Alle innlegg Sukkerforum

Ensomhetens forbannelse

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym MvhJ on. 10 aug. 20:26

Aldri, i hele mitt liv har jeg følt meg ensom som nå. Tomheten, det å komme hjem til ingen ting. Døra lukkes. Et lite sukk. Jeg setter meg i sofaen, åpner datamaskinen. Sjekker e-posten. To meldinger. Den ene er fra Match.com. Jeg får fortsatt meldinger selv om jeg aldri har betalt. Spennende single som passer meg. En av dem kjenner jeg igjen på bildet. Hun skrev jeg til en gang, men svar har jeg aldri fått. Den andre er fra Sukker.no. Joda, jeg fikk et håp da jeg registrerte meg som gratismedlem. Mange mennesker som virker likestilte og kontaktsøkende. Derfor betalte jeg medlemskap, for noen av dem som virket interessante var ikkebetalende medlemmer.

Jeg vet ikke om det er en skam, men for meg så føles det som en skam, eller et umenneske. Kanskje jeg heller kan kalle det en trist bekreftelse. Jeg har skrevet til flere av profilene. Til profiler som viser mennesker som deler mange av de samme interessene og meningene. Med en følelse av gru i magen går jeg inn på sendte meldinger. De er lest. Men ingen har svart. Heller ikke i denne gang. Det krøller seg i magen. Jeg kikker ut av vinduet. Lukker datamaskinen. Ser bort på en tom TV-skjerm. Den føles så meningsløst å skru på. Jeg kjenner klumpen i halsen. Er det noen jeg kan ringe?

Jeg tenker på min eks. Fortsatt er jeg glad i henne. Hun var en person jeg kunne snakke med. Men glad i betyr ikke forelsket. Det var derfor vi flyttet fra hverandre. Vi elsket hverandre ikke lenger. Men det går an å være glad i et menneske, uten å elske. Jeg tar opp telefonen. Inntil nylig kunne vi ringe til hverandre for å snakke om alt. Om barna, om familien min som er blitt borte av kreft og i alkohol. At vi kanskje skulle ta en middag, hun, barna og jeg. Jeg legger telefonen tilbake. En ny mann er på vei inn i livet hennes. Jeg er mer ute av hennes liv enn noen gang og færre å snakke med enn jeg har hatt i hele mitt liv.

Jeg har nok gjort mange feil i livet. Det er så mye jeg kunne gjort bedre. Jeg kunne vært bedre til stede og ikke tatt det gode liv som et selvfølge. Heller ikke forholdet, som etter hvert glapp fra oss begge. Barna, hvorfor brukte jeg ikke mer tid til dem?

Fortsetter:

Skjult ID med pseudonym MvhJ on. 10 aug. 20:28

Disse spørsmålene gnager i hodet i ensomheten. Jeg savner dem grusomt. Sist jeg snakket med min eks kunne hun fortelle at barna synes det høres greit ut med den nye mannen som er på vei inn i livet hennes, og kanskje etter hvert deres. Herregud, at det går an å føle seg så ensom. Selv for barna mine er jeg en mindre viktig person en noen gang. Jeg tar opp igjen datamaskinen. Logge inn på sukker? Nei, jeg orker ikke den vonde bekreftelsen igjen. Jeg må innrømme, at flere ganger har jeg tenkt på hva det kan skyldes, at nesten ingen svarer meg. Alt virker noen ganger så perfekt. Hun må se det, tenker jeg, når jeg skriver til henne, forteller litt mer om meg selv, og stiller et par spørsmål til henne. Hun må i det minste kunne svare tilbake, og vi kan skrive litt? Jeg er verken spesielt høy, er mørk eller ser over gjennomsnittet kjekk. Jeg får nok heller ikke svar denne gang, for følelsen av at dette er den perfekte, hun som ser det, og som svarer, den har jeg hatt så mange ganger.

Ensomheten, hvordan beskriver man den? Jeg er ikke suicidal. Men noen ganger tenker jeg at ensomheten må være verre enn døden. I døden er det ingen ting, om det da ikke skulle være en slags eksistens. I ensomheten er det heller ingen ting, men det er også savnet og følelsen av ensomhet, som er som en mørk materie som omslutter legemet, som suger livskraften. Kuren er så enkel, men likevel så fjern. Tenk, om noen bare kunne svare? Ha lyst til å skrive? Og ikke kanskje bare henge seg opp i bildet som fingranskes og si til seg selv: Nei, han er ikke min type.

