Alle innlegg Sukkerforum

Deling og barnas beste...!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym mugabe lø. 3 sep. 13:52

tar utgangspunkt i tråden til VM og lurer på delingen av barn etter brudd er til barnas beste. For meg er faktisk foreldrene ganske egoistiske og selv om tanken bak en 50/50 deling er at barna skal se begge foreldrene like mye, er spørsmålet hvor sunt er det å måtte flytte frem og tilbake ,altså pendle mellom 2 hjem annenhver uke.. ??Hvor mange av oss hadde orket en slik tilværelse?

Og hvordan kan man vite at denne flyttingen mellom 2 hjem er til det beste for barna? Slik jeg ser det er denne ordningen til beste for foreldrene..

Av alle skilte par jeg kjenner til er det kun et par som i mine øyne tenkte barns beste. De lar nemlig barna bo i et hjem og så bytter far og mor på å i det huset.. De syns det er slitsomt, men de er meget bestemt på at barna ikke skal lide for at de som voksne ikke kan bo sammen og dermed har de på denne måten satt barna fremst.

Jeg kan jo si, jeg jobber i et yrke hvor jeg møter mange barn i forskjellige aldre med denne ordningen og det er ikke bra. Det er faktisk slik at man gjennom barnas oppførsel vet om de er hos "mors" uke eller "fars"uke. Flere er slitne , og de eldste gir utrykk for at de slettens ikke ville flytte frem og tilbake..

Finnes ikke noe fasit på dette, men å høre foreldre med denne ordningen snakke at barns beste gjør meg egentlig litt irritert, for man skjønner jo uten å være Einstein at dette overhodet ikke er til barns beste.

Skjult ID med pseudonym hm lø. 3 sep. 14:01

Du høres ut som en middelaldrende sosionom uten barn....

Skjult ID lø. 3 sep. 14:05

@ hm

Håper du aldri får en hjerneskade.... og må opereres av en kirurg med hjerneskade... Siden det ser ut som personlig erfaring med = kunnskap om,i dine øyne...

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 14:07

Er fryktelig uenig med deg. Har debattert dette tidligere her: http://sukker.no/dating-forum/520172-Til+dere+med+barn%3F.html

Skjult ID med pseudonym mugabe lø. 3 sep. 14:11

@voksenm

okey, men hvorfor pendler heller ikke du og mor?

Skjult ID med pseudonym elisa lø. 3 sep. 14:11

Jeg synes TS stiller et betimelig spørsmål om flyttetilværelsen er til barnas beste.

I fem uker måtte jeg som voksen bo litt her og der mens borettslaget pusset opp badet mitt. Jeg bodde litt hos bror og litt hos en venninne. Etter bare tre uker var jeg gått i surr om hvor jeg hadde hvilke ting, og følte at jeg konstant var i en transportetappe for å sørge for at alt jeg trengte for dagen var på samme sted.

Etter fem uker var jeg utslitt og sjeleglad for at jeg kunne flytte hjem igjen og være fast på et sted. Når jeg som voksen mistet oversikten og ble så sliten av å flytte midlertidig litt her og der, så tenkte jeg faktisk på at et barn må bli totalforvirret av å bo en uke her og en uke der. Kanskje 50-50 prosenten kunne fordeles med større tidsperioder - en måned om gangen? Da rekker man iallfall å slå seg litt til ro der man er før man må pakke igjen...

Skjult ID med pseudonym mugabe lø. 3 sep. 14:16

Min påstand er at en slik deling er til det beste for foreldrene..

@elisa

Ja, jeg syns selv det er slitsomt med flytting.. og jeg ser hver dag barn som har det slik, mange av disse gir uttrykt for at dette er slitsomt, men de føler ikke at de egentlig kan si noe om dette hjemme, for de er redd for å såre foreldrene sine.. Det er nemlig slik at barn er utrolige trofaste og lojale når det kommer til sine foreldre.

Og jeg leser at mange mener at de er samkjørte og har like regler , men det fungerer ikke slik i praksis.. desverre.

Skjult ID med pseudonym mugabe lø. 3 sep. 14:16

@hm

så feil kan man ta!

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 14:18

"... Resultatet fra undersøkelsen viser at barn og unge i «joint custody» scorer noe bedre enn barn som bare bor med mor eller far på en rekke mål på psykososial tilpasning..."

