Alle innlegg Sukkerforum

Suisidale

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Sukker.no to. 5 mai 02:45

Denne tråden er blitt slettet. Vedkommende har fått noen gode råd og vi i Sukker følger opp vedkommende. Takk til alle som bidra med gode råd og som rapporterte inn til oss.

Skjult ID med pseudonym onebyone to. 5 mai 03:01

Vil du møte meg, så kan vi prate om det? Du skriver vel her fordi du ønsker at noen skal bry seg. Vel, det gjør jeg. Ingenting er så jævlig at det ikke kan fikses.

Skjult ID med pseudonym Mangelvare to. 5 mai 07:54

Du kan snakke med verneombudet på jobben din. Han/hun kan ordne slik at jobben samarbeider mens du får tatt tak i ting. Snakk med legen din. Det føles tingt i øyeblikket men du kan komme ut av tunellen og ut i solen, men ikke undervurder hvor mye hjelp det er i å dele ting.

(kvinne 50 år fra Akershus) to. 5 mai 08:17 Privat melding

33 46 42 90
Hjelpetelefon ved selvmordstanker...

Må forøvrig si at jeg er sjokkert over enkeltes reaksjoner her. Hvis et desperat rop om hjelp blir møtt på denne måten, kan det være det lille puffet som skal til - i gal retning :( Skjerpings folkens! INGEN kan vite om dette er alvorlig ment eller ikke, inntatt den som er i situasjonen. Jeg velger å ta det alvorlig og anbefaler deg TS å oppsøke hjelp med en eneste gang!

Fastlegen din henviser deg til øyeblikkelig behandling hvis du har selvmordstanker. Ring fastlegen din og be om en hastetime! NÅ! Lykke til :)

Skjult ID med pseudonym Z to. 5 mai 08:42

Kjære deg.

Aller først synes jeg du skal overse de umodne kommentarene du får her. Når noe er ordentlig seriøst, har en del mennesker mekanismer til å flåse det bort for å slippe å forholde seg til sine egne følelser. Derfor har slike kommentarer lite med deg å gjøre, og alt med den som skriver dem å gjøre.

Det er nesten umulig å skrive det rette til en som er langt nede. Men følelsene bak ordene kan være rette. Det er ikke lett å bry seg i dette samfunnet vårt der alle liksom skal fikse alt. Men jeg vet med sikkerhet at det er langt flere enn du drømmer om som bryr seg om deg. Det er langt flere enn du drømmer om som tenker på deg oftere enn du aner. Bare sånn at du vet det...

Jeg tror også at det er sånn at kun ett menneske er nok til å se en lysning i horisonten. Jeg tror også at om du bestemmer deg for å ikke ville leve lenger, er det ingen som kan hindre deg, på samme måte som ingen kunne hindret meg om jeg hadde vurdert det samme noen gang. Vi mennesker bestemmer over oss selv. Men det er ikke alltid lett å gjøre rett. Man har ikke til enhver tid overskudd til å ta seg sammen, finne på noe bra, tenke positivt osv. Noen ganger trenger vi hverandre. Det gjelder oss alle.

Synes det er flott at du skriver her fremfor å være helt alene med tankene dine. Men nettet fungerer tidvis som et kaldt, lite empatisk og kynisk sted der man tror man kan skrive det som passer seg uten å ramme noen. Derfor håper jeg at du kan ta kontakt med noen som du tror kan hjelpe deg. Om du har en flink lege, kan dette være rett person. Om du har en lærer du liker, en mor til en kompis, et familiemedlem eller et annet menneske. Du har også fått oppgitt et tlfnr. Noen ganger kan en ukjent person være best. De har også kompetanse på sånt.

Jeg velger å ta deg på alvor. Om du ikke skulle være seriøs av en eller annen grunn, er jeg rimelig sikker på at det finnes flere andre der ute som leser, og som føler det samme tungsinnet som deg.

Det høres kanskje rart ut, men jeg skal tenke på deg fremover. Bære deg litt med meg i tankene og følelsene mine. Så håper jeg at vinden snart vil snu for deg, og at du orker å holde ut til den gjør det. For den VIL snu!

Mange gode tanker og en klem fra Z.

