Alle innlegg Sukkerforum

Ting man angrer på i livet, og hva det har å si i forhold til partnervalg

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 10:07

Overfører @Tingelings bidrag til ny tråd.

En dame som i årevis har jobbet med døende mennesker, har laget en liste over de vanligste tingene folk skulle ønsket de gjorde i livet. Her er en kortform av det:

1. Å være tro mot seg selv, og leve livet etter eget ønske, ikke andres forventninger
2. Å jobbe mindre
3. Å våge å vise følelser
4. Å holde kontakt med venner
5. Å være åpne for lykken

Jeg har min egen erfaring i forhold til hvordan dette henger sammen med partnervalg og kjønnsroller. Skal prøve å skrible det ned, og poste det i tråden.

Lenke til artikkelen: http://thenextweb.com/lifehacks/2011/05/31/the-top-5-regrets-people-make-on-their-deathbeds/

Skjult ID med pseudonym -Taz- fr. 10 juni 10:12

De der er litt æsjete og jeg har allerede stryki på fler av dem, MEN jobber med å endre retning og er klar over hva som må gjøres neste gang man kommer i en situasjon hvor disse kan spille inn.

...man lærer så lenge man lever, men man skulle helst hatt mer læring tidligere....

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 10:27

Både på forumet, og i diverse profiltekster, går det gjerne igjen at kvinner søker mannen som er mann. Han skal være høy, (vilje)sterk, seksuell, ha økonomien på stell og ta dem med storm. De kunne for min del like gjerne skrevet de er ute etter en alfahann som sikrer dem levedyktige og sterke avkom. Å ta med storm, er det samme som at alfahannens privilegium er å forsyne seg med det han vil ha.

For meg er den største helten på Sukker agatonsaxa. Han er en ekte antihelt. Han nekter å spille en rolle. Han vil være menneske, ikke fertil sexmaskin og forsørger.

Vi har de siste 40 årene brutt ned rollekravene til kvinner. Kvinner trenger ikke lenger leve et liv innenfor rammene; hjemmeværende mor, vaske- og matansvarlig, villig sjømannsbrud, dydig og avholdende før ekteskap. Friheten har vært berusende, og gir i dag kvinner (i Norge) muligheten til å leve ut sine liv, og være tro mot seg selv.

Hva så med mannen? Slik jeg ser det er vi fanget i forventningene om å være alfahanner. Partnervalg er kvinnens privilegium. Vi tør ikke si noe, for da vet vi vi blir valgt bort. Åja, du klager? Da er du ikke alfahann, skip -> videre til neste.

Jeg har helt personlige erfaringer med at det er slik det fungerer. Jeg spilte i årevis rollen som alfahann. Jobbet livet av meg, forsaket venner, ble fanget i en rolle som forsørger.

Aldri mer. Hvis jeg så mye som lukter, at en kvinne leter etter en mann som kan fylle en predefinert rolle, svusj.

(mann 33 år fra Rogaland) fr. 10 juni 10:46 Privat melding

Bra sagt VoksenMann..

Jeg var før en ( står i profilen min ) som ønsket å ha en jobb som ville ta opp hele livet mitt, fordi det er slik jeg så samfunnet vil ha. De ser på slike som "vinnere".. eller i dine ord Alfahanner.

Har innsett i en alder av 27 at livet er aaalt for kort og hvor fantastisk ubetydelige vi mennesker er i det store og hele universet. Så å kaste bort livet i en predefinert jobb som jenter oooher og aaaher seg for, så har jeg valgt noe som lar meg leve et godt liv. Sier ikke at folk som velger å ta jobber som krever store deler av livet deres er nødvendigvis galt, så lenge de liker jobben sin, men innser at i lengden så er alt fånyttes, og at man er ikke jobben sin!

Ønsket om å leve livet har gjort at jeg ønsker ( men ikke nødvendigvisl gjøre det ) å "pensjonere" meg om 6-7 år. Ikke pensjonere meg i ordets rette forstand, men å gjøre noe med livet mitt som har nytte, eller som jeg trives med. Dette vil da innebære at jeg vil leve veeeldig nøkternt, men også sørge for et sosialt Harakiri.

Samfunnets ønske om å finne seg noen de kan leve sammen belånt opp til pipen, i jobber som suger livet ut av deg i kjedsomhet for å oppnå sosial status.. hva e du? " Jo jeg er analytikker i en stor bank.. ser på marginal tall på råvarepriser, jobber på Aker Brygge.. " Oooh.. en sosial vinner, tenker massene.

Meeeen, kanskje jeg overtenker ting?

Lev et godt liv.. tenk igjennom ting før ting blir for sent.

Skjult ID med pseudonym katte fr. 10 juni 10:51

Hvor lett er det å bli (for) fanget opp av jobb/karrierejaget?
Jobb/karriere er tross alt noe mange identifiserer seg med, det er en del av dem og det er slik mange realiserer seg selv i livet.
Evt andre roller?
Noen som har følt seg fanget?

Hvor lett/vanskelig er det å innse at balansen har blitt litt skjev, før det er for sent?

