Alle innlegg Sukkerforum

Få, men nære venner.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym inadvent to. 21 feb. 13:45

Hva tenker dere om en person som har noen veldig få nære venner som vedkommende treffer av og til. Sier det noe om vedkommendes værmåte, varme, omgjengelighet og omsorg for partneren sin. Regner man med at denne personen har få venner fordi ingen liker vedkommende eller at vedkommende mangler sosiale antenner.

Jeg er en slik person som ikke har noe spesielt nettverk utenom familie og noen få nære venner som jeg treffer av og til. Jeg gjør mye forskjellig alene og forventer ikke at en partner skal være slik som meg. Jeg har det bra, men jeg er som jeg er, selv om jeg skulle ønske at jeg fikk til å være mer sosial med andre mennesker. Jeg har hatt kjæreste tidligere som hadde få, men litt flere venner enn meg, jeg kommer da godt overens med de, men det var hans venner.

Jeg ønsker meg en mann å bygge et hjem og fremtid sammen med. Jeg har mange tanker om hva jeg søker etter hos en mann. Den mannen finner jeg nok ikke her inne, eller kanskje han er her, gjemt blant ord for å virke mer interessant.

Skjult ID med pseudonym pseudonum to. 21 feb. 14:16

Tror at det er ganske mange som har det som deg egentlig men det kommer bare ikke frem i profilene her hvor de fleste antagelig ønsker å fremstå som litt mer velykkede enn de kanskje er - det er lett å få et slikt inntrykk selv om det kanskje er utilsiktet.

Da jeg ble skilt viste det seg at de fleste vennene som var innom oss egentlig var konas venner... Tross det faktum at jeg har få venner regner meg som helt normal men har ikke behov for mange bekjentskaper da jeg synes det har lett for å bli overfladisk. Jeg orker ikke sitte å "prate skit" særlig lenge.

Å bli mer sosial kan du trene deg opp til selv :-)

Skjult ID med pseudonym mons to. 21 feb. 14:29

Sånn ja, nå kan dere gå på date og bli gift. Ferdig med den saken, værsågod neste.

Skjult ID med pseudonym Jente to. 21 feb. 15:19

Jeg tror mange forveksler det å være vellykket med det å ha mange venner. Det å ha mange (massevis!!!) venner, betyr sannsynligvis bare at vedkommende er veldig overflatisk. Det går nemlig ikke an å ha SÅ mange nære venner, for døgnet har bare 24 timer, uka bare 7 dager osv osv.

Noen få, gode venner er tusen ganger bedre enn en hel "facebook" full av overflatiske, som vel egentlig bare er for bekjentskaper å regne. Men vi liker jo å kalle dem venner, er misbruk av ordet, synes jeg da. Slapp av, det er du som er normal, "innadvendt".

Skjult ID med pseudonym Organ to. 21 feb. 15:25

@inadvent.

Du spør hva andre tenker om ditt innlegg jeg kan bare svare for meg selv men for meg virker det bare positivt om du søker kvalitet fremfor kvantitet på vennefronten. Å ha mange venner ser jeg på som en enorm tidstyv i hverdagen, det krever alt for mye energi å pleie et stort nettverk. Gi meg, eller nei det trenger du ikke, en liten venneskare si rundt fem personer jeg kan stole på i tykt og tynnt som ikke maser/krever/stresser meg og som heller ikke jeg sliter ut i utrengsmål.

Selv er jeg fullt i stand til å takle store menneskemengder men det mest interessante er å møte noen på tomannshånd for å diskutere ting vi begge syns er viktig. Overfladisk "hva skjer`a" omgang med mange mer eller mindre nære venner er bare ikke min greie.

