Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym Pumpkin sø. 8 mai 12:05

Sitter og kjenner på ensomheten, nok en helg uten at jeg har snakket med andre enn kassadamen på Rema.
Jeg har mange venninner, men jeg er den eneste som ikke har barn eller samboer. Og når jeg er sammen med venninnene føler jeg meg ofte enda mer enson enn før, de har felles referanser med barn som de snakker utstanselig om. Da blir det til at man føler seg utenfor.
Jeg pleier å være flink til å nyte mitt eget selskap, men noen ganger føler en seg ensom.
Nå nærmer 17.mai seg, en dag jeg er veldig glad i, se festpyntede mennesker overalt som vifter med flagg og er fornøyde:)
Iogmed at alle mine venninner har familie, så er det ingen som husker på den single som ikke har noen å feire dagen med, har vært sånn nyttårskvelder også. Flere har blitt tilbragt alene. Jeg er heller ikke av den typen som iviterer meg hjem til andre og være 5. hjul på vogna. Ønsker ikke noen medlidenhet med dette innlegget, bare lurer på om det er andre som også har det sånn og hva dere gjør med saken?

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 8 mai 12:36

@Pumpkin

Synes det er modig av deg å skrive dette innlegget. Kan garantere at mange her på forumet føler like ens. Det er bare så mye lettere å slenge ut en tråd med "jeg er kåt!!", enn å snakke om ensomhet. Enshomhet blir fort et sosialt stigma. Alle konkurrerer om å fremstille seg som aktive mennesker, som har det godt med seg selv, også når de er alene. Håper du finner noen å dele sjampanjen med nyttårsaften 2011.

(mann 30 år fra Oslo) sø. 8 mai 12:45 Privat melding

@ Pumpkin

Hei! Det er kjipt å lese det her.... men jeg må si med hånda på hjertet, at jeg føler meg JÆVLIG ensom selv...
jeg, i motsetnin til mine venner, HAR barn. og er alene om det. Dager som 17 mai, er jeg enten ensom, eller med barnet mitt (og føler meg ensom når jeg ser alle mammaer og pappaer med barn, som storkoser seg).
En liten bit av sannheten, smaker mer og mer vondt....

Jeg føler med deg på nyttårskveldene og.
eneste jeg gjør med saken, er å fokusere på MEG. Trene, spise bra og ha det fint. Jeg er også en person som trives alene... men n oen ganger føler jeg at jeg blir GAL av å ikke være multisosial. :P

Jeg tror min lille trøst, er at (dum som jeg er) tror jeg innerst inne, fortsatt at jeg og moren til barnet vil finne tilbake til hverandre en vakker dag.
Møter jeg en jente jeg faller for, så trekker jeg meg alltid tilbake fordi det føles feil, at det ikke er moren til barnet mitt......

Tenke positivt, møte nye mennesker, og ikke la noe holde deg nede. Husk at det kommer en vakker dag hvor du har barn og drømmemannen du og :) og til din trøst, så er 75% av veninndene dine skilt, innen tre år (hvis vi tenker statistikk).

God sommer til deg :) Håper du får en magisk 17 mai i år....

(mann 40 år fra Oslo) sø. 8 mai 12:45 Privat melding

Kjenner meg så altfor godt igjen i den beskrivelsen der. Jeg og trives i mitt eget selskap, men som deg føler meg virkelig alene når jeg får lyst å ta en tur ut på et eller annet, men har ingen å ringe for alle er opptatt med familie eller noe. Denne siden skal jo liksom ikke være for å få venner, men skal jo være for å få kjæreste.. men er det noen som vil skaffe seg noen å gjøre noe med så er det bare å sende meg en mail.. :)
Synest dette er litt sånn tabu ting å snakke om, men som mange tenker det samme som TS..
Godt innlegg TS

(mann 30 år fra Oslo) sø. 8 mai 12:45 Privat melding

og forresten... ensomhet er noe skikkelig DRITT. =(

Skjult ID med pseudonym lurer sø. 8 mai 12:48

Skjönner problemet...men ikke var for redd for å bli 5. hjul på vogna.
Jeg hadde samme tanke for nyttårsaften men ringte likevel til en kompis....det endet opp med at en annen felles kompis inviterte meg på nyttårsfest der jeg ikke var den eneste uten kjereste (men da har ikke alle barn etc så jeg er kanskje "heldig" på den måten).