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2008/nou-2008-9/13/3/2.html?id=508231

Klippet fra en annen nettdebatt:

"På tvers av en lang rekke undersøkelser blant barn som har skilte foreldre,
viser det seg at de som bor like mye hos far som hos mor, kommer litt bedre
ut enn de som bor fast hos en av dem. De klarer seg bedre på skolen, har
bedre psykisk helsetilstand, får sjeldnere rusproblemer, og kommer sjeldnere
i trøbbel med politi og rettsvesenet. Forskjellene er små, men de er altså i
favør av barn med delt omsorg."

"Livet som deltidsforeldre" av
familiepsykolog Frode Thuen (s. 64)"

mugabe, pendler? Henger ikke helt med. Vi bor 5 minutter unna hverandre og ungene står fritt til å komme å gå som de vil uavhengig av hvor de har sin uke.

Skjult ID med pseudonym h0tntott lø. 3 sep. 14:19

Noe av det med 50/50 er vel at barna skal slippe å bo "i en bag".. dvs ha 2 sett av alt i hvert hjem? NOE vil man jo såklart alltid måtte drasse med seg, men u know.. slippe den pakkinga som elisa snakker om... 2 klesskap, 2 sett leker etc.. så langt det lar seg gjøre.. ??

hilsen barnløs barnevernpedagog i sin beste alder ;p

(kvinne 41 år fra Østfold) lø. 3 sep. 14:22 Privat melding

Som lærer har jeg erfart det samme som trådstarter, og mener at dette er en ordning som ofte passer foreldrene bedre enn barna. Mine barn bor fast hos meg, og er annenhver helg hos faren sin. De ser ham likevel mye oftere enn det. Jeg kunne i grunnen godt tenke meg mer barnefri, for det kan være slitsomt å ha ansvaret alene, og sitte hjemme hver kveld, men for ungenes skyld holder jeg fast ved dagens ordning, noe faren deres også mener er best.

En annen ting er at etter å ha vært her inne på sukker en god stund, har jeg erfart at mange deler likt rett og slett fordi de ikke klarer å bli enige om noe annet, og ikke fordi de ønsker det. Samtidig er 50/50 deling en ordning som virkelig krever at foreldrene klarer å samarbeide, mer enn om de hadde annenhver helg for den ene.

Jeg kunne aldeles ikke tenke meg å ha to hjem, og det skal ungene mine også slippe. Om de ønsker noe annet når de blir eldre, skal jeg høre på hva de har å si.

Når det er sagt er jeg sikker på at det er noen barn som lever godt med 50/50 ordning, skjønt jeg tror nok de fleste av dem i sitt stille sinn ville foretrekke å ha ett hjem om de slapp lojalitetskonflikten.

Skjult ID med pseudonym Lillah lø. 3 sep. 14:31

VM, den undersøkelsen burde plukke ut de ungene som bor hos den ene forelderen og som mangler kontakt med den andre. Det er forskjell på å bo med en forelder og ikke ha kontakt med den andre, og å bo hos den ene og ha kontakt med den andre. Barn som får vokse opp med to foreldre vil som regel ha bedre forutsetninger enn de som bare har én, uavhengig av hvor de bor.

Statistikk kan brukes til så mangt, ikke les deg blind på det.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 14:32

For meg blir bo i en bag babbel. Om de må ha to sett regntøy, who gives a shit? Som om det er et problem. Bahh. Laster ikke opp ungene med en koffert annenhver fredag og putter dem på et tog. Og har de ikke tatt med seg DSen, kommer de innom og henter den. Kan ikke si det er et skjellsettende livsproblem. Blir ærlig talt oppgitt over en del av argumentasjonen. Det er også slik at når de blir eldre, skal de få lov til å velge selv. Hvis de selv ønsker å bo mer et sted, kommer ingen til å nekte dem det. En annen ting som får meg til å se litt rødt, er dette med felles regler og oppdragelse. Handler det egentlig om barnets beste? Eller er det enkelte mødre/fedre som er livredde for å miste kontrollen over barna sine? At man forholder seg til reglene ansvarlig voksenperson setter, er selvsagt. Det gjør man på skolen, i idrettslaget og hos besteforeldre også. Jeg vil ikke ha små kloner av meg selv jeg vokter over og kontrollerer som en smed. Mine unger skal kunne stå på egne ben. De vet hva jeg står for, og de vet hvilke krav jeg stiller når de er sammen med meg. De er også smarte nok til å forstå at mor og far er to forskjellige mennesker, som ikke deler syn på alt. At de blir "skadelig forvirret" av dette, er etter mitt skjønn vissvass.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 14:37

Les teksten i hele dokumentet jeg sendte deg Lillah.

