Alle innlegg Sukkerforum

Om dating, barn og barnevakter

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 19:22

Hei!

Jeg vet ikke om dette er sært å ta opp, men dette er noe som jeg føler hindrer meg i å gå på dater:

Som mange andre her inne er jeg aleneforelder. I tillegg har jeg tilnærmet eneomsorgen for barna. Det vil si at de er svært lite hos far, og jeg har svært lite tid til egen disposisjon. På toppen av det tar jeg vidererutdannelse ved siden av fulltidsjobb, så overfor barna mine føler jeg at jeg bruker opp "barnevaktkvoten" for hvor mye jeg kan være borte fra dem på studiene. Dessuten koster det litt å betale de søte nabojentene som passer dem for meg. Mine egne foreldre passer litt for meg, men viser liten forståelse for å passe hvis jeg bare skal ut på fornøyelser og ikke på møter/studier og slike "fornuftige" ting.

Så til poengene:
Fordi min hverdag med barn er som den er, så må jeg ofte be beilerne om å være tålmodige før jeg får sjansen til å treffe dem. Det er de dessverre ofte lite lystne til. Det virker som om mange vil treffes så fort som overhodet mulig.

Og fordi min hverdag med barn er som den er, så føler jeg meg av og til nødt til å invitere potensielle kjærester hjem til meg allerede på 3. date eller der omkring. Jeg synes det er tidlig. Og det er ikke fordi jeg vil velte ham over ende, men fordi jeg ikke klarer å finne barnefrie kvelder å treffe ham på. Selv om ungene sover, så synes enkelte det er ubekvemt. Selv for bare en kopp kaffe.

Så til dere andre aleneforeldre: Hvordan klarer dere å kombinerer rollene som foreldrer og singel?

Og til dere som dater aleneforeldre: Opplever dere barna som en "trussel" og et "irritasjonsmoment"?

(kvinne 39 år fra Oslo) on. 20 feb. 19:30 Privat melding

Dette er akkurat som om jeg skulle skrevet det selv. Bare noen små ting som kunne vært byttet ut :)

Skjult ID med pseudonym hmmm on. 20 feb. 19:32

Den beste 1.daten jeg har vært på noensinne, var når jeg gikk av toget og hun møtte med 3 unger på slep.

Om du blir sjekka opp av noen som ikke liker unger, og du har unger, ...gå videre til neste, de kan umulig være noe å satse tilværelsen på...

Skjult ID med pseudonym Rufsa on. 20 feb. 19:36

Du har et poeng der, hmmm. Men når du har barn, vil du helst bli kjent med et menneske før man introduserer barna. Det vil ihvertfall jeg :) Men tror ikke jeg hadde sagt nei, til å be vedkommende hjem til meg 3. gang eller noe der omkring etter at min håpefulle hadde lagt seg. Og hadde han følt seg ubekvem da, hadde ikke han vært noe for meg

(mann 51 år fra Vestfold) on. 20 feb. 19:40 Privat melding

Sitter vel i samme situasjon her. Studerer ikke da, men tar alt av papiarbeide i forbindelse med firmaet. Datteren min kommer i første rekke uansett hva som skjer....jeg løser vel problemet ved å være litt laidback og koser meg med singeltilværelsen....så får det som kommer bare komme :-))

Skjult ID med pseudonym Rufsa on. 20 feb. 19:41

Godt sagt, Sciroco. Jeg er med på den :)

Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 19:42

@ hmmm - Jeg dropper de som tydelig viser at de ikke liker unger. Det er egentlig ikke et problem. Problemet er som oftest at menn jeg treffer her har det så travelt med å få til første treff at de gir meg opp når jeg ikke kan stille i løpet av en uke eller to ...

@ Rufsa - Jeg skjønner ikke hva disse mennene synes er ubehagelig med sovende barn. I alle fall ikke så lenge vi er anstendige med knærne i kors og bare kaffe i koppene ...