Det viktigste er å huske at det ofte er en "kompis kompis" som også er singel og at samboere faktiskt oftest ikke har behov for å vaere alene med varandre, sitte bredvid varandre hele tiden på alle fester etc.

Alle föler seg sikkert ensomme ibland men jeg tror en må finne seg i å väre 5. hjul enkelte ganger for å ikke gå glipp om de ganger man ikke trenger å bli 5. hjul.

Skjult ID med pseudonym Cissi sø. 8 mai 12:49

@ pumpin

Kjenner meg litt igjen i innlegget ditt. Jeg har mange venner som er enten gift, samboere og/ eller har barn. Det jeg gjorde var å knytte nye kontakter. Finne nye venner som enten hadde kjæreste men ikke var like satt, eller andre single. Du behøver ikke kutte ut dine gamle venner. Men prioriter akkurat som de gjør. Du skal ikke slutte å være sosial bare fordi dine gamle venner nå prioriterer anderledes.

Forøvrig synes jeg at det er litt rart at dine venner ikke tenker på deg, og spør om du har lyst til å komme til dem f.eks på nyttårsaften. Men kanskje det er forskjell på by og land her. Mine gifte "satte" venner med barn klarer fortsatt å finne på noe med meg. Men det handler vel om prioriteringer. Kanskje du skal invitere dem på lunsj/ middag en helg? Kanskje de også hadde syntes det hadde hvert hyggelig? Du kan jo til og med presisere at det er kjæreste og barnefritt. Altså Girlsa only :)
Men hva vet jeg. Du kjenner dine venner best. Jeg vet for min del at mine "satte" venner hadde syntes det hadde vært veldig hyggelig, og en deilig avveksling.

Lykke til! :)

(mann 33 år fra Vest-Agder) sø. 8 mai 12:55 Privat melding

vært der selv og er nok mange som er der/har vært der.
når en føler seg ensom så blir en som regel trekt ned av personer rundt seg som fremstår som superlykkelige som har "alt",dette kan igjen gjøre en trekker seg litt mere unna og lever i ei ega boble.
jobb litt med deg sev,bli litt mere positiv,bli litt mere sosial,utvid horisonten med nye venner/bekjentskaper,er ikke alltid det skal så mye til,funket for meg vetfall.

Skjult ID med pseudonym me sø. 8 mai 12:58

TS du er ikke alene om den følelsen! Jeg er den siste i min vennegjeng som ikke har barn og samboer. Og da er det ikke alltid like lett. Hvis jeg skal være med dem og finne på noe gøy må man alltid planlegge i god tid på forhånd, og dager som 17 mai er spesielt drit!

Jeg gleder meg til hver mandag da jeg skal på jobb for da er jeg ikke alene lengre. Søndager synes jeg er spesielt ensome. Men jeg har blitt flink til å være med andre/ny mennesker. Folk fra jobben og vennes venner som er single. Er ikke så mye med de gamle vennene mine lengre men har fått meg en god del nye venner som jeg kan finne på ting med. Tror det er den beste løsingen.

Skjult ID med pseudonym sushibabe sø. 8 mai 13:16

TS

Ensom eller ikke ensom, tror det er avhengig av ditt eget engasjement og. Du kan prøve å gjøre andre glad i stedet for å fokusere på deg selv , det kan gi vanvittig mye tilbake :)
17.5 blir det en jentetur til Oslo for meg. Tre av dem som skal bli med er i et forhold, deres kjærester skal på guttetur. Kan du ikke organisere så en guttetur du og ? ;)

Skjult ID med pseudonym Pumpkin sø. 8 mai 13:16

Godt å høre at jeg ikk er helt alene om å være ensom, det skal visstnok være den "nye" folkesykdommen.

Jeg tok tak i livet mitt for noen år tilbake og ble mer postiv og gikk ned over 20kg. Jeg trener fra 3-5 ganger i uka, det gir meg mye energi og glede.
17.mai for to år siden bestilte jeg bord på restaurant for meg og to barnløse venninne, så vi koste oss sammen hele dagen. Når de nå har fått barn så virker det som de"glemmer"den single venninna.
Og ofte så blir man som singel heller ikke invitert til middager der andre venninner med samboere er.
Problemet mitt er vel at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal skaffe meg et nytt nettverk.