En siste ting. I hvilken grad projiserer enkelte foreldre sin egen frykt og misnøye over 50/50 på ungene? Tipper det er ganske så vanlig. Tror heller det er en del foreldre som synes 50/50 er slitsomt. Folk som ikke ser behovet barna har for både mor og far i samme monn, også når mor og far ikke lenger bor sammen, skremmer meg. Å påstå man da handler til barnas beste er i beste fall ignoranse. Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 14:38

Ikke sendte, men lenket til mente jeg.

Skjult ID med pseudonym mugabe lø. 3 sep. 14:39

@vm

syns du tar ting personlig her.. og går veldig i forsvar.. trenger du egentlig det hvis du mener oppriktig at din ordning pr i dag er til dine barns beste.. ?

bare ikke vær så naiv å tro at barna dine når de blir eldre kommer til å si så veldig mye om flyttingen , hvordan skal et barn kunne velge mellom mor og far?

Vel, gidder ikke hente opp statistikker, men man vet at de aller fleste barn har det best med faste rammer og regler.. og igjen, det er tydelig å se hvilket hjem barna bor i til enhver tid! Selvfølgelig er man ikke like som personer, men en oppdragelse bør være lik, om man er hos mor eller far..

Med pendling mente jeg, hvorfor bytter ikke du og mor på å bo i et hjem? Hvis barn takler det så fint er vel det blåbær for voksne å ha 2 hjem?

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 14:53

Ok mugabe. Ja jeg fyrer meg ganske så opp fordi det handler om grunnleggende syn på foreldre og barn. Jeg kan ikke med min beste godvilje forstå at noen ønsker sine barn noe så vondt som begrenset kontakt med en av foreldrene, og begrunner det hele med hensynet til barna. Synes det er på grensen til uetisk. Det med hjem diskuterte vi og fant ut var lite hensiktsmessig. Hadde vi vurdert det som viktig eller riktig, hadde vi gjort det. Det er viktigere for ungene å være trygge uansett hvem de er sammen med, og at de slipper noen som helst usikkerhet rundt forholdet mellom mor og far. Der er det dratt en klar strek, og mor og far lever egne liv som ungene deler med hver enkelt av dem. Å dele hjem ville bare vært rart og unaturlig.

(kvinne 41 år fra Østfold) lø. 3 sep. 15:11 Privat melding

VM

Dette er en av de sakene hvor man ikke trenger å være så enige, tenker jeg. Om du har en ordning som passer for dine unger og for deres foreldre, er jo det supert. Unger er ulike, slik foreldre er det.
Mine barn har som sagt ett fast hjem, men utstrakt kontakt med begge sine foreldre, og det er utvilsomt best for oss. Ingen av oss, verken store eller små, ønsker noe annet. Det betyr ikke at mitt syn på foreldre og barn er noe bedre eller verre enn ditt.

Vi mener ulike ting du og jeg, og det er i orden. Jeg rakker ikke ned på ditt syn, og jeg vil slutte å høre på deg om du mener at jeg er en dårlig mor eller ignorant fordi jeg mener noe annet.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 15:20

Ok Lillah. Har ikke noe grunnlag for å mistenke deg for å være en dårlig mor, tvert om. Om du og din eks har funnet en form på det alle er fornøyd med, vil det være ganske så arrogant av meg å lekse opp for deg hva som er riktig for dere.

Har likevel lyst til å komme med en betraktning jeg har gjort meg. Det virker som at i alle debatter om temaet, er det gjennomgående kvinner som argumenterer for ett enkelt hovedhjem, og mot 50/50 fordeling. Er det slik at dere implisitt også ser på det som naturlig, at dere i et eventuelt brudd skal være hovedomsorgsperson for barnet? For meg henger argumentasjonen mot delt samvær tett sammen med morspresumpsjonen. Dette er i så fall holdninger som er på vei ut av både fagetater, lovverk og barnefordelingspraksis.

