Alle innlegg Sukkerforum

Hvor viktig er forelskelsen?

Vis siste innlegg
(kvinne 38 år fra Østfold) ti. 12 juli 17:54 Privat melding

Ja, spørsmålet sier vel alt?
Men det jeg først og fremst tenker på er: Når man først finner "drømmekjæresten", som oppfyller alle de kriteriene man har satt seg, tiltrekningen og alt er der... - Hvor viktig er det da å bli stormforelsket (gjerne "med en gang")?
Altså - MÅ man føle at man er så forelsket som man aldri har vært før, for å satse på denne ene personen som på alle andre måter er riktig...?
Eller vil disse sterke følelsene komme etterhvert (hvis man for eksempel fremdeles er såret og plaget etter forrige brudd)?
Og hvor viktig er selve forelskelsen når/hvis kjærligheten utvikler seg?
Og er forelskelse noe man skaper og styrer selv? (som for eksempel når man jobber med å opprettholde forelskelse i et langt forhold)
Er forelskelsen den eneste følelsen man skal lete etter en partner med?

Hva mener dere..?

Skjult ID med pseudonym irene;) ti. 12 juli 17:59

jeg mener nei:)

Om han passer på alle måter og jeg er betatt og tent.. vel hva mer kan man ønske seg??? Om jeg savner ham og liker være med ham over tid...Forelskelsen kan jeg overleve uten... den er der jo innimellom på et vis.. Mulig og for at vi er forskjellig, jeg evner ikke bli tullete forelsket uansett;) Eller kanskje det er det jeg er, bare under kontrollerte former hehe

(mann 38 år fra Oslo) ti. 12 juli 18:06 Privat melding

Kommer ikke det an på merkelappen man putter på det?

Dersom man kaller det "å date". Ledig, avslappet, koslig og gøy, så er attraksjon og betatthet bra og vel så det.
Dersom man skal begynne å kalle ting forhold og kjæresterier så skal jeg være fjortisforelska igjen, ellers klarer jeg meg mer enn bra nok som singel tøs!

(kvinne 38 år fra Østfold) ti. 12 juli 18:09 Privat melding

Jamen - kommer forelskelsen eller forholdet først...? Hvor klart ser man det andre mennesket hvis man går inn i forholdet som fjortis-forelska..?

Skjult ID med pseudonym lea ti. 12 juli 18:29

Som voksne mennesker, tror jeg fjortisforelskelsen uteblir hos veldig mange, men alle ville vel ønsket seg den igjen uansett alder...det er likssom både innmari godt og jævelig vondt å være så forelsket.

Men det er deilig å ha opplevet det, men det har alikevel ikke vært de forholdene som har vært best eller holdt lengst for min del.
Mine beste og lengste forhold er blitt bygget sammen menn jeg har blitt betatt av i utgangspunktet...så jeg har nok troen på begge deler, men kanskje jeg tror minst på fjortisf....lell.:)

Skjult ID med pseudonym trimmtrab ti. 12 juli 18:38

Jeg kan moderere ordet til 'sommerfugler' da.
Og de er der deff før jeg anerkjenner noe som helst innen "forhold" definisjonen.

Har jeg ikke noe slikt, har jeg det like fint som singel med søndagskjærester eller whatever. :)
Det finnes utrolig mange nydelige jenter som jeg syns er flotte på mange måter, men jeg kan vel ikke være sammen med dem alle, og hva gjør dem da "spesielle"?

Skjult ID med pseudonym Vårblomst ti. 12 juli 18:44

Det å være fjortisforelsket er ikke sunt, det har jeg erfart. Men en forelskelse basert på sunne følelser der man ikke mister bakkekontakt, er viktig.
Jeg må føle meg tiltrukket både mentalt og fysisk for å kunne være i et forhold.

Med han siste jeg var sammen med opplevde jeg at den lille forelskelsen kom gradvis etterhvert, og det føltes bra. Jeg hadde kontroll på følelsene, og klarte å tenke rasjonelt hele veien.

