Alle innlegg Sukkerforum

Komplementere eller likestilling

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Sentral ma. 5 feb. 16:40

I Norge har temaet likestilling fått stor oppmerksomhet de siste tiårene. Målet for mange av de største pådriverne for likestilling er at menn og kvinner skal ha de samme jobbene og utføre de samme oppgavene (hjemme og på jobben) og i mange tilfeller bli likere. Over tid har dette påvirket samfunnet og det er vel rimelig å si at vi i hvert fall har fått mer likestilling nå enn tidligere.

Parallelt med at vi har fått mer likestilling har Norge opplevd en dramatisk vekst i samlivsbrudd og vi har fått langt flere single enn før. I Oslo bor det for eksempel en (1) person i halvparten av husstandene og derfor møter sukker.no et viktig behov for mange.

Mot et likestillingsperspektiv går det kanskje an å tenke seg et komplementeringsperspektiv der man tar høyde for at kvinner og menn er noe forskjellig og denne forskjellen skaper en spenning og ønsket om å treffe noen som er like men likevel annerledes enn seg selv. Er det mulig at denne spenningen har forsvunnet litt med et økende fokus på at kvinner og menn bør bli likere hverandre?

På et utested vil ei dame som kler og oppfører seg feminint få mer oppmerksomhet enn hun ellers ville ha fått. Tilsvarende er det ofte de menn som viser de mest typiske maskuline trekk (ofte et badboy image) som tiltrekker seg flest kvinner. Selv om utesteder er litt spesielt, viser ikke dette at vi dypest sett søker noen som er litt annerledes enn oss selv? Noen som har litt andre hormoner i omløp? Menn søker det feminine og kvinner det maskuline. Samtidig blir det holdt fram som et ideal at vi bør bli likere hverandre...

Er det mulig at nøkkelen til finne seg en partner og ha et godt forhold over tid handler om en kontinuerlig samhandling og spenning mellom det maskuline og det feminine? Er det mulig at lykken i et forhold ikke handler om å forbli mest mulig selvstendig eller likestilt men i stedet utfylle hverandre?

Skjult ID med pseudonym travel ma. 5 feb. 16:57

Jeg tror at økningen i antall skillsmisser har lite eller ingenting å gjøre med likestilling. Jeg tror du må se på andre endringer i samfunnet som f.eks. økt stress og egoisme. Hvis du ser så langt tilbake som da mor var hjemme og stellte hjemme er det ikke sikkert mor ønsket å være gift hun hadde bare ikke råd til å skille seg. Jeg er enig i at lykken er å finne en som utfyller en. Men ellers er vi kanskje ikke så enige i noe som helst.

Skjult ID med pseudonym Sentral ma. 5 feb. 18:04

Poenget er vel at spenningen mellom mann og kvinne i stor grad finnes i forskjellene mellom kjønnene. Typiske romantiske handlinger som at en mann åpner døra, bærer tunge poser, drar ut stolen for en kvinne ved en middag og at han gir henne sin jakke når hun fryser har sitt utgangspunkt i forskjellen mellom kjønnene. Han gjør dette i kraft av å være mann. Når målsetningen er likestilling framfor utfylling blir slike slike romantiske handlinger overflødige og de har ingen effekt. Det merkelige er at når jenter skal se film er det ofte romantiske komedier som foretrekkes. I disse filmene går mannen ofte inn i en klassisk maskulin rolle mens kvinnene framstår som tydelig feminine.

Menn har blitt mer feminine og kvinner har blitt oppfordrert til å bli mer maskuline. Likevel viser det seg at kvinner tenner på maskuline menn og menn ofte tenner på kvinner med klare feminine trekk.

(mann 35 år fra Oslo) ma. 5 feb. 18:24 Privat melding

Jeg henger ikke helt med i denne argumentasjonen. Jeg ser iallfall ingen motsetning mellom likestilling og det å utfylle hverandre som kvinne og mann. Poenget med likestilling er jo IKKE at menn og kvinner skal bli mer like som kjønn, men at kjønn ikke skal være noen begrensning for ens muligheter for selvutfoldelse.