Singellivet i voksen alder er meg et mysterium ...

Skjult ID med pseudonym hmmm on. 20 feb. 19:42

Det finnes da måter å bli kjent selvom unga er med fra første stund tror jeg. Blikjentprosessen kan kanskje ta litt lenger tid, men til gjengjeld får du jo se hvordan dine håpefulle liker vedkommende også, noe jeg ser som et kjempepoeng.

Det enkleste er kanskje om begge har unger i samme alder, og f.eks avtaler å treffes et sted der unga har noe annet å konsentrere seg om, bowling, badeland e.l

Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 19:46

@ sciroco - Jeg skulle ønske jeg klarte å være laidback som deg. Men etter mange år hvor jeg har bevist for meg selv og verden at jeg er sterkest alene, så har behovet for litt tosomhet meldt seg med et brak. Med andre ord: Jeg har vært laidback. Ingen menn har kommet rekende på noen fjøl uansett hvor tilbakelent jeg har vært. Nå vil jeg ta tyrene ved hornene. Jakte selv. Men så legger alt det praktiske hindringer i veien ...

Skjult ID med pseudonym Rufsa on. 20 feb. 19:48

@hmmm
Selv er jeg redd for å ta med pjokken for tidlig. Selv på et offentlig sted, med andre barn.

@medkvinne
Det kan jo være at de er redd for å bli overfalt idet de kommer inn av døra, og dermed blir tatt på "fersken" av barna *ler* Vi alenemødre har noen farlige vaner/uvaner og skyr ingen ting......

Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 19:49

@ hmmm - Jeg er litt tilbakeholden med å dra ungene inn i min dating. Det kan fort bli mange av mammas "venner" som kommer og går - uten at ungene ser noe mer til dem. Det er feil for meg. Men jeg er enig i om man har barn i omtrent samme alder! Det ville være supert, rett og slett.

Hehe. Ny kategori i matchingsystemet? "Har barn i samme alder" + "Hvor mange års avvik i alder på barn" *flirer*

Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 19:51

@ Rufsa - Ja, vi single alenemødre er jo kjent for å antaste alt av hankjønn som kommer over dørterskelen til oss. (Jeg gremmes!)

;-)

Skjult ID med pseudonym Gullfisken on. 20 feb. 19:51

Jeg ser helt klart problemet med tid til dating med ansvaret for barn. Men, hvordan har dere tenkt å få tid til en eventuell kjæreste? Som vel er målet med dating?

Skjult ID med pseudonym hmmm on. 20 feb. 19:52

Aldern på unga er jo nevnt i min profil ihvertfall

Skjult ID med pseudonym Rufsa on. 20 feb. 19:53

å få tid med en kjøreste, er ikke selve problemet, da man som regel har kjent hverandre, og evt hilst på hverandres barn. Men det er tiden frem til det, som kan være den største utfordringen. Men alt er snakk om prioritering, og dersom man vet at ting kommer til å endre seg mhht tid, får man håpe at vedkommende er tolmodig

Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 20:02

@ Gullfisken - Jeg tenker nå sånn at når man er blitt kjent så kan man ha et godt kjæresteforhold hjemme hos hverandre, med dine og mine barn, dine og mine hamstere osv. Fylle på med felles turer og opplevelser for store og små. Tosomhet, da? Ja, litt, når de håpefulle små har lagt seg. Men det ville utsvevende livet med weekender i alle verdens storbyer, jordomseilinger og hytteturer hver helg? Nei, det livet får de barnløse ta seg av.

Skjult ID med pseudonym Bloomie on. 20 feb. 20:10

Et spørsmål fra meg som ikke har barn selv - og ergo ikke aner så mye om de utfordringer som finnes i praksis......

Det jeg leser teoretisk hos trådstarter er at hun har barn i flertall, har aleneansvar for de - en pappa som svært sjelden tilstede i barnas liv, ei heller foreldre som ønsker/kan stille opp utover "fornuftige" tilfeller......hun har fulltidsjobb og på toppen tar hun videreutdannelse. Jeg forstår ganske lett at alt dette gir svært liten tid til bare å gi seg selv egenomsorg - det er jo noe alle trenger innimellom for å "holde ut" i hverdagen.

