Alle innlegg Sukkerforum

Skakkjørt..

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Katinka ma. 25 juli 23:08

Hva gjør man når man er så skakkkjørt, så fast i egne handlingsmønster, som man vet er feil, som gjør skade på hjerte og sjel, som gjør en tom og ensom, men som man ikke klarer å endre på? Jeg har endret andre sider ved meg selv, jeg har jobbet hardt og målrettet, og ting har på mange måter blitt bra. Men jeg klarer ikke å endre det faktum at “alle” mine relasjoner til menn er av en seksuell karakter, at jeg gjør ting jeg egentlig ikke vil. Jeg tror jeg vet hvorfor jeg er slik, hva som ligger bak, og da trodde jeg at det skulle gå på egenhånd å ta tak i problemene. Men så langt har det ikke hatt noen virkning.
Så nå sitter jeg her å vurderer å søke profesjonell hjelp. De føles ikke så godt det heller.

Skjult ID med pseudonym chandler77 ma. 25 juli 23:12

Om magefølelsen din sier deg at du trenger profesjonell hjelp så er det sikkert smart. Lykke til uansett :)

(mann 50 år fra Oslo) ma. 25 juli 23:17 Privat melding

Det er jo slik at de fleste..eller hvertfall de viktigste relasjoner til det motsatte kjønn er av seksuell karakter. Dermed er det du opplever svært vanlig, og ikke nødvendigvis noe som du burde oppleve som problematisk. Om du føler det så prøv kansje å vente litt lengre før du "havner" i situasjonen. Unngå gamle vante mønstre, gjør nye ting, oppsøk nye steder med personer av det motsatte kjønn slik at du ikke så lett havner..i gamle mønstre. :)
Det er alltid lettere å si dette, enn å gjøre dette da..
Tvi Tvi

Skjult ID med pseudonym Kitty ma. 25 juli 23:21

Hei!
Mulig jeg føler det litt på samme måte selv. Er egentlig så utrolig lei av å være singel, men greier ikke binde meg til noen mann jeg møter.
Du antyder at du vet hva som ligger bak, og da er det kanskje bedre å søke profesjonell hjelp ja. Kanskje det er løsningen for meg også??
Kommer vel an på om vi er villige til å bekoste timer hos psykolog, da det jo ikke er direkte rimelig med mindre du har en lege som kan henvise deg.

Skjult ID med pseudonym Bunny Boy ma. 25 juli 23:28

Jeg kunne godt tenkt å hatt noen å snakke med. Tror jeg kunne hatt veldig godt av det.. men så blir det til at en tenker at det er for dyrt og at det går sikkert bedre etter hvert. Jeg er nok litt folkesky og det kunne vært godt å snakket med noen om det. Noen som vet hva jeg snakker om og vet hvordan en skal kunne takle sånt. Jeg tror vel at jeg kan takle sånn selv, men er jo ofte sin egen største fiende

Skjult ID med pseudonym VoksenMann ma. 25 juli 23:33

Hehe, finnes det sterke nok piller, til å gjøre deg vakker da, bukken? :)

Katinka. Skulle gjerne sagt noe for å hjelpe, men aner egentlig ikke helt hvor du befinner deg, og hva som er nødvendig, eller smart for deg å gjøre. Du høres litt nede ut, og bør vel snakke med noen du føler du kan være fortrolig med. Det ordner seg til slutt.

Skjult ID med pseudonym hoyhoy ma. 25 juli 23:35

Jeg kan av egen erfaring si at de 1800 kronene jeg brukte på tre timer hos psykolog for fem år siden var vel anvendte penger.

Klart det kan fort bli mer enn dette, men ofte trenger man bare å bli ledet i riktig retning.

Skjult ID med pseudonym Katinka ma. 25 juli 23:36

Handler ikke om kresenhet - mer om å være for lett tigjengelig. Noe som gjør at man mister respekt, og ikke har noen mulighet til å utvikle en skikkelig relasjon til noen. Og jeg føler meg tom - sinna på meg selv for å ikke ha styrke til og gjøre det jeg vet er det beste for meg selv.

Skjult ID med pseudonym Agatonsaxa ma. 25 juli 23:40

Jag har varit tvärsom " som alltid " alldeles för otillgänglig men försöker att bli tillgjengelig för alla .