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 10:59

katte, en ting er å innse det, en annen ting er å faktisk greie å endre det. Spesielt hvis du har barn, har du et ansvar utover deg selv. Jeg følte i alle år at ansvaret for å gi familien best mulig rammer, hvilte på meg (som den alfahannen jeg var). Jeg ønsket å dele det ansvaret, og jeg prøvde å dele det ansvaret, uten å lykkes. Nå er familien min som sådan, oppløst. Litt trist er det jo, men jeg har oppdaget at det for meg har vært nokså befriende. I forhold til jobbing, har jeg drevet eget firma. Da har det vært, bare et år til i hodet mitt, i flere år. Bare et år til, så greier jeg å trappe ned. Vel, det fungerte dårlig å trappe ned. Mitt valg var å skjære over knuten, istedenfor å prøve å løsne den opp.

Skjult ID med pseudonym Marlene fr. 10 juni 11:06

Apropos punkt 5 synes jeg Jo Nesbø har sagt det utrolig bra:

Lykke er et lyst sinn.....

Ikke hele tiden jage etter noe (vi kanskje ikke kan få). Det sier vel også at de fleste problemer og det som gjør at vi ikke er lykkelige sitter mellom ørene.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 11:50

@Sivil83. Vil absolutt si du er spot on. Bedre å oppdage det som 27-åring, enn å angre når du er gammel, og ligger for døden. Så var det det med å finne en likeverdig partner, som er opptatt av å leve livet best mulig, istedenfor verdens gods og gull - og som gleder seg over å dele et meningsfullt liv med deg, fremfor å jakte sosial status.

Skjult ID med pseudonym Pantonym fr. 10 juni 15:11

>...man lærer så lenge man lever, men man skulle helst hatt mer læring tidligere....

Korrekt.
Det er et russisk ordtak som sier noe sånt: De dumme lærer kun av egne feil, mens de smarte lærer av andres feil ;)

Skjult ID med pseudonym barebea fr. 10 juni 16:31

@VoksenMann - veldig modig gjort av deg! Du kan være stolt av deg selv men du er sikkert ikke der du har behov for det, men ja, det er godt å føle at man har tatt et valg! Har vært der jeg følte meg låst i en retning og følte jeg ikke kunne bryte løs... så utrolig det høres ut når man mistives gjennom 20årene og endelig velger riktig når man er 40. Men det er jo aldri forseint, det er det som er en oppdaglese, man tar valg etter valg og havner opp på et sted man tror man ikke klarer å snu... og så viser det seg at man alltid har et valg. Fantastisk! :)))

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 16:40

Takk BareBea!

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 16:46

Jeg synes det er skuffende få innlegg her. Det er nesten ingen debatt rundt de kravene som stilles til menn som partnere, og hva slags følger det får.

Kvinnefrigjøringen, og friheten kvinner fikk til å tre ut av forhåndsdefinerte roller, var en kjempebonus for samfunnet. Far som kommer hjem fra jobb til ferdig middag, og setter seg i sofaen med en pipe og en avis etterpå, mens mor rydder og tar seg av ungene – er heldigvis et rollemønster som nærmest er visket ut. Kvinner har i dag alle muligheter til å fritt utforske sine egenskaper, realisere seg selv, og leve fullverdige liv.

Hvorfor sitter jeg med en sterk følelse av at det samme ikke gjelder for menn? Er det på tide med mannsfrigjøring? Bør vi gjøre det samme som damene, og nekte å gå inn i kjønnsstereotype roller som karrieremenn og forsørgere?

De første modige kvinnene som våget å bryte med tidens krav om å være hjemmeværende, og som valgte å jobbe – endte i stor grad opp som peppermøer. Det ville være en skam om ikke likestilling for menn, kan gjennomføres på en annen måte.

For dem som måtte være i tvil. Hensikten med frigjøring, er at hvert enkelt individ, uavhengig av om man er mann eller kvinne, kan velge å leve SITT liv (ref. pkt. 1&2 ovenfor). Slik kjønnsmarkedet fungerer i dag, vil en hver mann som velger noe annet enn karriere- og statusjag, risikere å tilbringe livet uten partner. Det er synd. For det mest optimale forholdet mellom mennesker, er når begge kan være tro mot seg selv, og ikke tvinges inn i en rolle. Jeg forstår ikke at ikke alle tenker som følger: ”Hvis jeg skal være lykkelig, må min partner være lykkelig.”

Hvorfor er dere damer nærmest fraværende i debatten her? Kan det være, det er på tide for en del av dere å gå litt i dere selv?

Skjult ID med pseudonym be-my-Man fr. 10 juni 16:59

Bør jeg aplaudere nå?

Nesten litt resignert VM Det høres ut som om du har spilt en rolle og ikke vært deg selv hittil?
Hva som er så galt med det å forsørge familien, å bry seg om venner?
Har litt problem med alfahan definisjonen.
Trodde vi har i dag likestilling angående fordeling av kjønnsroller
Kvinner trenger ingen som skal forsørge dem lenger.

Når er det sagt, synes du bør være deg selv VM ingen tvil.
Du virker som en interessant mann som skiller seg ut

Skjult ID med pseudonym -Taz- fr. 10 juni 17:17

Jeg har uttallige ganger poengert i diskusjoner her hva det EGENTLIG betyr å ha en måbevisst (karrierejagende) mann i huset. Tror de færreste damene som etterlyser det vet hvordan det er. Hadde de visst det så hadde de ikke mast så jævlig om det.

Har ikke vært spesielt karrierejagende selv men har et eget selskap og på grunn av finanskrisa så satt jeg i 1,5 år og gjorde jobben 3 personer gjør i dag. Selskapet ble reddet, forholdet gikk til helvette....