Jeg er stum av beundring over at hun får døgnet og alle krefter til å strekke til i situasjonen og alle forpliktelsene hun allerede har... Hvordan finner man ledig tid i det hele tatt til å gå inn i en prosess nå for å finne en å være tosom med? Jeg mener på INGEN måte å kritisere, fornærme eller lignende --- jeg bare lurer av ren vitebegjærlighet. Hvordan løser man tidsklemma i den settingen trådstarter er i? Kan det være lurt å "vente" med dating/kjæreste osv til videreutdannelsen f.eks. er avsluttet for å få frigitt tid? (kommer selvfølgelig an på når man er estimert ferdig med den, jeg forstår som sagt godt at man får nok av "ensomheten" og ønsker en å dele hverdagen og fritiden sin med....) :-)))))

Skjult ID med pseudonym Rufsa on. 20 feb. 20:15

SOm jeg skrev litt høyere opp, er jeg oså i den situasjonen, med mye jobb 8-16 + min. 10 timer overtid i uka, kurshold på kveldstid 2 kvelder i uka, og tid med min sønn. Men jeg har selv satt meg i denne situasjonen også fordi jeg har mye tid til "overs" når min sønn har lagt seg. Jeg er så heldig at jeg kan sitte hjemme og jobbe på kveldene, så det er også noe veldig ofte gjør. Men skulle jeg treffe en som jeg absolutt vil bli bedre kjent med, er det ikke noe problem å si ifra på jobben at min arbeidstid blir endret.

Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 20:28

@ Bloomie -
Kjempefornuftig spørsmål du stiller der! Hvordan får man (jeg) tid?

Svaret er jo at jeg gjør ikke det. Jeg prioriterer vekk med hård hånd. Egne fritidssysler? Har ikke. Det blir å følge opp ungene på dansing, karate, slalåmkurs osv. Blankskurt og polert hjem med tellekanter i skapene? Har ikke. Dyre reiser og luksusartikler? Glemt det.

Og så gjelder det å "prioritere inn" ting som gir energi. For min del gjelder det blant annet å treffe venner i ny og ne. Mennesker jeg liker gir meg energi og overskudd. Og oftest blir de møtene med venner slik at det også passer å ta med barna. Nå til helgen er jeg f.eks. invitert på hyttetur til Hemsedal med venner - med unger og alt. Festing og natterangling skjer ikke lenger.

Når det gjelder datingen så har den ligget brakk LENGE. Egentlig. Noen dater har det blitt, uten at det har ført til noe. Grunnen til at jeg velger å være mer "på jakt" nå er at jeg ser enden på studiene. Jeg er ferdig med dem til sommeren. (Og jeg skal ALDRI ta noe så omfattende utdanning mer! Puh!) Jeg tror og håper at det å ha en kjæreste er noe som gir overskudd - akkurat som jeg opplever at vennene mine gir meg overskudd.

Skjult ID med pseudonym hmmm on. 20 feb. 20:28

@Bloomie
Noe av grunnen til at vi aleneforeldre klarer å finne ekstra ressurser for å oppnå tosomhet, er vel også håp om å finne en å dele hverdagens kjasogmas og hjelp til å løse tidsklemma. Den muligheten henger jo som en kjempegulrot i det fjerne...

Skjult ID med pseudonym Gullfisken on. 20 feb. 20:29

Takk for svar, medkvinne. Jeg har ikke barn selv, min erfaring på dette område er mamma som var alene med oss.

Men, blir det ikke veldig fort veldig seriøst når en skal involvere barn? Jeg ville ha vært veldig sikker på at dette virkelig var det store, før jeg involverte meg med hennes barn. Å treffe de påtenkte svigerforeldrene ser jeg på som barnemat i forhold til å treffe barna.

Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 20:42

@ Gullfisken -
Jo, det blir fort seriøst når man skal involvere barn. Det er jo også derfor jeg kvier meg for å invitere beilerne hjem til meg selv for fort. Samtidig er det som hmmm skriver over her, at dersom begge to har barn, og man er rimelig sikker på at det er god kjemi de voksne i mellom, så kan man treffes sammen med barna. Kanskje må man holde kyssing og grafsing i tømme når ungene er i nærheten, men når barn treffer barn, så oppstår en helt naturlig bli-kjent-prosess. Unger har en gudbenådet evne til å finne hverandre.

Jeg tror man må innse at kjærestelivet blir annerledes når man er ute i "andre omgang" og ungene er blitt en del av livet. Da er det ikke lenger timesvis av klining i sofakroken som står på agendaen, for å si det banalt ...

@ hmmm -
Den kjempegulroten du snakker om tør jeg nesten ikke vedkjenne meg. Men du har så rett, så rett. Jeg vil jo klare meg selv. Jeg gjør jo det - klarer meg selv. Men du og du så deilig det ville være om noen en gang i mellom hadde kunnet ta oppvasken mens jeg kjører arvingene på trening ...

Skjult ID med pseudonym hmmm on. 20 feb. 20:55

@medkvinne
Ja det er ikke lett å innrømme overfor seg selv, det med gulrota. Nå som unga mine begynner å klare seg på egenhånd, kan jeg imidlertid tillate meg å være ærlig på det at jeg la dating på nederste hylle i 10 år, mens jeg hele tiden drømte om gulrøtter av det slaget.

(mann 51 år fra Vestfold) on. 20 feb. 21:11 Privat melding

Syns en skal være ganske så varsom med å involvere ungene for tidlig. Det kan fort bli til at ungene selvlærer seg å ikke forholde seg til andre på en "normal" måte når det er mennesker som kommer og går i ungenes liv. Unger åpner seg og binder seg ganske så fort. Syns heller ikke det er noe bedre å involvere hverandres unger med hverandre for tidlig, da vil ungen også få en relasjon seg imellom. Som de vil oppfatte som et (tap) savn hvis dette ikke fungerer. Etterhvert vil de distansere seg fra hele greia.....

Det hele er snakk om prioritering, for min del kommer datteren min først.....hun er 14 og vet jo at pappa er singel og på jakt, så skulle det komme noe veldig interessant på min vei vil jeg nok prioritere anneledes en stund. Passer da på å snakke med min datter om dette, at jeg ønsker litt mere voksentid...... Så finner vi nok løsninger....Det finnes ikke problemer, bare utfordringer :-))

(kvinne 41 år fra Akershus) on. 20 feb. 21:20 Privat melding

Hmmmm.....sånn er vel livet for mange nå, og det er jammen godt vi har sukker:-) ....og msn, og mobil osv.....

Jeg har også et barn, og siden pappaen bor i amerika, og foreldrene mine i andre enden av norge, blir det litt vanskelig å få til så mye ut -på-date tid. Jeg har funnet ut at dagtid og koselige lunsjer er best, siden det er barnehagetid, og så har jeg en haug med venner som er så glad for at jeg vil date igjen at de tilbyr seg å være barnevakt.
Det er ikke enkelt, men jeg tror det er lurt å holde ungene utenfor så lenge som mulig. Det er jo litt lettere hvis den andre også har barn, men uansett så må man rett og slett bare finne tid.....livet er kort, og vi blir jo bare eldre og eldre....... Og siden det tilsynelatende er så mange av oss....kanskje neste sukker-fest burde være på hoppe-loppe-land.......*ler*

(kvinne 47 år fra Oslo) on. 20 feb. 21:37 Privat melding

Hei..

@medkvinne
Ja det er ikke så enkelt når man er alene og ikke har så mange som stiller opp.. Du er dyktig og flink. Stå på.....

