Alle innlegg Sukkerforum

Hva skal jeg gjøre ??.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 18:09

Jeg har datet en kar nå i over en mnd. I begynnelsen var det veldig intenst, og han ga veldig mye av seg selv på alle mulige måter. Han var virkelig klar. Da var jeg usikker, og holdt noe tilbake. Etterhvert fikk jeg selvfølgelig følelser, og nå er det han som trekker sge tilbake. Han tar avstand, samtidig som han tar kontakt. Jeg prøver å snakke med ham om dette, men han unnviker helst temaet, og sier han trenger tid. Ikke er han like kjærlig som han var i begynnelsen heller. Jeg føler meg så trist, sint og provosert på en gang ! Har klumpen i halsen, for dette er virkelig en kar jeg liker kjempegodt. Han har også hilst på min fam og mine venner. Vi har vært veldig mye sammen.

Hva skal jeg gjøre, jeg trenger råd NÅ !

Skjult ID med pseudonym Lillah sø. 4 sep. 18:12

La ham gå, og finn frem fiskesakene igjen.

(mann 31 år fra Hordaland) sø. 4 sep. 18:16 Privat melding

Har dere hatt sex? Var det etter dette at det gikk nedover? Jeg kommer på 2 mulige forklaringer.

1. Etter at han hadde fått deg til sengs var jakten over og du ble ikke så interessant lenger.
2. Han har møtt en annen.

Kutt kontakten.

Skjult ID med pseudonym neptun sø. 4 sep. 18:20

What goes around, comes around...

Skjult ID med pseudonym lanill sø. 4 sep. 18:21

For å sitere Schwarzenegger; "Get out."

Skjult ID sø. 4 sep. 18:24

xristobal @ du er ikke særlig flink til å svare på meldinger du får. Pleier du å la være med og svare hvis jenta ikke er bra nok? :)

Skjult ID med pseudonym BjarneRimi sø. 4 sep. 18:25

@(Skjult ID ) - søn 4 sep 18:24
Det der var ufint!

(kvinne 44 år fra Akershus) sø. 4 sep. 18:32 Privat melding

!If he really wants to be with you, he will make it happen!

La han gå du! Er han interessert, kommer han tilbake!

(mann 33 år fra Buskerud) sø. 4 sep. 18:35 Privat melding

Mulig han mistet interessen av at du spilte hard to get den perioden og ser for seg at det veldig sannsynlig kommer til å bli sånn i fremtiden også?

Jeg har selv sagt i profilen min at det ikke er interessant med jenter som spiller hard to get.

Skjult ID med pseudonym Da_Wizardo sø. 4 sep. 18:36

vet av erfaring at det er veldig slitsomt å være den eneste som pusher.

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 18:38

Forsøker

Men da er det isåfall jeg som må ta steget og kutte kontakt, for han vil fortsette og se hvor dette ender. Mens jeg føler ikke at jeg er sikker nok på ham til å vente. Så du mener jeg bør bryte ut ?

Er så utrolig lei meg nå, for vil egentlig ikke dette. Så er det noe med det at når en først bryter, må man jo stå på det. Men samtifig vil jeg Ikke miste meg selv oppi dette heller, så det er vel bare en ting å gjøre.......snufs

For en jævlig søndag !

Skjult ID med pseudonym tøffelhelt sø. 4 sep. 18:38

Ikke gi opp, men heller ikke mas for mye. Kanskje han begynner å bli usikker på hva han egentlig vil i og med at ting gjerne blir mer seriøst når man på et eller annet tidspunkt går fra flørt til kanskje å skulle bli kjærester. Kjenner meg igjen i den i alle fall. Lykke til!