Skjult ID med pseudonym Kitty ma. 25 juli 23:42

Hehe... piller som kan gjøre enkelte menn vakre..Antar det ikke finnes VoksenMann
Katinka: Litt kjipt å skulle legge slike følelser over på venners skuldre også. Kommer an på om du har noen som er gode nok venner. Selvutviklingsbøker. Finne et nytt tankemønster.

Skjult ID med pseudonym K37 ma. 25 juli 23:45

Jeg bare støtter deg i å søke professionell hjelp, om det er noe du ikke har gjort ennå. Har selv gjort det i forhold til helt fastlåste mønstre i eget liv, og det er noe av det beste jeg noen gang har gjort. Det føltes på ingen måte som et nederlag, når først jeg kom i gang, men tvertimot som at nye dører og muligheter åpnet seg, og at jeg plutselig hadde muligheter får å forandre ting, som jeg ikke tidligere hadde kjent på. Fordi jeg opplevde det som om ting ikke bare intellektuelt men også emosjonelt forandret seg og falt på plass. Men en viktig ting: Husk at terapeuter er forskjellige, og det er svært viktig at både kjemien er på plass og at man relativt tidlig merker at det her er et potensjale. Hvis den første du finner ikke gir deg den følelse, da ikke bruk for lang tid på det, men prøv en annen. Ikke gi opp og tenk at "sånn var det altså å gå til en professionell", men finn een du matcher bedre med! Lykke til, kan varmt anbefales! :-)

Skjult ID med pseudonym Katinka ma. 25 juli 23:45

Nei, ingen venner som kan hjelpe meg med akkurat dette, og har lest gjennom en del slike bøker. Så akkurat nå ser det ut til at jeg trenger noen utenfra som kan hjelpe meg. Men bor ikke så sentralt, så det er ikke bare enkelt det heller. Men tusen takk for tankene!

Skjult ID med pseudonym LilliMi ma. 25 juli 23:48

Du må finne den indre roen i at du ikke egentlig _trenger_ en mann, Katinka. Bestem deg for å ha et mannefritt år.
Finn bekreftelsen på deg selv andre steder dette året. Gjør ting som gir deg mestringsfølelse. Start med noe helt nytt. oppsøk nye miljø.
Så lenge du er der du er nå, vil du fortsette å tiltrekke deg feil menn, rett og slett fordi du egentilg tror du ikke er god nok for de mennene du _egentlig_ ønsker deg.

Når det mannefrie året er ferdig, sørg for å fortsatt tenke at du ikke _trenger_ en mann. Dersom du skal ha en mann, er det fordi du har _lyst_ på denne mannen.

Skjult ID med pseudonym Agatonsaxa ma. 25 juli 23:53

Lillimi

Om alla damer lyssnade på dig nu och tog ett friår så skulle många menn få noja , men jag skulle få ett vanligt år :))

Skjult ID med pseudonym blindebukk ma. 25 juli 23:56

sorry..såg først no det va ein seriøs tråd...lister meg stille ut:)

Skjult ID med pseudonym LilliMi ma. 25 juli 23:57

Det hjalp meg ut fra et sånt fastlåst mønster, Agaton. :)
Tiltrekker meg helt andre typer menn nå. Tenkte bare det kunne hjelpe TS.

Jeg blir trist i jærte mitt når du forteller om din ensomhet, Agaton. *hulker*

Skjult ID med pseudonym Agatonsaxa ti. 26 juli 00:00

Lillimi

Det går mot bättre tider :)) även för mig

Skjult ID med pseudonym LilliMi ti. 26 juli 00:12

Ser ut til at det blir en fin sensommer og høst her også, Agaton. :)

Men dersom TS ønsker å oppsøke profesjonell hjelp, vil du sannsynligvis helt fint klare deg med tre timer. Du er jo klar over hva som skjærer seg, hva som er årsaken til dette og hva du ønsker å oppnå med terapien. Høy helberedelsesrate på sånne som deg. :)

Skjult ID med pseudonym Dirigent71 ti. 26 juli 00:32

Profesjonell hjelp er da ingenting å skamme seg over å prøve? Så lenge det kanskje hjelper, hvorfor ikke? Noe av sakens kjerne er vel å finne ut hva DU i bunn og grunn ønsker av en mann og et forhold.