Jeg er også enig i dette med og ikke involvere barn for tidlig.... Jeg har jo funnet meg kjæreste her via sukker og min datter møtte han samme dag som "vaffelgjengen" var her hos oss og spiste. Så her var det fullt hus og mange forskjellige folk. Vi har ikke enda hatt tid sammen "oss 3" men det kommer det også. Særlig nå når vi faktisk er seriøse og trives så godt sammen.

Jeg vil bare si at at jeg beundrer alle alene foreldre - menn som kvinner over innsatsen man gjør for barna sine og hvordan man faktisk ikke lar sine egne behov går foran. Men har man valgt og få barn er det jo slik at man må være voksen og ta det ansvaret som følger med - selv om jeg også må innrømme det er tungt noen ganger...

Men i de stundene tenker jeg også på hvor utrolig heldig jeg er! Jeg er en av de som har fått en utrolig flott liten jente. (mange i dag sliter med og få barn samt flere og flere kan ikke bli foreldre.) Samt alle stundene med henne og små rare opplevelser oppveier faktisk ALT... Jeg er utrolig stolt av jenta mi også...


En samling for single med barn på HOPPELOPPE land er ikke dumt forslag... Noen dager er de faktisk steng så da kunne man nok leie stedet faktisk... ;O))

SÅ KLEM TIL ALLE DERE FLOTTE ALENE FORELDRE fra meg...

Cino



Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 21:47

Hei igjen!

Jeg tar til meg det flere av dere anbefaler om ikke å involvere ungene for tidlig. Dere har nok rett i det. Heldigvis føler jeg ikke at jeg har syndet på det punktet. Det er bare en date som har truffet ungene mine - og han har i ettertid blitt værende i vennekretsen som bare en venn. Så han har ikke forsvunnet ut i det store blå, selv om det er lenge mellom hver gang de ser ham. Og egentlig synes jeg ikke akkurat det er så ille. Jeg har jo venninner med barn som ungene treffer og må forholde seg til også, og som de heller ikke treffer så ofte, f.eks. på grunn av geografisk avstand.

Ellers tenker vel jeg at det største "spranget" kommer den dagen man får lyst til å flytte sammen, og da særlig for ungenes del. Og så modig har ikke jeg blitt i tankegangen enda. Jeg har per dags dato ikke lyst til å flytte sammen med noen. Det er et stort nok sprang for meg å ha en kjæreste jeg treffer dann og vann. *s*

Skjult ID med pseudonym Smily on. 20 feb. 21:48

Ta Gigagøy på lørenskog i stede for Hoppeland .... det er mye morsommere!!!! en som vil hoppe i hoppeslott her... hihihih

Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 21:51

Hehe.
Morsomt forslag med singeldag på et eller annet lekeland. Men jeg vet ikke om jeg vil klare rolleblandingen der - å både være entusiastisk mamma i hoppeslott OG klare å føre en slags samtale med aktuelle menn ...

Skjult ID med pseudonym Smily on. 20 feb. 21:55

Det gjelder å få en god tone med barna ... da faller "pappa" lett etter... hihihihi

Skjult ID med pseudonym hmmm on. 20 feb. 21:56

Smily tog han :-)

Skjult ID med pseudonym singel mam on. 20 feb. 21:57

Ja, et sukker treff på hoppeland eller et barnevennlig sted hadde vært midt i blinken. :)

(kvinne 47 år fra Oslo) on. 20 feb. 21:59 Privat melding

@medkvinne - vi som er vant med og møtes littser at det faktisk ikke er noe særlig vanskelig.

Barna i slike settinger løper rundt litt på egen hånd (de minste skjønner jeg må passes på men det er egne områder for dem..)
Når mange i samme situasjon møtes er det jo likt for alle.... ;O)) Samt da hjelper alle all og passer på alle...


