Alle innlegg Sukkerforum

Hva skjedde egentlig med folk?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym McCloud ma. 22 aug. 20:09

Med klassekameratene fra grunnskolen og videregående.
Med de andre ungene i nabolaget.
Med andre man vokste opp med.
Ble livet deres slik man hadde forventet?
Eller tok livet deres en helt annen vending?

Skjult ID med pseudonym Boble ma. 22 aug. 20:17

De fleste ble det jeg forutså at de skulle bli. Utenom meg selv. Jeg så for meg at jeg skulle være en damemagnet med milliardlønning.. Men det viser seg at jeg tok feil. Skammelig feil...

Forløpig....

Skjult ID med pseudonym oppgulp ma. 22 aug. 20:19

Det gikk til helvete med alle sammen, akkurat slik jeg spådde :)

(mann 45 år fra Oslo) ma. 22 aug. 20:22 Privat melding

Jeg var i førtiårsdag hos ei venninne jeg ikke hadde sett på tolv år i nå vår. Hun var akkurat like vakker og sjarmerende som for tolv år siden. Og da var hun like vakker og sjarmerende som sist jeg så henne, altså på videregående.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann ma. 22 aug. 22:47

Hehe dirigenten, gammel flamme hos deg som aldri helt har sluknet?:) Gjetter meg til at hun har barn og mann, og at det forblir med drømmen. Rart hvordan man kan føle samme attraksjon som før, uten forsinkelse og med samme intensitet. Lov å bli litt melankolsk da!

Skjult ID med pseudonym Dirigent71 ma. 22 aug. 23:20

Barn og mann: check. Og litt melankolsk: check.
Men når sant skal sies så var det vennskapet alltid platonisk, vi hadde også hver våre kjærester da vi hengte sammen i skoletida. Men ganske morsomt å se hvor stille tiden faktisk kan stå, eller snarere: hvor fort man kan kastes tilbake. Herlig å oppdage at det faktisk kan være sånn. :-)

Skjult ID med pseudonym VoksenMann ma. 22 aug. 23:24

Du får satse på at dere havner på gamlehjemmet sammen :)

Skjult ID med pseudonym Dirigent71 ma. 22 aug. 23:30

Sånn som hun holder seg, kommer hun nok snarere til å skifte bleier på meg når jeg havner der.

Skjult ID med pseudonym sangfulg ti. 23 aug. 03:47

Jeg har faktisk opplevd noe helt spesielt i den forbindelse. I fjor vår ble jeg invitert til et gjenforeninsseminar med koret jeg sang med da jeg gikk på ungdomskolen. Alle som hadde sunget med dette koret fra begynnelsen (35 år siden) og frem til i dag var invitert med. Det ble til sammen ca. 600 damer. Det viste seg at kun 40 stykker kom på dette seminaret, og av disse var det nesten utelukkende damer fra akkurat min tid med koret. Det var fantastisk å synge sammen igjen, de gamle sangene vi kunne utenad, og med samme dirigent som den gangen.

Vi bestemte oss raskt for at vi ønsket å starte et kor igjen og nå treffes vi ca. 1 gang pr. måned (17 stykker) og har øvelser sammen, med samme dirigent....detter er bare så hyggelig. Trodde aldri jeg skulle oppleve noe slikt. Vi har jo blitt fjortiser igjen hele gjengen, fniser og ler og har det helt topp:-)))))

(mann 34 år fra Oslo) ti. 23 aug. 07:45 Privat melding

Jeg fant like godt ut at facebook siten min ikke hadde godt av alle disse bekjente fra tidene da jeg var ei fattig lus uten mat og sunne interesser. Slettet likegodt over 330 av dem for å føle at jeg nå lever et godt liv med totalt andre fremtidsutsikter enn folk ville hatt troa på. Eller var det jeg selv som ikke hadde troa på meg selv den gangen???

