Alle innlegg Sukkerforum

Brente menn

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Brenda sø. 10 april 11:30

Jeg har inntrykk av at det er mange menn, som har brent seg kraftig. De liker ikke tanken på å binde seg og få en kvinne inn i livet som skal forandre dem, kreve SMS-nattamelinger og hva det måtte være. De har egentlig alt de trenger. Jeg snakker om menn som fått de barna de skal ha, som har venner og jobb, bil og hus og tilgang til sex og nærhet, ofte 40+. Disse MÅ ikke ha noe mer. Likevel ønsker de å finne kjærligheten på nytt. RETTELSE: De ønsker at kjærligheten skal finne DEM. De har jaget og vært romantiske. De er lei av det. Nå er de brent, men har stablet seg på beina igjen. Nå får jentene komme på banen om de mener alvor. Ikke en gang. Men hver gang i lang tid. Ellers lar han det renne bort i sanden.

Noen som kjenner seg igjen?

Er i det dilemmaet nå. Han sier at han har alt han trenger, og orker ikke være primus motor til dating. Men blir gjerne med om jeg spør. Han er helt topp, har møtt ham tre ganger. Men vi har ikke hatt sex enda. Skal jeg investere litt stolthet synes dere? Og evt hvor lenge skal jeg måtte være inititivtaker?

Dere menn som tenker sånn: Er det håp for en kvinne å virkelig kapre dere? Vil det snu noen gang slik at dere tar initiatiet?
Og har dere jenter erfaring med denne typen menn? Er det noen som har stått på og tatt initiativ over lang tid og til slutt fått uttelling for det?

Skjult ID med pseudonym kit sø. 10 april 11:40

Jeg kjenner meg ikke igjen i brent meg kraftig. Utenom kjenner jeg meg igjen i deler av de du skriver.

Jeg tror ikke jeg kommer til å endre meg slik at jeg er den eneste som bidrar. Svaret på spørsmålet ditt er altså nei, jeg vil ikke snu meg slik at jeg er den eneste som tar initiativet.

Erkjennelsen min er at det må være ett fellesprosjekt der begge bidrar like mye.

Skjult ID med pseudonym Fløyel sø. 10 april 11:42

Jeg har erfaring med dette. Det kommer ikke til å snu dessverre. Enig ned kit. Det å være et fellesprosjekt.
Lykke til ( med en annen som er interessert i deg) !

Skjult ID sø. 10 april 11:44

Hvis du er den eneste som må ta initiativet over lengre tid, tviler jeg på at han er særlig interessert. Men det kan jo være nødvendig i begynnelsen for å prøve å vekke interesse, men så ville jeg trukket meg ut hvis jeg ikke fikk ønsket respons. Mange menn og kvinner sier ja til dates etc selv om de ikke er veldig interessert.

Skjult ID med pseudonym Brenda sø. 10 april 12:30

@Kit

Jeg mente ikke om det ville snu slik at mannen ble den som tok alt (eller det meste av) inititiv. Jeg mente om det var håp om at han etterhvert ville begynne å gjøre det - på lik linje med den andre...

@ skjult Id.
Helt enig i at det ikke kan vare evig. Forskjellen her og på andre jeg har vært borti, er at han SIER at han vil at jeg skal ta initiativ. Hvor lenge skal det være greit? Hadde jeg ikke likt ham spesielt godt, hadde jeg bare trukket på skuldrene. Men her tenker jeg at hvis det er håp om at det kan snu, så er vet verdt en ekstra innsats i starten.

Skjult ID med pseudonym The One sø. 10 april 13:50

@Brenda

Det der kunne nesten vært beskrivelsen av meg. For mitt vedkommende ville jeg nok vist mer iniativ etterhvert som jeg skjønte at du virkelig mente noe med det. Jeg har det så bra i livet mitt nå at jeg er ikke villig til å riskiere noen følelsemessige nedturer nå dersom jeg ikke er trygg på at forholdet beriker livet mitt mer en det jeg har nå. Har vært borti nok vinglete damer og venter heller på en dame som viser at hun virkelig vil, dersom tenningen er gjensidig selvfølglig. Dette er selvfølgelig kanskje håpløst, optimistisk, urimelig, usannsynlig og urettferdig, men der er jeg nå.

Hvis du er villig til å invistere tid og følelser så kan det være noe å hente, men du må hele tiden vurdere risikoen på en nedtur selvfølgelig.

Skjult ID med pseudonym Brenda sø. 10 april 14:34

@The one

Takk for svaret. Jeg kjenner flere menn som har møtt på rare damer, som sier at de har det de trenger og ikke orker å løpe etter noen nå. Det skjønner jeg faktisk også. Og jeg er villig til å strekke meg når jeg ser noe det er verdt å kjempe for. Jeg vil vise at jeg er annerledes. Men det er sårende og krevende å ikke føle seg like ønsket tilbake, så det er omfanget som blir avgjørende. Om det er svært midlertidig kan jeg leve med det...

Men sett at du møtte en dame du virkelig likte nå, og det var tenning. Hvor lenge måtte hun anslagsvis vise at hun mener alvor før hun kunne forvente å få skikkelig initiativ tilbake? 5 dater? 10 dater? et halvt år? Hva legger du i det du sier litt mer konkret?