( Og btw: jeg har selvsagt ikke løyet på meg mange venner på profilen min, he he )

Skjult ID med pseudonym inadvent to. 21 feb. 15:50

Når jeg leser i profilene her inne at folk har mange venner, synest jeg det bare er hyggelig. Jeg tar gjerne kontakt, med disse guttene. Men når det står med store bokstaver at hun må ha eget nettverk/venner for det sier noe om deg som person og dine verdier, ramler jeg av stolen litt. Jeg har også vært med på de som hever ut at hennes venner må gå overrens med hans venner, det ble litt mye arrangert ekteskap der man gifter seg med hverandres familie. Hvilke rolle spiller vel det, man har da folkeskikk nok til å treffe folk man ikke ville valgt som venner og ha det hyggelig sammen 3 ganger i året.

Jeg er ikke frustrert på noen måte her, jeg blir bare litt usikker etter og ha lest 20-30 profiler om hvor sosiale folk er, ekstrem friluftsintressert og hvor viktig vennene er for de.

Hvor er de mennene som ønsker seg familie som man kan kose seg sammen med. Der mor og far leier inn barnevakt til ungene, så man får litt tid til å pleie parforholdet i et travel hverdag der begge jobber fullt og barna krever sitt. Sikkert eg kjedelig tanke, men det er vel slik hverdagen blir for mange. Jeg får lete litt lenger etter mannen i mitt livsom ønsker et litt stabil og trygg A4 tilværelse.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv to. 21 feb. 15:56

Det er vel der du og disse mennene er forskjellige, da....Jeg mener hvis du har tenkt å treffe vennene hans 3 ganger i året. Noen treffer venner hver uke og vil fortsette med det. Det er i alle fall det de ser for seg mens de er single. Så kan det jo hende at bildet endrer seg noe, men 3 ganger i året er fortsatt lite. At alle må like alles venner, er et merkelig kriterium. Det vet man jo ikke før etter at man har vært sammen en stund. Og da er vel det neppe en vanlig skilsmissegrunn?

(mann 48 år fra Oslo) to. 21 feb. 16:05 Privat melding

..tja..hva ligger egentlig bak ordet venn....jeg har jo noen venner, men som jeg sier i profilen min...også noen virkelig gode.
Jeg ser det ikke som noe trussel i hele tatt, at noen har få venner...det betyr bare at du velger dine venner med omhu, og det er en viktig egenskap. Har aldri forstått dette facebook greiene, hvor det er om å gjøre å ha flest venner, for da er du liksom kongen på haugen....enkelte har jo over 1000 "venner"...de kan vel ikke engang navnet på 100 av dem.

Ordet venn kan fort blir brukt istedenfor bekjentskap...ikke et ord man hører for ofte om dagen.
Venn blir brukt dersom man har kjent et menneske i bare noen minutter...og dersom man liker vedkommende..så kan denne bli en venn...snodige greier.
Jeg bruker tid på vennene mine...de skal bli satt pris på, og forstå at det betyr mye for meg å ha de som venner.....litt sidetrack det her...:)..men enig med Jente

Skjult ID med pseudonym inadvent to. 21 feb. 16:32

Lilleulv. Det jeg mente var : hvor ofte samler man sine og partneres venn til noe. Ikke så ofte tror jeg. Men at partneren treffere dine venner skjer betydelig oftere regner jeg med.

Skjult ID med pseudonym Jente to. 21 feb. 16:43

@richard67, klok mann, som jeg skulle sagt det selv! Fint at det kommer menn innpå her, også.

Skjult ID med pseudonym fremmed to. 21 feb. 17:28

Jeg kan ikke se noen grunn til å kritisere noen her ...Venner/bekjenter ......Jeg tror det er like viktig å lese mellom linjene
Det må da være lov å ønske seg en partner som er flink til å bygge relasjoner selv om det nødvendivis ikke betyr å ha
hundre venner.....like viktig som det er å finne en partner som er litt mer rolig på den fronten for de som ønsker det.

@innadvent

Jeg synes at du er som de fleste mennesker jeg kjenner på venner fronten ....men det er noe jeg lurer på , trives du best
med en person som er god på å bygge relasjoner, har du tenk på det , er det noe du kunne ønske deg , eller foretrekker du
det motsatte .