Men siden jeg ikke orker å gjenta meg til det kjedsommelige så gadd jeg ikke å utbrodere dette igjen ;-)

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 17:27

@be-my-Man. Takk, det var hyggelig sagt av deg. Jeg er mer lei meg, enn resignert, over de holdningene jeg ser. Nå var det ikke meningen at dette skulle handle om meg. Synes bare det er adskillig flere damer som åpenlyst flagger de er ute etter "alfahanner", enn det er menn som flagger de vil ha et naut med trutmunn, og store pupper gående hjemme. For meg er ingen av delene stuerent.

Skjult ID med pseudonym clean fr. 10 juni 17:41

Alle har noe de angrer på, det er bare sånn det er. Vi er mennesker, vi gjør feil.

Men hvorfor angre på ting? Hva er vitsen med å bruke tid på og tenke over de tingene man har gjort galt i livet? Jeg skjønner ikke helt poenget med å gnie på de tingene som gikk feil, eller det vi aldri fikk oss til å gjøre! Det er unyttig tid man bruker ved å reflektere over sånne ting.

Jeg har sånne "angre-stunder", som vil si at dagen etter en tur på byen (hvor jeg åpenbart gjorde noe teit), så angrer jeg på det den ene dagen. Men jeg har lært (etter flere sånne søndager) at jeg ikke har noe jeg trenger å angre på! Jeg lever én gang.

Skjult ID med pseudonym be-my-Man fr. 10 juni 17:47

Gjenkjenner meg selv i uttrykket "karrierejagende" Pga min jobb gikk ekteskapet til helvete
Angrer det.... karriere og jobb bør ikke prioriteres fremfor alt annet

VM
bare hyggelig :)

Skjult ID med pseudonym Fløyel fr. 10 juni 17:49

Dette ser ut til å være primært en mannstråd. Alikevel begir jeg meg utpå her.

Jeg er en av de som omtales om karrierekvinner ( for meg er det et positivt ord). Jeg har aldri bliltt forsørget av en mann, jeg klarer meg godt og uten en alfahanns inntekt. Og jeg har heller aldri valgt meg en typisk alfahann til kjæreste eller ektemann, kanskje fordi jeg klarer meg selv på de fleste områder. Men ikke alle.

Det som skjer når man blir voksen er at man først og fremst blir kjent med seg selv. Hvordan man oppfører seg i forskjellige settinger, i forhold til forskjellig utfordringer og mennesketyper. Primært lærer man å takle hverdagen og festen.

Og jeg har kommet til dette:

Hva er viktig i et forhold til en mann?
Jo, at han er trygg i seg selv, at han handler som han snakker, at han ser lyst på livet, at han ser meg, vil meg vel slik jeg også vil ham vel. At han har funnet ut sånn omtrentlig hva han vil med livet sitt.

Det er ikke så mye mer enn det egentlig.... ok da: glemte å nevne at han bør være god til å kysse og at han kan slå i en spiker:-)

Skjult ID med pseudonym s fr. 10 juni 17:51

"Jeg har sånne "angre-stunder", som vil si at dagen etter en tur på byen (hvor jeg åpenbart gjorde noe teit), så angrer jeg på det den ene dagen. Men jeg har lært (etter flere sånne søndager) at jeg ikke har noe jeg trenger å angre på! Jeg lever én gang."

Poenget ditt er greit. Men, jeg håper, og tror (når du får tenkt deg om) det er en viss forskjell på det VoksenMann snakker om, og å ha noe så uskyldig og kortvarig som fylleangst.

Skjult ID med pseudonym s fr. 10 juni 17:56

La det være klinkende klart at samfunnet nok trenger karrieremenn OG -kvinner. Rett og slett fordi dette kreves for å få de mange bedriftene rundtomkring til å gå rundt slik det er blitt i dag (og dette kommer ikke til å endre seg med det første).

(Det betyr ikke at jeg er en slik, eller vil ha en slik.)

Men, har begynt å legge merke til følgende: Når en person med god jobb, høy inntekt og lange arbeidsdager (leder, konsulent, advokat, den mest attraktive delen av finansbransjen) omtales i en artikkel f.eks. i DN, hvor det er naturlig å nevne noe om privatlivet, er det så og si uten unntak tilfelle at de har både samboer og minst ett barn. Husker nesten ikke sist jeg leste om en singel / skilt utgave av arten.

Så at dette er attraktivt for enkelte kvinner er det ingen som helst tvil om, selv om noen intervjuer i en avis ikke nødvendigvis holder 100 % vitenskapelig :)

Skjult ID med pseudonym neptun fr. 10 juni 17:59

Det er mye jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes i livet, men å angre på det? Nei, det gidder jeg ikke. Jeg er fornøyd med å være den jeg er nå, og selv om det sikkert er mye som kunne vært bedre, er det ingen garanti for at det ville vært det om jeg hadde valgt annerledes. Tvert imot, jeg har som regel gjort det jeg har hatt lyst til. Noen ganger, eller ganske mange, faktisk, har det ikke endt opp som jeg håpte det ville gjøre, men hva så? Ville jeg fått det resultatet jeg ville om jeg hadde gjort noe annet? Næ-hæh - tror ikke det.