(kvinne 47 år fra Buskerud) to. 5 mai 09:06 Privat melding

Jeg velger også å ta innlegget ditt seriøst, og sender samtidig en kraftig melding til dere som fleiper med dette og skriver ufine kommentarer; skam dere!!

Jeg tror de aller fleste mennesker går igjennom slike faser i løpet av livet sitt. Hvor langt nede man er, og om man har ønsker om å ta livet sitt er forskjellig fra menneske til menneske. Det viktigste er at du søker help. Snakk med noen! fastlegen din, en venn, familie, hvem som helst som du føler deg trygg på.
Det finnes ALLTID en vei ut av det sorte hullet du føler du er nede i nå...noen ganger trenger man bare hjelp til å se det.

Ønsker deg masse lykke til, dette klarer du!

God klem:)

Skjult ID med pseudonym Z to. 5 mai 09:08

Jeg er glad for at også sukker.no tok innlegget på alvor og slettet idiotiske kommentarer.
Så håper jeg virkelig at sukker.no sin oppfølging er tilfredsstillende!

:-)

Skjult ID med pseudonym stjerne* to. 5 mai 09:16

Åååå..nå ble jeg glad...Takk Sukker .no for at dere tok saken på alvor.
Har selv mistet et nært familie medlem på denne måten.
Mine tanker går til trådstarter og håper h*n får den hjelpen h*n trenger.

(mann 32 år fra Oslo) to. 5 mai 10:40 Privat melding

Men en må også respektere at noen er lei seg og respektere sorgen de føler.

Det er mange som mener og føler at de kan slette skam og opprette ære ved å ta sitt eget liv, istedenfor å bli en byrde som skal laste andre også skal en holde seg i livet så de ikke får dårlig samvittighet.

Ellers kan det være en skjult rop for hjelp og en trenger noen å snakke med osv.

Men det burde være mer rom for at mennesker som vil ta sitt eget liv for gjøre det med verdighet og ikke blir sett på som svake tullinger så alt bare blir uendelig mye vondere for dem.

Skjult ID med pseudonym sushibabe to. 5 mai 16:42

Jævlig trist dette her ,da blir man bare mer bevisst om hvor bra du egentlig har det

Skjult ID med pseudonym Z to. 5 mai 21:11

Ja, en skal respektere at noen er lei seg og respektere sorgen noen føler, JamesJ.

Nettopp derfor er det ikke noen skam å være uendelig trist. Nettopp derfor er det ingen ære å ta sitt eget liv. Nettopp derfor er man ikke til byrde om man i en periode av livet trenger andre mennesker spesielt. Og nettopp derfor skal man ikke ha dårlig samvittighet for at man ikke klarer alt selv og er et supermenneske.

Sannheten er at ingen av oss er supermennesker. Alle trenger vi noen og alle trenger spesielt i perioder av et langt liv. Noen trenger mer enn andre, noe vi også skal respektere og forsøke å forstå.

Jeg mener at det ikke handler om "rom" for å ta sitt eget liv. Rom eller ei, vi har ingenting vi skulle ha sagt om noen velger denne utveien. Sannheten er vel at det er få som vurderer denne løsningen om de ikke har vært uendelig trist innvendig eller følt seg mislykket, utenfor eller mobbet eller hva det måtte være i lang, lang tid.

Og spør du meg, så er det nettopp DET vi ikke må respektere, men kjempe mot med alt det vi er!

Skjult ID med pseudonym agatonsaxa to. 5 mai 21:36

Nu har inte jag läst inlägget men om vedebörande mått dåligt innan tiden på sukker så är det nog stor chans att det blir värre inne här .

Skjult ID med pseudonym me to. 5 mai 21:38

Nå leste jeg ikke TS sitt innlegg men er glad for å lese alle støttende meldinger her inne.

Deperesjon er et team som er svært alvorlig og kan ende veldig tragisk. Det er ikke det samme å ha en dårlig dag eller uke. det er en sykdom som man trenger hjelp til å få behandlet. Dette vet jeg alt om, det er kamp man ikke klarer alene.

Min løsing var å sende en mail til en jeg stolte på, jeg klarte rett og slett ikke si det på noen annen måte... og personen ringte legen min og sjefen min og gjorde alt jeg ikke klarte å gjøre selv.