Skjult ID med pseudonym inadvent to. 21 feb. 17:41

Fremmed
Jeg kommer lettere i kontakt med utadvente mennesker, fordi jeg er litt avhengig av at andre tar kontakt og bryter isen. Jeg skulle ønske jeg var mindre selvkritisk slik at jeg fikk til kontaktetablerende smalltalk isteden for å tro at folk ikke vil bli kjent med meg og trekke meg unna. Jeg ønsker å møte en partner med noen venner og bekjente og som er litt mer utadvent og kontaktsøkende enn meg. Jeg er bare sånn, så jeg har det bra og trives godt i eget selskap, men oppsøker de få vennene jeg har når jeg har behov for det og de har behov for det. Så jeg håper at jeg finner en mann som er litt mer sosial enn meg, både fordi jeg ikke ønsker at barna mine skal bli som meg og at jeg synest flott med litt nettverk, men det er hans kompiser.

Skjult ID med pseudonym Like blid to. 21 feb. 17:47

Jeg tro at det her handler om at folk er forskjellige, og har forskjellig behov:-) Jeg har få virkelig gode venner.Føler ikke at det er noe galt med meg for det. Det kan jo hende at det er litt definisjons trøbbel ute og går :-) For meg er det naturlig å skille mellom venner og bekjente. Noen og enhver kan vel føle seg litt ensom og forlatt iblant :-) Men husk for livets glade gutter går solen aldri ned !

Skjult ID med pseudonym t.. to. 21 feb. 17:56

@inadvent
Det du skriver om deg er jo nesten meg..

Tror det er bedre med kvalitet kontra kvantitet, men det viktigste er jo at DU er fornøyd med livet ditt!

Skjult ID med pseudonym tussemor to. 21 feb. 18:32


Jeg har mange bekjente, men ei god venninde og trives med det.
Det er et ordtak som sier " Er du bestevenn med alle, er du ingen god venn"
Tror om man stoler på alle ja, da er man vel litt blåøyd.

Skjult ID med pseudonym JanAudun to. 21 feb. 18:34

Det er mere viktig å være åpen for nye bekjentskaper er min mening om saken. Jeg kjenner utrolig mange mennesker men dem er ikke mine venner. De vennene jeg har er også de jeg verdsetter høyest av alle. Selv om det ikke er mange så er de av den gode sorten jeg liker aller best som deler mine interesser.
Men jeg møter mange mennesker daglig i min nåværende jobb. Noe jeg synes er kjempekoslig og høyner verdien av jobben min.

Facebook-eventyret om mange venner er nevnt her inne. Jeg er enig, meget overfladisk. Jeg kjenner 6 ganger mere mennesker som er medlemmer der inne enn de som er på min venneliste. De fleste har alikevel ikke så god kontakt med hverandre selv om de er oppført på vennelista.

Skjult ID to. 21 feb. 19:22

Eg er i samme situasjon som deg. Få venner, sitter mykje åleine, sammen med kattene mine. Skulle gjerne gjort noko med det, å har alltid planer å lyst til å gjer det og, men det blir liksom aldri til. Er nok inne i ein "ond sirkel", når det gjelder dette. Eg ønsker meg jo veldig en kjæreste, men sånne ultrasosiale jenter, som det tilsynelatende er her, det er ikkje noko for meg. Eg ønsker meg ei som er litt som det du beskriver.
Men men, greitt nok å være singel, å mangle venner, ei stund, men det blir til syvende å sist uholdbart.

Skjult ID med pseudonym draupne to. 21 feb. 19:34

Kjære "innadvendt". Du er ikke alene. Jeg for min del skriver på profilen min at det kan kanskje være lurt at en mulig partner eller date har sine egne venner fordi jeg ikke pleier så mye kontakt med mine egne. Hvis noen søker et sosialt nettverk gjennom en partner er nok ikke jeg den rette. Men på en måte ligner jeg deg og bekymrer meg egentlig ikke over det. Har noen nære venner som jeg får god kontakt med når jeg først treffer dem, selv om det kan gå et år mellom hver gang.