Skjult ID med pseudonym Awidan ti. 26 juli 00:33

Fokusering på sex og gjøre ting man ikke egentlig vil, tyder på litt ubalanse. Er visst kjent dette om du leser litt på nettet. Er man ikke helt fornøyd med livet eller seg selv og føler seg usikker på hvem man er (alle gjør det iblandt) så kan man gjøre slike ting. Veldig fornuftig av deg å vurdere litt profesjonell hjelp. Ingen skam i det, er jo snakk om å snu skuta litt uten å miste seg selv. Masse lykke til:)

Skjult ID med pseudonym Awidan ti. 26 juli 00:41

En psykolog kan nok utrette mer en en venn man snakker med. Dessuten er det nok mye lettere å åpne seg for en psykolog. Så book en time og se hva som blir sagt. Noen hundrelapper er veldig lite penger for egen psykisk helse:)

Skjult ID med pseudonym Katinka ti. 26 juli 18:41

Har man noensinne full oversikt?
Jeg vet hva det kommer av, tror jeg, men jeg har vel ikke gått inn i materien, mer ignorert det fullstendig.
Det jeg synes er skummelt med profejonell hjelp er at jeg tror det blir å tære hull på en verkebyll, og det blir mye å komme seg gjennom. Det er ikke det at jeg ville skamme meg for å gå til psykolog.
Men jeg ser for meg at det kanskje er nødvendig for å komme bort fra et destruktivt handlingsmønster.

Skjult ID med pseudonym et under ti. 26 juli 19:01

hva med gestalt terapi? disse teraputene bruker mange år på utdanning og er mest opptatt av hva du sliter med i dag. ingen freudisk analyse tilbage til inni-morsmagen-perioden.

det er ofte slik at disse problemer vi ikke klarer å løse selv har dypere grunnlag og det gjerne kommer ut flere lik ut av skapet enn denne du ville bli kvit. men er det ikke verdt å slåss med dem for å få fred i sjelen og helt ny livskvalitet?

jeg har litt av det samme som du. men jeg skal først prøve å kontrollere megselv og sette grenser (også for megselv). vi får se hvordan det virker.

Skjult ID med pseudonym Misty ti. 26 juli 19:27

Katinka.

Jeg vet akkurat hvordan du har det, har vært der selv. Du har innsett at dette ikke er noe du takler lenger, og det er et flott skritt på veien.Hvorfor du ikke klarer andre relasjoner enn sexuelle kan være at du ikke føler du fortjener kjærlighet. Det er det viktigste punktet. Være glad i deg selv, og si i speilet til deg selv hver eneste dag at : Jeg fortjener kjærlighet,. Kan være ting som har skjedd under oppveksten, kan være du har et dårlig/fjernt forhold til din far som gjør at det som er trygghet for andre, er utryggt for deg, så du søker heller flyktige forbindelser for å slippe å møte det utrygge, for deg, kan være du har blitt veldig såret i et brudd og er livredd. Akkurat nå i disse dager vi går igjennom nå her alle sammen, så føler man seg veldig mere ensom, vi som er single, og du du takler ikke så mye nå.
Du trenger ikke nødvendigvis å gå til psykolog med det første, men du kan snakke med fastlegen din, å si at du ikke har det helt bra om dagen, bare å få snakket med noen er veldig viktig , og ikke venner, ikke om det temaet, det kan bli forstyrrende og de vil be deg søke hjelp ,mulig . Mitt forslag er: Ikke gå på akkord med deg selv, men ta en timeout. Og husk at nå er det en spesiell situasjon vi alle er i, men har du følt det akkurat sånn som du føler det nå før 22 juli hendelsen, så er det på tide å ta et grep. Dette er bare rene antagelser, og selvopplevde ting jeg kommer med, aner ikke om noe av det treffer, men det viktigste er at du får ut følelsene dine .
Håper noe er til hjelp, og lykke til: Du fortjener kjærlighet:-)

Skjult ID med pseudonym Katinka ti. 26 juli 20:52

Det er ikke noe som har kommet kasta på meg, det har vært et problem lenge.
Skjønner at det har med selvtillit å gjøre, og før har jeg jobbet hardt med meg selv.
Men på akkurat dette området ser jeg ikke ut til å få taket på det.
Jeg er rett og slett sliten!
Takk for fine ord!