Skjult ID med pseudonym Lillah lø. 3 sep. 15:28

På ingen måte er det slik at mor automatisk er den beste omsorgspersonen. Punktum. :-)

Skjult ID med pseudonym mugabe lø. 3 sep. 15:29

@lillah

signerer den.

(kvinne 38 år fra Sør-Trøndelag) lø. 3 sep. 15:32 Privat melding

Jeg er for 50/50 så lenge det fungerer for alle. Det krever mye godt samarbeid.
Det beste for barna er såklart å bo sammen med mor og far. Etter ett samlivsbrudd må man finne fram til det som er nest best.

Skjult ID med pseudonym Lilljanne lø. 3 sep. 15:51

Jeg ser flere og flere går for en barnefordeling på 50/50. Hvis foreldrene bor i nærheten, samarbeider godt og barna er såpass store at de kan gå litt fritt mellom hjemmene, så tror jeg det kan være en bra løsning. Men jeg mener barna har godt av tydelige voksne som har grunnleggende felles syn på regler og oppdragelse.....så bare se "RØDT" voksenmann. Det har ikke noe med å skulle være autoritær å bestemme over barna sine, men at barna skal ha faste rammer for å kjenne seg trygge i hverdagen. Man skal tross alt være den voksne i livet deres, og som voksne skal man klare å sette grenser uten å være redd for å bli upopulær. Og hvem mener det er sundt at barna har klare grenser i ene hjemmet og fri oppdragelse i det andre?

Selv har jeg hovedansvaret for barna, da pappan bor et annet sted.

Skjult ID med pseudonym lareya lø. 3 sep. 15:56

@lilljanne

Veldig enig i det du skriver. Viktig med rammer og at man følger felles retningslinjer. Dette skaper trygge barn uansett boforhold.

Skjult ID med pseudonym banditten lø. 3 sep. 16:13

Da min morfar gjorde min mormor gravid way back in the day, var de begge to bare 17 år gamle. På den tid var der ikke snak om 50/50 eller barnedeling, der var det sådan at man blev gift og flyttede sammen og tog ansvaret.
De boede efterfølgende sammen til børnene blev 18 år og flyttede hjemmefra hvorefter de blev skilt.
Det er i mine øjne at tage ansvar og se til at gøre det der er bedst for børnene.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 16:16

Hvorfor er det bare damer som skriver her og er for ett hovedhjem? Trygge barn er barn som blir gitt ansvar og lærer seg å gjøre egne vurderinger. Man må ha såpass tillit til den personen man valgte å lage barn med, at man stoler på at vedkommende kan være en trygg og god forelder uten overoppsyn. Er dette noe mange/endel kvinner sliter med?

Jeg har lyst til å komme med en alternativ synsing. Så får dere heller slakte meg. Jeg tror det for mange handler om å holde fast på familiedrømmen for en hver pris. At familien fortsatt eksisterer og er samlet, så lenge det er en voksen som har ungene mest. Det som desverre skjer da, er at den med minst samvær automatisk vil bli oppfattet som å ikke være en del av denne nye enforeldrefamilien. Jeg tror også de færreste av debattantene her kunne sett seg selv i rollen som helgemamma. For meg vil det alltid være viktig at ungene beholder like sterke bånd til mor, som til meg. Om jeg skulle laget en ny familiesetting med dem og meg og helgemamma, ville det svekket disse båndene, og gjort mine unger svakere rustet til å greie seg i livet.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 16:17

Vel der kom det en mann.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 16:18

Jeg tror for øvrig ikke på hjem hvor kjærligheten er borte. Tror manglende kjærlighet mellom mor og far, er en mye verre belastning/påvirkning for ungene, enn foreldre som finner lykken og kjærligheten på hver sin kant.

Skjult ID med pseudonym Lilljanne lø. 3 sep. 16:20

@banditten
Det er iallefall ikke det beste at barna skal bo i et hjem hvis det er krangel og uenighet, og barn legger merke til manglende kjærlighet mellom foreldre. Noen utvikler jo gode følelser for hverandre over tid, men det skjedde jo ikke i det tilfellet du kom med. Nei, jeg syns ikke man bare skal holde sammen pga barna i flere år.

Skjult ID med pseudonym banditten lø. 3 sep. 16:26

@Lilljanne - min mormor og morfar havde et helt fint og fungerende ægteskab, eller rettere partnerskab i alle årene. En ting var at de i slutningen ikke længere elskede hinanden, men deres partnerskab fungerede nu fint på trods af det.