Skjult ID med pseudonym me sø. 8 mai 13:45

Jobben er et godt sted å skaffe nytt nettverk.. Foreslå på jobben at dere går ut å spiser sammen eller finner på noe sosialt, da blir man bedre kjekt og det er lettere å spørre ved en senere anleding om noen av dem vil finne på noe.

Ellers kan du jo treffe noen gutter herfra, om det ikke blir kjæreste av det kan det jo bli en kompis. Eller som jeg sa har sikkert dine venner andre single venner som du kanskje ikke kjenner så veldig gått.. ta kontakt og inviter folk med på ting. Middag ute, grilling i parken...

Skjult ID med pseudonym blindebukk sø. 8 mai 14:30

er vel sånn dei fleste single litt opp å åra har det:) og det blir vel sikkert ikkje betre med tida....

Skjult ID med pseudonym geni sø. 8 mai 14:40

Det måtte jo være en fabelaktig forretningside. Datingside for asosiale med regelmessige treff. Hm...

Og altså...jeg har det på samme måten selv. På en eller annen måte måtte det jo gå an å samle seg for å gjøre noe på slike kjipe dager (og ellers i året også)

(kvinne 42 år fra Oslo) sø. 8 mai 14:51 Privat melding

Hvorfor ikke bruke det forumet her som en fin mulighet til å skaffe seg et større nettverk?

Alle ensomme og single sjeler, hva med å treffes for å gå ut å spise, ta en øl eller gå en tur i skogen..
Trenger ikke å kun være alkohol inni bildet, mange her inkludert meg selv som sikkert kjeder seg på søndager?
Hva med å treffes første fredagen i mnd på en pub, og bli kjent med hverandre?
Trenger flere single venner og større nettverk jeg også:)

Skjult ID med pseudonym neptun sø. 8 mai 14:57

Jeg tror vi alle føler oss litt sånn innimellom, særlig i bestemte situasjoner. Som sist nyttår - jeg var invitert på en liten fest hos en kompis og samboeren, og ved siden av dem var det to andre par som var invitert, samt én annen singel, i tillegg til meg og en kompis hvis samboer jobbet nyttårsaften. Det er vel ingen bombe hvilke to som ikke kom. Og, for all del, det var trivelig der, ikke så veldig mye klining og kjæresteri. Likevel, når vi står der ute og klokka slår tolv, midt i folkehavet, så er det ikke fritt for at man føler seg ensom.

I små mengder er dette bare sånn man må regne med som singel, men hvis dette blir en "livsstil", tror jeg man virkelig bør ta seg sammen. Det blir en vond sirkel - man er ensom fordi man er singel, men når ensomheten slår over i en livsstil, så er det liten sjanse for å få gjort noe med singelheten, siden det er ensomheten som definerer hvem man er - hvem vil ha en ensom kjæreste? Og selv om ensomheten har klare årsaker, er det ikke alltid nok å oppheve disse årsakene - den får fort et eget liv.

Det er bare en selv som kan gjøre noe med dette, ikke en kjæreste.

Skjult ID med pseudonym neptun sø. 8 mai 14:59

@Jeno
Synes egentlig det er en rågod idé, men da må noen faktisk ta initiativ, og helst slik at det ikke fremstår som en konkurrent til Sukkers egne arrangementer.

Selv om det jo kanskje hadde vært litt spes å komme på en slik samling og se at der sitter hun du rota det så voldsomt til med for to måneder siden...

Skjult ID med pseudonym J-31 ma. 9 mai 11:46

Jeg kjenner meg også igjen i mye av dette. Helger der alle er opptatt av kjærester og barn, ferieturer dom planlegges med vennepar, osv. Mange av mine venninner er flinke til å invitere, så for meg er det ikke tider som 17 mai, nyttår og andre store dager som er verst, det er de vanlige helgene, de blir veldig lange noen ganger.

Og, søndager er en av de kjedligste dagene...