Uansett så var det deilig å endelig slippe å grue seg i tilfellet en invitasjon om reunion ville dukket opp:) Deilig befriende følelse:)

Skjult ID med pseudonym -missi- ti. 23 aug. 07:56

Det er vell egentli ingen av dem som kom dit de sa de ville...sånt man har facebook til hehe..men de ser da ut til å trives godt i sine liv alikevell kosli å ha litt småkontakt med folk fra the good old days :P

Skjult ID med pseudonym **Milla** ti. 23 aug. 09:05

Hadde mest gutter i nabolaget da jeg var lita. Han som ønsket å bli musiker jobber idag som nettopp det, og har gitt ut flere plater. Min bestevenn og nærmeste nabo er godt etablert med kone og flere barn. Han jeg i tenårene ble advart mot å kjøre tur med kjørte seg ihjel...

Mine venninner som aldri skulle ha barn ble plutselig gravide, og sitter godt etablerte med kjernefamilien i fokus. Jeg som absolutt skulle ha barn og mann er singel og søkende i en alder av 31. Men jeg skal ikke klage. Har ennå håp om at jeg også finner meg en super mann og får meg ei barnevogn en vakker dag. Og i mellomtiden har jeg tatt utdannelse (og tar videreutdanning nå) og opplevd masse som de uten barn ikke har fått opplevd. Tenker bare at vi gjør ting i motsatt rekkefølge ;) De som fikk barn unge vil kanskje ha behov for å rase litt ifra seg den dagen jeg etablerer meg ;)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 23 aug. 09:15

Jeg liker ikke å innrømme det, men jenta som bodde med sin drikkende alenemor, ble drikkende alenemor. Gutten som ble mobbet og derfor aggressiv og vanskelig, ble en småpøbel som startet med dop. Streberen på første rad som alltid sa hysj til alle oss andre ble ingeniør i et skipsverft, jenta som opptrådte som Maria i julespill, ble musiker. Og slik kunne jeg fortsatt.

Men så er det ikke så enkelt! Subben som satt bak meg og som alle hadde gitt opp, leder en landsomfattende bedrift og gjør det bedre enn alle oss andre - økonomisk sett. Gutten som ingen la merke til fordi han gikk i ett med veggen og trivdes ikke på skolen sitter som Adm. dir og er svært så synlig helt plutselig. Og selv ble jeg det alle trodde jeg skulle bli, men som jeg i alle fall IKKE skulle bli.

Det viktige er kanskje ikke hvordan det tilsynelatende ser ut - men hvem av oss som føler vi har et godt liv ...

Skjult ID med pseudonym temasti ti. 23 aug. 09:22

@ Z
Herlig <3

Skjult ID med pseudonym jente31 ti. 23 aug. 09:29

@Milla jeg kjenner meg så igjen i det du skriver om venninnene dine. Mine nærmeste venninner har også samboere/ektefeller og noen av dem har fått barn. Og da vi var yngre husker jeg vi diskuterte hvem de trodde kom til å få barn først, og alle sa meg.. Men her sitter jeg og er singel, barnløs og holder på med bachelorgrad nummer to.. Men jeg mistrives jo ikke av den grunn da, men det beviser vel bare at ting ikke alltid blir slik man tenker seg. Men en bekjent av meg har jo også fått et barn som er litt annerledes enn andre barn, så ting ble vel ikke helt som hun hadde sett for seg heller.

Ellers kan jeg si at flere av de som var mest populære på ungdomsskolen ikke akkurat har noe særlig å skilte med nå. Flere av de har havnet på kjøret og skryter av det, og ser ned på de andre som har tatt utdannelse og fått fine jobber.. Jaja, det er bare misunnelse tenker nå jeg.

Skjult ID med pseudonym Forumtroll ti. 23 aug. 10:06

Det du kan stille klokka etter er stort sett at den mest "retarderte" av alle i heile klassen din fra barneskulen, fikk kids først.