Skjult ID med pseudonym Tingeling sø. 4 sep. 18:41

Hei @frustrert.
Jeg tenker at 1 mnd er ganske kort tid, jeg. Og at det nok kan være hver sin gang å føle på usikkerhet. Som du skriver følte du på dette i starten, og har vel brukt tid på å slippe han inn på deg. (Ut fra hva jeg leser, da)
Og nå har han bedt om tid. Jeg skal ikke spekulere i årsaker her, men jeg tenker at det kan være mange gode grunner for å be om tid. Så da er vel spørsmålet om du vil gi han den tiden han trenger?
:-)

For min egen del tror jeg nok jeg ville satt pris på å få trekke pusten dersom ting er svært intenst, går veldig fort frem eller jeg føler jeg havner i en situasjon jeg ikke har kontroll over.
Men det er meg, da. Uansett, masse lykke til. :-)

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 18:41

Wizard

Jeg spilte ikke, men var bare usikker. Samtidig var jeg ærlig med han omkring det, og ga han beskjed om at han ikke trengte å bekymre seg. Jeg var såpass sikker på at mine følelser ville komme...

Da-Wizardo

Det har vært på likt nivå så og si hele veien, men nå er det mer jeg som pusher, og det er slitsomt. Samt at jeg blir veldig lei meg og usikker.

(mann 31 år fra Hordaland) sø. 4 sep. 18:44 Privat melding

@ SkjultID

Jeg pleier ikke å svare på "Hvordan går det?"-meldinger fra damer jeg ikke finner interessante, nei. Kanskje om de spør om noe interessant.

Skjult ID med pseudonym droops sø. 4 sep. 18:44

Åhærrejessus jeg er så møkk lei slike tråder!!!! farvel sukkerforum for min del:-@

Skjult ID med pseudonym Man hore sø. 4 sep. 18:45

@(Skjult ID ) - søn 4 sep 18:24

Nesten ingen jenter svarer hvis de ikke er interessert. I det minste ikke mer enn toppen 1 av 20. Så hvorfor skal xristobal gjøre det? Det var dessuten ikke bare et ufint innlegg, det var også en total avsporing.

@ TS

Han er nok dessverre i ferd med å bakk ut ja. Kjenner meg veldig igjen i det der, altså fra mannens side. Har gjort det samme flere ganger selv. Han tok initiativ til å begynne med fordi det er slik "reglene" er, mens du holdt tilbake enten fordi du ville spille litt kostbar eller bare rett og slett var veldig usikker på om han var noe å satse på (eller en kombinasjon av de to), men nå har han trolig begynt å miste interessen og har kanskje innsett at han ikke vil inn i et forhold med deg. Og å begynne og løpe etter han vil trolig ikke gjøre noe bedre, heller tvert i mot. Beklager.

Skjult ID sø. 4 sep. 18:47

En måned og han har allerede møtt dine venner og familie? Mulig han er litt skremt og du bør roe deg ned litt?

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 18:56

Man Hore

Han spilte ikke på regler, jeg kjenner han såpass, og jeg løper ikke etter han. Såpass vettug er jeg.

Skjult 1847

Ja, som sagt var det full klaff på første date, og alt føltes bare rett der og da. vi var masse sammen, og han ville selv hilse på dem. Han har også fortalt sin fam og venner om meg.

Tingeling

Du er så fin, takk for et godt svar. Kan være at det begynner å gå opp for han hva som skjer, og at han blir litt skremt av alt dette. Som du skriver var jeg også noe usikker i begynnelsen, men jeg ga ham samtidig beskjed om at han ikke trengte å bekymre seg. Han er ikke så flink til å kommunisere på den måten, så derfor er jeg mer usikker.

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 19:03

Tøffelhelt

Hva skjedde ? Du skriver du har erfaring....

Skjult ID med pseudonym C. sø. 4 sep. 19:10

Det har nok blitt too mutch too soon, og han trekker seg litt. Hold deg unna så godt det lar seg gjøre. Er han virkelig interessert, kommer han tilbake... hvis ikke er det like greit han trekker seg allerde nå ;)

Skjult ID med pseudonym kameleonen sø. 4 sep. 19:13

Enig i at 1 mnd er litt kort tid.
Det er ikke uvanlig å ha ulikt bli-kjent-mønster, lykke til :-)

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 19:17

Ok, takk C. og kameleonen....

