noen ganger kan man tilgi, alt etter hvor grovt det er, men andre ganger må man rett og slett velge bort noen. Trist, men så lenge jeg lever etter en kodeks der jeg lever opp til hva jeg krever med stor margin så kan jeg stå for det. Da mener jeg ift hvordan man behandler andre. Jeg har mine svin på skogen. Noen prøver jeg å finne igjen, andre må jeg leve med at jeg ikke passet godt nok på. (Snakker om mennesker generelt , ikke date/kjærestemateriale. Hallo, jeg ville aldri datet en gris!!).

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 21:35

Tira...
Jeg er enig med deg, men da er det jo egenlig våre forventninger til hvordan andre skal gjøre noe, eller handle som ikke blir som vi hadde trengt/tenkt... og det er da "vår feil"? He he...ble jeg litt negativ nå?

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 21:39

Robinsve.. nei, jeg spør bare jeg...du forventer vel at de skal ta kontakt, eller svare hvis de gir deg nummeret...
og derfor blir man skuffet:) men skjønner jo at man ikke blir skuffet så lenge over slikt, men det er liksom greia med hvorfor man blir skuffet... og om man bør bli det:)

Skjult ID med pseudonym Mangelvare lø. 9 april 21:43

@missgucci: Nesj, jeg har fått trøbbel med utallige telefoner, og startet på nye kontaktlister igjen og igjen. Kanskje det som skjedde. Generelt sett betyr ikke det å gi nummeret til noen en shit. Men er flørten i luften og det er litt småelektrisk, så er skjønner jeg at du blir skuffet. Litt sånn som når du skal støvsuge og sikringen går idet du slår den på.

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 21:47

Mangelvare... jeg blir somregel ikke skuffet over andre, og det er derfor jeg lurer:) jeg blir somregel skuffet over at jeg har gitt fra meg selv såpass med kontroll(om du vil) at jeg blir skuffet...om du skjønner:)

Robinsve..jeg svarer alltid jeg og:)

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 21:48

ha ha ha.... og melka har du ingen forventninger til...annet enn at den ikke skal være sur, før utgangsdato...og blir man da skuffet over Tine, eller kua?

(mann 35 år fra Østfold) lø. 9 april 21:52 Privat melding

@robinsve: Det som er ennå verre er om man skal ha melk i cornflakes'n og man ikke merker at melka er sur før man har spist nesten hele (Når man har melka på må man spise fort før cornflakes'n blir vasne)

@Miss Gucci: Jeg skjønner :/ Det er en hard nøtt. Tror ikke du vil slippe kravene dine, og jeg tror ikke du trenger det heller, men legg inn et par muligheter for at den andre kan forstå dine krav og et par muligheter for å tilgi, dersom det ikke er for grovt.

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 21:56

Mangelvare... jeg er kanskje en hard nøtt, men det er egentlig ikke det som er spørsmålet:) jeg bare lurer på om man BØR bli skuffet av andre:) Jeg tror ikke jeg har så mange krav...men det er jo opp til hver og en å se på:)
Det er liksom bare om jeg bør forvente noe av andre? bør man få lov å bli skuffet, eller er det bare at man har forventet for mye av andre... brutt ned til det enkleste, er det min, eller deres skyld? hehe

Skjult ID med pseudonym Mangelvare lø. 9 april 22:05

Jeg har mine prinsipper. De er ikke fullstendig ufornuftige. Hold på prinsippene dine, Miss Gucci. Klart du skal forvente noe av andre. Dersom jeg skulle finne noen jeg ville tilbringe mye tid med, og vedkommende hadde noen krav ville jeg vurdert om jeg kunne følge dem. Hvis ikke, ha det bra. Like greit å bli kvitt dem som ikke passer/vil kompromisse. Hverken din eller deres skyld. Jeg er så velsignet at jeg bare har hatt gode forhold. Jeg tror det har litt med at jeg ikke har gitt etter overfor mine egne prinsipper, og derfor har jeg unngått å gå inn i forhold som ikke ville passet i utgangspunktet. Ja, man risikerer å gå rundt uten noen å støtte seg til i perioder, men man lærer seg å gå/kravle/krype for egen maskin. Og ikke minst, man føler seg bedre med seg selv. Mitt råd er å ha troen på at du er en god nok catch (dersom du er det) til at du henter tålmodighet til å stå på krave. Kan hende du må være mer aktiv, men du nøyer deg ikke med scrubs gjør du vel?

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci lø. 9 april 22:19

Nå snakker du vel mest i forhold til evt. kjæreste, men jeg skjønner poenget ditt:) Takk takk:):)

Skjult ID med pseudonym Mangelvare lø. 9 april 22:33

Ahh.. riktig. Ja, noen driter seg ut ved å spille spillet sitt for hardt. De har misforstått. No loss. Men uansett er det greit å legge lista med en gang ift egne krav. Venner som er på den måten er ikke venner. De er bekjente. Eller kontakter. Eller ressurser, men da må du slutte å la dem bruke deg. Dersom du allikevel gir etter så krev noe tilbake. Ikke spør, bare si det. F.eks du hjelper noen å flytte, så sier du "Dette gikk jo greit, si ifra når du har funnet en prosjektor med god nok oppløsning til å passe veggen min" (personlig erfaring, venter ennå på prosjektor (og fett anlegg)), men han spør ikke om flere tjenester, fordi da spør jeg hvilken prosjektor han har fått tak i. Er du allikevel for snill legg inn sikkerhetsbuffere for deg selv f.eks: "Ja jeg kommer og hjelper til jeg. Forresten, rakk du å kjøpe champagne, eller må du kjøpe det ute på byen?"

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci sø. 10 april 09:52

He he...sounds like a plan:)

(kvinne 34 år fra Nordland) sø. 10 april 13:31 Privat melding

Du har kanskje rett i det - at det ligger mer i mine forventninger enn i andres respons når jeg blir skuffa.
Men skal man helt slutte å ha forventninger til mennesker rundt seg?
Tror nok man blir mektig kynisk av det, og at man gir mindre av seg selv etterhvert.
Jeg prøver i allefall å "gjøre mot andre som jeg vil at de skal gjøre mot meg" Hehe!

(kvinne 47 år fra Oslo) sø. 10 april 14:49 Privat melding

Hvis man ikke skal kunne bli skuffet, kan man heller ikke ha forventninger. Om man ikke har forventninger til de som står en nær, er det vanskelig å ha tillitt til dem. Om man ikke kan ha tillitt til dem, er det vanskelig å slippe dem inn på seg. Om man ikke kan slippe noen inn på seg, er det vanskelig å oppleve kjærlighet.

Så om det er lov å være skuffet? Det er ikke bare lov. Det er sunt! Om jeg ikke hadde kjent på skuffelse fra tid til annen, ville jeg heller ikke kunne blitt gledelig overrasket. Noen ganger får man mindre enn forventet, andre ganger får man mer. Og så navigerer man som best man kan, og søker det livet som beriker mer enn det tapper. :)

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci sø. 10 april 16:28

Takk jenter:)

Dette er vel en del av grunnen til at jeg tok opp tråden:) Det er så lett å miste all tillit, når man ser rundt seg i samfunnet, (og i hverdagslivet)og ikke ønske å bli skuffet og såret...

Jeg ser etter innleggene her at jeg er litt glad for at jeg da tydligvis har evnen til å bli skuffet:) At det er helt ok å være skuffet:) og at det betyr at jeg ikke har blitt en stone cold b....;) som jeg kanskje trodde jeg hadde blitt:)