Kanskje du møter drømme mannen i hoppeslottet?? hihihi

Skjult ID med pseudonym Smily on. 20 feb. 21:59

Gjort det før, hmmm... hehhheheheh ;o)

Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 22:07

@ nesloacino -
Det var nettopp treff i hoppeslottet som bekymret meg mest. Det er ikke alle som ser like freshe ut med rødsprengt fjes, svett og andpusten. *s* Det er vel bare jentene i "Sex og singelliv" som klarer å kombinere trening og flørting. Tror jeg. Selv er jeg ikke der. *ler og ler*

Hvilket minner meg på alle kveldene og helgene jeg har vært i slalåmbakken med ungene. Ofte er det bare en forelder som følger barna på slike aktiviteter. Ofte er det far. Og det er umulig å komme i snakk med en far i slike situasjoner. Han trekker til andre mannfolk han kjenner i bakken. Og da snakker de jobb. Jeg som en litt lubben, hverdaglig mamma er i alle fall usynlig, virker det som. Selv med ski på beina og friskusrøde roser i kinnene. Men det er kanskje ingen av alle disse slalåmbakkepappaene som er single? *sukk*

Skjult ID med pseudonym hmmm on. 20 feb. 22:11

@medkvinne
Slalombakkepappaer har lett for å være gift, og samler seg i grupper for lettere å stå imot fristelser med røde kinn

Skjult ID med pseudonym medkvinne on. 20 feb. 22:13

@ hmmm
Nå fikk du meg til å le!

(Og man skal jo som kjent ikke le når man snakker om dypt alvorlige ting som slalåmbakkepappaer ...)

Skjult ID med pseudonym manue on. 20 feb. 22:16

Fake en skade, og sjekk det ut:)
Men seriøst, min date må innse realtieten ved at jeg har et barn- og hun tar en del av tiden min. Min erfaring er at det er helt ok. Problemet kan heller komme litt etterhvert, jeg har trøbbel med å "følge godt opp".. Men er han riktig, håper jeg han har tid til å vente litt på meg:)

Skjult ID med pseudonym Bloomie on. 20 feb. 22:17

@medkvinne

Tusen takk for flott svar --- og for at du så på mitt spørsmål som fornuftig..

Igjen; jeg er stum av beundring. Dere (du) som har valgt en slik tilværelse er beintøffe ---- og selv om jeg ser på meg selv som ganske tøff og sterk i min egen tilværelse uten barn, men med døgnet godt fyllt opp av ansvar og forpliktelser (det skal nevnes at livet har gitt meg mang en tung motbør) ----- så er det nesten så jeg bare rister på hodet da jeg leser om eksempelvis din hverdag MED barn og alt det andre ---- og følgelig lurte jeg jo nesten på om det har vært gitt ut et gavekort på x-antall ekstra timer i døgnet når man i tillegg velger å se etter tosomhet.... Men...man vet jo at døgnet kun har 24 timer åkkesom, så jeg antok at det handlet mye om forsakelse, og hard prioritering. Noe du bekrefter. Og det gjør du også mht. til min tankegang om at det kanskje kunne være mere tid til kjærlighetsjakten etter endt viderutdannelse... :-)

Jeg er av den oppfatning at det å ha en kjæreste definitivt kan gi overskudd på minst samme nivå som venner gjør --- ingen av oss er skapt som "lonely riders" i utgangspunktet --- og det å være to, som er RIKTIGE for HVERANDRE, det er etter mitt syn en enorm berikelse....... :-) Lykke lykke til!

Skjult ID med pseudonym Hingsten.. on. 20 feb. 22:19

har noen sett en hingst og en hoppe på slalomski..
med en tettsittende sort sal som eneste plagg..
muligens en kontakt-søkende pappa på jakt i bakkene i morgen...
et syn for guder det vel..

Skjult ID med pseudonym hmmm on. 20 feb. 22:23

@Bloomie
Døgnet for aleneforeldre er nok noe utvidet i forhold til dine opplysninger; vi står på i 24 timer i døgnet, i tillegg er det jo en kjent sak at alle trenger 8 timer søvn...så da er vi oppe i 32 timer......sånn rundt regna....