Jeg skal ikke klage, men jeg savner også et større nettverk :)

(mann 37 år fra Oslo) ma. 9 mai 13:24 Privat melding

Tenkt på å begynne i en aktivitet? Det trenger ikke nødvendigvis være så voldsomt mye tid man trenger å legge ned i det men det går an å kikke efter en aktivitet som kan falle i smak.

Selv synger jeg i kor og det fyller ofte en til flere dager i uka med moro og gode lag. Stort nettverk blir det og. Nå bor jeg riktignok i Oslo og der er det mye mer å finne på av aktiviteter enn mindre steder kanskje, men de aller fleste mindre byer eller tettsteder har f.eks danseskole eller kanskje en danseklubb.

Fins mye man kan gjøre for å få seg et større nettverk, men det innebærer at man må komme seg ut og ta initiativet selv..

Skjult ID med pseudonym katte ma. 9 mai 15:01

Det er vel kanskje et tegn på at du er av den mer innadvendte sorten?

Kan ellers nevne:
http://www.aktivitetsvenner.no

Skjult ID med pseudonym Etc. ma. 9 mai 15:49

Dette var da en seriøs og viktig diskusjon. Jeg tror det er viktig å tenke på at følelsen av å trenge seg på og å ønske seg en invitasjon for å være sammen med folk er en mental konstruksjon. Den følelsen lager vi mye selv og har ofte ikke noe med de folka en ville ønsket å være med. Hvis opptatte venner virkelig er venner så tåler de å få forslag om å gjøre noe. Kan de ikke er det deres ansvar på sette egne grenser og si nei. Derfor bør det heller ikke være et problem å ta initiativ til å gjøre noe.

Det at venner med barn ofte har det hektisk og er opptatte vil jo heller ikke si at de ikke ønsker samtaler om andre tema enn barn. Det hender selvsagt at man spør en mor om hvordan hun har det og hun svarer med at barnet har gjort et eller annet. Det kan bli kjedelig i lengden.

Det er flere som har sagt det, men det etterspørres muligheter til å få større sosialt nettverk. Det slår meg at det er et typisk eksempel på å ikke se skogen for bare trær. Dette er jo en slik mulighet. Greit nok at det ikke er hovedårsaken til at Sukker eksisterer, men det fungerer fint som vennearene også. Jeg har en god del venner herfra og gjør stort sett noe med en eller flere hver uke. TS trener en hel masse - sikkert noen som vil være treningspartner. Sukkersquashpartner fungerer fint.

Skal du ha en helt annen arena så er det en masse kurs som går på kveldstid får de som kunne tenke seg å bli kjent med folk på en litt mindre direkte måte. Sjekk på nett etter studieforbundene Folkeuniversitetet, AOF eller Aftenskolen.

Har da sett snakk om å møtes her før så det er vel noen som gjør det. Jeno kom med et forslag om fredagskonsept så da gjelder det vel å smi mens man kan for de som vil? Ellers må jo søndagsmiddagstreff være en greie som kanskje ville slått an.

Skjult ID med pseudonym katte ma. 9 mai 15:59

Det kan vel variere.
Ifra sukker/forum har jeg bare en som er såvidt/halvveis bekjent, resten er vel folk som jeg stort sett kjenner navn på og bare har vekslet noen ord med. Og det er ikke akkurat noe brennende ønske om å møtes eller ha kontakt.

Men jeg har fått nye bekjente andre steder, da.

Skjult ID med pseudonym -Taz- ma. 9 mai 16:27

Erkjente for flere år siden at når man er singel så har man ingenting på nyttårsfester med venner å gjøre lenger, man passer ikke inn. Jeg tar heller å sitter hjemme enn å bli med noe sånt. I år så dro en kamerat og meg ut på byen, det var knall. MEN ikke dra ut og tro det er noe fart før 00:00, for det er det ikke..hehe...

Skjult ID med pseudonym Whatevva ma. 9 mai 16:32

Enig meg Mowitz - om man ønsker et større nettverk er det mye en kan gjøre selv - kom dere ut å ta initativ!

Send melding eller ring til noen du ikke har snakket med på lenge og si at det hadde vært hyggelig å ses en dag, si til venner med barn at det hadde vært hyggelig å bli med på søndagstur e.l., invitere venner med barn på vin og snacks en kveld - så kan de få et hyggelig pusterom, spør noen på jobb eller studiet om de er med på å ta noen øl en dag, meld deg på kurs og snakk med andre kursdeltakere - foreslå å ta en øl eller kaffe etter kurset, invitere folk hjem til deg på middag eller grilling i parken, finn grupper på internett som har samme interesser som deg og foreslå treff, etc etc etc.