Femininitet og maskulinitet har igjennom tidene blitt knyttet til ulike roller i samfunnet. Men slike institusjonaliserte kjønnsrollemønstre (med tilhørende undertrykking) er sosialt skapte fenomener, og har fint lite med de naturlige fysiske forskjellene mellom mann og kvinne å gjøre.

Skjult ID med pseudonym travel ma. 5 feb. 21:33

Helt enig med lysbryter!

Skjult ID med pseudonym Sentral ti. 6 feb. 12:58

Poenget med likestilling slik det fremstilles i Norge er nettopp at kvinner og menn skal bli likere hverandre eller i hvert fall opptre i samme roller. Poenget er at når man opptrer på ulikt vis skapes en spenning som gir grobunn for romantikk og forhold.

Jeg kjenner selv flere kvinner som har et komplementert syn på et parforhold. De har forventninger til at menn opptrer med visse maskuline trekk og de ønsker selv å stå for det feminine i forholdet. Disse jentene har etter min mening en komplementær tilnærming til det motsatte kjønn og er mindre fokusert på likestilling. De ønsker seg friheten til å velge hvordan de skal leve sin liv og de velger å ikke fokusere på likestilling men i stedet utfylle sin partner. Jeg har også hatt gleden av kjenne flere jenter fra andre kulturer der man har mer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Disse jentene oppfatter slett ikke sin situasjon som undertrykkende. De ønsker seg noe annet enn den norske/skandinaviske modellen. De ønsker å framstå som feminine og de ønsker seg menn med tydelige maskuline trekk. Teorien om at kjønnsrollemønstre og strukturer i andre land eller andre tider er undertykkende er etter hvert blitt gjentatt så mange ganger at det har blitt en sannhet. Virkeligheten er kanskje litt mer sammensatt...?

Poenget er igjen at kvinner har en tendens til å velge maskuline menn og dropper feminine gutter. Tilsvarende foretrekker menn stort sett at kvinner utviser feminine trekk. Fokuset på likestilling har etter min mening redusert interessen rundt forskjellighet og det at man utfyller hverandre.

Skjult ID med pseudonym kill cat ti. 6 feb. 21:43

det finnes menn som vil ha middagen servert, kaffe passe plasert ved godstolen under dagsrevyen, tøfflene hentet på kommando og sex før snarkingen starter. en dame som liker det er i følge "sentral" definisjon "kvinnelig" og "feminin".
sentral har forvirret seg på feil nettsted. søk etter "postorderbrud".

Skjult ID med pseudonym Sentral to. 8 feb. 13:33

Du tar helt feil kill cat. Karaktertrekkene du nevner ved enkelte menn er helt irrelevante i denne sammenheng. Hvorfor skal en diskusjon rundt femininitet og utfylling kobles mot visse handlinger som en kvinne skal gjøre? Det har ingenting med saken å gjøre.

Du kan spare deg for patetiske hentydninger til "postordrebrud". Jentene jeg kjenner fra andre land kommer fra familier som har mer penger enn 98% av Norges befolkning og forldrene er gjerne direktører eller eier sine egne selskaper. Det er smarte, har god og lang utdannelse fra anerkjente universiteter, har spennende jobber OG de har en helt annen holdning til kjønnsroller og femininitet enn mange norske jenter. De er kort og godt ressurssterke men de ser forholdet mellom mann og kvinne i et litt annet lys enn det vi typisk gjør her i Norge. De kommer også fra land som har langt færre samlivsbrudd enn her og jeg har ikke på noen måte fått inntrykk av at de er misfornøyd.

Selv tror jeg at en del norske jenter tenker i samme baner og faktisk tiltrekkes av tanken på å ikke dyrke likhet i et forhold men i stedet det komplementære mellom mann og kvinne. Mange menn jeg kjenner tenner på kvinner som forsterker den maskuline identiteten de har og jeg blir ikke forundret om det motsatte er tilfelle for en del kvinner...