Innadvendte kan være interessante synes jeg. De kan være litt mystiske, har sannsynligvis et mer aktivt "indre liv" enn den de utadvendte. I tester scårer jeg mer på utadvendt enn innadvendt, men jeg lever som en innadvendt. Når jeg først er ute og møter folk vil nok mange oppleve begge sidene, men kan vær veldig åpen, som er et utadvendt trekk

Det er litt synd å lese at du ikke vil at barna dine skal bli som deg. Å være innadvendt tror jeg er et naturlig trekk som kan følge fra arveegenskapene, men kanskje også av miljøårsaker. Ulike roller i en søskenflokk, hendelser i livet osv. Men generelt tror jeg det er viktig at barn får utvikle de evnene og naturlige tilbøyelighetene de har. Et innadvendt barn som hele tiden oppfordres til å være anderledes enn det er, vil kanskje ikke bli et lykkelig barn. Jeg har ikke barn og har lite erfaring slik, men er eldst av 12 søsken (10 halve) og er oppdratt nokså fritt.

Hvis du søker opp kjente personer som var mer introverte enn ektraverte vil du finne mange berømte mennesker som har fått til noe i livet. Et ekstremt eksempel er Einstein. Han hadde trolig ikke oppnådd det han klarte hvis han hadde hatt det omvendte temperamentet. Selv om det finnes fine teoretikere og fysikere som f.eks Richard Feynman som var ekstravert. (Han var svært god i statistikk og var kreativ. Han dro til Las Vegas når han trodde han hadde funnet en metode å oppnå vinning oftere enn casinoet :-)) Jeg tror mange forfattere er introverte, mange forskere, tenkere, men også store ledere som Gandhi, etc.

Jeg sier ikke at alle ekstraverte er mindre begavete, det er feil. Men jeg vil bare oppmuntre deg til å se på deg selv som helt i orden og som et fint menneske som noen vil finne mer attraktiv enn dersom du hadde vært ektravert. At du kanskje har et litt mindre "nettverk" enn dine ektraverte søstre, og dermed kan være noe mer sårbar, er mulig. Men du kan for eksempel ha andre måter å håndtere "ulvetider" på enn den utadvendte som nok kanskje ville oppsøk

Skjult ID med pseudonym Jente to. 21 feb. 19:45

Hva skjedde her? Brannalarm?

Skjult ID med pseudonym Like blid to. 21 feb. 19:50

Heller den årlige brannøvelsen :-)

Skjult ID med pseudonym inadvent to. 21 feb. 19:54

Takk Draupne.
Jeg liker best å være for meg selv og pusle med mitt, men savner å ha en å dele hverdagen med. I perioder er denne ene personen den eneste jeg pleier omgang med utenom familie og kanskje 1 venninne, det er mer enn nok folk for min del. Jeg føler litt skam over å være inadvent, som om det er feil, som om det er fordi jeg ikke kan få meg venner, men sannheten er at jeg treffer så sjeldent mennesker jeg ønsker å bryte min inadventhet for. Jeg takler bare å ha 1 eller 2 venninner å pleie omgang med, blir det flere venninner i min omgangskrets blir det for mye for meg rett og slett.

Jeg har det bra som sagt, for det er meg og min væremåte, mulig medfødt, fordi jeg har alltid vært slik.

Skjult ID med pseudonym draupne to. 21 feb. 19:57

Kjære "Introvert", jeg sakser fra en artikkel jeg fant på nettet. Jeg vet ikke om det passer for deg, men jeg poster den likevel.

From Carol Bainbridge, Your Guide to Gifted Children.
Definition: Contrary to what most people think, an introvert is not simply a person who is shy. In fact, being shy has little to do with being an introvert! Shyness has an element of apprehension, nervousness and anxiety, and while an introvert may also be shy, introversion itself is not shyness. Basically, an introvert is a person who is energized by being alone and whose energy is drained by being around other people.

Introverts are more concerned with the inner world of the mind. They enjoy thinking, exploring their thoughts and feelings. They often avoid social situations because being around people drains their energy. This is true even if they have good social skills. After being with people for any length of time, such as at a party, they need time alone to "recharge."