Skjult ID med pseudonym manue on. 20 feb. 22:24

Så det er DERFOR jeg føler at jeg stadig ligger etter på jobben...

Skjult ID med pseudonym Bloomie on. 20 feb. 22:25

@hmmm

......mener du med dine betraktninger rundt aleneforeldre som står på 24 timer i døgnet, å si at vi som IKKE har barn IKKE står på 24 timer i døgnet?????? Du vet; vi trenger også søvn..... *smiler*

(kvinne 47 år fra Oslo) on. 20 feb. 22:27 Privat melding

Ikke noe og si på humøret her inne... hihihihih henge med gjepen ikke denne gjengen gitt!

Skjult ID med pseudonym hmmm on. 20 feb. 22:28

@Bloomie
poenget forsvant kanskje på veien, det var bare det at vi er benådet med noen ekstra timer i døgnet, det er en bonus vi får ved utført befruktning...

Skjult ID med pseudonym Bloomie on. 20 feb. 22:31

@hmmm

Poenget ditt forsvant definitivt på veien, men kom seg inn på rett spor i ditt siste innlegg. Nå ble alt så meget lettere å forstå *ler!

Skjult ID med pseudonym Perle on. 20 feb. 23:24

Strømen har vært borte her, og jeg har ikke tenkt å lese alle de 45 innleggene. Mulig noen har sagt dette før meg men:....
Dersom du har en potensiell kjæreste hjemme hos deg som føler seg ubekvem med at barnet ditt ligger og sover så hiv ham på dør! Dette er et signal om at han ikke er villig / har mulighet til å tilpasse seg din hverdag. Blir på en måte en test på hvem og hva han er på jakt etter.
Selv har jeg ikke barn, men føler meg ikke ubekvem ved å skulle besøke en med barn sovende hjemme hos seg. Føler det mer som en tillitserklæring. Mulig at dette er forskjellig fra kvinner til menn.

Skjult ID med pseudonym iversen on. 20 feb. 23:35

Jeg må si jeg blir mere bekymra hvis den potensielle kjæresten sovner..........

Skjult ID med pseudonym hmmm on. 20 feb. 23:40

@Perle
Det er vel noe av det største innen tillitserklæringer, og jeg er visstnok mann.
Nesten helt øverst fortalte jeg om tidenes førstedate (selvopplevd), det var vel nettopp tilliten som smelta meg så totalt, ...selvfølgelig stemte alt det andre også...

Skjult ID med pseudonym tro to. 21 feb. 00:00

Det er jo bare å si hvordan situasjonen er ang. første date. At det tar litt tid, og at det er mye som må klaffe..
At du må ta din date med hjem tidligere enn "boka" skulle tilsi, er jo bare en konsekvens av din livssituasjon.

Har litt av det samme problemet selv.. Jobber turnus + at jeg har ungen min 50%. Da er det sjelden jeg har fri + fri ;)

Lykke til, hilsen en pappa

Skjult ID med pseudonym medkvinne to. 21 feb. 00:13

@ tro
Joda, jeg forklarer hvordan situasjonen er. At vi må "skynde oss langsomt". Det jeg har reagert på er at det er så mange som ikke har giddet å vente. Så mange som synes det er bortkastet å "skrive lenge", fordi de ikke har noen tro på å bli kjent per brev. De vil bare treffes fjes-til-fjes, og så fort som mulig. At de ikke gidder å vente på å få fantastiske, ressurssterke meg er deres tap. *s*

Turnus + aleneforelderliv virker nesten umulig å kombinere. Flinke, flinke deg!

Skjult ID med pseudonym tro to. 21 feb. 02:32

"Flinke, flinke meg", takk for det ;)
Det er jo ikke bortkastet å skrive brev og skynde seg langsomt, men det kan være litt skummelt! Tenker da på at en bygger opp en forventning / illusjon som ikke stemmer med virkeligheten. Snakke sammen på telefon er jo en nødløsning. Få deg et kontantkort med skjult nr som du bruker fram til at du føler deg trygg på han.