Sukker har ikke gjort noe med ensomheten etter et samlivsbrudd og en separasjon. Derimot angrer jeg på at jeg kom hit, og fikk det som nærmest en avhengighet, en slags siste knagg til et håp, om å finne noen i livet mitt, som jeg kan vise min kjærlighet, ha det moro med og dele noen av de mange store gledene ved livet.
Jeg googlet ensomhet, i håp om å finne noen i samme situasjon.
«Ensomhet er en følelse av savn etter nær sosial kontakt.

Et menneske som har valgt å være for seg selv er ikke ensomt. En ensom person er en som ønsker å ha et forhold til andre, men som mangler det.»

Når jeg skriver dette og poster det gjør jeg det som en anonym person. Fordi jeg ikke ønsker å fremstå som ensom. Jeg har jo så mange andre interesser. Enn ensomhet.

Skjult ID med pseudonym sunday on. 10 aug. 20:38

Dette var utrolig trist og vondt å lese..... Tror det er mange som har det som deg, uten at det er noen særlig trøst. Jeg har ikke noen råd å komme med annet enn at du kanskje begynner med noe du har lyst til - en eller annen sport som frister, skytterlag, frivillig arbeid i en organisasjon etc. Kanskje nettopp DET er stedet hvor du treffer henne du drømmer om - uansett vil du bli kjent med nye mennesker og det er alltid positivt.

Sender deg en varm klem og håper at lykken kommer tilbake i livet ditt :D

Skjult ID med pseudonym -missi- on. 10 aug. 20:38

Utrolig pent skrevet og alle kan føle det sånn i blant sender deg en enorm stor virtuell klem! Håper du finner noen som kan gjøre at du føler deg mindre ensom. Det er lov å kjenne litt på den følelsen i blant.

Skjult ID med pseudonym oppgulp on. 10 aug. 20:39

som jeg skulle sagt det selv. eksen min har også akkurat funnet en ny og sender aldri meldinger lenger for å spørre hvordan det går (hun gjorde det tidligere da hun antageligvis var rent bekymret for hvordan jeg håndterte bruddet), og selv om det i seg selv ikke gjør så mye da jeg er ferdig med henne så merker jeg helt tydelig at mobilen min er så å si overflødig - kun i bruk i jobb. internett også. TV også. venner også, de har dame alle sammen noe som gjør det til en påminnelse om min egen situasjon å være sammen med dem. heldigvis greier jeg å skjule alt bak en fasade selvironi/uhøytidelighet - noe som i mange bøker er definisjonen på lavt selvbilde og selvforakt. men jeg nekter å gi opp så lenge jeg betaler hehe. hundre meldinger ut om dagen. jobbe systematisk som om det var en arbeidsoppgave tildelt av min sjef. på jobb er jeg som regel veldig flink så da burde dette til slutt også gå bare jeg bruker mine strukturerte metoder for å la det skje, ikke blande inn følelser!

(kvinne 36 år fra Buskerud) on. 10 aug. 20:43 Privat melding

Sterkt å lese.

Jeg vet ikke hvem du er, men sender over en klem. Du må ikke miste håpet. Tror det er mange både her og i samfunnet ellers som har kjent på/kjenner på noe av det samme som deg, men folk er flinke til å skjule det.

(Og føler jeg må si dette - ved behov, snakk med venner eller ring et sted du kan være anonym).

Skjult ID med pseudonym cat on. 10 aug. 20:52

Å være singel kan være kjedelig nok, men å føle seg ensom er nok langt verre. Du skriver ikke om du har delt omsorg for barna, sånn at du har selskap og annet å gjøre og tenke på da iallefall.
Vet det er lett å si i sånne tilfeller at det er lurt å melde seg inn i en forening, gå på treningssenter e.l., men ikke alle som klarer det. En ting som iallefall er beviselig lurt er å være litt ute i frisk luft, helst hver dag, gå,jogge eller sykle.
Og du skal vite at vi er i samme båt her inne, vi søker jo alle etter en å dele vår tid med :)
Håper virkelig du treffer blink snart !