Skjult ID med pseudonym feigingen to. 8 feb. 21:42

Sentral, hvorfor holder du på med disse debattene? Du vet jo hvor du får tak i de kvinnene som er opplært til de holdningene du etterlyser. Det er omtrent alle verdens kvinner, bortsett fra de i den vestlige kulturkrets. Selv har jeg bodd neon år i land der kvinnens stilling er rimelig svak, eksempelvis er forventet levealder for kvinner lavere enn for menn. Kvinnene der er gjennomgående ekstremt pene, og alle de jeg traff på kom fra den øverste overklassen. Hvorfor er jeg her på sukker? Fordi jeg vil ha en likeverdig partner, ikke ei som bærer like mange tunge ølkasser som meg, men ei som er like ansvarlig for forholdet som meg. Og som ikke godtar alt jeg sier fordi jeg er mannen, men fordi jeg har rett... :-)

Skjult ID med pseudonym Sentral fr. 9 feb. 15:06

Takk for godt innlegg feigingen.

Min primære hensikt er faktisk ikke å være negativ til kulturen i Norge men å stille noen kritiske spørsmål og utfordre til debatt til hvordan vi her i landet har ordnet oss og om våre verdier fører til gode parforhold og ikke minst et godt samfunn. Samtidig er jeg nysgjerrig på hva norske jenter egentlig tenker og om det finnes jenter som har tradisjonelle romantiske bilder av forholdet mellom mann og kvinne. Finnes det fremdeles norske jenter som både er smarte og ressurssterke som samtidig ønsker seg en "hvit ridder" som i hovedsak representerer det maskuline i forholdet?
Jeg har nemlig truffet noen norske jenter som også har litt politisk ukorrekte holdninger på temaet og som mener at samfunnsutviklingen har gitt oss svake, ynkelige menn som ikke tar ansvar.

Jeg er helt enig i at partnere er likeverdige. Problemet er at vi har satt ulik verdi på de funksjoner menn og kvinner tradisjonelt har fylt i et parforhold og et samfunn. Jeg tror på likeverdighet og like muligheter for begge men ikke likestilling. Likestilling slik det er praktisert i Norge er etter min mening et forsøk på å gjøre to ulike personer like og at de skal fylle ulike roller likt og det blir feil. I et forhold vil den ene ha større arbeidskapasitet enn den andre men to mennesker som er glad i hverandre vil ikke fokusere på hvem som gjør mest eller om man har fordelt arbeidsoppgavene likt. I et slikt perspektiv blir likestilling tull og meningsløst mens det naturlige blir heller å tenke komplementering. Hvordan man praktisk komplementerer hverandre vil nok variere fra par til par men dette er etter min mening en vesentlig mer fruktbar måte å tenke på enn vår norske likestillingstanke.

Skjult ID med pseudonym mann fr. 9 feb. 15:29

Sentral, jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse av den norske likestillingstanken. Slik jeg ser den, dreier den seg om like rettigheter og like valgmuligheter (altså: likeverd og like muligheter, som er dine egne ord på hva likestilling tydeligvis ikke er). Ikke noe annet. Og selv om jeg har de samme rettighetene og valgmulighetene som mine venner, om de så er kvinner eller menn, er vi ellers ganske så ulike.

Dysfunksjonelle millimeter par hvor hver bidige huslige gjøremål nitide noteres ned for å sjekke at begge gjør like mye, er nok like sjeldne som huleboer-forhold hvor mannen bestemmer absolutt alt. Et eller annet sted i midten, finner du de fleste av oss. Så jeg føler du gjør dette til et større problem enn det faktisk er eller noensinne kommer til å bli. Og hvem mener egentlig at likestilling i et par hadde noe med det førstnevnte petimeter-forholdet? Utenom Ottar?

Skjult ID med pseudonym Monsen sø. 11 feb. 22:32

Sentral har en skjeden god argumentasjon.
Rasta kulturen bygger mye på det med friheten. Om vi blander den med vår egen får vi den friheten Sentral snakker om. Retten til å være ett individuelt individ er det vi bør dra det videre til nå. Det er ikke nødvendig å gjøre dette til ett kjøns spørsmål. Hva om vi skal begynne å ta opp verneplikt? hvor lite riktig er den i forhold til like stilling? Hvor mye bedre oppfølging bør ikke gutter få, om en drar det til hvilket kjønn som er over reppsentrert i forhold til etnisk opprinnelse?

Lenge leve kardemomme loven!
La alle ta være på seg selv.
Men vær sosialist, Vær ett opplyst samfunns tenkende folk.