Skjult ID med pseudonym tov fr. 10 juni 18:39

Motstykket til en alfahann er absolutt ikke et naut med trutmunn som går hjemme og svimer - bare så det er sagt:P
Alfahann som VM beskriver tenker jeg vil være det som blir kalt hønemor eller fotballmamma på kvinnesiden. En som med engasjement tar seg av familien, hjemmet og det sosiale nettverket. Skulle egentlig bare mangle at man tar seg av seg og sitt best mulig. At man trøtner litt og firer litt på standarden er kanskje normalt iblant. Men jeg tror de fleste er født ambisiøse på ett eller flere felt, og at nettopp ambisjoner er det som driver oss videre.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 20:05

Ok. Jeg skal gi det et siste shot, da jeg er usikker på om dere forstår hva jeg mener, så skal jeg holde kjeft.

Et viktig, om ikke det viktigste punktet av de fem punktene, fordi alt springer ut av det – er slik jeg ser det ” Å være tro mot seg selv, og leve livet etter eget ønske, ikke andres forventninger”.

Går vi tilbake i tid, var det krystallklare forventninger til hvilken rolle man skulle fylle som mann, og hvilken rolle man skulle fylle som kvinne. I dag er det nærmest ingen forventninger til hvilken rolle en kvinne skal fylle. Kvinner har vunnet friheten til å definere seg selv, og sine egne livsmål, uten å være bundet av samfunnets, eller menns forventninger. Det samme er ikke tilfelle for menn. Menn møter et sett med forventninger som ikke er sunt. Mange av ”klagetrådene” her på forumet, tror jeg egentlig handler om dette. Jeg mener alle hadde vært tjent med å finne seg en partner, som matcher dem som menneske, istedenfor å jakte etter noen som kan fylle en rolle, og jeg får en emmen smak i munnen av kvinner som jakter på den dominante hannen. I mine øyne er det ignoranse og dumhet. Hadde vi vært pur biologi, ville vi fortsatt bodd i huler. Vår persepsjon av hva vi ønsker, er påvirket av hva samfunnet mener er bra. Så lenge samfunnet aksepterer og hyller jakten på den dominante hannen, vil det være standarden - på samme måte som den perfekte husmor, var standarden før.

Jeg håper i hvert fall mine barnebarn kommer til å le av vår generasjon, på samme måte som jeg ler av mannen med pipa, og kjerringa med middagen og barnepasset, og tenker "hvor dumme var de egentlig?"

Happy hunting.

Skjult ID med pseudonym Fløyel fr. 10 juni 20:12

Siden du nå lover å holde kjeft VoksenMann så skal jeg fyllle det ut litt:

Du skal være tro- Andre Bjerke

Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt....

når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder? Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 20:16

Nydelig! Takk! (mente holde kjeft, som i å ikke mase mer :))

Skjult ID med pseudonym Fløyel fr. 10 juni 20:22

du trenger ikke holde kjeft VoksenMann så lenge du har så mye vettig å si:-) Ha en fin kveld. Nå skal jeg bruke tiden min på andre ting - levende mennesker og samtaler ... kanskje om dette temaet?

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 20:29

Ha en fin kveld Fløyel! :)

Skjult ID med pseudonym DeLuze fr. 10 juni 20:36

"Hvorfor sitter jeg med en sterk følelse av at det samme ikke gjelder for menn? Er det på tide med mannsfrigjøring? Bør vi gjøre det samme som damene, og nekte å gå inn i kjønnsstereotype roller som karrieremenn og forsørgere?"

Dette skjønte jeg ikke helt. Mener du mannfolk egentlig har mer lyst til å være hjemmeværende, og bli forsørget? Altså, de mannfolk som ikke har lyst på karriere, de jager vel heller ikke noen karriere? Min karriere er i hvert fall ikke styrt av verken samfunnets eller kvinners forventninger. Har heller ikke inntrykk av at kvinnfolk er så voldsomt opptatt av hvilken jobb og inntekt man har, nettopp på grunn av kvinnefrigjøring og at de fleste kvinnfolk kan forsørge seg selv.

(mann 53 år fra Akershus) fr. 10 juni 20:44 Privat melding

Vil bare berømme @sivil 83,flott og knalltøft!
Var utsatt for en arbeidsulykke i -89 og det tok 2 år og komme seg på bena igjen. Jeg ble grusomt klar over at det er ikke noe som heter "det kan jeg gjøre senere",og at gode minner og opplevelser er myyyyyye mer verd enn alskens statussymboler og stæsj.. Det heter jo at det er ingen lommer i likskjorta... Det "nye"livet mitt er formet av mine "oppdagelser",og like barn leker best sammen. Derfor vil jeg seff ha en kjæreste som har samme innstillingen som meg,nemlig at det er NÅ man lever...

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 20:57

@DeLuze, var ikke det jeg mente. Men har lovet å holde kjeft :) Les gjennom det jeg har skrevet, så vil du se jeg skriver om roller, forventninger og lykke.

Skjult ID med pseudonym DeLuze fr. 10 juni 21:19

Hehe, as you wish. Jeg fikk bare inntrykk av at du følte deg som et offer for samfunnets forventninger, og ble presset inn i en rolle som karrieremann og forsørger. Og tror jeg neppe er noen standard situasjon. Så mannefrigjøring i mitt syn vil handle mer om å frigjøre seg fra egne krav og forventninger, ikke samfunnet og kvinners sådanne. Men mulig jeg ikke har lest det du har skrevet godt nok, får beklage det. Skal holde kjeft sjøl.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 21:28

@DeLuze, du har jo på sett og vis rett. Men forventninger man har til seg selv, henger tett sammen med forventninger andre har til deg. Var ikke meningen å drepe debatten, vil bare ikke ta hele plassen, og synes det er for viktig til at det skal handle om meg.

