Alle innlegg Sukkerforum

Rette opp igjen feil i fra i går

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Tabbe to. 14 feb. 12:48

Hei

Jeg har i det siste halve året hatt et forhold med ei dame i nabolaget mitt. Vvi hadde det i starten helt fantastisk fint, men så ble jeg litt for ivrig (masete) på å være sammen med henne. Jeg tok ikke hintene i tide, og hun ble litt skremt av meg tror jeg. Nå er det mer eller mindre over, hun unngår meg og svarer sent på meldinger osv. Samtidig så er hun VELDIG til å fortelle meg at hun er glad i meg, at jeg er det beste som har hendt henne osv. Hun bare sier hele tiden at hun ikke er KLAR for noe forhold. Innimellom, særlig sent på kvelden så ringer hun og er veldig lei seg, trenger hjelp og trøst. Jeg blir sprø av dette skjønner ikke hva som skjer. Hva kan jeg gjøre? Jeg er helt på knærne etter henne og vil ha jenne tilbake. Er dette normalt? Gode tips om en strategi som jeg kan følge hadde vært veldig godt å få.

Hilsen Forvirret og Fortvilet.

Skjult ID med pseudonym sciroco to. 14 feb. 12:52

Hold deg unna, og skaff deg ditt eget liv... enten så kommer hun, eller så gjør hun det ikke..... sansynlighvis blir det en løsning på det når hun ikke har deg lengere, på sine premisser.....

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 14 feb. 12:54 Privat melding

Hvis det er greit for deg at ting er slik de er nå, fortsetter du som du har gjort frem til nå. Hvis du vil ha et forhold med henne, forteller du henne at det er det du vil, og at noen mellomting ikke kommer på tale? Eller trekk deg tilbake selv og se om hun følger etter. Når en person trekker seg unna er det ikke en super idé å følge etter dem. Ta heller et steg tilbake selv.

Men vanskelig å si når man ikke vet noe om deg eller henne... Lykke til.

Skjult ID med pseudonym vita134 to. 14 feb. 13:10

Eg trur faren er stor for at du er backup slik det er no. Ho har avklart at det ikkje er deg ho vil ha, men samtidig har ikkje noko anna dukka opp ennå, og derfor er du god å ha inntil vidare. Sorry, men det er det som slår meg når eg les det du skriv. Henger meg på sciroco sitt råd, hold deg vekke, så ser du om ho kjem til deg.

Skjult ID med pseudonym pinky to. 14 feb. 13:32

Enig med de andre innleggene. Hun virker klar på hva hun vil, og litt ensom kanskje?

Skjult ID med pseudonym Tabbe to. 14 feb. 14:10

Takk for tips.
Jeg tenker som dere... Bare lettere sagt enn gjort :-( Jeg vil jo ikke gi opp den dama... Men det er ikke annet å gjøre enn å bite i det sure eplet tror jeg.
Det som gjør meg så i tvil er det at hun plutselig innimellom tar kontakt og begyner å fortelle meg hvor glad hun er i meg, trenger meg osv og så er det plutselig helt motsatt. Grr
Det som slår meg er hvor håpløse damer er til å si det som det er. Rart at det skal være så utrolig vanskelig å si "jeg er ikke interessert"

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 14 feb. 14:15 Privat melding

Dytter deg vekk og drar deg til seg igjen, og du blir frustrert og mer og mer interessert... Kontrollspill, enten det er bevisst eller ubevisst.

Legg ned linja og finn ut hva slags oppførsel du godtar og ikke godtar fra folk. Dette er noe du egentlig ikke bør godta fra deg selv en gang.

Trekk deg tilbake og se om hun følger etter deg. Jeg har lyst å råde deg til å bare kutte all kontakt cold turkey og move on, for dette er neppe positivt for deg in the long run uansett hva utfallet blir. Men det er jo opp til deg.

