Noen tanker rundt fenomenet nettsjekking.

Før møtte vi mennesker hverandre med i utgangspunktet blanke ark og førsteinntrykket fikk bestemme om det ble kontakt eller ikke.
Førstinntrykket ved et møte i den virkelige verden består av utseende, stemmen, latteren, smilet, bevegelser, humoren, kort sagt den ubeskrivelige
"kjemien". Deretter begynner en å finne ut av de forskjellige fakta, som hobbyer/interesser, vennekrets, jobb, utdannelse osv, osv.
Hvorvidt "kjemien" er tilstede er egentlige helt uavhengig av disse faktaene.
MEN, hvordan er det med nettsjekking? Jo, alt er snudd på hodet.
Det eneste som teller er fakta og et blendahvitt smil på et bilde tatt på en god dag...
Har du ikke en super vennegjeng som du kan skryte av at tar deg med på tur til alle verdenes utposter, en interessant jobb, spennende og utfordrende hobbyer,
matchende musikksmak osv. osv, blir du forbigått.
Selv er jeg sikker på at jeg har "dumpet" mange profiler her inne på bakgrunn av en eller annen detalj i profilen jeg der og da ikke syns passet meg.
Hadde jeg derimot møtt jenta bak profilen uten noen forhåndskunnskap om henne, kan det godt være at jeg hadde blitt hodestups forelsket...

Selv har jeg ikke en stor og spennende vennekrets, ikke har jeg reist mye, ikke har jeg en veldig spennende utdannelse, hobbyene mine er nok ikke så veldig spennende.
Ikke er jeg treningsnarkoman heller, men jeg kan jo være en OK fyr allikvel..!?
Leste en artikkel på nett i dag om at utviklingen heller enda mer over i retning av at folk møtes via nettsjekking og at det er denne
arenaen man må mestre hvis man skal komme noen vei.... Så hva da med oss som ikke har de rette forutsetningene for å lykkes med det?

Noen som drar ut hele dyreriket her i kveld???

da går det til helvette hehe:)

Jeg synes dette er et godt og betimelig innlegg. Mens folk i gamle dager ikke hadde noe valg annet enn å treffe folk de ikke visste noe om for å finne seg en partner, er det i dag en terskel for i det hele tatt å treffe noen - og en forutgående prosedyre der man blir "kjent med hverandre" på nett og lager et bilde av hvem man tror motparten er - et bilde som nesten aldri stemmer.

Og når nettdating blir mer og mer vanlig, så forsvinner en god del andre arenaer. Når var det sist en forening eller et politisk ungdomsparti som satte opp plakater der de inviterte til dans?

Vår heseblesende hektiske hverdag har skapt dette fenomenet for å kunne gi folk en mulighet til å komme nærmere andre mennesker. Men...aldri har vi vært lengre unna andre mennesker enn nå, og aldri har sjansen til å møte den rette vært mindre. Tenk litt over det trådstarter sa. Har du ikke ditt og har du ikke datt så er du bare ett klikk på musa her på Sukker. Aldri har så mange blitt dumpet eller klikket ut sammenlignet med de som faktisk finner en kjæreste og partner som her og på andre nettsamfunn. På byen finner du kansje ikke kjærsten din fortere men du blir i hvertfall ikke klikket vekk og dumpet i et slikt tempo som her inne.

@Håkon_Oslo

Dette blir litt for enkelt altså. Min påstand er at man fortere blir sortert (bort) på byen, og der av grunner som ikke nødvendigvis har direkte med deg selv å gjøre i det hele tatt.

Sammenlign alle som ikke klikker på profilen din med alle de du går forbi på Karl Johan som ikke stopper deg og ber deg på en kaffe.

Men klart TS har rett i at noe er snudd på hodet: altså fakta før kjemi på nettet, mens det er motsatt der ute. Men aller først kommer utseende, både her og på byen. Det er ikke til å komme utenom.