(mann 39 år fra Akershus) to. 21 feb. 11:46 Privat melding

Hallo, var det noen som søkte etter single slalombakkepappaer ?
Jeg er jo her :)

Skjult ID med pseudonym medkvinne to. 21 feb. 11:55

@ Zack77 - Vi har nok ikke vært i de samme slalåmbakkene, da. Søren!

;-)

Skjult ID med pseudonym kråka to. 21 feb. 12:14

Det jeg ikke helt skjønner er hvorfor så mange velger å diskutere akkurat dette temaet anonymt. Jeg ser minst et par-tre "matches made in heaven" blant de mest travle småbarnsforeldrene, men det finner dere jo aldri ut, siden dere ikke kan se hvem som skjuler seg bak innleggene.

I det MINSTE kunne noen nevne hvilke slalombakker som er hyppig besøkt av rosenrøde slalommammaer. ;-)

Skjult ID med pseudonym medkvinne to. 21 feb. 12:18

Hehe. Ja, du kan så si. Kanskje jeg begynte å skrive anonymt fordi jeg følte at temaet var litt sårt?

Dessverre må jeg i forhold til den supre slalåmpappaen si at han nok er en håndfull år for ung ...

Forøvrig er jeg å finne i slalåmbakkene i Bærum, jeg, da ... *S*

Skjult ID med pseudonym kråka to. 21 feb. 12:21

Jeg ser flere, medkvinne. Åpne øynene!

(kvinne 48 år fra Vestfold) to. 21 feb. 12:27 Privat melding

Jeg har også lurt på hvorfor så mange menn ser ut til å ha det så himla travelt. Blir de nødt til å vente et par uker for å få til en date, mister de interessen. Noen sier det rett ut: Du har jo aldri tid. Men det har jeg da! Bare ikke øyeblikkelig. Det sier seg selv at hvis man vil date en som har forpliktelser på andre områder, så krever det litt planlegging.

Jeg er ikke helt i samme situasjon som medkvinne, siden mitt eneste barn begynner å bli stor nok til å greie seg utmerket alene en kveld, men jeg har da hobbyer og fritidsinteresser og forpliktelser! I mitt tilfelle krever musikken en hel del, og nei - jeg kan ikke bare avlyse en konsert, eller la være å stille opp på lydprøven dagen før, fordi jeg såvidt har fått kontakt med en fyr som kanskje er interessert.

Skjult ID med pseudonym kravstor on. 27 feb. 18:18

@medkvinne

Du burde jo være med på turen til Spåtind. Der vil det nok sikkert være en del slalåmbakke pappaer. Jeg er selv slalombakke Pappa og skal dit. Jeg er selv ganske laid back for tiden når det gjelder dating og må nok innrømme at jeg ikke er veldig søkende når jeg er i slalombakken med barna. Synes du skal forsøke å ta litt mer kontakt med de slalombakke pappaene du møter. Det er jo som du sier selv dominert av Pappaer. Med de skilsmisse statistikkene vi har idag er sjansene for at noen av de er single ganske store.

(kvinne 44 år fra Buskerud) on. 27 feb. 23:46 Privat melding

@ kravstor:

Jeg skulle gjerne vært med til Spåtind, det er ikke lysten det står på, men mangel på barnevakt og tid. Det gikk ikke å prioritere frem en hel weekend fri denne gangen.

Når det gjelder slalåmbakkepappaene, så skriver jeg så vidt noe om at de er vanskelige å ta kontakt med - selv de jeg kjenner litt fordi vi har barn på samme skole eller barnehage. Disse mennen klumper seg sammen i små mannegrupper og snakker om manneting og er lite interessert i å kakle med mammaer, virker det som. Så bakken som sjekkearena har jeg gitt opp.