Skjult ID sø. 4 sep. 19:17

Vel, istedetfor å klage over at jeg ikke får svar (som endel andre gjør her på forumet) så spør jeg kilden selv. Dette er jo tydeligvis ikke sosialt akseptert, jeg kan godt forstå at offentlig-gjøring av slike ting er ufint, men skulle jeg sendt en ny melding uten og få svar?

Beklager for avsporing, TS. Prøvde bare å spørre om noe veldig enkelt, så avsporingen ligger henholdsvis ikke i mine hender.

Og sånn for å svare på det du spør om i utgangspunktet, så tror ikke jeg mannen er uinteressert fordi han ikke finner deg attraktiv eller interessant. Jeg tror at han føler seg litt presset og at ting kanskje går for fort. Menn får panikk av slike ting, og siden du nevner at dette "forholdet" har vart i ca en måned, så er ikke det veldig lang tid. Han har møtt familien og vennene dine, men har du møtt hans? Etter én måned, er det kanskje litt tidlig i hans øyne og han får derfor panikk.

Men hey, det behøver jo ikke å være årsaken til hans merkelige oppførsel. Jeg syns bare at han burde vise deg nok respekt til å fortelle hva som ligger bak. Det fortjener du. Lykke til :)

(kvinne 44 år fra Akershus) sø. 4 sep. 19:32 Privat melding

Jeg tenker du bør trekke deg tilbake, ja og la han ta et evt initiativ!

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 19:33

Skjult 1917

Han har fortalt vennene sine og fam sin om meg, og i beg ville han ha meg med for å treffe vennene, men da syntes jeg det var for tidlig. Det som er greia her er at det var veldig intenst de første 3 ukene, og alt føltes så ekte og naturlig. Så da satte vi oss i situasjoner som da føltes veldig riktig ifht settingen.

Jeg presser han ikke, ikke meningen hvertfall. Men kanskje han føler det som press når jeg ønsker å snakke om oss. Jeg er vel litt mer der at jeg savner den perioden da han var mere på og klar, mens han nå ønsker å begynne helt fra skrætsj. Kan oppleves som noe frustrende for meg.....

Vi har på en måte byttet roller, om du forstår. Han er en voksen mann som befinner seg i midten av 30 årene, så kanskje jeg burde kreve mer, eller hva ?

Skjult ID med pseudonym banditten sø. 4 sep. 19:47

Nu er jeg måske bare dansk og alt for åbensindet men jeg kan ikke forstår at det skulle være et problem at møde en dates familie - selv ikke på første date. Jeg kan heller ikke relatere til at vi mænd ikke kan lide at damerne aktivt er interesseret i os.

@TS - Mit råd er at informere ham om dine intentioner og at han kan tage sig tiden han behøver til at få styr på hvad han vil. Det er måske ikke det sjoveste at vente men som det er blevet sagt tidligere, ting tager tid og vi er alle forskellige.

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 19:56

Forsøker og til dere andre

Bør jeg isåfall gi ham beskjed om at jeg trekker meg litt tilbake, og at jeg er villig til å gi han enda mere tid ?

Eller skal jeg gjøre det i stillhet ?

Skjult ID med pseudonym skruen sø. 4 sep. 19:58

TA ET HINT!!! tar han ikke kontakt eller initiativ til noe, vil han ikke være sammen med deg!!!!!!
Kanskje han har truffet en annen????!!!!

(kvinne 44 år fra Akershus) sø. 4 sep. 19:58 Privat melding

Ikke lette å gi råd i sånne saker, men jeg tanker du bare burde trekke deg tilbake...

