Etter å ha lest noen tråder her inne så har jeg forstått det slik at enkelte føler seg ensomme, så jeg tenkte å ytre noen tanker rundt dette.
Jeg er heldig på mange måter og kommer lett i kontakt med mennesker og har mange gode venner. Allikevel kommer det tider hvor man kan føle seg ensom. Mange av oss søker en partner for å fylle dette ensomhetshullet. Når man har en partner så kan man dele opplevelser, gleder og sorger. Man kan ta avgjørelser felles, både store og mindre viktige. I høytider som jul og påske osv kan ensomheten føles enda større, særlig når man ser andre lykkelige par og familier. Mye av ensomheten kan dekkes ved hjelp av gode venner, men kan som regel aldri sidestilles med en partner. Jeg tror den verste form for ensomhet oppleves når man er i et parforhold og fortsatt føler seg ensom. Dette er vel som oftest i forhold som ikke er veldig velfungerende.
Så til poenget mitt med tråden. Jeg tror at det å ha følt seg ensom en gang er veldig sunt. Man blir mer komplett som menneske. En person som har følt ensomhet får et sterkere indre og har mer å by på overfor andre. Man tar ikke ting forgitt og blir kanskje flinkere til å "se" andre. Så til dere som føler dere ensome. Det er ikke unormalt å føle seg ensom. Det er ikke noe galt å føle seg ensom, tvert imot mener jeg det er litt bra innimellom.
Dette var bare en liten digresjon fra min side som kanskje kan hjelpe de som føler seg ensome litte bitte grann.