Alle innlegg Sukkerforum

Ensom i forhold

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym bat on. 20 juli 11:04

Endel føler seg ensom i forhold.

Så lenge forholdet kan sies å fungere, hvor ofte skjer det, og hvorfor?

Synspunkter?

Skjult ID med pseudonym Tulla on. 20 juli 11:55

Hvis du føler deg ensom i forholdet, på hvilken måte kan det da sies å fungere?

(mann 40 år fra Oslo) on. 20 juli 11:58 Privat melding

For å si noe lignende som en klok mann sa.. "ikke spør hva forholde kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for forholdet" :)

Skjult ID med pseudonym blindebukk on. 20 juli 11:58

vis du er i eit forhold? ka faen gjer du her?:)

Skjult ID med pseudonym Malinka on. 20 juli 12:03

Man forblir ensomme i forholdet helt til det dukker opp en ny partner. Rett og slett fordi det er bedre å være ensom i et forhold enn ensom alene. Tror jeg.

Mange forveksler manglende nærhet med ensomhet. Forholdet kan fungre fint på alle andre måter. Eller man mangler følelsen av å samtale på samme nivå, men ellers fungerer alt.

Mange årsaker til at man velger å bli.

Skjult ID on. 20 juli 12:12

Skriver under på Malinkas mening etter å ha vært "ensomhetsgiveren" i et forhold, hvor man ble byttet ut når noe bedre dukket opp. I etterkant ser man selvsagt alle feilene man har gjort og lurer på hvordan man til tider, i så stor grad, har levd på en annen planet og ikke har sett hva som skjer. Samtidig så skal det sies at det også er opp til den andre parten til ivhertfall prøve å hinte om dette om man ikke tør å si det rett ut.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann on. 20 juli 13:06

Jeg tror det handler vel så mye om å bli sett for den man er. Hvis du ikke føler anerkjennelse og har en del felles mål, er det fort gjort å føle seg alene. Alene om ansvar, og alene om å "dra" forholdet. Det er ikke det samme som ensomhetsfølelsen du har når du er singel. Begge settingene har det til felles, at du savner mening og fortrolighet. Mange vil vel også føle seg fanget, i en livssituasjon som ikke samsvarer med hvordan man ønsker livet skal være. I et forhold har du muligheten til å "lure" deg selv, eventuelt være den parten som deler og er omsorgsfull og givende (selv om du ikke får det samme tilbake). Som singel, har du ingen illusjoner om sånt. Da går livsløgnen mer på, hvor godt du har det alene.

Skjult ID med pseudonym nysgjerrig on. 20 juli 15:22

VM, du virker så tilsynelatende voksen på en positiv måte.

Hvorfor i hækken er du singel ??
Noen burde kapret deg for lenge siden..

Skjult ID med pseudonym marihøna on. 20 juli 15:26

Så flott skrevet @voksenMann:)
Jeg er veldig nysgjerrig på hvem du er....du skriver så mye bra her inne, fremstår reflektert og sympatisk.
Hvor gammel er du, kan jeg spørre om det?

Skjult ID med pseudonym VoksenMann on. 20 juli 16:37

Takk, både nysgjerrig og marihøna, hyggelig sagt av dere begge :) Får svare på spørsmålene også.

Jeg har ikke vært singel så veldig lenge. Etter tolv års samboerskap, og med tre barn sammen, fant eksen seg en ny flamme i fjor. Jeg har for så vidt skrevet litt om det på forumet før, så skal ikke gjenta hele historien her. Hvor lenge jeg forblir singel, er vanskelig å spekulere i. Jeg håper jo å treffe noen å dele livet med, men det er ikke som å bestille take away :) Om Sukker er riktig sted, får tiden vise. Uten den initielle personlige kontakten, er det i høy grad "formalia", som avgjør. Ikke er jeg høy, og ikke er jeg spesielt velstående. Er blitt fortalt jeg er en kjekk mann, men det kommer vel an på personen som ser. I tillegg er jeg "av utenlandsk opprinnelse". Tror ikke det er noe direkte pluss på Sukker :)

Jeg er 39, og legger du virkelig godviljen til, kan jeg minne om Kim Bodnia når jeg er ubarbert, hehe. Selv om jeg glatt innrømmer, jeg har et langt stykke å gå, før jeg er like barsk!