Lidt trukket op i en spids, min pointe er bare at det er os voksne der skal gå på kompromis og få det til at fungere, ikke børnene.

Skjult ID med pseudonym Lilljanne lø. 3 sep. 16:30

@voksenmann
Er enig i at barn skal ha annsvar og lære seg å gjøre egne vurderinger, men faste rammer skal det være. Desverre er det en del foreldre som ikke er så godt egnet til å være trygge foreldre eller følge opp barna sine godt nok, og det gjelder både menn og kvinner.

Skjult ID lø. 3 sep. 16:44

Jeg er 19 år og har skilte foreldre. Per i dag bor jeg for meg selv, men fra jeg var 15 til jeg ble 19 bodde jeg annenhver uke hos mamma/pappa. I begynnelsen var vi hos pappa annenhver helg og hver onsdag (helt tragisk løsning, forresten), men da han fant seg hus, ble det 50/50 løsning. Jeg har også to yngre søsken som ikke er myndige enda.

Min personlige mening om delt omsorg er at det finnes positive ting og negative ting. Det negative er at jeg måtte plukke ut klær jeg ville ha med meg til faren/moren min, ta med all sminken og skjønnhetsprodukter + bærbar data og andre småting. Dette gjorde jeg annenhver uke fordi jeg kan ikke bruke uendelig med penger på å ha to ting av absolutt alt, det hadde vært unødvendig. Jeg bodde i en bag, rett og slett. Det var tider jeg låste meg inne på rommet mitt når vi ble hentet av enten mamma eller pappa, uavhengig hvem vi var hos, og ville nekte å dra til det andre hjemmet. Jeg ble kjempe lei av den delte løsningen, men samtidig hadde jeg fått dårlig samvittighet ovenfor mamma eller pappa hvis jeg ikke var hos dem.

Det som er positivt, er at man får sett begge foreldrene like mye.

Nå som jeg bor for meg selv og tar litt avstand fra alt sammen, så er jeg faktisk ganske enig med TS. Det er slitsomt å flytte fram og tilbake, men allikevel turte jeg ikke si ifra fordi jeg var redd for å såre noen av dem.

Og naturligvis, når barna er unge, er det som regel ikke et stort problem å bo annenhver uke hos mamma/pappa. Men når de blir eldre og gjerne har litt mer enn tannbørste og ryggsekk med seg frem og tilbake, vil dere som foreldre også legge merke til at barna blir litt mer rastløse og lei.

Skjult ID med pseudonym mugabe lø. 3 sep. 17:01

Som lærer merker man dette ganske godt, når barna er 50/50 , ikke nødvendigvis alltid negativt, men når foreldrene ikke kjører samme retningslinjer blir det merkbart hvor barna " bor" i gitt tidsrom.

Som skjult ID skriver har man opplevd dette på kroppen, og det er ikke lett for barn å skulle si ifra, spesielt med tanke på at de ikke vil såre noen.Tror de færreste tør å si noe til foreldrene om dette.

Skjult ID lø. 3 sep. 17:26

Jeg sa fra til mamma, og hun sa jeg ikke skulle tenke på hva DE ville, men hva VI vil. Men det er et dilemma for oss som er barn, og måtte velge ett sted. Naturligvis kan man dra f.eks annenhver helg til en forelder, for helgene er ikke helt det samme. Da kan man slappe litt av og ikke tenke så mye på at man skal ta med klær og sminke for en hel uke.

Jeg trives utroolig godt nå som jeg slipper å pakke annenhver uke og ha alt på ett sted :-) men er jo ikke alle som er like heldige, og må fortsette med den uendelige pakkingen...

Skjult ID med pseudonym VoksenMann lø. 3 sep. 18:13

Hadde du vært min datter skulle jeg gitt deg masse sminke og klær så du slapp pakke alt :) Ellers flyttet hele vennegjengen min hjemmefra mellom 16 og 18 års alder. Selv flyttet jeg når jeg var 18 om jeg husker rett. Min eldste er 10, så der er det ikke noe issue. Spent på hvordan det blir når de blir eldre. Skal i hvert fall aldri presse dem til en bosituasjon de ikke er komfortable med. Det viktigste for meg er at ungene har det bra.