Skjult ID med pseudonym Shaolin on. 10 aug. 20:54

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, og er på mange måter på samme sted. Så jeg har dessverre ikke noen 'sikre' tips, men har noen tanker om hva jeg planlegger å gjøre selv - for hva det måtte være verdt :)

Sukker ser ut til å ha blitt et veldig profil-shoppe-sted. Jeg var medlem her også for noen år siden og da var det veldig anderledes. Da fikk jeg svar på de fleste meldinger, selv om det selvfølgelig var direkte avslag også, var det i alle fall normal høflighet - for det meste. Det er heller unntaksvis nå. Det er nok viktig å ikke ha altfor mye forhåpninger til denne tjenesten :)
Det ser ut til at profilbildet du bruker er alfa-omega. Har selv erfaring med det har hjulpet mye når jeg har brukt en del tid på profilbildet. Men det går over etter en tid, antar de som får opp bildet raskt blir vant til å se det, så det må nok endres jevnlig. Trolig vil det være en god ide å få profesjonell hjelp til å ordne profilbildet hvis du ikke kjenner noen som er dyktige til å fotografere. Hva du skriver i førstemeldingen tror jeg ikke er så nøye. Det som blir helt riktig for noen blir helt feil for andre. Hvis personen i andre enden er interessert, burde et par setninger være mer enn nok til å få initiell kontakt.

Men: Siden en profil på sukker eller tilsvarende tjenester aldri vil kunne gi et riktig bilde av hvordan man er, i tillegg til at det ikke er alle som er like fotogene (uten at det betyr at man ikke ser bra ut), har jeg tro på 'jakt' ute i den virkelig verden. Det er ikke så lett for de av oss (meg inklusive) som suger på første-kontakt. Derfor vil jeg anbefale å melde deg inn i en forening eller liknende som har jevnlige møter/treff, og/eller dra på disse singelturene som du kan finne på Carpe Diem, Inspiratour og flere steder. Overhodet ikke noen garanti, men jeg kan nesten garantere at du uansett får det hyggelig/sosialt når du er med, og kanskje er det et kjærestemne der også :) Har selv prøvd noen av nevnte singelturer, og det anbefales :)

Skjult ID med pseudonym Miss Gucci on. 10 aug. 20:58

Du har skrevet akkurat den tråden jeg ønsket å skrive i går, men på en mye bedre måte enn jeg noengang kunne klart... En ufattelig ensomhet som noen ganger gnager mer enn man tror man kan takle...

Ønsker deg alt vel, og en stor klem fra meg, med et håp om at ting snart vil bli bedre....:)

Skjult ID med pseudonym Driver on. 10 aug. 21:15

At ingen svarer, høres utrolig ut. Du er jo tross alt skrivekyndig, ingen som trenger ta skrekken av den grunn. Muligens det du skriver til dem, eller kanskje bare uflaks?
Uansett så er du egentlig ikke klar for å treffe en ny, så lenge du fortsatt er glad i eksen. Du kan ikke forvente at en ny dame skal trøste deg og hjelpe deg å komme over eksen.
Å føle at du "mister" barna, er nok det tøffeste av alt. Du skriver at du burde gjort mer for barna, men det er vel ikke for sent? Kan du ikke gjøre det til en hovedoppgave at du ofrer deg for barna nå framover, så mye du kan? Eller er det vanskelig av grunner som leserne ikke kjenner til?
Du må iallefall ikke gå i den fella at du synker ned i sevmedlidenhet. Det er farlig! Jeg har langt på vei vært i samme situasjon som deg, og jeg hakka meg gjennom! Det er tøft, men det går. Noe må vi klare selv, så kan vi se oss om etter ny partner når krisa er over. Tror det er mer realt mot din nye :o) ( min mening )
Uansett, lykke til!

Skjult ID med pseudonym Stina on. 10 aug. 21:20

En stor klem fra meg også. Du må ikke gi opp. Det finnes en der for deg... enten det er her eller IRL.

Tenk på om det er noe du kan gjøre annerledes... smile mer på bildet, ha flere bilder, bruke mer tid på det skriftlige i profilen, gi mer kompliment når du skriver (de som skriver en del og gir meg komplimenter svarer jeg alltid - uansett) eller som andre er inne på komme igang med en fritidsaktivitet der du har mulighet for å bli kjent med andre mennesker og kanskje møte den rette. Forsøk å snu tankene dine til å tenke positive tanker og på det som er positivt med deg selv (det er vanskelig, men ting blir lettere for hver positiv tanke en klarer å tenke). Fysisk aktivitet hjelper også.