Dessuten tror jeg de fleste ser tvers gjennom dette med reising, friluftsliv, vennegjeng osv. Det er en del av standardoppskriften, noe alle her tilsynelatende har, og derfor ikke noe som gjør deg unik her inne.

Den virkelig store forskjellen her og på byen er hvilken gruppe man appellerer til. Jeg er godt fornøyd med respons både her og på byen, men gruppene jeg appellerer til er veldig forskjellig. Her inne blir jeg kontaktet av kvinner på ca samme alder som meg, i ca samme livssituasjon. Utseende og yrke/utdanning varierer veldig. Mens jeg på byen får mest oppmerksomhet av langt yngre damer (jada, snittalderen ute er kanskje lavere), som i oftest er mye penere enn sukkerjentene. De er dog ikke i nærheten av hva jeg er på jakt etter eller matcher med på andre områder. Men de fungerer fint som selvtillitsboost og tidsfordriv.

Ja, hva gjør man da...?
Jo, følgende selvsagte saker er skreddersydd for trådstarter Haien i denne anledning:

Blås en lang marsj i dumme matchtall og meldinger og mer eller mindre vellykket nettbabling med mer eller mindre interessante fremmede frøkner - og legg ut en invitasjon her på forumet:
"Filmkveld med Haisommer - alle er velkommen til Haiens humble home"
Alle har jo selvsagt sett filmen(e), men det er bare desto bedre; ikke så nødvendig å følge med på filmen heeeele tiden og masse anledninger til å kikke småblygt bort på interessante medsukkerbiter. Dessuten så høøører man jo når man må følge med igjen: "Duru.duru.duruduru-dudududududu..." *skummelhaimelodi* - og vips så har du en søt, småskremt sukkerfrøken krypende inn i armkroken. :)
THEEE (happy) END! <3

Ellers, hvis man vil ha inn en liten treningsøkt - så leker man Haien kommer!
Noen som husker den fra da vi var små, evt. litt yngre..? ;)
Sukkersøte småsild og andre forumfisker svømmer rundt deg, Haien, og så ropes det "Haien kommeeeer!!"
og da er det bare om å gjøre å snappe til seg den søteste silden, smukkeste seien eller herlige, småfrekke makrellen. Jah, den du rett og slett finner vakrest i hele "havet".
Og sammen så de den rødmende solen gå ned i horisonten... <3

- men ja, skjønner problemstillingen, altså.
og er enig i at det er litt vrient.

og er generelt litt vrang i forhold til nettsjekking... jeg vil jo mye heller bli funnet ute i Virkelighetens Verden sånn helt tilfeldig..hehe... - men iblant må man kanskje hjelpe tilfeldighetene litt...

vennlig hilsen ambivalent forumfersking.

Skjønner ikke helt problemet!
Nettdating er kun et ekstra alternativ til annen type skjekkemarked.
Man kan fremdeles treffe andre ute på byen,i en klubb,på et kurs,via bekjente osv..osv..

Så selvom det ikke fungerer for noen her inne så finnes det fremdels nok av andre alternativer...

Det som antagelig mange er skuffet over er at nettdatingen er vel så vanskelig som andre steder.

Noen har sikkert trodd at det holdt å betale sin kontigent,skrive en velformulert tekst og legge ved noen bilder..så var det gjordt! Men så enkelt er det ikke..

Skjekking handler om sortering og rangering.
Hvem har mest å "tilby"?
Hvem er mest attraktiv?

Slik har det alltid vært uansett og slik vil det alltid være!

Man trenger ikke venner som "tar en med på tur" for å komme seg på tur. Hvis du er glad i å reise, så reiser du selv om du ikke har noen som drar deg avgårde. Hvis du derimot ikke er så glad i å reise, så er det helt sikkert andre også som foretrekker å være på et sted som passer.

Poenget er at hvis du lever det livet som gir deg mening og som interesserer deg og presenterer det, så vil sjansen være større for at noen som passer ditt liv finner deg, enn noen som heller vil ha et annet liv. Og er ikke det poenget da? Å finne noen som passer? Ikke få tak i noen som egentlig ville trives best med noen andre...