Skjult ID med pseudonym prada fr. 10 juni 22:06

Dette handler vel ikke bare om kjønnsrollemønster/alfahanner men også om egotrippere som vil ha både pose og sekk. Kvinner som vil være delvis hjemmeværende, dvs ha mye fritid og litt karriære, samtidig ha god økonomi ved å bli delvis forsørget.

Den såkalte alfahannen som kanskje i utgangspunktet ville ha full likestilling i hjemmet glir gradvis over i en forsørgerrolle ved at egoistiske kvinner gjemmer seg bak et tradisjonelt kjønnsrollemønster
fordi de kan velge hvilken rolle som passer dem i øyeblikket.

Dessverre så er noen av oss så kyniske, det handler ikke dominante menn, men å prioritere egen lykke på bekostning av andres.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 10 juni 23:12

@prada. Jeg tror du har helt rett. Synes det er synd. Får et lite stikk i hjertet, når jeg leser det du skriver. Opplevde at eksen over natta skiftet instillingen til meg, når jeg sa opp jobben, og ba henne være med og ta ansvar (etter mange år). Liker ikke helt å si for mye om det her, fordi det fort høres bittert ut, mens jeg egentlig er godt fornøyd, og synes livet er morsommere og mer givende, enn det har vært på lenge.

Skjult ID med pseudonym Kvinne81 fr. 10 juni 23:47

De eldre som jeg har snakket med i sør, de sa.. "Husk å knulle masse.. jeg knulla alt for lite og DET skulle jeg nå har gjort om".

HAHHA.. lo godt hver gang jeg hørte dette fra eldre generasjonen ;p

Skjult ID med pseudonym agatonsaxa fr. 10 juni 23:52

Jag kan inte ångra någonting jag , tror jag försökt det jag vill prova men inte klarat att få till det .

Skjult ID med pseudonym Vårblomst fr. 10 juni 23:55

Voksen

Jeg tror dette med å vise følelser er viktig.

Har erfaring med en person som har vanskelig med å vise sine følelser, mest verbalt sett. Kan gjerne vise det kroppslig, men har vanskeligheter med å uttrykke seg med ord. Jeg kan si ( utifra livserfaring,personlighet, yrke etc ) at jeg kan være en god menneskekjenner. Har med dette sett at denne personen sliter mye med seg selv, og har mye å "bære" på. Vil så gjerne uttrykke seg, men får det ikke til. Han er lukket, og for meg var det som å møte en murvegg. Ble veldig til at man snakket om de mer overfladiske temaene, der en ikke gikk mer i dybden.

Det å kunne vise følelser og være åpen tror jeg fremmer en bedre personlighet, samt at en blir med tilfreds med seg selv og sitt.

Skjult ID med pseudonym tov lø. 11 juni 00:04

Jeg syns det blir billig retorikk å skylde ansvaret over på kvinner generelt. All politisk lovgiving går i favør av mannen. Ta til dømes de nye permisjonsreglene der pappapermisjonen ble utvidet.... , mens siste lønnsoppgjør, ja der ble det for tungt økonomisk å gi likestilling i skiftarbeid. En mann har mulighet til å bli pappa 365 dager årlig. Den samme muligheten har ikke kvinner. Der ligger en biologisk forskjell, og jeg mener at det ikke er rett å likestille menn og kvinner i dette hensyn, kontroversielt og politisk ukorrekt javel.
At kvinner de siste tiår har fått flere arenaer å utfolde seg på er vel noe som er bra for alle. At menn blir frustrerte over manglende kontroll, det er kanskje noe de må tåle, og vi må slite med i noen tiår til. Jeg vil påstå at jeg har belegg for å si at det fortsatt er kvinner som tar det meste av ansvaret på heimebanen, og jeg tror om mannen skal likestilles - så er det om å dele ansvaret på heimefronten at kampen vil stå, for økonomisk uavhengige er vi, selv om vi ikke vårt arbeid er tillagt like stor økonomisk betydning som deres ennå, men vi klarer oss:P

Skjult ID med pseudonym FrøkeMilla lø. 11 juni 00:10

Mange gode poeng VM.
Men jeg er ikke enig i at kvinner er helt frie til å definere sin egen rolle, de heller. Slik jeg opplever det er det ganske mange forventninger til hvordan vi skal være, eller helst ikke skal være for å passe som kjæreste. Etter å ha lest på forumet hær, hvordan kvinner beskrives, må jeg si meg nokså rystet! Jeg kjenner ikke meg selv, eller noen av venninnene mine igjen i beskrivelsene av tanketomme, egosentriske gullgravere som bare er interessert i menn for størrelsen på lommeboken eller statusen de bringer. Ingen av “oss” er heller på utkikk etter en som skal forsørge oss. Det vi vil ha er en mann som ikke “bringer økonomiske bekymringer” altså en som har orden på livet sitt.