Håper hvertfall du får den hjelpen og støtten du fortjener og trenger. og vit at det blir lysere dager

Skjult ID med pseudonym Psykolog.. to. 5 mai 21:50

Titter litt sorgfull inn på forum, uten helt oversikt over hva som skjedde igår.
Temaet minner meg om en av mine første kjærlighetshistorier, traff henne da hun var 14,
hun hadde problemer med famile, en konservativ dobbelt-moralist av en far,, jeg var 18 og fikk vite endel, men så uerfaren og uskyldig jeg var kunne jeg ikke, turde jeg ikke, hun ble 15 år og en måned.. de fant henne i skogen...

Min underbevissthet er i sorg den dag i dag når slike temaer dukker opp...men man må bare forsøke å lære seg å leve med det.. uff..nå renner det også her.. om det er noen trøst..

Skjult ID med pseudonym Z fr. 6 mai 00:02

topy_za

Du mistet nesten en venninne som nesten lyktes i å ta sitt eget liv. Flott at det gikk bra.
Hva er det egentlig du blir så innmari provosert av? Jeg forstår ikke helt hva som provoserer deg, jeg....

Er det nicket fordi det virker lite troverdig på deg? Er det faktumet at vedkommende i følge deg forventer å få svar? Er det det faktum at en person ønsker å bli sett og hørt? Er det det at vedkommende ikke orket å svare på tiltale?

Fint om du forklarer.

Skjult ID med pseudonym onebyone fr. 6 mai 00:04

Vel, TS fikk svar. Blant annet fra meg. Tråden dukket opp kl 0245 i går natt, og som den nattugla jeg er satt jeg oppe. Jeg vurderte lenge å ringe politiet, men er i grunn usikker på hva de kunne gjort. Jeg fikk i hvert fall sagt fra til sukker admin, som tok affære. Og ja, det er masse støttende meldinger her. Det er fordi admin har rensket bort all dritten som kom. Det første svaret på tråden var noe sånt som "hehehehehe når og hvor?".. DET provoserte meg.

Selvsagt søkte TS oppmerksomhet, det var jo et rop om hjelp. Hadde TS vært fast bestemt på å ta sitt eget liv så hadde det neppe blitt kunngjort mer, men utført i stillhet. Forhåpentligvis blir TS tatt godt vare på, og om du fremdeles leser dette så kan vi godt møtes og prate over en kopp kaffe. Det er bare å si fra, nicket mitt har du (onebyone).

Skjult ID med pseudonym onebyone fr. 6 mai 00:17

@topy_za
Jeg forstår den reaksjonen, men samtidig er det vel et poeng at en person som vurderer å ta sitt liv kanskje ikke tenker helt rasjonelt..? Det eneste vi kan gjøre er å tilby hjelp, og forsøke å melde i fra til noen som faktisk kan hjelpe. Jeg har på ingen måte tenkt å klandre TS for ikke p ha svart på innlegget, det slår meg at vedkommende nok har andre ting han/hun må ta tak i først. Men ja, jeg forstår reaksjonen din.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 6 mai 00:18

Blir litt sjokkert over holdningen din, topy_za.

Kanskje du ikke tror at det nytter å "se" noen. Det må jeg respektere.
Men jeg vet at det hjelper å se noen. Jeg vet at menneskelighet kan redde liv.
Og jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde sett noen før det var for sent...
Jeg vet også at jeg er inderlig glad nettopp fordi jeg så noen før det var for sent.

Utover det synes jeg du uttaler deg som et friskt og normalt balansert menneske.
Når noen roper om hjelp, fungerer de som et friskt og normalt balansert menneske.
Da der man desperat, ikke useriøs. Da lesser man ikke ting på andre. Man roper om hjelp hvor som helst.

Men slik jeg oppfatter oss så er vi nok motpoler innen dette emnet. Lets agree to disagree.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 6 mai 00:30

Det håper jeg også. Det har nok skjedd før og det vil nok skje igjen, topy_za.

Men jeg velger heller å bli gjort til latter for min evige naivitet enn å ta feil og miste noen som man ikke kan miste.

Skjult ID med pseudonym Mangelvare fr. 6 mai 00:44

@Z: Word. Å bli gjort til latter er ikkeno stress. Mista for mange til å blåse slike ting bort. Det kan være slitsomt å alltid være den folk tyr til for støtte, men det er til syvende og sist verdt det.