Skjult ID med pseudonym oslomann ti. 23 aug. 10:59

Den sløve skoletaperen ble entreprenør og startet eget firma, og som senere ble senere kjøpt opp og gjorde han til en velholden mann. Han litt gærne fotballspilleren som heller ikke var så skoleflink klarte å få en kort karriere i førstedivisjon og var så vidt innom eliteserien, men fikk så ødelagt beinet og er i dag fotballtrener i stedet. Den ene datageeken ble ingeniør, to andre IT-menn (surprise!) og han siste ble bare en hasjrøykende hacker. Den ekstremt konkurranseorienterte kickbokseren ble siviløkonom og finansmann. Han altfor eplekjekke raringen ble pilot i USA et sted. Klassens kjekkas som alle jentene gikk rundt og var småforelsket i begynte å jobbe som ufaglært i kommunen rett etter videregående og ble aldri noe særlig mer enn det. Han barnehjemsgutten døde av en overdose da han var 19. Hun trashy, småbøllete jenta som vokste opp med en alenemor ble ”white trash” selv og flyttet ut på ytre Oslo øst et sted og popper ut unger der. Og klassens peneste jente utvandret til Danmark, begynte å jobbe med handicappete barn og frivillig arbeid og er for så vidt fortsatt pen. Noen ganger er de som er pene på utsiden like pene inni.

Skjult ID med pseudonym oslomann ti. 23 aug. 11:14

Og jeg? Jeg var også en av de bråkete gutta som satt bakerst i klassen og vippet på stolen, som slåss altfor mye i friminuttene, gikk ut av ungdomsskolen med nedsatt i både orden og oppførsel, men med ganske gode karakterer ellers (dum var jeg ikke, bare bråkete, hissig og noe av en lømmel), og som drakk og festet for mye både på hverdager og i helgene. Og endte opp som siviløkonom med en godt betalt jobb i næringslivet. Men jeg burde ikke ha sittet så skjevt og vippet på stolen, for korsryggen ble aldri noe særlig i ettertid…

(mann 32 år fra Oslo) ti. 23 aug. 13:25 Privat melding

Jeg husker jeg vokste opp med en jente som kom fra et hjem som var fullstendig ødelagt av alkohol.

Hun var så pen at jeg ble helt stum og fremdeles blir det, hun var fysisk veldig sterk og kunne løpe fortere, hoppe høyere og danse finere enn noen andre.
Hun var ekstremt intelligent og lærte seg nye språk på bare noen uker, på vgs gikk hun i sånne svarte tettsittende tøy?bukser der en kunne se rompeballene som så ut som de var designet av Da Vinci.
Og hun var aldri syk, aldri en eneste dag og hadde en helt utrolig nydelig stemme. Hun lagde kaker til meg, var alltid snill mot meg og spurte meg alltid hvordan jeg hadde det.

Nå er hun i motebransjen og tjener mer enn alle de som kom fra gode hjem, mens hun selv mistet sitt hjem som 11åring.

Tenker iblant på henne når jeg tar meg selv i klage over ting og tang.

Skjult ID med pseudonym jente31 ti. 23 aug. 13:33

@Oslomann. Bra jobba. Klapp deg selv på skulderen. Ikke alle bråkmakere som når så langt i livet.

@JimJimJ, Bra innlegg. Godt å høre at ikke alle blir farget av det hjemmet de vokser opp i, og faktisk kommer seg opp og frem her i livet til tross for tung og mørk bagasje. Tror vi alle har godt av å tenke på hvordan andre har det når vi klager over bagateller som været eller andre trivielle ting..