Husk - Don't go around saying the world owes you anything; the world owes you nothing; it was here first (omskrevet fra Mark Twain)

Skjult ID med pseudonym Whatevva ma. 9 mai 16:35

....og ikke enig med Taz angående nyttårsaften.

Har flere ganger feiret nyttårsaften med par (med meg som eneste single) . Husk at er du på fest med fire par så er det tross alt åtte personer du kan snakke med og ha det hyggelig med. Skjønner ikke denne greia med at single har sånn aversjon mot å henge med par.....det er jo ikke slik at det ikke går ann å snakke med folk selv om de er en del av et par???

Skjult ID med pseudonym -Taz- ma. 9 mai 23:37

Vi liker alle forskjellige ting Whatevva, joda for all del, hyggelig å prate med folk, men etterhvert så blir man lei av det og jeg gidder ikke late som heller. Jeg blir ikke invitert på sånne par greier av mine bekjente lenger og det synes jeg er heeelt greit.

Jeg vil ha det de har, så lenge jeg ikke har det selv er jeg ikke interessert i å være med på det som et ekstra hjul hos andre. Har hatt noen sånne og det interesserer ikke mer.

Skjult ID med pseudonym K37 ti. 10 mai 21:51

Dette var en veldig god og viktig tråd. Til TS kan jeg starte med å si, at jeg kjenner meg så veldig, veldig, veldig godt igjen! Ganske vist er jeg kanskje litt heldigere end mange andre single, da jeg har flere gode venninner som også er single. Så ofte kan jeg finne noen å være sammen med. Men til gjengjeld har vi en lei tendens til å ende med å dele vår felles fortvilelse over å være alene, litt mer end det som er godt noen ganger. Og det er ikke alltid en hjelp.
Vi er forskjellige i forhold til hvor lett vi faller i snakk med nye folk. Selv er jeg ganske utavendt når jeg føler meg komfortabel og sammen med noen jeg kjenner bare litt. Men helt nye folk føler jeg det kan være veldig krevende å ta kontakt med og være utadvendt i forhold til. Derfor er det ofte ikke nok bare å komme seg ut, ikke sikkert man klarer å ta kontakt med noen på en god måte av den grund.
Bortsett fra det synes jeg det er helt utrolig imponerende å høre hvordan du TS har tatt tak i livet ditt, gått så mye ned i vekt og holder treningen i gang. Jeg tror at det er veldig viktig, det hjelper deg i hvert fall å føle deg mer vel med deg selv, og da er det lettere å bli kjent med noen.
Ja ensomhet er blitt tabu i dag. Men godt at vi kan dele at vi er flere som kjenner veldig godt til denne så veldig slitsomme følelsen og situasjonen.

Skjult ID med pseudonym Sid ti. 10 mai 22:29

@ Taz, meget enig med deg om nyttårsaften....sitte der alene som eneste single år etter år... DRITT LEI!

Dette året reiser jeg bort :P

Skjult ID med pseudonym neptun ti. 10 mai 22:30

Jeg er ikke enig med Taz - nå til nyttårsaften har jeg store planer om å ha en kjæreste å feire med, nemlig!!!

Skjult ID med pseudonym katte ti. 10 mai 22:41

Nyttårsaften blir det kanskje noe arrangement, julen overlever jeg alene, men det verste er å bortforklare.
Så spørs det om det blir likedan i år.

Har et lite nettverk jeg møtes med et par ganger i uken for tiden.
Resten av tiden blir for en god del brukt til å tenke over mange vanskelig tema og min merkelige situasjon.

Skjult ID med pseudonym ensom.... ti. 10 mai 23:12

Kjenner meg dessverre så sinnsykt igjen i det du skriver...

Føler samfunnet kun er rettet mot de som er i forhold.

Jeg går rundt med en vond følelse og en slags redsel for at jeg i evig tid skal forbli singel..og får helt vondt inni meg når jeg tenker på at nesten alle mine venner er i et forhold og har barn som er opptil 15 år gamle...og de som jeg betraktet som babyer da jeg var ungdom,kommer i forhold FØR meg....