Skjult ID med pseudonym s.a.me to. 14 feb. 15:33

Sånn du skriver, kan det virke som om hun tar kontakt når hun trenger det. Tror kanskje jeg ville vært litt mer kostbar, og ikke alltid vært der for henne. Høres kanskje brutalt ut, men på en måte leker hun jo med følelsene dine. Helt personlig, hadde aldri jeg godtatt en slik oppførsel. Da hadde jeg gått videre, og tenkt på at det er jo så mange andre flotte single damer der ute.
Men uansett ønsker deg lykke til i valget ditt. Mvh

Skjult ID med pseudonym Intheknow to. 14 feb. 15:45

For mig later det som om hon ar deprimerad, eller sliter med sig sjalv rent generellt? om det ar sa sa behover hon antagligen nagon som hon kan ringa till, fortvivlad, nar hon kanner sig hopplos. For en del med depression kan det fungera sa har:

Mann kanner sig lag, och da behover man nagon, men har svart for att handskas med andra manniskor. Sen inser man att man ar deprimerad, och maste vara valdigt sjalvisk foratt ta sig ur den laga perioden. Att vara i narheten av nagon som ar sa ar oerhort slitsamt, och det kan faktiskt "smitta av sig", speciellt om man sjalv inte har erfarenhet av nagon som saknar mverktygen for att ta sig ur daliga situationer.

Svart att ge dig tips pa vad du skall gora, men om det ar sa att hon ar deprimerad sa maste du rakna ut om du ar stark nog for att handskas med det. Dessutom kan det vara oerhort negativt att "pusha" nagon som ar deppig, da den personen kan kanna sig anda mer vardelos. Svar balansgang. Lycka till!

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 14 feb. 15:48 Privat melding

Sant det Intheknow sier her. Men det virker som om du vil mer enn å være en skuldre å gråte på og en trofast venn. Og da må du spørre deg selv om dette er måten å gå dit på.

Skjult ID med pseudonym Intheknow to. 14 feb. 15:53

Helr ratt BM. Dessutom sa finns det annu en baksida med att vara en stotteperson at nagon som ar deprimerad. Nar den personen val kommer ur det, sa kanske man bara paminner henne/honom om den kjipa tiden, och dom drar sig bort. Alternativt sa far den personen daligt samvete for att hon/han varit en belastning under sin recovery, och pa det sattet kan man sakta ned processen. Som sagt, det ar en svar balansgang. Det basta du kan gora, enligt mig, ar att fraga henne rent ut, men inte pa ett anklagande satt.

Skjult ID med pseudonym draupne to. 14 feb. 16:39

Tabbe, du høres forelsket ut. Og dama høres deprimert ut. Begge deler krever sin mann og kvinne! Vanskelig å gi råd. Hvordan er vennekretsen hennes? Den kan være snever. Du kan være en reell støtte for henne. Kanskje hun kunne oppsøke hjelp? For hennes egen del burde hun kanskje ha en stabil samtalepartner som er sikrere over tid enn en ekskjæreste.

Jeg vet virkelig ikke hva som er et godt råd for deg og henne. Kjenner dere ikke. Hvor alvorlig er den forelskelsen? Et halvt år er ikke veldig lenge. Hvor mye tro har du på at hun er den rette for deg? Hvis hun fortsetter slik som dette over tid høres ikke dette ut som den rette for deg. Men det kan være at hun er "seriøst ute og kjører". Da er det nok like vanskelig å forholde seg til henne for alle.

Når hun sier de ikke er klar for et forhold, kan det jo hende at hun har rett i det. Tror du hun er i trøbbel selv? I så fall kan du hjelpe henne. Men hva som hjelper deg selv kan bare du selv vite. Omgås andre kvinner også, og kanskje ikke dyrk dette når det ikke er mer lovende enn det virker som.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv to. 14 feb. 18:58

Du sier hun trenger hjelp og trøst innimellom. Du sier det ikke, men noe forteller meg at det også betyr sex?
Hvis så er tilfelle, er det dere holder på med antakelig destruktivt for begge.
(Uten å kjenne deg tipper jeg i så fall det er grunnen til at du stiller opp - for å være nær henne på flere måter i blant). Jeg ville sluttet med det, og sagt hun fikk velge hva hun ville, men at du ikke er ineressert i en elsker og trøster-rolle alene. Du har også dine behov.

Hvis så IKKE er tilfelle, (hvis du kun er en skulder og venn for tiden) ser jeg ikke så mye galt med det. Det går faktisk ann å sanke poeng på den måten og hvis hun er en med innsikt og selvinnsikt, vil hun ikke holde på sånn i det uendelige, i alle fall ikke om hun vet at du innerst inne vil noe mer,

Det du må finne ut er om hun ikke er klar (for store problemer selv osv) eller om hun ikke er klar NOK for deg (selv om hun setter stor pris på deg). Man vil jo helst ikke se det siste... Men let etter tegn likevel. Lykke til og varme tanker herfra...