(mann 32 år fra Oslo) ti. 23 aug. 14:01 Privat melding

Takk :) Det er noen norske jenter som er sånn supermennesker, de kan alt, greier alt og er nydelige itllegg og omsorgsfulle osv...de er rett og slett som en drøm

Skjult ID med pseudonym jente31 ti. 23 aug. 14:12

Nå høres det nesten ut som du beskriver meg JimJim :P

Skjult ID med pseudonym oslomann ti. 23 aug. 14:23

Møte faktisk en sånn jente en gang jeg også. Hun var en sukkerdate faktisk, skjønt det ble bare én date dessverre. Rusa mor med store psykiske problemer, far på fylla, oppløst familie, tatt av barnevernet som 12 – 13 åring eller noe sånt, diverse fosterhjem, kastet på gata av den siste fosterfamilien den dagen hun fylte 18, venner i rusmiljøet i hjembyen, selvskading, you name it. Så tok hun tak i livet sitt selv, satte seg mål og begynte å ta høyere utdanning både i Norge og i utlandet. En aldeles nydelig jente, en dyktig danser, hyggelig og prate med og åpenbart både smart og lærenem. Veldig, veldig imponerende, en skikkelig superjente, og selv om jeg ikke har sett eller hørt noe fra henne på et par år så rørte hun noe inne i meg og det hender jeg tenker på henne fortsatt. Håper hun har det bra og at fremtiden hennes blir langt bedre enn fortiden var.

(mann 32 år fra Oslo) ti. 23 aug. 14:26 Privat melding

Men det er sant, jeg kritiserer normalt grupperinger bredt og vidt siden jeg etterlyser nytenkning på mange områder siden jeg mener samfunnet totalt overser endel megastore problemstillinger som er oppstått i nyere tid...men kan godt innrømme at det er endel super-jenter som egentlig virker ganske ufeilbarlige.

Skjult ID med pseudonym jente31 ti. 23 aug. 14:36

Vi har da vel alle våre feil, men det er store og små feil.. og jeg er enig i at det er mange feil innen psykiatrien som bare blir oversett og skubbet under teppet...

Skjult ID med pseudonym **Milla** ti. 23 aug. 14:38

Det er jo godt at det finnes slike unntak da, JimJimJ... :) Finnes den type "overmennesker" av begge kjønn. Jeg blir like imponert hver gang jeg møter slike. Er i slike møter jeg blir veldig glad for å få fordommene mine knust!

Husker jeg var på besøk hos noen slektninger som holdt på å pusse opp. En venn av dem var på besøk og hjalp til. Han sto med sirkelsaga, og hamret opp plater på veggene. Han er en av verdens fremste pianister, og har spilt i de største konsertsalene verden over. Det eneste jeg tenkte på var fingrene hans... tenk om han skader seg!!! For han var det den naturligste ting i verden å stille opp for venner :)

(mann 32 år fra Oslo) ti. 23 aug. 14:54 Privat melding

Finnes det virkelig så mange gutter som har reist over hele verden, kan flere språk, har et 10er utseende, som jobber frivllig, tar vare på alle vennene sine og mennesker de møter og har 6,6 i karaktersnitt fra VGS + mastergrad, som er i 20årene? For meg virker den supermenneske greia som en greie som bare noen norske jenter har....de er rett og slett overmennesker.

Skjult ID med pseudonym oslomann ti. 23 aug. 15:15

Jepp, det er noen sånne superjenter der ute. Kjenner noen sånne jeg også. En er for eksempel advokat med eget selskap, småbarnsmor, tidligere landslagsspiller i håndball, tv-kommentator, samfunnsengasjert, så pen at hun en stund var på 10-på-topp lista over ”Norges vakreste kvinner” (Eller var det 20 på topp? Uansett pen), sikkert ofte fryktelig travel og med et enormt prestasjonspress både fra seg selv og fra andre, men likevel alltid like blid, søt og hyggelig. En annen er rene solstrålen og lyser opp hele rommet, kjempesøt, smart, velutdannet, språkmektig, en dyktig danser, glødende engasjert i utviklingshjelp og miljøvern, aktiv innen frivillig arbeid, har vært rundt i halve verden etc. etc. Mens en tredje, som lett er en 10’er på skalaen utseendemessig, er vennligheten og medmenneskeligheten selv og like vakker på innsiden som på utsiden, glødende engasjert i å hjelpe andre, holder på med en høyere grad innen utviklingsstudier, behersker fire språk flytende, også hun er dyktig danser, osv. Det er definitivt noen slike superkvinner der ute ja, og du blir jo glad og nesten litt betatt bare av å være sammen med slike mennesker. Positiviteten deres smitter og de blir liksom det naturlige midtpunktet i enhver forsamling. Og det er ikke fordi de er pene, i det minste langt fra bare derfor, for det er jo mange pene mennesker som ikke har en brøkdel av den samme personlige utstrålingen. Det er fordi de nærmest stråler. I det minste synes jeg det.