Som Fløyel sa, jeg vil ha en mann som ser meg, og som vil meg vel, slik jeg åsså vil han vel. Jeg vil ha en viss andel av oppmerksomheten hans, det er stortsett det eneste jeg krever.
Å det hær med å bli tatt med storm, ser jeg ikke på som et alfahann-trekk. Det handler om at han vil ha MEG - og viser det. Gir meg oppmerksomhet (og vi snakker ikke slik oppmerksomhet som kan måles i kroner og øre) og er oppriktig lykkelig for å ha fått meg inn i livet sitt. Easy peasy… Skulle man tro! :P

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 11 juni 00:10

Hundreogtiprosent enig med deg, Blomst. Prøvde å finne en bok av en psykolog (tror eksen stakk avgårde med den), som har hatt mange psykologtimer med menn. Det h*n skriver, er i hvert fall, at menn i krise har utrolig mye følelser, som ellers ikke kommer til uttrykk. Jeg tror mange menn (meg inklusive), er redde for å vise følelser, fordi det signaliserer svakhet, og ikke er forenlig med bildet av mannen med stor M, lederhannen, han som skal være tryggheten, den dominante, han som alltid skal vite best. Man er nesten alltid to om å fucke opp et forhold. Desverre er trygghet på en selv, gjerne noe som først kommer etterhvert. Skulle ønske jeg hadde hatt samme innsikten for noen år siden :)

Skjult ID med pseudonym Vårblomst lø. 11 juni 00:21

Du skriver så mye der, som jeg kjenner meg igjen i.

"han som alltid skal vite best"
"mannen med stor m"

Altså den mannen som skal fremstå som så perfekt........ Igjen sitter jeg enda med alle disse følelsene og tankene omkring det jeg "så" og opplevde hos ham. En sårbarhet som ligger så godt gjemt, men som likevel var så tydelig ( for meg, i ettertid ).......blir nesten litt trist når jeg tenker på det, for det var med på å ødelegge noe som egentlig kunne være bra.

Skjult ID med pseudonym Fløyel lø. 11 juni 00:22

...back in business før køya kaller.

Men dette er da veldig enkelt VoksenMann. Vil du ha en dame som vil ha en mann som ikke viser følelser fordi han da blir oppfattet som svak? Vil du det? Nei?... nettopp. Det tror jeg ikke du vil.

Vis hvem du er..på godt og vondt. En lukket mann som ikke kan kommunisere sine følelser på et eller annet plan- det er godt mulig det er en alfahann, men det er ihvertfall ikke det tenkende kvinner er ute etter. Det er et forferdelig slit nemlig å forholde deg til en sånn mann, det suger kraften ut av oss. Og er forhold skal tilføre energi tenker jeg.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 11 juni 00:22

@FrøkeMilla. Ingen er helt frie til å definere sin rolle. Vi påvirkes av andres forventninger til oss. Bare se på barn og skole. Hvis du får høre du er en prinsesse, oppfører du deg som en. Hvis du får høre du en pøbel og bråkmaker, oppfører du deg deretter.

Men hvordan synes du beskrivelsen her på forumet er, av hvordan kvinner bør være?

Jeg synes det er mye variert, og få menn som etterlyser modellutseende, hjemmeværende og underdanig dame - men er åpen for at det kan oppleves annerledes for deg. Enlighten me, please.

Skjult ID med pseudonym agatonsaxa lø. 11 juni 00:26

Jag känner nog att det är alfa hannen den starka som visar känslor och talar om dom , den svage vågar inte tala om de .

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 11 juni 00:31

@Fløyel, har holdt armene hevet rett opp, og bøyd meg noen ganger for deg. Som jeg skrev til Blomst, skulle jeg ønske jeg hadde forstått det tidligere. My bad. Men også med grunnlag i hvilke forventninger, jeg følte jeg hadde fra partneren min. Jeg tror og håper jeg har lært noe, og at jeg vet bedre neste gang. Sov godt Fløyel :)

Skjult ID med pseudonym FrøkeMilla lø. 11 juni 00:34

Jeg tenker ikke så mye på hvordan menn beskriver drømmekvinnen, men hvordan de sier de opplever kvinner sånn generelt. Det har vært så mye snakk om ufine, egoistiske, kyniske damer. Det finnes sikkert mange sånne, men kjenner ikke igjen meg selv eller noen i min omgangskrets i en slik beskrivelse. Føler meg litt druknet i negativitet bare. En ting jeg bet meg merke i var en meningsutveksling der noen hannkjønn sa at en jente som var god i senga ikke ble betraktet som kjærestepotensiale. :P Halooooo..... Hvordan skal vi kunne vinne??

Jeg tenker at noe er "feli" med forventningene vi sitter med på hver vår ende - siden det er så vanskelig å finne hverandre. For i utgangspunktet så leter vi jo etter en likeværdig partner, både kvinner og menn - gjør vi ikke?
Ikke at jeg vet hva "feilen" er, eller hva løsningen er, men noe gjør at vi ikke finner det vi leter etter...

Skjult ID med pseudonym Fløyel lø. 11 juni 00:38

Sov godt VoksenMann. Jeg prøver febrilsk å finne køya...men det er sannelig ikke lett med slike tråder som dette:-)... sier som en kollega sa en gang: natta! Han gikk. Fem minutter etter var han tilbake: Hei igjen- fikk ikke sove:-)

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 11 juni 01:07

Hehe, Fløyel - heng med så lenge du har lyst :)

@FrøkeMilla, hmmm - håper du har rett i at både kvinner og menn leter etter en likeverdig partner. Da blir jeg i så fall glad :)

Skjult ID med pseudonym LilliMi lø. 11 juni 01:38

Denne tråden gir meg lyst til å ta rundt VoksenMann og fortelle at alt vil bli bra. Etterpå er det bare stillhet, til han skjønner at det finnes andre som vet at den beste formen for kjærlighet er kravløs.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 11 juni 01:47

Åååh, det var fint sagt LilliMi! Nå kan jeg legge meg med et smil om munnen i kveld, og tenke det finnes håp for menneskeheten (og meg). Takk!