(mann 41 år fra Oslo) ti. 12 juli 18:53 Privat melding

En ting er sikkert, fjortisforelskelsen eksisterer. En annen ting er også sikkert den kommer til overflaten på forskjellige måter hos folk. Noen blir veldig lett forelsket andre må ha full klaff på en rekke faktorer før de får følelsen.

Det er en fantastisk deilig følelse og det er en forferdelig følelse. I min nå noget fremskredne alder er jeg derimot usikker på i hvilken grad jeg kan forvente å få denne igjen, hvis jeg noensinne har hatt den. Hadde en eks som ble superfjortissfjolleforelsket, det var fantastisk å være mottageren av slike uhemmede følelser, men samtidig litt vanskelig siden man selv ikke er av typen som kommer til de samme høyder. Det store problemet med fjortissforelskelsen er å opprettholde nivået av lidenskap utover i forholdet. Når man har vært der, kan hverdagen bli for kjedelig? Med nevnte eks så endte det der, hun var helt avvhengig av fjortissfølelsen og å dyrke den. Når hverdagen tok sin plass ble det nok for mye rytine og når hun fikk det for en ny en gikk hun videre. Man kan si hva man vil om det, men jeg misunner henne evnen til å bli så entusiastisk forelsket.

Selv så må jeg bli betatt ved første møte for å føle at det skal kunne skje noe videre. Det må være NOE der som gjør at man kjenner litt til disse flyktige sommerfuglene. Når man kjenner det så har man noe å jobbe videre med. Har kjent det engang siden forrige brudd og det var en god følelse :-D

Det er heller ikke noe tvil om at følelser kan forsterkes betraktelig i gangen av et forhold. Noe vel de fleste har opplevd når de har noen i livet sitt. Ufordringen kommer når det blir litt for "hverdagslig".Ting bygger på seg underveis, kanskje litt underbevisst og får ikke utfoldet seg før noe virkelig positivt, eller negativt, skjer. Da kjenner man virkelig hva dette betyr for en og man kan kanskje bli nyforelsket på nytt.

Skjult ID med pseudonym Vårblomst ti. 12 juli 19:08

Kunne ikke skrevet det bedre selv.

Men fjortisforelskelsen kunne jeg føle når jeg var yngre, den vil nok ikke komme igjen. Merker at det tar lengre tid for meg og bli forelsket nå enn før, og det er mye mer som skal til. Det er viktig å kjenne disse sommerfuglene dere snakker om, da for å ville fortsette å date/bli bedre kjent på et dypere nivå..
Men det tror jeg (vet) kan oppstå etterhvert, dersom grunnlaget allerede ligger til rette.

Har enda ikke klart å føle det etter mitt forrige forhold, men vet likevel at jeg kommer til å føle det igjen : )

(kvinne 38 år fra Østfold) ti. 12 juli 19:15 Privat melding

Veldig fint skrevet, Taz...
Jeg tror vel ofte man som voksen kan bli redd og holde tilbake disse følelsene også, at man må ha trygghet for å slippe de løs...
Men hva vet jeg..? Med et laangt forhold bak meg, så har jeg ikke akkurat flust med forelskelse-erfaring å ta med meg... ;-)

Skjult ID med pseudonym Kitty ti. 12 juli 20:20

Du forklarer det veldig flott Taz. Å tro at fjortisforelskelsen skal være tilstede 24/7 resten av livet ville være det samme som å dømme seg selv til evig søken etter det perfekte forhold ;-)

Skjult ID med pseudonym mira05 ti. 12 juli 21:00

Jeg tror "fjortisforelskelsen" og sommerfuglene kan oppstå i alle aldre, -og jeg er villig til å vente på det!;) Jeg er enig med Trimm; jeg vil at de følelsene skal være på plass for at jeg vil gå inn i et forhold.