(mann 32 år fra Oslo) fr. 6 mai 08:32 Privat melding

Z - Tro det eller ei men selv om det er mange mennesker som gjerne vil ta på andres sår for å fremstille seg selv som reddende supermennesker som så gjerne vil slippe å ha dårlig samvittighet så er det noen som har et snev av ære i et veldig æresløs samfunn.
Jeg tar heller livet av meg enn å være en byrde for mine nærmeste fordi det er slik jeg føler det er riktig, men om en gjør noe slikt i Norge idag så blir en latterliggjort, hånet, kalt feig osv....ja en er utrolig modig om en holder seg i livet og drar andre ned i gjørmen...det burde være andre måter å se det på enn at en skal være en belastning.

Mange menn føler f.eks at når de har dårlig økonomi, neddynket med gjeld og det faktisk ikke er en praktisk måte ut av suppen på så kan de ta livet sitt og på den måten rette opp sine feil på, å ta fra dem det aller siste de har er bare helt jævlig.

Jeg hadde en barndomskamerat som mistet jobb, ikke fikk støtte fra nav og han sa rett ut uten å klage at han ikke ville være en byrde fordi det ville ikke han kunne leve med selv om det gikk bra med han. Han sa det også på en redelig og ordentlig måte og ønsket å få respekt for det, istedenfor blir han bare hånet og mobbet nå som han greide seg og det gikk bra alikevel og han synes det er vanskelig å leve videre med det at alle skulle liksom "hjelpe" til for å lindre sin egen dårlige samvittighet.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 6 mai 09:01

JamesJ

Jeg tror deg. Det er mange som vil ta på andres sår for å fremstille seg selv som reddende supermennesker som så gjerne vil slippe å ha dårlig samvittighet. La det være helt klart: Jeg har ikke som misjon å redde verden.
Jeg har ikke noen misjon om å spre min egoistiske godhet. Jeg vil bare være et ærlig medmenneske.
Men om noen ser verdien av å bruke livet sitt på å redde andre mennesker: Flott!

Det er stor forskjell på å bruke ørene sine til å lytte, gi noen et snev av oppmerksomhet, ta noen på alvor.
Mitt ønske er nettopp det å være tilstede for de jeg har rundt meg. Det er noe annet enn å frata dem ansvar.
Jeg mener at det koster meg uendelig lite å ta en tlf. og avtale time med en lege e.l kontra hva det koster for et menneske som er helt utkjørt å handle. Da får ære være ære. Dette handler da om menneskeliv!

Og hva gjelder belastning: I Norge betaler vi skatt. Det betyr at vi faktisk har forhåndsbetalt for noe av den hjelpen vi får om vi skulle trenge det engang i livet. Om vi trenger det av psykiske eller fysiske årsaker er for meg uviktig. Ville du også snakket om ære og belastning om en person ble påkjørt og trengte sykehusseng?

Så angående vennen din:
Hvilket samfunn er det vi lever i om man måler sin egenverdi i økonomi?
Hvilket samfunn er det vi vil ha om vi synes det er greit å ta livet for å rydde opp økonomisk etter seg?
Mulig din kamerat døde pga dårlig økonomi - men med æren over å bestemme i eget liv i behold?
MIn gjorde det ikke. Det er barna hans takknemlige for i dag...og tro meg, det er kameraten min også.

(mann 32 år fra Oslo) fr. 6 mai 09:16 Privat melding

Nei uenig, kjenner for mange som fyller kravene og betaler skatt men aldri får eller vil få noe hjelp av det offentlige, de må greie seg selv, uansett hvilke instanser som finnes av skattepenger.
Det du skriver der er problemet, kameraten jeg beskrev fikk ikke VELGE SELV hvordan han skulle beholde sin verdighet, hvorfor skal du eller andre som har en annen oppfatning gjøre det verre for personen som velger å ta sitt eget liv om han/hun er en økonomisk belastning.

Nei min kamerat lever og han angrer bittert på at han gjør det, skammen er for stor til at han noen gang kan smile igjen og jeg tror ikke hans barn har noe godt av det heller og han er vel blitt en belastning siden han absolutt skal trøste seg med alkohol, nå er han i 50årene og de fleste hvite menn i den alderen er vel deprimert, bittre og sure uansett.

Om en person blir påkjørt må vi selvsagt hjelpe.

