Alle innlegg Sukkerforum

Kjip følelse/ uro

Vis siste innlegg
Skjult ID ti. 23 aug. 09:32

Noen dager/ uker/ måneder er vanskeligere enn andre. Problemer med x, krangel med barn og personalkonflikt på jobb. Noen hyggelige dater, men det blir ikke mer ut av det, heller. Har en kjip følelse og uro som ikke går over, den har vært konstant i tre måneder nå. Tips til hvordan få det bedre?

Skjult ID med pseudonym jente31 ti. 23 aug. 09:35

Tren masse. Det fungerer for meg når jeg har en kjip dag eller har en stressa periode. Eventuelt dra til en god venn, drikk masse vin og prat om det. Lykke til.

(mann 45 år fra Oslo) ti. 23 aug. 09:37 Privat melding

Prøv å tenke ihverfall én positiv tanke før du sovner. Låter kanskje teit, men tro meg, det funker ofte.

Skjult ID med pseudonym temasti ti. 23 aug. 09:40

Fokuser på det positive, ta initiativ til ting som du syns er hyggelig og snakk med noen...

Blåser en skikkelig god klem din vei...

Skjult ID med pseudonym oppgulp ti. 23 aug. 10:15

Slik indre uro er et helvete. Har ikke sovet skikkelig liten sommeren selv. Vet ikke hva man bør gjøre, noen ganger er det bare slik :)

Skjult ID med pseudonym Dobbs ti. 23 aug. 10:30

Finn deg noen avspenningsteknikker, og se om de kan avhjelpe noe?

Skjult ID med pseudonym erfaring ti. 23 aug. 11:09

Råd fra en god lege:
- Intens fysisk aktivitet er mye efffektivere enn noen beroligende medisin.

Funker på greit på meg, venner jeg har.

Skjult ID med pseudonym Foxylady ti. 23 aug. 11:25

Kjære TS!

For å løse opp i den uroen du føler kan det være verdt å tenke igjennom hva som er årsaken/liggerbak de forskjellige problemstillingene her. For det høres ut som du har en del grums i livet ditt. Og de vil uansett ikke forsvinne om du ikke identifiserer dem, og tar tak i det du kan ta tak i. Been there, done that.

Noen utfordringer er dessverre vanskeligere enn andre. Kan hende du blir nødt til å svelge noen kameler på den turen også, men noen ganger er det verdt det. Sett opp en brainmap. Det finnes ulike typer på nettet. Enklere å forholde seg til tanker når du ser de på papiret, enn når de er inne i hodet og skaper kaos.
Og som dirigenten og temasti sier, prøv å ta tak i noe positivt, ikke utelukkende fokuser på det som er negativt. Det hjelper faktisk:) Og snakk med noen du stoler på.

Sender deg en virtuell kjempeklem, og ønsker deg masse lykke til:)

(mann 34 år fra Oslo) ti. 23 aug. 11:31 Privat melding

Yes, trening og litt snakkis med en nær venn hjelper.

Skjult ID med pseudonym s.a.me ti. 23 aug. 11:48

Eller kanskje ta deg en ridetur på en snill hest.
Utrolig hva omgang med dyr gjør for sjelen.. De er der uansett hva slags humør du er i.
Ønsker deg ellers lykke til, håper du får løst opp i " spenningene "

Skjult ID med pseudonym Embla ti. 23 aug. 12:03

Henger meg på de andre her over..
Trening, en flaske vin og en god venn/venninne er gull...
Prøv å tenke på at du bare er inne i en dårlig periode, og snart snur det igjen.. : ) Lykke til : )

Skjult ID med pseudonym VoksenMann ti. 23 aug. 12:04

Du har jo ikke uro uten grunn. Mange som nevner trening, jeg ville like gjerne anbefalt daglige 1-2 timers gåturer. Ta deg tiden og friheten til å tenke over livet. Du kan alltids gjøre som oppgulp og prøve å drikke vekk uroen. Trening gir også midlertidig symptomlindring. Før du har gjort noe med årsakene til uroen, tviler jeg på du blir kvitt den. Tror mange kan kjenne seg igjen i beskrivelsen din, og føle med deg.