When introverts want to be alone, it is not, by itself, a sign of depression. It means that they either need to regain their energy from being around people or that they simply want the time to be with their own thoughts. Being with people, even people they like and are comfortable with, can prevent them from their desire to be quietly introspective.

Being introspective, though, does not mean that an introvert never has conversations. However, those conversations are generally about ideas and concepts, not about what they consider the trivial matters of social small talk.

Introverts make up about 60% of the gifted population but only about 25-40% of the general population.

Skjult ID med pseudonym fremmed to. 21 feb. 20:23

@ innadvendt

Jeg synes du har veldig klare tanker om hva du vil ha hos en partner og det er viktig at du står ved , ser forøvrig at det
er flere som kjenner seg igjen i det du beskriver.....

Det jeg ikke skjønner er at du ikke ønsker at dine barn skal bli som deg,

Jeg har to gutter på h.h. 10 og 11 år den ene utadv. den andre det motsatte og siste mann synes jeg ligner på meg selv
Inrømmer gjerne at jeg har hatt sånne tanker men etterhvert som de har vokst har det blitt til at jeg forstår hans innadv.
bedre enn andre og prøver å støtte han når han trenger bekreftelse på at det er naturlig å være innadv og samtidig
forsøke å hjelpe han ut av det når han trenger en liten puff i sin egen bevishet......resultat av det er at du får et unik forhold
til ditt barn og desutten så ser du deg selv i speilen med større erfaring og klarere bevishet ....

Hvis du ønsker en partner som er flinkere til å bryte isen enn deg så er det bra at du skriver eller formulerer deg så
det kommer frem .....det må du tørre , det er et fint krav det .....jeg vet at det er mange menn som føler seg komfortabel
i den rollen ....

Skjult ID med pseudonym draupne to. 21 feb. 21:22

Innadvendt, du skriver "Jeg føler litt skam over å være inadvent, som om det er feil, som om det er fordi jeg ikke kan få meg venner, men sannheten er at jeg treffer så sjeldent mennesker jeg ønsker å bryte min inadventhet for."

Jeg undrer meg litt over hvorfor du føler litt skam over å være innadvendt. Det er relativt sterke ord, og jeg synes det er leit å lese. Er det skolen, eller foreldre eller andre som har gjort at man får et slikt syn på seg selv? Trenger ikke å svare på dette.

For min egen del tror jeg arbeidsmiljøet påvirker meg litt. Jobber med andre nokså innadvendte, hele firmaet er nokså innadvendt. Jeg tror det miljøet fremmer de introverte sidene i meg.

Vil bare nevne at det finnes en del litteratur om ulike personlighetstyper og deres trekk uten at noen av disse blir sett på som negative eller mer positive. Det finnes bloggrupper o.l på nettet for personer med liknende legning. Også for personer med andre trekk, forøvrig. En bok som kanskje er leselig er "Gifts Differing Understanding Personality Type" av Isabel og Peter B Myers. En annen er "Personality Type - An Owners Manual - A practical guide to understanding yourself and others through typology"

For noen menn vil kanskje din noe enge omgangskrets være tryggere å forholde seg til enn å måtte dele deg med "en hel haug" med andre venner og veninner. Jeg håper du også finner en mann som ser og liker deg som du er og som vil oppleve det privilegium det ganske sikkert er å kunne komme innpå deg.

Skjult ID med pseudonym innadvent to. 21 feb. 21:31

Takk draupne.
Jeg bør lese meg litt mer opp på min personlighet for å forstå meg bedre. Som innadvent blir man gjerne sett på som litt sær og rart fordi at man ikke kontakter andre mennesker rundt oss på samme måte som utadvente. Jeg kjenner meg godt igjen i mye av det som står i artikkelen. Når jeg har fri fra jobben, liker jeg best å hente meg inn i helga ved å være alene og pusle med mitt. Jeg merker at jeg blir sliten av å ha masse folk rundt meg og vil ha noen dager for meg selv når jeg har ferie. Dvs at er jeg på ferie må jeg ha minst en dag hjemme før jeg starter på jobb igjen, det er virkelig min ferie. Når det er sagt elsker jeg å være sammen med familien min og når jeg er sammen med de er jeg utadvent og prater mye om alt som opptar meg.