Skjult ID med pseudonym LilliMi lø. 11 juni 01:55

:)

Skjult ID med pseudonym prada lø. 11 juni 18:00

Trodde kravløs kjærlighet var noe som eksisterte i puberteten, hva som er attraktivt og etterlengtet ved kjemi og kjærlighet er ikke altid rasjonelt, det er alltid flere faktorer som henger med som f.eks hvor på skalaen man er ifh til utseende og materielle verdier.

Den beste kommunikasjon ifh til følelser og forventninger og ønsket om en likeverdig partner er vel halvveis en utopi, en gir og tar og prøver vel å finne en balanse, for noen varer det hele livet, for andre tipper det mest den ene veien og så.......:)

Skjult ID med pseudonym LilliMi lø. 11 juni 18:38

Selvsagt kan man være kravløs i kjærligheten. Man kan ønske noe fra den andre parten, så er det opp til denne å finne ut om det er et ønske de kan oppfylle. I det øyeblikket man begynner å kreve, er også det øyeblikket forholder begynner å gå i stykker.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 11 juni 19:03

Kjærlighet er ikke en fast og konstant størrelse. Den er i hvert fall ikke rasjonell. Den er best når den føles betingelsesløs, selv om det kanskje er en illusjon å tro den er det. Forventninger og krav stjeler frihet. Når kjærligheten ikke lenger føles fri, dør den.

Skjult ID med pseudonym Fløyel lø. 11 juni 19:14

Kjærlighet er når du våkner og har grått i ssøvne fordi du har drømt at kjæresten har gått... mens du selv trodde at du egentlig ikke var glad i ham.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 11 juni 19:15

Kjærlighet er et verb.

Skjult ID med pseudonym Pantonym lø. 11 juni 23:23

kjærlighet og forelskelse er den eneste aksepterte galskap...

Skjult ID med pseudonym agatonsaxa lø. 11 juni 23:25

og fotboll

(mann 33 år fra Rogaland) sø. 12 juni 00:40 Privat melding

Får ikke sove, så måtte inn her å sjekke

Hele saken begynnte med:
1. Å være tro mot seg selv, og leve livet etter eget ønske, ikke andres forventninger
2. Å jobbe mindre
3. Å våge å vise følelser
4. Å holde kontakt med venner
5. Å være åpne for lykken

1.Jeg jobber meg igjennom 1. Det har tatt mye energi og tid og enda får jeg tilbakefall, fordi "andres" forventninger, blir mine egne. Jeg, forventer mer av meg selv og det er en hard nøtt å knekke.

2. Jeg har valgt en jobb som lar meg jobbe mindre.. ved at det blir komprimert. Offshore turnus lar meg få tid til å gjøre andre ting. Men, om jeg starter om igjen på land, så ville jeg aldri jobbet vanlige 8 timers dag. Livet er til for å leves og jeg trenger lite for å leve godt. Maks 6 timer dag.. helst 4.

3. Jeg viser følelser, men vi gutter viser ikke like åpenlyst som jenter. Forrige generasjon har det nok værre, men vi er vokst opp i et helt annet miljø, likeså, de andre som kommer etter oss, vil igjen. Spørsmålet blir vel, hva slags følelser skal vi vise?

4. Her er nok hvor jeg har slitt mest. Men det er fordi jeg flytter rundt på meg og det samme gjør de. Ikke at jeg glemmer vennskapet deres, og håper ikke de gjør det samme.

5. Jeg levde alltid i fremtiden, så jeg var ikke lykkelig, fordi jeg ikke var der enda. Høres det rart ut? Vel, jeg innså for 6-7 mnd siden hvor fånyttes den tanken var, fordi alt vi har er nå. Vær lykkelig over alle ting.. ikke vær sur, ikke irriter deg, hva er vitsen.. alt man har er livet, så vær glad.

Uansett, det var vel grunnen til at jeg kommenterte første gang. Hadde jeg ikke havnet på denne stien jeg er på nå, så hadde jeg vært et annet menneske. Kanskje alt jeg ville gjøre da er å jobbe for for at det er det samfunnet forventer av oss. Jobb, kom hjem sliten, bruk pengene dine, kjøp deg hus, få deg kone, få deg barn, vær ferdig med huslånet rett før du pensjonerer deg, slik at du kan dø gjeldsfri. Og kanskje du har 2-3 gode år som pensjonist hvor du sitter å tenker på alt du gikk glipp av, fordi du var formet av samfunnets normer.

Av og til så skulle jeg ønskt jeg ikke tenkte slike tanker. Bare være sorgløs og glad..

Nei, får teste ut sengen igjen... og vist de måkene vekker meg igjen. Gud hjelpe meg.