Skjult ID med pseudonym Sentral ma. 12 feb. 14:24

Hei mann. Den praktiske anvendelsen av likestillingstanken i Norge innebærer at det har blitt et mål å få flest mulig kvinner til å gå inn i roller og utføre oppgaver som tradisjonelt har vært knyttet til menn og motsatt. Effekten av dette har etter min mening blitt at menn har blitt mer feminine mens kvinner har forsøkt å tilegne seg en mer maskulin væremåte. Nå vil mange argumentere med at det er vanskelig å definere hva som er maskulint og feminint og jeg er til en viss grad enig.

Likevel har vi til en viss grad mistet noe av sjarmen med å spenningen i forskjellighet mellom kjønnene. Jeg er for eksempel fysisk sterkere enn de aller fleste kvinner (unntaket må være kvinnelige vektløftere). For meg som mann er det da noe positivt å kunne bidra med mine sterke sider og for eksempel bære det som er tungt. Tilsvarende er det et element av "maskulin omsorg" og beskytterholdning å gi fra seg sin egen jakke til en kvinne og heller fryse litt selv for å vise at man bryr seg. Slike holdninger og handlinger får man generelt lite anerkjennelse for i dagens samfunn. Holdningen er mer at siden vi alle er like har det ikke noe å si om jakken kom fra en mann eller en kvinne. Poenget er ikke bare å være praktisk men å få fram det maskuline og feminine i kvinner og menn.

Videre er det ofte slik at menn har en interesse for praktisk problemløsing og engasjerer seg i den type problemstillinger. Motsatt finner man mange kvinner som har en større genuin interesse for typiske omsorgsroller enn det man finner blant menn. For meg er dette gode eksempler på kjønnsrolletrekk som får romantikken til å blomstre men som motarbeides i samfunnet, spesielt blant en del politikere og feminister. Problemet i dag er at hverken kvinner eller menn opplever å få anerkjennelse for å leve ut klassiske kjønnsroller. I stedet oppfordrer meningsbærere i samfunnet til mer likestilling og ikke nødvendigvis likeverd.

Kvinner og menn som lever ut mer tradisjonelle kjønnsroller får av samfunnet ofte beskjed om at noe er galt. Når hørte du sist at noen syntes at det var bra at en mann jobbet lange dager med den hensikt å forsørge sin kvinne og barn? Eller når ble det fremhevet som positivt og gledelig at en kvinne valgte å være hjemme for å gi sin omsoft til mannen og barna? Jeg kan ikke huske sist jeg hørte noen omtale dette som positive trekk. Jeg argumenterer ikke for at det skal være slik heller. Jeg tror på likeverd og like muligheter og dersom begge ønsker å jobbe mye er dette hel

Skjult ID ma. 12 feb. 14:47

Hvorfor bruker du så mange ord på å fortelle at du vil tilbake til et kjønnsrollemønster vi hadde på 1950- 60 tallet? Den mest dominerende samfunnsviteren i verden på 1950 tallet skriver som deg. Han skrev dette i 1955:

"En kvinne kan elske en mann seksuelt bare hvis han helt og fullt inntar sin plass i den maskuline verden, først og fremst i yrkeslivet og tar ansvaret for familien, og omvendt: En moden mann kan bare elske en kvinne som virkelig er voksen, en fullverdig kone for ham og mor for hans barn, og en adekvat person i sin utenomfamilieære rolle". Parsons.

Jeg lurer på hvor spennende sex de to har, og hva de 2 har å snakke om ved frokostbordet.

Skjult ID med pseudonym mann ma. 12 feb. 14:54

På tross av Norges likestillingspolitikk har Norge et av Europas mest kjønnssegregerte arbeidsliv, så Sentral, jeg skjønner fortsatt ikke helt hva du prater om. Italia har langt flere kvinner i ledende posisjoner enn hva Norge har, likevel er det gjerne Italia og italienere som folk liker å sammenligne Norge med når de skal uffe seg over hvor fæl likestillingen er når det gjelder forholdet mellom kjønnene. Det virker på meg som om folk sammenligner dagens Norge med et romantisert bilde av hva Norge en gang har vært, og da spør jeg: har det egentlig vært noe bedre før? Eller sammenligner folk bare ståa i Norge med hvordan det kunne ha vært hadde livet utartet seg slik det gjør i klissete romantiske Hollywood-filmer? Kan det faktisk hende at vikingene i kalde nord aldri har vært like varmblodige som italienske karikaturer, verken før eller etter ordet likestilling ble en den av vårt ordforråd?