En utadventperson henter også energien sin ved å ha kontakt med andre, mens en innadvent person henter krefter ved å være for seg selv.

Jeg oppdaget nylig at min venninne trodde at innadventhet og sjenanse var det samme, men det er det ikke. En innadvent person vil være for seg selv, mens en sjenert person vil gjerne med tørr ikke å ta kontakt med andre. Jeg personlig har lite behov for å omgås masse mennesker. Men er veldig glad i å være sammen med venninna mi og kan i perioder få mye av å være sammen med henne.

Skjult ID med pseudonym innadvent to. 21 feb. 21:51

Innadvendt, du skriver "Jeg føler litt skam over å være inadvent, som om det er feil, som om det er fordi jeg ikke kan få meg venner, men sannheten er at jeg treffer så sjeldent mennesker jeg ønsker å bryte min inadventhet for."

Jeg undrer meg litt over hvorfor du føler litt skam over å være innadvendt. Det er relativt sterke ord, og jeg synes det er leit å lese. Er det skolen, eller foreldre eller andre som har gjort at man får et slikt syn på seg selv? Trenger ikke å svare på dette.

Jeg har fått mye negativ respons av min egen mor, noe som har gjort at jeg er blitt veldig tilbakeholden som person. Jeg har også fått mye oppmuntring, men det er det negative som sitter i meg. Jeg har trodd at det var min dårlige selvtillit som har gjort at jeg har ramlet utenfor i mange tilfeller, men nå ser jeg at det er min mangel på kontaktsøkenhet som er grunnen. Dette fordi jeg personlig ikke har vondt av min ensomhet, men tror at andre tenker at det er noe galt med meg. Jeg vet at mine nærmeste synest det er vondt at jeg ikke har så mange venner fordi de ikke forstår at jeg har det best alene.


Skjult ID med pseudonym innadvent to. 21 feb. 22:07

Fremmed.
Jeg har vært i situasjoner der jeg ser at jeg burde ha skaffet meg et lite nettverk. Jeg er litt misunnelig på de som har et nettverk, men jeg vet ikke hvorfor. Det er på en måte slik det skal være og det som er riktig. Av praktiske årsaker kunne det være greit med et nettverk for vennetjenester, huff det ser så forferdelig ut på papiret det. La meg ta to eksempler da det kunne være greit å ha noen flere enn et par venninner. Jeg brakk foten og satt med gips, det ordnet seg på et vis, men det hadde vært greit å ha noen som kunne hjulpet meg med å handle, da den ene venninna mi var borte den tida, men det ordnet seg. Til sommeren må jeg flytte da hadde det vært greit med noen gode sterke venner som kunne ha hjulpet meg. Jeg ser at det ser skrekkelig ut på papiret men slik er det.

Jeg har også tenkt på min innadventhet som en del av min sosialisering, men det ser ut til at ikke stemmer. Derfor har jeg tenkt at siden jeg er så dårlig på å ta kontakt med andre mennesker, må noen andre lære barna mine dette. Hvis barna har to innadvente foreldre, tror jeg det blir vanskeligere for utadvente barn og finne seg ordentlig til rette, fordi de ikke lærer dette på hjemmefronten.

Skjult ID med pseudonym draupne to. 21 feb. 22:22

Men går ikke disse barna i barnehage eller i skole da? Der finnes det sikkert en "hel bukett" av rollemodeller å lære av der. Men mulig det er underskudd av mannspersoner i skole og barnehage. Er barna utadvendte da? Noe må man jo lære seg selv også.

(mann 41 år fra Akershus) to. 21 feb. 22:22 Privat melding

Jeg så nogen skrev: "Å bli mer sosial kan du trene deg opp til selv ". Ehhh nei... det er vist på tide med litt fakta:

Er man innadvendt samler man energi/krafter ved å være alene og setter pris på nogen timer i fred og ro. Innadvendte kan utmerket være sosiale, men det er en påkjenning å være på fest og måtte være sosial i mange timer i trekk. Jeg kjenner det veldig godt på meg selv. Jeg kan godt ha det veldig gøy på fest og være midtpunkt, men etter en 6 timer ser jeg frem til å komme meg hjem og hvordan jeg skal nyte dagen etterpå i eget selskap.