Så det er vel derfor man er innpå her hver dag,i et siste håp om å finne noen som vil ta seg tid til å bli kjent med meg...

Lykke til alle sammen!!

Skjult ID med pseudonym Pumpkin sø. 28 okt. 12:37

Løfter denne gamle tråden.

Skjult ID sø. 28 okt. 12:44

Fortsatt like ensom @Pumpkin ?

Skjult ID med pseudonym TheGee sø. 28 okt. 12:47

Fortsatt ensom, med andre ord. Hobby'er da? Kan møte mange gjennom hobby også?

Hvilke interesser har du, eventuelt hvilken _type_ interesser har du?

Skjult ID med pseudonym Pumpkin sø. 28 okt. 12:51

Like ensom, gruer meg til bursdagen om 5 ukers tid. Midt i en ukedag, og vet at jeg har ingen å tilbringe dagen med, regner vel med det blir en nyttårsaften alene i år også.

Trener avogtil. Liker kino, gå turer ellers ingen hobbyer.

Skjult ID med pseudonym Jenny33 sø. 28 okt. 12:54

Kjære Pumpin
Mange søndager har jeg vært ensom, ja hele helger, og faktisk uker. Jeg er den som ikke blir invitert og jeg er og den som ikke liker å være femte hjul på vogna. Jeg føler så med deg, og vi er mange. Noen ganger undrer man seg på om vårt samfunn er tuftet på familieverdier og flersomhet og ikke ensomhet.
Min 17. Mai ble den værste jeg noensinne har opplevd. Jeg hadde avtale om møte ei venninne, som også var singel. Hun kom aldri, enda vi hadde avtale. Hun lå i senga med en annen mann hele dagen, og brydde seg ikke døyt om at jeg var alene på selveste 17.mai i Oslo. Jeg følte ikke for å ringe mine venner med barn akkurat den dagen, følte meg som en totalt taper, men det er jo jeg ikke. Det var bare ensomheten som rammet meg blant tusenvis av mennesker på Karl Johan...

Jeg ønsker deg en god søndag Pumkin. Kunne ønske jeg kunne lage en varm kopp te til deg.:-)

Skjult ID med pseudonym TheGee sø. 28 okt. 12:58

Så, egentlig introdusere deg til hobbyer og se om noe fenger? Brettspill, kanskje? Overvekt av hankjønn der. Litt usikker på om jeg bør bruke uttrykket menn... ;-)

(mann 38 år fra Oslo) sø. 28 okt. 13:12 Privat melding

Evt kan flere melde seg på her og be hverandre på tur, kino osv :) er muligheter om det er flere som har det på samme måte, da har dere også ett felles utgangspunkt. Finn på noe sammen og ta det derfra. Kan ende med nye gode venner dette :)

(mann 44 år fra Akershus) sø. 28 okt. 13:20 Privat melding

sta1: Og da må man droppe anonymitet, ja :-)

Pumpkin: Si ifra, kan jo være en grei måte å teste nye ting på også?

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem sø. 28 okt. 13:26

Etter 28-30 års alderen var de langt fleste i min vennekrets i forhold, gifte eller par. Det er få samlingspunkter for venner når en single over 30 år. Svært mange aktiviteter tar ofte utgangspunkt i familie/barn aktiviterer.

Foreslår at single her på sukker går på oppslagstavla og foreslår vennetreff i diverse byer og tettsteder slik at det ikke er så høy terskel til det å stille opp og bli kjent. Det er viktig med det sosiale slik at en ikke føler seg helt alene midt i livet. Det er masse hobbyer og aktiviteter som sukker folk kan delta på. Utfordringen er hermed gitt.

Skjult ID med pseudonym mann sø. 28 okt. 13:52

Hadde noen sagt til meg for 10 år siden at jeg ville bli en ensom og forlatt mann, ville jeg trodd vedkommende var fullstendig sinnssyk.
Siste 5 årene har jeg omtrent kun dratt hjemmefra for å handle.Er ufør.Jeg besøker sjeldent noen og får heller aldri besøk.
Depresjonene og selvmordstankene som min ensomhet har gitt meg er nærmest umulig å beskrive.En må ha opplevd en slik avgrunn for å fullt ut forstå hvilke tunge tanker en må leve med hver eneste dag og natt.