Faren min på 60 har akkurat forelsket seg. Pladask og helt fjortis. Han er en særdeles oppegående og jordnær mann, som alltid har holdt på "fornuften" som det viktigste holdepunkt. Nå er han så forelsket at han ikke klarer å konsentrere seg om annet, at han ikke får sove, ikke er sulten, bare går rundt med et fårete smil, hihi. Han sier han aldri har opplevd lignende, og ikke trodde det gikk an. Heldigvis er det gjensidig, og når jeg ser de to sammen blir jeg litt rørt. Det gir meg litt tro på at det ER mulig. Jeg tror det, jeg. Jeg vil tro det. ;)

(mann 45 år fra Oslo) ti. 12 juli 21:11 Privat melding

For min del er det beste med fjortisforelskelsen i voksen alder at den i det hele tatt forekommer, uansett om den ender lykkelig eller ei. Bare å innimellom bli emosjonelt kasta tilbake til ungdomstidas gleder og frustrasjoner kan være et heftig kick. :-)
Men av erfaring er det alltid de forholdene som har starta mer stillferdig og utvikla seg over tid som har holdt lengst. For meg, da.

(kvinne 38 år fra Østfold) ti. 12 juli 23:11 Privat melding

Liker det Dirigent71 !! :-)
Og til mira05 - jeg håper virkelig jeg må slippe å vente på Det Gode fram til jeg er 60... Jeg kan nok ikke være uten et forhold så lenge bare i håp om at jeg en vakker dag skal bli stormende forelsket (igjen)...

Skjult ID med pseudonym GIRL ti. 12 juli 23:19

Mitt inntrykk er at foreskelsen er viktigere for de menn jeg har møtt enn for meg selv. Tryggheten er ikke like viktig for ham når han skal inn i et nytt forhold. Jeg vil gjerne være to. Jeg vil gjerne dele et liv. Så lenge vi trives svært godt sammen og jeg er tiltrukket fysisk, er det nok for meg til å ville prøve. Men jeg har inntrykk av at han ikke vil hvis han ikke er stormforelsket...

Skjult ID med pseudonym jente ti. 12 juli 23:26

Har samme erfaring, GIRL

Jeg er slik at jeg gjerne kan prøve, og deretter satse på at følelsene vil utvikle seg etterhvert. Men han skal være forelsket, og alt skal være på plass ! Virker som at gutter/menn ikke tør å ta sjangser. Følelser kan faktisk utvikle seg , selv om man kanskje ikke tror det fra begynnelsen.

(mann 36 år fra Østfold) ti. 12 juli 23:30 Privat melding

Har stikk motsatt erfaring som dere to over her =P

Skjult ID med pseudonym mira05 ti. 12 juli 23:31

@DaisyMii: Hehe, det skjønner jeg - og det er heller ikke jeg særlig interessert i.. Håper vi slipper det!;) Poenget var egentlig mest å fortelle at det _er_ mulig, uansett alder. :)

Skjult ID med pseudonym neptun ti. 12 juli 23:31

Jeg har akkurat samme erfaring som kebaben. Men *noe* må det være der i utgangspunktet.

Skjult ID med pseudonym jente ti. 12 juli 23:34

Men hva er *noe* da neptun? Jeg tenker *noe* kan være at man liker hverandre, er betatt, liker å omgås i hverandres selskap. Så kan man jo bare prøve og se hvor det bærer hen.
Dersom de fleste har vanskeligheter med å forelske seg, må man jo vente i evigheter da før en kan bli sammen med noen. Tenker at av og til må man bare prøve selv om forelskelsen ikke er der.