Mitt poeng er bare at en kan slutte å dynke mennesker med dårlig samvittighet om de velger å ta sitt eget liv om de faktisk mener den løsningen er det beste, istedenfor å knekke dem totalt og de må leve med skammen at de åpnet seg så kan vi faktisk respektere dem istedenfor å kalle dem feige og dømme dem. Det krever vanvittig mye mot for å ta sitt eget liv og er alt annet enn feigt.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 6 mai 09:31

JamesJ

Fokuset i denne tråden er selvmord og rop om hjelp. Enig i at det slett ikke alltid er lett å få den hjelpen man trenger fra det offentlige, og det sies jo at man må være frisk for å være syk - nettopp fordi man må stå på for å få hjelp. Jeg messer ikke en lekse. Jeg sier bare at man har et såkalt velferdssamfunn i Norge som skal fungere. Om man ikke føler at det fungerer når man er syk (som man på en måte er når man ønsker å ta sitt eget liv), så er det enklere for meg som frisk å ta opp telefonen og be om hjelp enn en som er nedkjørt. Medmenneskelighet er ikke så krevende.

Han fikk ikke velge selv om han skulle leve eller dø. Eh....hvorfor ikke?
En som virkelig vil dø, klarer det. Om han ikke klarte det av egne grunner dengang, klarer han det nå!
At han skal leve som et bittert menneske fordi han "ikke fikk lov til å dø" blir for meg absurd.
Sitter du og skriver at du har en kamerat som aldri smiler mer og som drikker? Og ingen bryr seg? ....

Ditt poeng er at man ikke skal dynke de som ønsker å ta sitt eget liv med dårlig samvittighet.
Mitt poeng er at når man ønsker å ta sitt eget liv er man ikke i balanse, og mange trenger å bli sett.
Så også gutten som ropte om hjelp i denne tråden! Da får ære være ære. Brett opp armene og bry deg.

Skjult ID med pseudonym S* fr. 6 mai 09:42

@ JamesJ
Er klar over at det trengs vanvittig mye mot for å t sitt eget liv.
Men samtidig er det så utrolig feigt og egoistiskt også.
I alle fall for de som sitter igjen med alle spørsmålene og som faktisk ville ha hjulpet om de bare visste!
Min søster valgte (for meg) den letteste veien for en del år siden. Og jeg er faktisk fremdeles såret og sint på at hun ikke sa noe...og har også dårlig samvittighet for at jeg ikke så det selvfølgelig.

For uansett om man tror man er helt alene..så er man som regel ikke det.
Men jeg går ut i fra at det er det man tror og føler når man har kommet dithenn at dette føles som den eneste utvei. Men hva vet jeg? Jeg fikk jo ikke engang en sjangse til å prøve å hjelpe!
Derfor er jeg glad TS la ut sine tanker. Håper han får den hjelpen han trenger. For det krevdes mere mot å skrive de setningene enn å ta sitt eget liv.

(mann 32 år fra Oslo) fr. 6 mai 09:43 Privat melding

@S - Tøyser du? det er jo den minst egoistiske handlingen overhodet mulig å ofre seg selv så andre kan ha det lettere?

Skjult ID med pseudonym S* fr. 6 mai 09:56

Men det er nettopp poenget mitt!!Det blir ikke lettere for de som blir igjen. Det blir bare vanskeligere!
Masse ubesvarte spørsmål, masse dårlig samvittighet for å ikke ha oppfattet hva som egentlig skjedde.
Min mor sliter fremdeles med dette. Hun mistet sitt barn,jeg en søster. Det går jo ikke en dag uten at vi tenker på hva vi skulle ha gjordt annderledes. 15 år med dårlig samvittighet har absolutt ikke gjort det lettere for oss!
Mine barn synes det er uendelig trist å gå på graven til en tante de aldri har møtt.
Mange ringvirkninger dette.

Så om hun ville VI skulle ha det lettere, - Hadde hun latt oss hjelpe...

(mann 32 år fra Oslo) fr. 6 mai 10:04 Privat melding

@S - Det er trist å høre, men jeg snakker om tilfeller der en selv føler en er en byrde for andre og ikke om tunge mentale problemer.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 6 mai 10:11

JamesJ
Ser du noen sammenheng mellom tunge, mental problemer og følelsen av å være til byrde for andre?
Ser du at det slett ikke alltid handler om å ofre seg for andre, men å slippe unna sitt eget, indre helvete?