Er man utadvendt, har man derimot et stort behov for å være sammen med folk og mange har problemer med å trives i eget selskap. Mottsat de innadvendte, er det på fester/sammenkoster de finner ny energi.

Det er påvist at om man er innadvendt eller utadvendt, er det mest grunnleggende personlighetstrekk som alle andre trekk vokser ut fra. Det er ikke noe du kan trene deg til eller fra.

Skjult ID med pseudonym draupne to. 21 feb. 22:37

Joda tigerdyr jeg er enig i at man er den man er. Men man må kankje lære seg å leve med seg selv (og verden) som man (og den) er. Det må vel alle. Noen (de fleste kanskje) utvikler seg gjennom livet også og "flytter seg kanskje litt" med hva man får trening i gjennom jobb eller annen aktivitet.

Skjult ID med pseudonym innadvent to. 21 feb. 22:48

Tigerdyr så flott skrevet av deg.
Jeg er av den som kan være sammen med 1 venninne i mange timer uten å "miste energi", men med en gang det kommer en til inn i samtalen, trekker jeg meg unna og deltar ikke aktiv i samtalen. Jeg er ram på å huske uvesentlige detaljer av hva folk sier, gjør og har på seg, men det er vel at jeg observerer fremfor å delta aktivt i sosiale sammenkomster. Så ser jeg på klokka når jeg kan gå hjem, dvs det var slik jeg var i ungdommen inntil jeg fant ut at har du ikke lyst til å gå på vorspiel eller discotek som du absolutt har 0 og ingen glede av kan du selv bestemme at du vil la være det. Den dagen husker jeg som veldig befriende, men jeg hadde jo kontakt med de jeg ønsket likevel.



Skjult ID med pseudonym fremmed to. 21 feb. 23:10

@innadvendt

Ja , jeg kan forstå hva du mener, jeg har selv vært i de samme situasjoner som du beskriver etter at jeg brøt med tidligere
"venner", det gikk opp for meg at det var et lite ærlig vennskapskrets jeg hadde opparbeidet og den eneste venn jeg hadde
flytett til utlandet og der er han forsatt....

Jeg ble plutselig operert i benet og med gips og krykker satt alene jul og nyttår ......

Ja..... det hadde vært supert å få besøk og hjelp av venner da men det er prisen jeg måtte betale for min avgjørelse.
Man lærer mye av sånne avgjørelser og jeg ser at du er bevist på akkurat det i din situasjon , veldig positiv synes jeg

Angående barn og sosialisering

Du beskriver deg selv som utadvendt i familieforhold , hvorfor skulle du ikke være det når du får barn

Du må ikke ta sorgene på forskudd , finn deg en som dere har det bra sammen , resten vil komme av seg selv hvis dere har
det bra så trives barna og de har det bra .Barn er eksperter på sinstemninger......du vet heller aldri hvilket barn du får så det
er lite vits i å engste deg for det, det er viktig med kjærlighet og forståelse også .....kan du det så har du noe som barn savner
mye i dagens samfun

Jeg vet at det er mange menn som føler seg komfortabel i den rollen som du beskriver er viktig for deg






Skjult ID med pseudonym innadvent to. 21 feb. 23:18

Takk til alle som har svart meg i denne tråden. Det er kommet frem så mye bra som jeg kommer til å ta med meg videre i jakten på kjærligheten. Jeg ble nysgjerrig og kommer til å lese litt litteratur ang. temaet for å bli enda mer bevisst på meg selv og hvordan jeg kan presentere meg for potensielle friere slik at det blir en best mulig klaff.

Jg har lært mye i kveld og fått mange av mine personlighetstrekk bekreftet som noe som er ok. Jeg er den jeg er, ingenting galt i det.

Skjult ID med pseudonym fremmed to. 21 feb. 23:20

Lykke til