Skjult ID med pseudonym oo ti. 26 juli 22:01

Kanskje ikke av samme karakter som deg men allikevel. Som et råd fra mitt hjerte:

Jeg hadde det veldig vanskelig med meg selv en periode i mitt liv. Det lureste jeg noen gang har gjort var å kontakte en coach som jeg gikk til nesten et år. Samtidig som jeg gjorde store grep i mitt eget liv med å endre yrke, kosthold og treningsform++. Med å forstå bevissthet iforhold til alle valg i livet har livet blitt mitt blitt helt forandret. I stedenfor at livet var en total tristesse, er livet mitt nå skapt av egne valg. Forståelse jeg selv har ervervet meg innenfra, uansett kjæreste eller ikke så har jeg det meget bra - hurra for livet!

Dvs - følg magefølelsen! Oppsøk hjelp. (selv er jeg livredd fastleger som har en hang til å foreskrive resepter på piller - styr unna. Det er ikke slik du blir kjent med deg selv) Prøv å finn noen du har kjemi med... kanskje en gestalt-terapeut?

Husk at du er så heldig å være i livet akkurat nå. Det er nå du har muligheten til å være alt du kan være. Ikke vent. Lykke til!

Skjult ID med pseudonym Katinka on. 27 juli 22:05

Må nok gjennom fastlegen, da jeg ikke bor så senttralt. Tror ikke bygda er full av terapauter av ulike slag. Får høre hva han foreslår. Men det blir ingen piller på meg - det er i allefall sikkert. Har i alle fall bestemt meg for å ta noen grep!
Takk alle sammen!

Skjult ID med pseudonym useriøs to. 28 juli 13:51

det er ingen skam å søke profesjonell hjelp! hvis du brekker et bein, fikser du den selv? eller dype kutt, leker du rambo og syr det selv? syntes det er synd at det er så tabu å søke psykisk hjelp, syntes alle burde gjøre det en eller to ganger i året, akkurat som man burde gjøre det med fastlege og tannlege, psyken vår er UTROLIG viktig!

det at du har greid å venne deg av andre saker, men ikke denne, sier ganske mye om omfanget av problemet. og du skjønner selv hvor jævlig du har det, kan ikke tenke meg hvordan det må være å føle seg brukt på den måten der, i alle fall når du gjør det "friviliig" gang på gang!

så gå til fastlegen din og spør, men du må mest sannsynlig vente opp til 2 år for å få hjelp, med mindre du skaffer deg privat psykolog, som koster en del.

lykke til! :-)

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 28 juli 14:45

Hei Katinka. :-)
Av og til er det små endringer som skal til for å endre handlingsmønstre som er etablert over tid. Og siden du allerede har brukt tid, energi og fokus på å endre andre deler ved livet ditt, tror jeg du allerede har det som skal til. Eller...rettere sagt: Jeg VET du har det.
Utfordringen kan være som du selv skriver...å ta tak i "verkebyllen". For hva er det da som kan dukke opp? Og jeg tror ofte det er frykten for outcome som holder oss mennesker tilbake. Vi har en tendens til å holde oss til det "gode, gamle"...selv om vi vet det ikke er bra for oss. For hva skal vi erstatte det med?

Mitt tips akkurat nå til deg, er:
Tenk på hvordan du VIL ha det. Dersom du kan forestille deg en annen atferd, kan du også gjøre den.
Dersom du fokuserer på hva du vil TIL, fremfor hva du vil FRA...er mye av fokuset ditt allerede endret.
Da tror jeg også du lettere vil se hva du trenger for å komme dit, og kan begynne å be om hjelp i prosessen din.

Nå virker det kanskje som om jeg skriver en "Quick Fix" her, men så enkelt er det ikke. Det jeg skriver er det utgangspunktet jeg tror kan være et godt sted å starte på en slik prosess.
Og vet du hva?
Vi mennesker er så fantastisk innredet at vi kan gjøre endringer. Ingen andre kan endre oss. Vi kan ikke endre andre. Men vi har alltid muligheten og valget til å gjøre endringer ved oss selv.
Det handler først og fremst om å starte med å se hva vi ønsker å gå TIL...tror jeg.
Og du har jo allerede bevist for deg selv at du kan.
:-)