Skjult ID med pseudonym marihøna lø. 3 sep. 18:44

Føler jeg må komme med et innlegg her.
Jeg føler her, som i de fleste debatter med dette tema at det belyses lite i hvilken grad bruddet, samarbeidet mellom foreldrene og den konstant dårlige samvittigheten man som skilt forelder sitter med overfor barna sine påvirker valget av bosted for barna.
Jeg tror ikke det finnes noen "beste" løsning! Ingen av de valgene man gjør i forhold til barna, og hvor de skal bo vil bli noe annet enn "noe de må forholde seg til" . Barna vil at foreldrene skal bo sammen, punktum.

I mitt tilfelle har vi 50/50 deling. Ikke fordi jeg mener dette er det beste for barna mine, men fordi jeg mener de har like mye behov for pappakontakt som mammakontakt...
Jeg ser helt klart at barna synes det er slitsomt med flyttingen, selv om vi har dobbelt opp av det meste for å minske behovet for å pakke bager...
Samarbeidet mellom meg selv og eksen er vanskelig. Vi har veldig forskjellig syn på barneoppdragelse, grensesetting, hva som er ansvarlig osv..
Dette betyr at jeg må svelge masse kameler, og bruke mye tid på å snakke med barna mine for å gjøre dem bevisste i forhold til mange ting eksen som voksenperson burde ta ansvaret for.

Når det gjelder dette med å flytte ut, og inn hos barna er jeg imponert over de foreldrene som klarer å få til dette. Helt klart en flott løsning for barna!
MEN; vi voksne skal også leve et liv...et liv som gjør at vi er i stand til å være gode foreldre for barna våre.
Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg hadde ikke klart den jobben hvis jeg ikke hadde et sted som var bare mitt!

Skjult ID med pseudonym Nunne sø. 4 sep. 00:47

Enig i mye av det som marihøna sier. ...Som det er nevnt tidligere her, er det ingen fasit...og det blir feil å "leke dommer"...

Selv tenker jeg at så lenge barna føler seg elsket, forstått, trygge, sørge for at de ikke går med skyldfølelse/ dårlig samvittighet, blir tatt på alvor og blir fulgt opp, veier det opp for to hjem.
Det viktigste er masse kjærlighet, god dialog og nærhet........og godt samarbeid med eks.selv om det siste kan koste deg selv noe, men husk ....det går begge veier....

Jeg har opplevd å høre fra mine barn som nå er tenåringer...4 år etter skilsmissen, at de er oppriktig glade for at jeg flyttet ut. ...og begrunnet det så fint......Det gjorde veldig inntrykk.....og det var ingen kritikk, eller snakk om trøst... hverken til faren eller meg. De er akkurat like glade i oss begge to. Og vi er selvsagt akkurat like glad i dem :-)

Skjult ID med pseudonym forelder sø. 4 sep. 17:23

Dere som er negative til delt omsorg, er dere villige til å la ex'en bli hovedforsørger? Og dere selv samværforelder?

Flott, isåfall hører dere til en eksklusiv gruppe. Den typiske motstander av delt omsorg vil selv ha hovedomsorgen. Med de fordeler det medfører, og ditto tragedier for den som ender med samvær... Hensynet til barnas beste teller lite eller ingenting.

Flytting f.eks. Det er noe som er spes. aktuelt for oss her på Sukker, hvor man kan treffe noen fra en helt annen kant av landet.
Får man barn og det ender med samlivsbrudd er risikoen stor for at ex'en flytter hjem med barna.

Deretter tilbringer man 2. hver helg på hotell for å se barnet sitt. Hvis man i det hele tatt kan klare dette økonomisk.
Kjenner samværsforeldre som gjennom mange år har brukt all energi og økonomisk frihet på flyreiser og hotellopphold.

Skjult ID sø. 4 sep. 17:50

Jeg har hovedomsorgen, og jeg er ikke villig til å la eks ha hverken delt eller hovedomsorgen. Men det har vært mange spørsmål om hvorfor han ikke har de mer, fra folk han kjenner. Dermed prøvde han å få 50/50 pga det og ny samboer pusjet på for at han skulle betale mindre bidrag. Nå er han faktisk sagt seg enig i at han ikke egner seg til å ha de mer enn den ordningen vi har nå, og at det var bra jeg tok den "kampen".