Skjult ID med pseudonym xx on. 13 juli 00:24

Jeg har ingen problemer med å bli stormende fjortissforelsket, og jeg er 32 år. Det er dessverre ikke veldig ofte jeg blir det, fordi jeg ikke ofte treffer/får gjensidig interesse for menn jeg VIRKELIG liker - og er de ikke litt DET det handler om: hvis man er ute etter kjærlighet, og treffer en person som er MIDT I BLINKEN - du synes han er veldig tiltrekkende fysisk, og det andre også stemmer veldig bra - da blir ihvertfall jeg i fyr og flammer! (Og skremmer dem evt vekk). Jeg hater derimot å være så forelsket, ikke sover jeg, ikke spiser jeg, og jeg er dritnervøs for at det hele faller i grus. Noe det gjerne gjør etter et par-tre måneder, da den største spenningen er over for hans del (jeg derimot, kan beholde denne følelsen i månedsvis om jeg får lov... begynner heldigvis å spise og sove etterhvert!). Nå er jeg en person med sterke følelser generelt og lite hemninger. Har innsett at får å klare å holde på min utkårede er jeg nødt til å holde mer tilbake, men det er jammen meg ikke lett!

(mann 39 år fra Rogaland) on. 13 juli 00:28 Privat melding

For meg er ikke min egen forelskelse viktigst.
Men jeg hadde gitt alt jeg har om jeg kunne få oppleve den med en lykkelig slutt bare én gang til.

Skjult ID med pseudonym neptun on. 13 juli 00:29

@jente
Vanskelig å definere hva dette "noe" er, men det er nok noe som gjør at jeg kan se for meg en fremtid med vedkommende.

(mann 38 år fra Oslo) on. 13 juli 00:33 Privat melding

Min erfaring er at jenter gjerne kan SI "Så kan man jo bare prøve og se hvor det bærer hen." Men når det kommer til stykket bør det "pokker meg være garantert" og kontrakt omtrent underskrevet på "langvarig forhold".

Jeg får noia av blodstressa kvinnfolk, ergo får samtlige kvinns melding om at det er hva det er så lenge det er, og har de det travelt så 'jog on'. Flott om en jente holder på interessen min, men erfaring tilsier: don't hold your breath.

Så jeg er like gjerne singel og promiskuøs til jeg finner noen sommerfugler mellom lunsjen og middagen.

Skjult ID med pseudonym mira05 on. 13 juli 08:30

Om det nå er sånn, at "de fleste har vanskeligheter med å forelske seg", hva kan det skyldes? Kan det være fordi vi "leter" nettopp på denne måten? Det å sitte med en slik "pick and choose"-løsningen overlater jo ikke så mye til tilfeldigheter og uventede følelser..?

Skjult ID med pseudonym Kitty on. 13 juli 09:01

Jeg mener da ikke at man ikke kan forelske seg eller få sommerfugler eller hva man velger å kalle det. Kun at den ikke vil være en konstant faktor resten av livet i et forhold ;-)

Selvsagt får jeg sommerfugler, og de skal så absolutt være der når jeg går inn i et forhold. Bestemora mi sier alltid "Den kjærligheten er rar, den faller like lett på en prins som på en fluelort. Og hvor den faller kan man aldri forutsi" ;-)

Noe å tenke på kanskje.... At man ikke kan betsemme hvem man skal falle for. Plutselig en dag bare gjør man det.

Skjult ID med pseudonym Forumtroll on. 13 juli 12:05

Eg leiter ikkje etter ei som klikker med meg på gode dager. Eg leiter etter ei som vil vere med meg på kvardager.
Det må jo derimot vere en viss kjemisk reaksjon der ifra starten av. Men den trenger ikkje å vere av radioaktiv ekslosivitet.

Forelskelsen (enten den er av 14iss natur, eller den litt meir voksne) kan komme etter tid, og ikkje umiddelbart.
Vel så viktig å ha evnen til å "nyforelske" seg. Og ja, dette kan en delvis "øve" seg på.

Skjult ID med pseudonym useriøs on. 13 juli 12:56

husk at en forelskelse ikke er mer enn en tidsperiode der hjernen slipper ut ekstra med en cocktail som gjør at du føler det slik, som pleier ikke å vare "evig".

denne cocktailen er så "sterk", vi har alle hørt at "kjærligheten gjør deg blind"! ;-)