Jeg bor i en by hvor jeg ikke kjenner ett eneste menneske og slik var det også i byen jeg bodde før der.

Paradokset er at der hvor jeg vokste opp hadde jeg ett kjempenettverk og mange nære venner.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) sø. 28 okt. 14:03 Privat melding

Jeg tenker at første steget på veien til å bedre en situasjon er å faktisk innrømme at man føler noe som et problem :)
Og deretter tenke løsninger :)

Nå er vel ensomhet noe de fleste har opplevd eller opplever i større eller mindre grad.
Selv kjenner jeg meg veldig godt igjen i det du skriver om at du trives i eget selskap, men føler deg likevel ensom av og til.

Jeg har ikke alltid anledning til å gjøre så mye med ensomheten når den kommer snikende. Men har funnet ut at å tillate meg selv å faktisk kjenne på denne følelsen, godta at det gjør litt "vondt" i sjelen, uten å dypdykke ned og begrave meg i det, faktisk hjelper på et vis.
Jeg er fortsatt like ensom, så det handler ikke om det. Men å godta og tillate at det er helt greit å faktisk være ensom gjør at det blir så mye enklere å forholde seg til.

Og så vet jeg jo av erfaring at denne ensomheten aldri får ta overhånd, for i morgen er atter en dag, og da er ofte ensomheten borte som dugg for solen igjen :)
Så derfor tror jeg ikke vi egentlig har vondt av å være ensomme av og til. Problemet blir dersom ensomheten tar over hele livet og det virkelig blir stort og altoppslukende.

Men å være ensom en dag, en kveld, noen timer, et halvt døgn, eller noe sånt, innimellom, ikke gjør noe annet med oss enn at vi også gjennom den følelsen kan føle på at vi faktisk lever :)
Livet handler jo ikke bare om gode følelser hele tiden, men å føle noe kan på mange måter likevel være et gode tenker jeg :)
Vel og merke dersom man er seg tingene bevisst og passer på at livet stort sett likevel har mest positivt med seg :)

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 sø. 28 okt. 15:16

Kjenner meg igjen i mange av de situasjonene som blir beskrevet.
Når jeg hadde samboer så var vi mye mer hos andre, og ble bedt med på mer enn det jeg blir nå.
Selv så har jeg alltid sett på meg selv som en som tar vare på venner uansett hvilken situasjon de befinner seg i, men føler ikke at man får like mye tilbake når man er i samme situasjon.

Man må respektere at andre også har et liv, og de må leve det slik de velger. Men man er jo fortsatt venner, og man burde ha tid til vennene sine noen ganger.
30 års dagen min gikk forbi uten noe som helst feiring, og ingen har heller kommentert hvorfor jeg ikke hadde noe. Av og til så føler man at ensomheten kommer snikende innpå uten at man kan stoppe den.
Jeg er også sånn at jeg ikke vil presse meg på andre, og ser helst at noen inviterer meg, uten at jeg trenger å gjøre det hver gang.

Det du kan trøste deg med er at det er mange her som er ensomme, så vi er ensomme sammen.
Og det i seg selv er jo et paradoks.

Skjult ID med pseudonym Sprø. sø. 28 okt. 15:44

Kjenner meg godt igjen i førsteinnlegget. Den verste ensomheten er vel den der man er ensom sammen med andre. Altså at man er sammen med flere, men føler seg utenfor, femte hjulet.

Jeg ser jo at noen bare skriver i Facebook-statusen sin "Finne på noe ikveld?", og så enkelt kan det vel gjøres, mens andre kanskje inviterer seg selv mer direkte til andre, eller inviterer andre til seg. Men jeg klarer liksom ikke. Jeg har en så liten leilighet at det å invitere folk hit ikke er spesielt interessant, og det å invitere meg selv til andre er jeg ikke typen til, jeg føler jeg trenger meg på. Og når det gjelder Facebook status som den nevnt over, er jeg vel redd for å 'bli hengende' der uten likes eller tilbud om å finne på noe.