Skjult ID med pseudonym Smily to. 14 feb. 19:04

er enig med sciroco.... trek deg litt tilbake ... hvis hun er intressert vil hun følge etter.... blir du for lett tilgjengelig blir hun fort lei sånn i begynnelsen....

Skjult ID med pseudonym Tabbe to. 14 feb. 19:17

Hei dere
Takk for gode tips.
Det er faktisk slik at hun er svært deprimert, på grensen til angst, og har store problemer med det innimellom. Jeg har vært en fin og nødvendig støtte for henne når hun har vært inne i det værste, men jeg har gjort litt for mye, stått på litt for mye og vært der alt for mye for henne. Og dere har rett.. nå minner nok mitt nærvær henne om den vonde tiden. Jeg kommer til å holde meg unna en god stund og finne på noe med andre damer.. Så får vi se om det hjelper henne å se at hun faktisk har bruk for meg... Eller ikke.. Jeg tenker å gi litt F en stund :-D

Dere har vært til god hjelp :-D

Skjult ID med pseudonym Intheknow to. 14 feb. 19:18

Later som en god plan, med ett undantag. Du borde tala om for henne precis som det ar, inte bara halla dig undan. Manga med depression kanner sig vardelosa, och forstar ibland inte hur andra manniskor tanker, och om du bara "forsvinner" sa kan det gora saken varre. Var forsiktig...

Skjult ID med pseudonym Tabbe to. 14 feb. 19:52

Jeg vil selvsagt ikke bare stikke av fra henne... Men jeg må jo gjøre det klart at hun selv har valgt å ordne sitt eget liv på egenhånd og at hun kan ta kontakt igjen om og når hun er klar for det.

Skjult ID med pseudonym Intheknow to. 14 feb. 19:54

Helt ratt! Nagon som har depression och stoler pa att andra skall vara dar for att hjalpa en, speciellt (no offense Tabbe) nagon de varit samman med i 6 manader, kommer bara att fa det varre och varre.

Skjult ID med pseudonym draupne to. 14 feb. 21:11

Svært deprimert? Hvor godt kjenner du henne? Ikke for å "male fanden på veggen", men hvis hun virkelig er deprimert kan det være risiko for at hun tenker på "måter å komme seg ut av det på" som kan være dramatiske. Det finnes medisiner for slikt, men det tar noen uker før de virker.. Det er en suicidalrisiko, så hvis hun sliter bør hun komme seg til lege. Skjønner hun selv at hun eventuelt trenger hjelp?

Skjult ID med pseudonym Tabbe to. 14 feb. 21:50

Jeg kjenner henne svært godt vil jeg si.. Vi har snakket oss gjennom mange av hennes dårlige dager og netter.. Det har aldri vært noe tema eller tanker i de baner..

Skjult ID fr. 15 feb. 21:00

Skjønner hva du mener, trådstarter. Jeg har hatt det sånn ett år nå, etter langt forhold.
veldig forvirrende. Å hu ringer ofte på natta i helgene å sånn, å sier hu elsker meg , å sånn. Å så hører jeg pluttslig ikke noe mer. Prøver å ringe henne etter sånne episoder , å da tar hu ikke tlf., å svarer ikke på sms..... jeg har følelser for hun fremdeles . Ellers burde jeg bytta nr. eller aldrig svart a.

Det beste er så klart å glemme henne. Derfor er jeg her!

(kvinne 57 år fra Akershus) lø. 16 feb. 19:05 Privat melding

??? er om du ønsker et liv med en person som har depresjoner og angst ... du har ingen garantier for varighet, oppturer og nedturer ... det er ikke et lett liv og ettersom jeg selv har vært igjennom det anbefaler jeg det ikke ... det er selvdestruktivt for begge parter ... ettersom du ikke er en psykolog ville jeg holdt meg unna .. hun bør få profesjonell hjelp fra andre enn en mulig partner ...

Dersom du går inn i et slikt forhold må du ofre mye av egen integritet ... livet blir ikke på begges premisser ... du høres ut som en empatisk person som sikkert synes synd på henne ... tenk litt på deg selv også ...

Valget er ditt Tabbe ... lykke til !!!!