Men det er klart, de har nok sine stunder med tvil og vanskelige tanker de også vil jeg tro.

Om det finnes slike gutter og menn også? Tja…

Skjult ID med pseudonym oppgulp ti. 23 aug. 15:21

x-en er en slik, det var slik jeg mistet henne hehe. hun skulle opp og fram, ut av elendigheten, min negativitet holdt henne igjen. bra for henne :)

(mann 32 år fra Oslo) ti. 23 aug. 15:29 Privat melding

@oslomann - Veldig godt beskrevet, og det er nesten noe litt "norskt" over det og.
Det er virkelig klasseforskjell på de "beste" jentene og guttene i Norge.

Skjult ID med pseudonym oslomann ti. 23 aug. 15:54

Jeg tror mange av de "beste" guttene satser på helt andre ting, som konkurranseidrett eller godt betalte jobber i finansnæringen. Ikke ting som innebærer ”myke” verdier altså. Jeg har et par bekjente som er slike ”golden boys”, som har håvet inn millioner av kroner på aksjer og eiendomssalg, og som er både veldig veltrente, sylskarpe, høyt utdannete med toppkarakterer omtrent hele veien, og som jobber knallhardt for å nå sine mål, og de både reiser mye og er sosialt aktive. Men de er vel ”supermennesker” på en helt annen måte, og mer fokusert på status, penger og materielle goder enn det å gjøre en forskjell i noen andres liv og spre litt varme og glede rundt seg, slik mange av disse jentene ønsker. Så der er det nok en stor forskjell, i det minste til de "superjentene" som jeg kjenner.

(mann 32 år fra Oslo) ti. 23 aug. 19:37 Privat melding

Men jentene jeg sikter har gjort alt det jeg nevner når de er 25, hvor mange gutter har bare A i alle fag og har hatt kjøreste fra alle kontinente, kan knipse og få sex/kjæreste når de vil og samtidig tar omtrent helt ekstremt godt vare på alle menneskene de møter + jobber frivillig?
Det er mange slike super jenter.

Skjult ID med pseudonym be-my-Man ti. 23 aug. 19:45

Nei, det ble ikke alt som forventet. Mitt liv ble snudd på hodet pga krieg i hjemlandet mitt. Men jeg klarte å rette ut det meste etterhvert

Skjult ID med pseudonym neptun ti. 23 aug. 21:09

Tja, hva skjedde...?

Den skoleflinke kjekkasen ble journalist i Se & Hør, den andre skoleflinke kjekkasen endte opp i Riksrevisjonen, gitardama fikk gitt ut flere plater før hun ble sosionom, advokatsønnen ble advokat, han som hadde en far som satt inne for mordforsøk endte opp på sosialen, han som var sønn av en byggegründer ramlet ned fra et stillas og døde, hun som begynte på maskin og mek og alle trodde var lesbisk fikk barn som 17-åring, han som skulle bli biokjemiker endte opp på Elkjøp, ADHD-fyren ble elektriker. Det er de jeg kommer på.

(mann 33 år fra Akershus) ti. 23 aug. 21:13 Privat melding

Det står vel for det meste på Facebook.

Skjult ID med pseudonym blindebukk ti. 23 aug. 23:06

har ikkje peiling og driter stort sett i det og:)