Skjult ID med pseudonym Z sø. 4 sep. 19:59

Jeg kan ikke gi råd fordi jeg kjenner dere ikke og vet ikke hva som rører seg inni hver enkelt av dere.

Men jeg vet med meg selv at om en mann jeg virkelig likte hadde bedt om tid, kan det faktisk godt tenkes at ham mener det han sier: Han trenger tid. Da hadde jeg gitt ham tid og med dette tatt ham og det han sier på alvor.

Det kan hende at han trenger å ta et skritt tilbake nettopp fordi han er seriøs og vil vite med seg selv at han gjør det rette. Det kan også være at han er noe mindre seriøs og at ting vil løse seg opp. Men at du får så mange svar som sier at han mener noe annet enn det han faktisk sier, synes jeg sier mye om hvordan mange tenker - altså at man ikke sier det man mener. Og DET synes jeg er et stort sykdomstegn i seg selv!

Til slutt: Om du går rundt og tenker og signaliserer "dette er nok slutten" så kan det hende du får rett...

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 20:03

Skruen, du er litt av en skrue. Hvis du leser gjennom tråden så skriver jeg at han tar kontakt. Han gjør det så og si daglig. Han tar også av og til initiativ til å gjøre ting som inkl meg.

Skjult ID med pseudonym Elfrodo sø. 4 sep. 20:03

Ja, nå klarte Z å skrive på en måte som alle kunne forstå ;-) Og hun får min fulle støtte på det hun skriver. Jeg ser i hvert fall ikke noen hensikt å pushe på eller stille noe form for ultimatum. Da vil han i hvert fall trekke seg tilbake. Vel, det er slik jeg hadde reagert da...

Skjult ID med pseudonym thea sø. 4 sep. 20:08

"Forsøker" m. fl. er inne på det.

Mitt (brutale) tips: Ikke push, ikke mas, ikke spør om dere akkurat nå og for all del ikke "krev mer".... gi han rom/ distanse (han viser helt åpenbart at han trenger det), vær hyggelig og blid, finn roen og la han få ta initiativ.... (evt. om du ikke orker dette... la han gå)

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 20:09

Z

Jeg tror jeg lytter til deg, samt El Frodo. Jeg får bare gi ham rom og tid, slik han ga meg i beg. Selv om han trenger mere av dette enn kanskje det jeg gjorde, får så være. Som dere skriver, vi er forskjellige individer med ulike behov.

Jeg ser den.

Men Z og Frodo, skal jeg gi ham beskjed om det, at jeg gir ham dette, og vise at jeg forstår ?

Skjult ID med pseudonym Elfrodo sø. 4 sep. 20:15

Jeg ville nok sagt noe sånt som : Jeg skjønner at du trenger litt tid til å finne ut av ting, men du skal vite at jeg er her når du føler du er klar til å gå videre. Da vet han hvor du står. Hvis du forsvinner i stillhet så vet han jo ikke hvorfor og tror du bare gir f.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 4 sep. 20:15

Igjen, jeg vet ikke hva du skal gjøre. Men jeg vet hva jeg hadde gjort om jeg virkelig likte mannen:

Han har bedt om tid, og jeg hadde gitt ham tid.
Men jeg har en åpen linje til menn jeg dater, så jeg hadde nok sagt noe sånt som: Jeg forstår at du trenger litt tid som du sier. Helt i starten var det jo jeg som følte at jeg trengte litt tid, og du ga meg det. Du vet hva jeg føler for deg og det kan hende at det blir litt vanskelig for meg akkurat nå, men det takler jeg helt fint! osv.

Men alle slike samtaler skal tas face to face. Ikke i hver sin sofa eller på hver sin side av et bord, men i samme sofa, kanskje mens man er litt "nær" ved f.eks å holde hverandre i hendene. Kroppsspråket er et sterkt middel i "vanskelige" situasjoner......det er i alle fall min erfaring. Menn "tør" gjerne mer da enn om vi er drama queens :-)

Utfallet kan uansett bli at det ikke blir dere - men da har du gjort ditt om ikke annet. Og det er en ok følelse...

