Alle innlegg Sukkerforum

kjærlighetssorg til depresjon...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym kingkong lø. 14 mai 13:06

det hele begynner en 4 måneders tid tilbake,begynner først møte veggen på jobb,det gir meg ingen ting,det er slitsomt å jobbe,slitsom å motivere meg til å gå på en jobb jeg ikke trives i lenger,mange vet hvordan det føles,en begynner gå tom.
så 2 uker etter skjærer det seg med dama i tilegg,i en stressendes tid for henne å så mener hun ikke følelsene var sterke nok for meg etter å ha vært sammen 6 måneder,hun klarte ikke se meg i øya eller prate på tlf om det,en kald sms var det jeg fikk,og tinga mine tilbake gjennom ei veninne..
ting blir ikke bedre av fortida mi..mobbet som liten,mobbet på ungdomskolen, satt utenfor absolutt alt,lite venner,til og med blitt mobbet da jeg var på jobb som lærling..,det har tatt meg sykt lang tid å komme her jeg er i dag,og det var mitt første forhold selv om jeg er 25 år.

Først så gikk det "greit" etter bruddet,var mye med venner,fikk luftet ut hva som gikk galt og alt,men det skulle vise seg å ikke bli så lett...tenkte se frem over,det blir bedre,ting ordner seg,men er vanskelig når fortida innhenter deg,når alt har gått galt i livet ditt,når du virkelig trenger noen er glad i så forlater de deg...det er mange harde tanker som kommer.
har fått verdens største psykiske knekk...lever i mitt eget lille svarte hull..klarer ikke finne ting som drar meg opp denne ganga,det jeg setter aller mest pris på trening,kan jeg ikke pga skade:(alt er midlertidlig,kan knekke sammen på jobb,hjemme,i bilen osv,noen dager er bedre en andre,prøver å være med venner,men tar ikke så mye initiativ til å gjøre ting,kreftene er der bare ikke,er som en skygge av den vanlige meg.ting går greit nok på jobb igjen heldigvis,men er fortsatt slitsomt.
har ingen venner som har vært i samme situasjon,så de vet desverre ikke å hardt det er,tror ikke de vet å vondt jeg har det,så jeg føler ikke de kan hjelpe meg så mye mere akkurat nå.

noen som har vært i de samme baner og har gode tips?

Skjult ID med pseudonym fyr84 lø. 14 mai 13:14

Omgå folk og ha det gøy. Jo mer du er alene, dess mer tenker du og verre blir ting. Sitte å deppe og surve over noe som er tapt har aldri ført til noe bedre.

Skjult ID med pseudonym Hal2000 lø. 14 mai 13:22

Jeg gikk rundt i ett år uten at jeg greide å glede meg over noe som helst. Alt som burde ha gjort meg kjempeglad betydde ingen verdens ting. Det var sikkert noe lignende som du beskriver hvor sorg går over i at man bare føler seg nede. Det som måtte til for meg, var at jeg tok meg selv i nakken og bestemte meg for å slutte å synes synd på meg selv. Tenke på alt det positive som er i livet, uansett hvor lite det er. Og smile! Klistre på ett smil og faktisk være glad for at været er fint, at jeg har mat, drikke, jobb, venner.. Jeg har det jo utrolig bra i forhold til veldig mange andre her i verden. Det fikk meg ut av det i allefall. Å tenke positivt og nyte det en har ser jeg på som noe av det viktigste i livet etter den opplevlesen. Nå er det lov å være negativ også såklart, men det finnes grenser.

Sett deg på en buss/trikk en morgen å se på alle de sure folka.. hehe Det får meg til å smile :P
På jobben så klager de aller fleste kundene på været, uansett hvor bra det er.. Og da ler jeg også og sier:
"Jeg har vært bortig mye værre enn dette!" Og de aller fleste er enige :P

Skjult ID med pseudonym over-legen lø. 14 mai 13:27

Det er tydeligvis en god del medmennesker som har behov for og kan ha godt av å kunne prate uformelt med likesinnede.
Foreslår at positive personer med litt relevant ballast engasjerer seg den fine vår-dagen.

Hvorfor ikke treffes ute et sted og prate litt på et litt rolig utested fremfor å sitte fast her inne?.

Skjult ID med pseudonym Rass-Mus lø. 14 mai 14:00

Jeg var for j... deprimert en periode av div grunner. Måten jeg tok vekk "brodden" av det var ved å lese selvutviklingsbøker og fant metoder for å fikse meg selv på.

Se f.eks. siste innlegget mitt på tråden "Er damene så ille her?" - i perioder gikk jeg rundt å sa inni meg "jeg er lykkelig", smilte falskt, etc. Veeeelig vanskelig å være konsekvent nok, men det er en relativ rask måte å bli mye bedre på..

Anbefaler CD'en jeg viste til forresten - den koster ikke mye og kan gi postive virkninger over tid - det er også tilsvarende ting på f.eks. appstore, men har ikke funnet noe som jeg synes er like bra for å bygge selvfølelse.

Skjult ID med pseudonym ung75 lø. 14 mai 14:08

For noen år siden var jeg veldig deppa.. Jeg må si at om jeg ikke hadde trent, så vet jeg ikke hvordan det hadde gått. trening hjelper virkelig. Gå turer, jogg litt, treningsenter.. Hva som helst. Er ikke sånn at det plutselig forsvinner når du starter å trene, men det kan hjelpe deg å få hjernens fokus over på noe annet.. og så er det seff bra for deg da :)