Ser du at når en person skriver "Hva skal jeg gjøre?" på et offentlig forum, at han kan ha et ønske om å leve?
Ser du at når man skriver en slik tråd, så har man et behov for at noen skal bry seg?

Fikk ikke respons på mitt forrige innlegg, så spør deg direkte på noen spørsmål.

Skjult ID med pseudonym katte fr. 6 mai 10:23

@JamesJ, selv om at det for en som selv føler seg som en byrde for andre og tror den handlingen kan gjøre det lettere for andre, så kan det jo reelt ha motsatt virkning, at den handlingen øker byrdene og gjør det tyngre for de som ble igjen?

Er det ikke bedre å finne en annen tråd for dette, senere engang.
Endel som skrives nå er kanskje ikke så behagelig for TS å lese.
Det er kanskje litt upassende å diskutere dette nå?

Skjult ID med pseudonym S* fr. 6 mai 10:29

JamesJ
Går utifra at de fleste som går med tanker om å ta sitt eget liv føler at de er til byrde for noen...
Uansett hvorfor og hvordan....Hva de har gjort eller ikke gjort ...Noe har skjedd før de kommer dithenn at de lever i ett sitt eget indre helvete.
@Z
Gode tanke og meninger.

(mann 32 år fra Oslo) fr. 6 mai 10:46 Privat melding

@Katte - Jeg synes ikke det er riktig å kalle de som tenker slik for feige og pyser osv, dynke dem med skam.

Skjult ID med pseudonym me fr. 6 mai 17:00

@ JamesJ
Kjenner jeg egentlig blir provosert av det du skriver. Det er aldri en løsing å ta sitt eget liv... det kan føles som den eneste utvei, men uansett om det er psykiske problem eller økonomiske problemer så kan de løses... Jeg er mener ikke at det er feigt å ta sitt eget liv, men mener det er unødvenig. og som andre har skrevet så er det verre for dem som sitter igjen.. Tror de fleste i familien vil hjelpe og støtte selv om personen selv føler seg som en byrde. Alle kan trenge hjelp og støtte fra andre en gang i livet!

Skjult ID med pseudonym Z fr. 6 mai 22:18

Jeg blir ikke provosert av det JamesJ skriver. Men synes det er altfor drøyt å forlange at en som ønsker å ta sitt eget liv skal tenke klart nok til å vite om han egentlig ønsker dette, eller om vedkommende er i en krisesituasjon der man ikke er i stand til å ta en god avgjørelse for seg selv. For ønsker man å ta sitt eget liv, er noe helt, helt galt.

Men jeg er kanskje en av få som også ønsker tvangsinnlegging av f.eks alkoholikere. Ikke fordi de skal tvinges til å slutte å drikke. Men for å gi dem en edru periode der de selv kan se sin egen situasjon noe klarere og ta valg basert på dette - og i ikkepåvirket tilstand takke ja eller nei til hjelp. Jeg tror det lettere blir valg der man er mer "seg selv".
Ja, jeg er klar over at svært mange er uenig med meg i dette, og dette er på siden av tema. Men dog :-)

(mann 32 år fra Oslo) lø. 7 mai 03:47 Privat melding

@Me - Jeg blir jævlig provosert av det du skriver.
Og det er stor forskjell på menn og kvinner uansett hvor langt en liksom har kommet i 2011, om en mann er en økonomisk byrde og mener det selv og han får sjangsen til å gjennopprette sin ære ved å ta sitt eget liv enn å leve et liv, så skal respekteres. Istedenfor at han må leve som en ynkelig liten dritt og føle seg helt verdiløs så de rundt han ikke skal få dårlig samvittighet.....
Ja selvfølgelig, ære og stolthet er bare tullebegreper for hvite moderne perfekte nordmenn, men det finnes de som føler stolthet og jeg synes det burde respekteres , istedenfor å latterliggjøre dem når de ligger nede og kalle dem feige osv.

Skjult ID med pseudonym onebyone lø. 7 mai 04:28

@JamesJ

1: Ikke skriv innlegg på et forum etter å ha kommet hjem fra byen, det fører sjeldent noe særlig positivt med seg.