Det nok mange som er ensomme og føler slik som deg her inne.

Skjult ID med pseudonym useriøs on. 10 aug. 21:21

tror du du enten trenger en pause, eller å ikke ta dette så seriøst. for jeg har vært så ensom som du er også, år etter år etter år, og det er ikke lett å komme seg ut. kanskje du også kan trenge hjelp, altså noen å snakke med?

dessverre så er det vanskelig for oss menn å komme i kontakt med damer her inne, de for så mye oppmerksomhet at hyggelige henvendelser kan gå i glemmeboka.

din profil er ikke deg, husk det!

Skjult ID med pseudonym sans on. 10 aug. 21:32

Uff, vondt å lese, men også veldig gjenkjennelig...

Ensomheten rammer oss alle fra tid til annen, og alle her inne har nok smakt på den litt oftere enn vi skulle ønske, selv om trådene her inne på forumet ofte er preget av bare spøk og moro. Det kan ofte føles lettere å ha noen å prate fjas med her inne, for å rømme litt vekk fra det altfor tunge savnet man kjenner hvis man setter seg ned og begynner å gruble. Men du kommer med en veldig viktig tråd her, som viser sårbarhet og ærlighet. Dét er godt å se, selv om det er vondt å lese.

For min del er det ingen spesiell person/eks som jeg savner sånn sett, og jeg har ingen barn som gjør at savningen blir enda sterkere, men jeg har jo en tendens til å drømme meg bort i romantiske fantasier, og kjenner iblant VELDIG godt at jeg er alene, og så gjerne skulle hatt en å dele både hverdag og fest, gleder og sorger med.. :(

Håper det ordner seg for deg, og at du treffer den store Kjærligheten snart, men at du også har mange andre gode mennesker rundt deg, som kan spre glede og varme. Håper at alle klemmene her i tråden også kan varme litt i mellomtiden, jeg slenger meg med i group hug og sender deg en stor klem med armer på. ;)

Skjult ID med pseudonym MvhJ on. 10 aug. 22:17

Hei, og takk for mange tilbakemeldinger. Jeg vil bare si at jeg er ikke en depressiv person, men det er en ensomhet som jeg aldri har kjent maken til, og den er vond. Sukker.no gjør den ikke bedre, tvert i mot. For å være ærlig så får jeg en følelse av at mange, og det gjelder sikkert begge sider, fingransker profilbildet, prøver å finne den minste feil, for å se om dette er drømmemannen/drømmedama som man så stolt fram kan vises fram. Selv har jeg en velutfylt profiltekst, der jeg skriver åpent om interesser og hva jeg ser for meg. Og når man ser profilen som bare matcher så bra med min profiltekst, og til og med matchtallet kan være høyt, da er det nok denne siste fingranskingen av bildet som spiller inn.

Jeg har, og har hatt venninner, og mye av det jeg kjenner igjen fra dem, ser jeg også her. De leter etter den ultimate drømmemannen, som er helt fri for kosmetiske feil, men som gang, etter gang, etter gang, viser seg å være en selvgod drittsekk. Som etter første ligg er mer interessert i seg selv enn hva hun opplevde, om dere skjønner hva jeg mener. Enkelte lærer aldri. Og det som skuffer er at jeg får en følelse av at selv kvinner på min alder (mellom 30 og 40), har ennå ikke lært dette, at det er så mye mer enn dette finkosmetiske profilbildet, som ligner mest mulig på en eller annen kjent skuespiller.

Et av innleggene her påpeker at jeg bør bli helt ferdig med min eks. Jeg er det, 110 prosent (altså, jeg vet med 110 prosent sikkerhet at det aldri blir noe mellom oss to igjen), men mitt poeng er at vi fortsatt kan være venner. Og da venner, og ikke noe mer. Mest av hensyn til barna, og at vi også kan snakke litt sammen, uten at det er noen form for kjærlighet. Med alt som har skjedd i livet, ensomheten som nå er kommet, og forsterkningen av denne ensomheten som sukker.no gir, gjorde at jeg skrev dette innlegget som helt sikkert gir et feil inntrykk av meg. Jeg kan jo avslutte som min første melding, at jeg har så mange andre intesser, enn ensomhet. Derfor valgte jeg også å være annonym.