Skjult ID med pseudonym Lionking40 sø. 12 juni 00:44

Apropos fotball... hvorfor greier så å si alle fotballspillere over 2. divisjonsnivå å karre til seg til dels svært attraktive damer? Jeg har faktisk til gode å se en fotballspiller med ei mindre pen dame. Og blonde er de fleste av dem...:)

Skjult ID med pseudonym -Taz- sø. 12 juni 00:48

De måkene kommer GARANTERT til å vekke deg rundt 0500....ARGH!!!! fulgt av spurver, så 1 åringen over som spiller konsert på sprinklene på balkongen i etasjen over rundt 0700....

Skjult ID med pseudonym Pantonym sø. 12 juni 01:17

Om dere er veldig sarte sovesjeler som ikke tåler å bo i by, ved skog eller ved vann, så får dere stappe "sov i ro" eller noe annet mubo jumbo i ørene.
(Jeg som trodde dette bare var et problem for eldre damer) ;)

Skjult ID med pseudonym Pantonym sø. 12 juni 01:29

Så klart har alle fotballspillere deilige damer.

Se bare på Ballack:

http://bp3.blogger.com/_jPtlzN5ltgE/SI3dkMSg-qI/AAAAAAAAAnY/q5gtYks1nJM/s1600-h/ballack+wedding4.jpg

litt mindre sminke...

http://newsimg.bbc.co.uk/media/images/44663000/jpg/_44663831_simone_lambe_ballack_edit.jpg

Har du ikke skjønt hvordan det fungerer @LionKing40?

Ellers kan du få et kurs her: http://www.youtube.com/watch?v=sQ2WbAf3t8w

Skjult ID med pseudonym Pantonym sø. 12 juni 01:39

I tilfelle du ble litt forvirret @LionKing

Kate Moss:

http://images.free-extras.com/pics/k/kate_moss-760.jpg

Tadaaaaaaah!

http://images.mirror.co.uk/upl/m4/oct2008/9/0/52D07599-DF6F-9B81-5FFDFB44BC60C53C.jpg

(Fortsatt samme jenta, men denne gangen med mindre sminke og manglende retursjering)

Ain't life (mornings) a bitch? :D

Skjult ID med pseudonym Lionking40 sø. 12 juni 01:51

Hehe... forvirret?? Neida :-p Sminke fikser mye, det!

Skjult ID med pseudonym barebea sø. 12 juni 11:02

Men både Kate og fotballdama er fortsatt attraktive selv om de ikke ser ut som de er støpt i en perfekt barbieform? Synes jeg. Hvis en mann ser ut som Ken så er han jo ikke tiltrekkende selv om han tilsynelatende ser helstøpt ut.

Synes at man ikke skal disse personene når det er ens egne forventinger til hva som faktisk er jordisk mulig er en smule illusjonært. Hvis man vil se perfekte kvinner er det bare å ta seg en tur ut i Oslo, man finner ikke bedre utvalg i verden. Men også disse ser litt annerledes ut på en søndag enn på en lørdag;)

Poenget mitt er vel at hvis man vil la seg lure så tror man på fasade, og verden vil bedras, man snakker som om det finnes en sannhet, når det egentlig gjelder sinnstemninger. Uansett kaller jeg et kamera et illusjonativt virkemiddel.

(Beklager VM for litt off-topic)

Skjult ID med pseudonym Pantonym sø. 12 juni 12:21

Så du bestemmer hva jeg finner attraktiv?
I min verden er ikke Kate attraktiv.

Det er mange steder som har flottere jenter en Oslo (både utseendemessig og personligheter).
Virker ikke som du har reist så mye rundt i verden @barebea.

>man snakker som om det finnes en sannhet, når det egentlig gjelder sinnstemninger.
Så hvordan kan du da påstå at Kate og fotballdama fortsatt er attraktive?
Hadde du en liten sinnstemning for de der og da?

Jeg svarte forøvrig på "tilkarring av det som "regnes" som attraktive damer."
Det eneste man har når man ikke kjenner noen for å "beregne" dette, er utseende.

Skjult ID med pseudonym barebea sø. 12 juni 13:12

"Synes jeg."

Hvor i vide verden kan du lese utav det at jeg bestemmer hva du skal synes???????

Eller kanskje jeg ikke har lov til å synes noe annet enn deg? (kun én sannhet? )

"Personlighetmessig bedre andre steder", både enig og uenig. Jeg snakket ikke om personligheten, jeg snakker om BILDER på skjønnhet. Siden du trakk frem et bilde på hva du synes er uskjønt.

Ja jeg innrømmer at jeg har sinnstemninger, jeg vet at jeg har sinnstemninger, alle har sinnstemninger, hvis du ikke har det er du kald! :) Jeg går ikke ut og slenger dritt om andre bare fordi jeg ikke liker hvordan de ser ut. Så du skjønner jeg driter oppi din personlig preferanse.

"Så hvordan kan du da påstå at kate og fotballdama fortsatt er attraktive?" Mitt poeng viser du eksakt! Skal ikke jeg få ha en annen oppfatning enn din? Samme hva du sier vil ikke forandre hva JEG synes er attraktivt, men hvis der bare hadde vært EN sannhet for alle, ja da hadde ditt utrop muligens vært berettiget. Men jeg har min verden og du har din verden og vi er alle glade for at de ikke krysser!

Og ikke hele innlegget mitt handler om deg, ja jeg er opptatt av bilder og illusjon, det er min verden og utifra det jeg skriver.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 12 juni 15:30

@BareBea, synes det er fint at tråder kan leve sitt eget liv. Gjenbruk og inspirasjon er aldri feil :)