Og så er det det da, som altså er nevnt, at når man først finner på noe med noen, så har de andre gjerne barn og hobbier etc. de kan snakke om, eller interessante jobber eller hva det nå måtte være. Så blir man ensom sammen med andre.

Jeg også hadde et stort nettverk tidligere, og hadde ting å være med på hver helg. Men toget har liksom gått, og jeg står igjen på perrongen. Som Jaa9 & Onkl P synger, "Du ser de bare glir forbiiii".

For all del, jeg er ikke venneløs, men det blir bare så sjelden vi finner på noe sammen lenger. Men det går litt i rykk og napp.

(mann 44 år fra Oslo) sø. 28 okt. 16:14 Privat melding

"Har du lest Den Lille Prinsen?
(Gutten som undrer seg over de voksne som boltrer seg fast til hver sine planeter.)
Vi to skal ikke lukke oss inne i en boble.
Jo mer vi virkelig elsker verden jo sterkere elsker vi hverandre. -Og omvendt.
Dette er målet...som alltid kan strekkes lengre og lengre."
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -- - - - - - - - -
(Siste ordene om drømmepartneren min.)
Jeg leter etter en å favne verden sammen med.

Skjult ID med pseudonym Pumpkin sø. 28 okt. 17:50

Felles skjebne, felles trøst er det visst noe som heter. Setter umåtelig stor pris på alle gode ord, sender dere en stor varm og takknemlig klem.. Det gjør meg vondt å høre at det så mange ensomme mennesker der ute.
Kanskje en skulle dratt igang en kveld med sosialisering her inne?

Skjult ID med pseudonym Flittiglis ma. 29 okt. 22:49

Hei Pumpkin
Kjenner meg sånn igjen idet du skriver. Er av den typen som ikke vil "trenge" meg på- må bli invitert. Ja ynnskyld at jeg er til..Jeg synes vi skal snu oss rundt å gjøre noe med det. Jeg blir gjerne med på vennekveld :)Bor Oslo /akershus og kan komme meg tilsteder som Oslo,Strømmen, Lillestrøm og Jessheim. Noen som har forslag folkens :)

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 ma. 29 okt. 23:03

@Pumpkin

Dere Oslofolk får ta turen ned til Sørlandet en gang :)
Nå tok jeg bare en wild guess på at du er derfra....

Skjult ID med pseudonym Flittiglis ma. 29 okt. 23:07

Grimstad82: Kommer gjerne til Grimstad til sommern-ja takk veldig gjerne:)

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 ma. 29 okt. 23:22

@Flittiglis

Vi får se til sommeren :p

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem ti. 30 okt. 09:48

Min erfaring er at skal en få invitasjoner til noe, må en møte andre og helt enkelt vise seg frem. Du vil aldri bli invitert av andre enn slekta hvis en kun sitter hjemme.
Nei, folkens stimle litt sammen og avtal hva og hvor dere skal. Btw, det er vel tid for å planlegge neste sommerferie. Kanskje kan en liten vennegjeng dra i lag i ukjent terreng og utforske livet etc.
Poenget mitt er at alle er sin egen lykkes smed, vil du ha det annerledes, dvs. ikke være alene/ensom , ta kontakt med noen. Og motsatt hvis noen foreslår et eller annet som ikke er ditt aller kjekkeste uteaktivitet, bli nå med ut og få nye inntrykk. De der hybelkaninene klarer seg godt alene uten deg noen timer. For alt du vet kan det bli knakende kjekt, men det vet en ikke før etterpå. Levva livet, folkens, nå. xD

Skjult ID med pseudonym Lowry ti. 30 okt. 18:58

Hva med å kjøpe deg venner?

Har du en god status, så er det sikkert noen som vil være venner med deg pga statusen.
Eller du kan finne noen som vil være venner fordi de vil utnytte deg (for egen fortjeneste/nytte).
Eller du kan utføre tjenester for folk, og som kjøper deres vennskap.
Eller du kan være veldig direkte og betale kontant for vennskap.

Det finnes folk som lar seg bruke/bruker andre slik (alt ettersom man ser det).
(Og nei, det er ikke snakk om noe seksuelt, men snakk om å bruke/utnytte folk på alle andre områder.)

(Men med kjøpte venner så blir det kanskje en annen type ensomhet.)