(mann 41 år fra Akershus) ti. 23 aug. 12:39 Privat melding

Hører at trening er et bra iniativ for å føle seg bedre, og det tror jeg det er også. Vi mennekser er såpass styrt av egene tanker slik at det å trene får oss til å komme litt mer på positive tanker da vi er gode mot kropp og sjel og dermed kommer vi i en kortere eller lengre positiv sinnstemning. Vi får det vi har fokus på og derfor kommer vi oss ikke noe spesielt fortere videre i livet av å kjenne på onde tanker som feks at xen har fått ny kjæreste eller at xen ikke vil ha noe mer med deg å gjøre. Da er er en effektiv måte å komme seg videre å gjøre noe som gjør at vi får en mer positiv sinnstemning. Og husk at slutten på noe er kun starten på noe helt nytt. Det er oss selv som bestemmer om vi skal være lykkelige og ha positive tanker eller om vi skal grave oss ned i et mørkt hull. Jeg vet hva jeg snakker om da jeg har tidligere har hatt denn onde klumpen i maven over lengre tid:-)

Skjult ID med pseudonym vic_- ti. 23 aug. 12:43

Å drikke det bort fungerer dårlig. Jeg har selv vært plaget med slikt i perioder, og det vil gå over. Hør på masse musikk, vær sammen med gode venner, dra på kino, konsert osv. Slike "små" ting gjør at du glemmer ting en time eller to, og bare den lille tiden hjelper godt på:-)
Å ta tak i konfliktene er viktig, ellers blir ingenting bedre... Lykke til :-)

Skjult ID med pseudonym oppgulp ti. 23 aug. 13:19

@VoksenMann: til din info så erstatter jeg nå alkohol med trening, da alkohol har andre følger. Det fungerte lenge, men ikke lenger :)

Skjult ID med pseudonym VoksenMann ti. 23 aug. 13:43

Hehe, er nok ikke så dumt oppgulp :) Pass på så du ikke blir som avvendte røykere da... En kald eller tre, er fin egenmedisinering innimellom.

(kvinne 30 år fra Akershus) ti. 23 aug. 15:27 Privat melding

Jeg tenker også at det handler om å finne ut av hva som ligger bak de vonde følelsene og uroen. Skriv gjerne ned tanker, snakk med venner familie eller oppsøk en rådgiver/terapeut. Våg å være åpen om hvordan du virkelig har det. Jeg har forøvrig større tro på terapiformer som kombinerer det fysiske og psykiske aspektet; feks Innerlife terapi, Rosenterapi eller lignende, mot for tradisjonell psykologi.

Jeg har også veldig stor tro på fysisk aktivitet. Det har en ren umiddelbar effekt som gjør at en føler seg bedre. Stress reduseres og gode hormoner frigjøres. Trening er en konstruktiv måte å få ut følelser. Tenk gjerne alternativt - det finnes ulike yogakurs og lignende som fokuserer på stressmestring, og kan hjelpe deg til å være tilstede i øyeblikket.

Kom deg ut i naturen. Gå turer. Klatre i trærne. Eller legg deg rett ned i mosen og bare ta inn alle inntrykkene rundt deg. Gi deg selv pauser i hverdagen som kan gi deg ro.

Musikk og sang - enten høre på eller gjerne spille og synge selv. Det å leve seg inn i musikken og bare være tilstede i tonene kan skape en indre følelse av ro og flyt.

Prøv å akseptere at ting er som de er akkurat nå. La de følelsene som er inne i deg få rom. Det er aldri noe galt i følelsene - de er der for å fortelle deg noe. Vonde følelser handler om udekte behov. Dersom en er villig til å lytte til følelsene, vil en ha mulighet til å gjøre endringer som gir positiv utvikling. Jobb på lag med følelsene og kom deg gjennom, så vil du alltid oppleve at noe godt kommer ut av det i.

Finn ting å være takknemlig for; trenger ikke å være de store tingene. Handler om å snu negative tankemønsstre over på positive. Du kan jo starte med å være takknemlig for mange gode ord fra mennesker som bryr seg her inne! :)

Skjult ID med pseudonym oppgulp ti. 23 aug. 15:32

Jeg er faktisk litt uenig at man skal prøve å finne ut hva som er grunnen til dette. Livet er som regel grunnen, ikke enkeltepisoder, ting man har opplevd og vært igjennom, det er ikke noe å dvele ved, man må bare prøve å finne metoder som får deg ut av dette. Jeg har liten tro på psykologi generelt og mener at hjernen følger kroppen og at om man er mentalt sliten så er man i kjemisk ubalanse. Kosthold, trening, venner, opplevelser vil trolig rette på dette. Jeg har prøvd de to siste og det fungerer bra men nå som jeg ikke har tid til det må jeg gjøre noe annet. Nå skal jeg prøve de to første (trening kosthold). Men det er bare min mening, om folk vil grave i sin egen fortid så vær så god. Jeg har ikke tid til det :)

Skjult ID med pseudonym VoksenMann ti. 23 aug. 15:43

oppgulp, ikke for å være slem, men du har deppa over eksen i to år nå? Er du sikker på at ikke aktiv bearbeiding, og for enkelte, profesjonell hjelp, kan gjøre prosessen kortere og mer effektiv?