Ellers har jeg aldri gitt en kvinne frakken min fordi jeg ønsket å få anerkjennelse fra samfunnet rundt meg. Og jeg har enda til gode å treffe en kvinne som ikke har tatt i mot jakken hvis hun har frosset. Og nei, hvorfor skal en oppofrende mann som ikke er til stede for barna sine høste applaus fordi han gjør noe feilaktig romantisk? Sentral, hvor mange kjenner du som ønsket de så mindre av faren sin i oppveksten? Hvis du kjenner noen, så var det nok ikke fordi faren var av den beste sorten.

Skjult ID med pseudonym Sentral ma. 12 feb. 15:49

To korte svar.
Til anonym: Dersom du hadde lest hele tråden hadde du skjønt at jeg ikke argumenterer med at vi nødvendigvis skal tilbake til 1950-tallet. Les de andre innleggene så vi du se at jeg er tilhenger av individuell frihet og muligheter MEN jeg mener at dagens forsøk på å gjøre kjønnene så like som mulig er uheldig og jeg savner rom for mer variasjon og aksept i samfunnet for å tenke annerledes. I tillegg tror jeg at flere kanskje hadde funnet hverandre dersom man aksepterte og betonte forskjellene noe mer enn vi gjør i dag.

Til mann: Italia er ikke noen målestokk for min del. Jeg har gjort meg noen generelle erfaringer og observasjoner og synes at vi i Norge er overdrevent opptatt av å oppfordre kjønnene til å bli så like(stilte) som mulig.
Jeg er helt enig i at man ikke skal gi ei dame frakken for å få anerkjennelse. Poenget er likevel at det er en del måter menn kan vise omsorg for ei dame som tradisjonelt har vært greit men som i dag har liten verdi. Jeg har eller ikke dårlig erfaring med at ei dame takker nei til ei jakke dersom hun fryser. Derimot vet jeg at noen kvinner nærmest lar seg provosere av at en mann holder døra oppe. Dette er riktignok et lite mindretall. Poenget er at ulike kulturer ser på kjønnsroller i ulikt perspektiv og jeg mener at den norske modellen i 2007 ikke nødvendigvis er den beste hverken for samfunnet eller for romantikken.

Jeg er ikke enig i at en mann eller kvinne som jobber lange dager for familien sin nødvendivis gjør noe feilaktig romantisk. For det første betyr ikke det å jobbe lenge nødvendigvis å ikke se barna. For det andre er bildet er mer sammensatt enn at det er feil å jobbe hardt og lenge for familien. For noen betyr det mye å sørge for at familien har en god økonomi slik at barna og familen får det de trenger og dette er også en legitim måte å vise omsorg på. I Norge er vi på mange måter heldige fordi de fleste kan ha en grei livsstil uavhengig av om man jobber eller ikke. I mange andre land er hardt arbeid den viktigste måten man viser familien at man bryr seg og jeg er derfor ikke enig i at dette er feilaktig romantisk. Mange mennesker har ikke noe valg i forhold til dette men det finnes mennesker som for familiens skyld står på for å få økonomien til å gå rundt og disse menneskene fortjener like mye anerkjennelse for sin omsorg som foreldrene som alltid er tidlig hjemme sammen med barna.

Skjult ID ma. 12 feb. 15:56


Jeg har lest alt du har skrevet. Du diskuterer og diskuterer, og tar masse forbehold, men lander hele tiden på det samme gammeldagse konservative kjønnsrollemønster perspektivet ditt.

Skjult ID med pseudonym mann ma. 12 feb. 16:29

Sentral, debatten du startet handlet om Norge og likestilling, og oppofrende foreldre som jobber døgnet rundt for å sikre barnas fremtid er sjeldent en nødvendighet her, og dermed heller ikke et godt eksempel på maskulin-romantisk forsakelse (i Norge). Og hva anerkjennelse angår, så kan du igjen gå til barna og spørre dem om de kunne ønske at de så mindre av far i oppveksten.