Skjult ID med pseudonym o.o on. 10 aug. 22:26

@MvhJ
For meg var denne posten på én måte positiv - i form av at den forteller/bekrefter at det er andre som har det akkurat som meg. Jeg har ikke en eks eller barn jeg tenker på, men følelsen du beskriver er så og si identisk med sånn jeg har det. Ikke hele tiden, men såpass ofte at det "gnager". Jeg har også andre interesser og ting å tenke på, men dessverre er det sånn at ensomheten ofte overskygger disse.

Siden posten(e) din(e) var en liten trøst for meg, håper jeg at det er en trøst for deg at jeg (og tydeligvis flere) opplever det samme som deg.

Lykke til! :-)

(kvinne 27 år fra Møre og Romsdal) on. 10 aug. 22:30 Privat melding

Eg tvilar vel eigentleg på om det har noko for seg å seie det, men gjer det likevel.
Om du treng nokon å snakke med, send meg ei melding... som fleire andre her kjenner eg med svært treft av det du skriv, utan at eg skal kommentere noko vidare her. :/

Skjult ID med pseudonym Rosa on. 10 aug. 22:30

Hva med å sjekke ut www.aktivitetsvenner.no ? God måte å komme i kontakt med folk uten at det er press om dating. Folk som ønsker å finne på noe og skape seg et større nettverk. Selv har jeg aldri truffet noen derfra enda, men er åpen for det selv om jeg overhode ikke er ensom. Har mange venner, men liker å treffe nye mennesker. Anbefaler deg å sjekke ut siden :) Jeg har allerede fått invitasjon til både å gå på kino og spille beachvolley :) Klem herfra

Skjult ID med pseudonym temasti on. 10 aug. 22:31

Så fint skrevet! Og så trist! Noe svært mange av oss kan kjenne oss igjen i. Ensomheten selv om... Sender deg en svær klem og håper at du får et hyggelig svar snart :)

Skjult ID med pseudonym billaby on. 10 aug. 22:48

Som jeg kjenner meg igjen i det du skriver! Ensomheten er utrolig vond å føle på. Det hadde vært så godt å ha noen å være sammen med! Noen å finne på noe med - å gjøre hyggelige ting med! Ikke nødvendigvis en kjæreste - men også gode venner - som har tid.

Det er vanskelig å bryte helt med det som har vært tidligere - når det er det eneste man har! Har et godt vennskapsforhold til x'en, som jeg gjerne ønsker å fortsette. Men nå lurer jeg på om dette må brytes helt for å komme videre. Føler meg fortsatt limt fast i det som var, selv om alt av følelser er borte. I mitt tilfelle er ungene så store at de ikke har spesielt mye tid til eller bruk for meg.

Har snust på singelklubber som arrangerer turer, fester, aktiviteter osv. Men finner bare sånne for de som er 45-60. Noen som har erfaringer eller anbefalinger?

Klem!

Skjult ID med pseudonym trulte on. 10 aug. 23:12

Sitter her med klump i halsen når jeg leser innlegget ditt, og kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver.
Men har barna hos meg annen hver uke, da blir ikke ensomheten så veldig stor.
Godt å kjenne gode barnehender om halsen når de blir hentet eller skal legge seg for kvelden. Men selv om det er godt å ha barna her, kommer ensomheten snikende når det blir kveld og stille. Da hadde det vært godt å hatt en å dele tankene med...
Helt ferdig med x`en som har giftet seg igjen, har ikke så mye kontakt annet enn når det gjelder barna.
Har venner, men de fleste er opptatt med sitt...så da blir det gjerne at man gjør ting alene.
Det er da jeg savner familie og "gamle" venner som bor over 100 mil unna, og tenker hvor godt det hadde vært å bodd nærmere dem.
Men pga barna kan jeg ikke flytte på meg, blir feil å flytte barna fra pappa`n deres. De har behov for å være sammen med han også, ikke hadde jeg fått lov til å flytte med barna heller...
Da jeg tenkte at Sukker kanskje var plassen for å finne en venn eller venner, men desverre ser det dårlig ut.
Får svar på brev ja, men ikke alle. Men de fleste som svarer er bare ute etter en flørt og elskerinne, og det er jeg ikke interessert i.
Hadde kanskje hjulpet på ensomheten der og da, men tror det bare blir verre etterpå.
Håper TS finner en¨å dele tosomheten med, unner deg det :)
Lykke til videre!
Klem til deg :)

Skjult ID med pseudonym kameleonen on. 10 aug. 23:22

Godt skrevet, TS!