2: Du får bare bli så provosert du vil, å ta sitt eget liv er en utrolig egoistisk måte å bli kvitt sine problemer på. For det første forårsaker man utrolig mye lidelse hos dem rundt en, mens man selv tar den enkle veien ut og ender det hele. For det andre, om det er økonomiske problemer som er årsaken så går sånt i arv såvidt jeg vet. Korriger meg om jeg tar feil. Jeg vet i hvert fall om folk som har valgt den veien, og så sitter ungene igjen med en jævlig sorg og en sinnsykt stor gjeld. Det er det jaggu meg ikke mye "ære" i.

Du kommer kanskje fra en litt annen kultur, det kan virke sånn, men det er noe som heter "å ta ansvar for sine egne handlinger". Det finnes ikke det spor av ære i å ta sitt eget liv (med mindre man er japansk, kanskje), og jeg har aldri møtt en eneste sjel som har syntes det har vært en "ærefull" vei ut av sine problemer på. Før nå da, når jeg traff på deg.

(og nei, jeg har ikke vært på byen. jeg får bare ikke sove.)

Skjult ID med pseudonym Tralala lø. 7 mai 04:35

Det er som en samurai skulle skrevet det.

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt lø. 7 mai 04:54

JJ sier det jeg har sett/ opplevd i praksis; Gutter og menn som velger den løsningen de tror er den eneste veien ut av et problem, de som med sorg fatter valg de ser som eneste mulighet, de som sørger for at de aldri trer ut av sine ansvarsroller, de som ikke ser det å bli en byrde, motta omsorg, vise seg svake som et reelt alternativ.

Jeg har egenerfaring nok til å si at jeg også hadde valgt den tunge veien ut hvis eneste alternativ var et liv i fornedrelse, skam, tap, sorg, osv. Frihet, selvbestemmelsesrett, identitet og verdighet er nøkkelbegreper som alt for ofte undervurderes.

Jeg har aldri opplevd selvmord som resultat av depresjon eller annen psykisk plage. Jeg har kun erfaringen av at det er ressursterke og mentalt sterke mennesker som tar valget når de har kjempet til siste håp var ute for å løse vanskelige praktiske omstendigheter. En av mine kjæreste venner valgte som han gjorde for å beskytte sine barn. Hvorvidt det er rett eller feil kan vi diskutere langt inn i evigheten. Men jeg vil aldri bli enig med noen som påstår at det handler om feighet og lette løsninger!

Skjult ID med pseudonym Z lø. 7 mai 09:30

For en dustete kommentar, karvinen. Jeg ser ingen som krangler. Dette er et tema som har, eller som vil angå mange av oss en eller annen gang, og når en tråd endelig holder seg til tema og det diskuteres saklig som nå, er det ikke "oki" at du ber oss om å slutte å krangle!

Skjult ID med pseudonym Z lø. 7 mai 10:36

Å snakke om et så seriøst tema som dette handler ikke om å vinne for min del, karvinen.
Synes bare at det er dumt å ødelegge en viktig tråd som endelig holder seg til tema.

Skjult ID med pseudonym Utrøstelig lø. 7 mai 10:51

Tror dere har glemt en vesentlig ting her.
Når et menneske har havnet i et så tilsynelatende dypt og svart hull som vedkommende her har gjort er kringkastingen av en eventuell handling et stort rop om hjelp.
Og i en slik situasjon er familien ens verste fiende.Det man oppnår ved å ta opp eventuelle problemstillinger med dem resulterer bare i at man får beskjed om å ta seg sammen.
Jeg vil vel anbefale å ta kontakt med noen man virkelig kan snakke med om de problemene som har utløst en slik destruktiv og farlig tankegang da det viser seg at uansett hvor flott og fin fasaden kansje er hos de fleste har vel diskusjoner og samtaler med andre avdekket at de fleste bærer på noe de gjerne skulle vært foruten.Det handler vel vel så mye om å akseptere sin situasjon i nuet og forsøke å jobbe seg ut av situasjonen.Det er en uendelig lang og tung vei å gå,men det nytter.(Grip de små opplevelser der solen skinner og bygg stein på stein
Det finnes altid en løsning på problemene selv om det ser mørkt og uoverkommelig akkurat der og da.
Med vennlg hilsen en som har opplevd følelsen på kroppen.