Og jeg finner det merkelig at de kvinnene (som du selv mener er i mindretall) som har problemer med at du åpner dører og gir dem jakker er de som dikterer hvordan resten av oss skal oppføre oss. Og Sentral, tror du virkelig det var mer romantikk i Norge for 50 år siden? Tror du virkelig romantikk/galanteri har noe med at mannen jobber og kvinnen er hjemme og passer barna? Selv tror jeg ikke det var mer romantikk før, snarere tvert i mot for tross alt krever kvinner mer av mannen i dag enn før, og en måte å tekkes kvinnen er nettopp å kunne være romantisk. Hvis da du ikke mener at romantikk kun dreier seg om at kvinnen er avhengig av mannen for å overleve. I så tilfelle har vel den skjulte brukeren over helt rett.

Slik jeg ser det går maskulinitet og femininitet fint sammen med likestillingen i Norge. Det hele forutsetter bare at folk klarer å tilpasse seg sine nye roller. De som ikke klarer dette, har vel en tendens til å drømme om tidligere (ikke eksisterende?) tider. Og dette er vanlig hver gang endringer skjer. Noen klarer å tilpasse seg. Andre ikke.

Skjult ID med pseudonym Sentral ma. 12 feb. 17:00

Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig. I Norge har vi kjørt en ensretting der likestillingssporet skal være det eneste politiske korrekte. I stedet er jeg for et perspektiv som sier ja til likeverd og like muligheter for begge kjønn men det innebærer også at vi kulturelt bør være mer åpne for at mennesker tenker og lever annerledes. Likestillingsperspektivet kan være riktig for mange par i Norge men for min del synes jeg at det er trist at dette perspektivet får dominere så mye at det har blitt det eneste politisk korrekte. Fra toppen av samfunnet er det likestilling som gjelder og rent praktisk innebærer det at man ønsker at at kjønnene skal bli likere hverandre. På denne måten tar vi lite hensyn til biologiske og psykologiske forskjeller som skaper tiltrekning og gir grobunn for romantikk og forhold.

Jeg er av den oppfatning av at vi med fordel kunne flyttet tyngdepunktet litt slik at menn i større grad ble oppfordret til å spille ut sine maskuline sider og kvinner de feminine og ikke som nå da mange politikere og feminister ønsker motsatt utvikling. Du må gjerne kalle dette gammeldags og konservativt. Jeg har sammen med andre jenter (både norske og utenlandske) opplevd dette som positivt og synes at den politisk korrekte likestillingstanken bør revideres.

La meg helt til slutt nevne at forskning viser at den norske og skandinaviske modellen er tungt feminint orientert sammenlignet med så og si hele resten av verden inklusiv flere land i den vestlige verden. Det er ikke sikkert at vår måte å leve på er den beste og ser man på skilsmissestatistikken kommer vi særdeles dårlig ut sammenlignet med en rekke andre land i verden, inklusiv land vi liker å sammenligne oss med...

Skjult ID ma. 12 feb. 17:21


Den Skandinaviske velferdsstaten er kvinnevennlig, men det betyr ikke at menn er feid av banen, og er undertrykt i vårt samfunn. Menn, har like gode rettigheter og muligheter som kvinner :-). Jeg er kvinne, og syns jeg er utrolig heldig som bor i ett land med noen av de flotteste mennene i verden. Som ikke aksepterer vold mot kvinner og barn, som ikke er noen råtasser, og som respekterer meg. Norske menn er kry over, og forsvarer at kvinner skal ha lik rettighet som dem til å velge hvordan de vil leve sitt liv.
Og du det er ikke sikkert at en lav skilsmissestatistikk er et mål på et veldig godt samfunn. Kanskje vil skal være glad for at det er lov til å gå om man ikke har det bra. Og at folk ikke blir fordømt når de gjør det.