Jeg tror det handler om å identifisere hva man kan forandre, og hva man bare må leve med. De tingene man kan og ønsker å forandre, må man prøve å jobbe med mest mulig systematisk. De tingene man ikke får gjort noe med, må man forsone seg med. Noen greier det på kort tid, andre bruker årevis før de er klare for å gå videre. Det finnes også dem som blir glad i egen elendighet, og nærmest gjør det til en livsstil. Første bud er uansett at vi alle bærer ansvaret for vårt eget liv.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) ti. 23 aug. 16:07 Privat melding

Problemer med x: -Ha fokus på å sette klare grenser, både for han (eller hun, vet ikke om du er dame eller mann) og for deg selv. Tenk igjennom hva du godtar og hva du ikke godtar, og hold deg så godt du kan til de grensene. Hold samtaler og diskusjoner saklig. Så fort du selv eller din x eventuelt begynner å bli usaklig, spille på følelser, og andre ting som egentlig ikke har noe med saken å gjøre, så avslutt kjapt og konkret hele samtalen. Ta den heller opp igjen på et senere tidspunkt.

Mye av det samme gjelder konflikter på jobb. Klare og konkrete grenser, og behandle alle på en saklig og ordentlig måte selv om andre kanskje ikke gjør det. (Vet ikke hvor alvorlige konflikter det er på jobben, og hvor mye som er saklige konflikter og hvor mye som går på person). I tillegg så må det jo være en sjef eller en sånn (husker pokker meg ikke hva det heter) som skal ta tak i konflikter på en jobb dersom de oppstår.

Når det kommer til barn og krangling, så er det så og si alltid den voksne som må ta ansvar for å "snu den onde sirkelen". Dette kan man få hjelp til. De fleste kommuner har noen som kan bidra med råd og veiledning i hvordan man skal få bukt med evt problemer med barna dersom det er et gjentagende problem.
Aldri la barna få skylden, for man må være to for å krangle, og du er den voksne i denne krangelen. Så du må ta ansvar for å gjøre det som trengs for å få slutt på det problemet.
(Noe krangling mellom foreldre og barn er normalt. Men det høres jo ut som dette er et slitsomt problem.)

I tillegg er det vikig å snakke med noen du stoler på, noen du kan tømme din frustrasjon ut hos. Enten det er venner, familie, psykolog, eller alle sammen.
Og selvfølgelig trening :) Det hjelper på psyken :)
Men trening alene dersom du lar problemer fortsette å vokse deg over hodet, vil jo ikke bidra til annet enn det samme som å ta paracet fordi man har konstant vondt. Årsaken bør finnes og forsøkes løst.

Skjult ID med pseudonym oppgulp ti. 23 aug. 16:09

@voksenmann...

Nei jeg har ikke deppet over eksen i to år - du har nok misforstått, og det er nok min egen skyld som følge av måten jeg har ordlagt meg på rundt om kring. Jeg deppet (vanlig hjertesorg) i 1-2 mnd. Deretter var jeg tilbake i det gamle sporet mitt med frustrasjon, aggresjon, destruktivitet og andre ting jeg slet med lenge før jeg var i forhold. Dette er tingene jeg må jobbe som egentlig har lite med det forrige fordholdet å gjøre, selv om det kan virke relatert da det å være i forhold fjernet alle disse problemene, men de kom altså tilbake når forholdet tok slutt.

Dersom jeg skal bruke masse tid og energi på å finne ut hva som er grunnen til at jeg sliter med disse tingene, ting som sikkert grunner i tøff oppvekst og mange tøffe opplevelser, så må jeg først annerkjenne at det er et stort problem, og at det hindrer meg i hverdagen, noe det ikke gjør - jeg fungerer utmerket i jobb og blandt venner. Det blir litt som å åpne pandoras boks, om jeg skal begynne å grave i dette, og jeg ser ikke helt poenget når jeg vet at det kan løses på helt andre måter - ved å se framover, være positiv og leve sunt.

Som sagt så fungerte jeg utmerket når jeg var i forhold, alle disse problemene var som forduftet, men de har nå sakte men sikkert kommet tilbake, trolig grunnet lite sosial omgang, slik at hjernen ikke blir stimulert godt nok - men jeg fungerer i jobb og blant venner alikevel, og jeg vil prøve å finne min måte å overkomme hindringene på gjennom sosial omgang og sunn livsstil. For andre kan det selvfølgelig være verdifullt med profesjonell hjelp, men for meg ville det vært et nederlag å innrømme at jeg har sosial angst for andre (selv om alle vet det haha).

Skjult ID med pseudonym oppgulp ti. 23 aug. 16:11

Det jeg egentlig prøver å si er at jeg trenger mus, og det er ikke godt nok grunnlag for psykolog-hjelp imo :)

Skjult ID med pseudonym Dobbs ti. 23 aug. 16:12

Nja, det er vel ikke akkurat livet generelt, det er nok spesifikke grunner.
Er det x-problemer, krangel, personalkonflikter mm så er det mulig å gjøre noe med det.
Hvis en selv bidrar med å helle bensin på bålet så må en kanskje gå litt i seg selv.
Og uansett, selv om en ikke er skyldig selv, så er det fremdeles mulig å gjøre noe.
En må bare finne en måte å endre på hvordan en oppfatter disse tingene og/eller hva slags mening/betydning man legger i dem.

Skjult ID med pseudonym Dobbs ti. 23 aug. 16:15

@oppgulp
Hvorfor har det blitt lite mus nylig?
Har jeg lest tråder der du nevner grunner, har jeg sikkert glemt det.

Skjult ID med pseudonym oppgulp ti. 23 aug. 16:24

Det må du spørre damene om, jeg er en tilsynelatende flott fyr så det burde komme av seg selv egentlig haha.
Jeg vil tro at det egentlig bunner ut i at jeg aldri møter nye mennesker. På jobb er det stort sett folk som er mye eldre enn meg, og privat så henger jeg stort sett med de samme menneskene hele tiden. Når jeg er på byen så glemmer jeg å prøve meg, fordi jeg er fokusert på å ha det morsomt med vennene mine. Og der har du livet mitt. Jobb+venner+uteliv. Det sies at man møter damer blant venners venner og i jobb men det håper jeg inderlig ikke hehe, for da er jeg singel for alltid.

(mann 32 år fra Hedmark) ti. 23 aug. 16:24 Privat melding

Fokuser på de positive tingene i livet, gjør ting du synes er gøy, ta gjerne noen knallharde treningsøkter for å blåse skikkelig ut en del frustrasjon og snakk med gode venner som flere andre nevner

Skjult ID med pseudonym oppgulp ti. 23 aug. 16:34

Bare til info, jeg hijacket denne tråden litt og det kan kanskje virke som jeg er trådstarter. Det er jeg ikke. Beklager TS.

Skjult ID med pseudonym clementine ti. 23 aug. 16:40

Tilbøyelig til å være enig med @oppgulp. Ikke alltid så lurt å grafse i fortid, da kan man lett bli stående i den og synes enda mere synd på seg selv.
En opplevelse jeg hadde :
En periode hvor jeg kjente alt var dritt, synes ikke jeg gjorde en god jobb, kom bare i krangel med alle som jobbet for meg og var i egne øyne fullstendig ubrukbar som sjef.

Fikk meg en nød time hos min coach for slik ville jeg ikke ha det og øste ut til ham hvor forferdelig håpløs jeg var. Han spurte om det var en ting jeg hadde gjort bra i siste uke. Og jeg fant en ting. Så fant jeg en annen ting som jeg faktisk hadde håndtert helt supert, og slik nøstet vi oss gjennom uken som var gått, den ene positive tingen etter den andre dukket opp.
Jeg gikk glad og fornøyd ut døren og problemet var simpelthen forduftet. Jeg var plutselig ganske så ok i egne øye og de neste ukene gikk alt helt greit, jobben og sjefsrollen var igjen i godt spor.
Fokus på det positive løser svært mye ;-)

Man kan gjøre en enkel øvelse selv hjemme. Finn en kladde bok, eller bruk Pc eller et eller annet sted du hver dag noterer en possitiv ting, du har gjort eller opplevd.
Og husk det kan være en bagatell, som at idag drakk jeg et glass vann med glede, eller hadde øyekontakt med butikk damen eller hva som helst
Hvis man gjør dette hver dag, ja så vil det faktisk helt av seg selv dukke opp både det ene og det andre som man synes var bra. Og før man vet orde av det har man snudd tungsinn til glede.

Ellers er det som folk over sier, veldig godt å gjøre noe fysisk. Hva spiller ingen rolle, det har med personligheten å gjøre hva som passer deg best.

Skjult ID med pseudonym BjarneRimi on. 24 aug. 22:45

Valium.