Skjult ID med pseudonym Sentral ma. 12 feb. 17:39

mann. Oppofrelse i forbindelse med jobb er ikke helt irrelevant i Norge. Noen må jobbe en del for å dekke nødvendige utgifter. Det finnes aleneforeldre. I tillegg finnes det foreldre som har lyst til å spare penger til barnas utdannelse, ferier og annet. Det blir feil å dømme folks hensikt og omsorg for familien på hvorvidt man er absolutt nødt til å jobbe eller ikke.

Du påstår at folk har en tendens til å drømme seg bort til tidligere tider når endringer skjer. En kanskje enda sterkere tendens er at folk som lever i en gitt generasjon har en tendens til å tro at deres måte å se verden på er den eneste riktige og tidligere generasjoner, mennesker i andre samtidige kulturer eller framtidige generasjoner alle tar feil. Hvem vet, kanskje vil framtidige generasjoner le av likestillingsprosjektetet i Norge anno 2007...

Skjult ID ma. 12 feb. 17:44


Sentral. En mann med baller (maskulin) tåler en sterk kvinne.

Skjult ID med pseudonym Sentral ma. 12 feb. 18:29

Hei anonym,
Det er helt greit at den skandaviske modellen er kvinnevennlig og jeg mener ikke at menn blir undertykt. Men, jeg mener at det meste er dratt i en sterk feminin retning og mennene har blitt mer feminine i prosessen.

Jeg tar som en selvfølge at en menn ikke utøver vold mot kvinner og barn og viser respekt for kvinner. Dette er er jeg absolutt for. Jeg er også tilhenger av like muligheter til å velge MEN det burde ikke bety det samme som at kvinner og menn bør bli likestilte. For meg ligger det ingen selvmotsigelse i å hevde at vi er forskjellige og det er greit at vi fyller ulike roller samtidig som alle får de samme mulighetene til å velge selv og man jobber hardt for å hindre diskriminering i f. eks arbeidslivet. Dette går fint å kombinere og jeg synes at de er mye flinkere til å praktisere dette i både USA og UK enn vi er i Norge. Det går fint å kombinere like muligheter for alle og respekt for individet med litt større spenn mellom det maskuline og feminine.

Ikke alle forhold er lykkelige og i en del tilfeller er skilsmisse nødvendig men generelt fører skilsmisser til en rekke sosiale og psykologiske problemer for de impliserte parter. Det holder å se på statistikker over levekårene til skilsmissebarn og matche dette opp mot rusproblemer og psykiske problemer. I tillegg blir den ene av foreldrene som oftest fratatt muligheten til å være virkelig involvert i barnets oppvekst og barnet mister verdifull input fra en av foreldrene. De fleste som kjenner til par som har gått fra hverandre er klar over de mange problemer som følger i forbindelse med samlivsbrudd. Generelt mener jeg at smerte- og toleransegrensen for når man vil ut av et forhold er relativt lav i det norske samfunnet og en del ville tjent på å utvise litt mer utholdenhet og toleranse.

Uansett, vi kan godt diskutere temaet videre men jeg tror at forumet ideelt sett bør være fylt med små trivielle problemstillinger og tråder som skaper den riktige atmosfæren for dating og romantikk. Temaet egner seg nok best på et annet forum og jeg vil for min del la debatten ligge dersom ikke det er noen flere som har flere gode poeng. Jeg vil derfor takke alle for interessante svar og innlegg. Lykke til i jakten og parforhold enten det blir med et likestilt eller komplementært perspektiv
;-)

Skjult ID med pseudonym Sentral ma. 12 feb. 18:35

Enig. En mann med baller tåler en sterk kvinne og han vet hvordan hun skal temmes også ;-)
De fleste kvinner, til og med de sterke, har en sårbar side som de vil spille ut når de føler seg trygge. Når en mann er sterk nok vil en kvinne føle seg trygg nok til å være sårbar...

Skjult ID ma. 12 feb. 18:42

Hm. Det ser faktisk ut som at du har skjønt det :-)

Skjult ID med pseudonym Sentral ma. 12 feb. 19:04

Overrasket? Du regnet kanskje med at jeg hadde klubba fra huleboertiden hengene på veggen hjemme i stua? Det går an å forstå og interessere seg for hva dere kvinner tenker uten å legge maskuliniteten på hylla eller gi etter for femipresset i samfunnet ;-)