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 20:18

Frodo

Oki, i will....

Thea

Der sa du det, finne roen. Vise trygghet og være ekte. Jeg skal gjøre det : )

Dere er så fine her inne, tusen takk for smarte og reflekterte tilbakemeldinger.

Skjult ID med pseudonym C. sø. 4 sep. 21:07

Mmmmmh... jeg må si meg uenig, jeg hadde trukket meg stille og rolig unna. Vært tregere med å svare på melding, aldri begynt å skrive meldinger selv, ikke ringt... gjort meg selv mer utilgjengelig.... ved å si "jeg trekker meg unna og skal gi deg tid og blabla" gjør jo at han vet just hvor han har deg... da er jo hensikten borte. Mine erfaringer både på egen usikkerhet med nye menn, og når menn er usikre på meg er at en ikke er så tilgjengelig vekker igjen jakt instinktet i den andre.... Ikke si noe, er mitt råd, og jeg taler av "bred" erfaring ;)

Skjult ID med pseudonym Elfrodo sø. 4 sep. 21:13

Ingen av disse er feil, det kommer helt an på personen. Noen liker taktikken og spillet, andre vil ha det rett fram og tydelig. Så frustrert, du må nesten se an hva du tror er best :-)

Skjult ID med pseudonym Z sø. 4 sep. 21:15

Om du har rett i det du sier C, synes jeg det er nitrist at det må en jakt til, og at "hensikten" er borte om man nettopp vet hvor man har hverandre - særlig når man har blitt introdusert for de respektive foreldre og venner.

*Innser at jeg er ELENDIG på å date på denne datemåten*

Skjult ID med pseudonym C. sø. 4 sep. 21:23

z. Jeg vet, men av erfaring er det slik det er. OM det blir slik jeg får angst for ting går for fort, kan jeg opptre som han til frustrert,,,, Tenker at jeg er usikker, at jeg ikke orker mer. Om jeg imidlertid liker ham nok, og har følelser for ham begynner jeg å lure på hva som skjer når han plutselig ikke svarer mer, er utilgjengelig. Dette gjør igjen om jeg fort kjenner om dette er noen jeg bryr meg om, eller ikke...

Når det gjelder menn er min erfaring det samme. Ingenting skremmer en mann mer enn "hva tenker du om oss to", neste steg, vil du treffe familien min og slikt. Det sammen med masete, needy kvinnfolk så er du mer eller mindre garantert at han får rakett i stussen ut av det hele.... Med mindre dette er mannen som har ventet på sin make i alle år, og klar for hus, volvo stasjonsvogn, hund og stakitt gjerde da... Da hadde JEG fått angst...

Skjult ID med pseudonym frustrert sø. 4 sep. 21:40

C

Han liker at jeg er tydelig og klar i min tale, vi driver ingen katt og mus-lek her

Det at han har hilst på fam og venner har bare vært naturlig, og han har villet det selv.
Det beste er nok at jeg heller viser at jeg er trygg på mine følelser, samt beholder roen. Det at jeg er ekte og ærlig fører til at han blir rolig og ikke friker ut.....

Skjult ID med pseudonym love ma. 5 sep. 00:02

Dritt i han.... finn deg en ny en...

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 00:06

TS:

Les Sissel Gran : HEKTA

... - seriøst. Genial bok. Morsom også.

Skjult ID med pseudonym B-Boy ma. 5 sep. 00:11

Denne tråden er så klassisk Sukker-forum. Med én gang noen skriver om det minste hinder i veien i forbindelse med en relasjon, så strømmer det folk til for å anbefale trådstarter om å droppe den andre personen, av ymse årsaker. Dette er et svarmønster som går igjen i tråd etter tråd, og en kan jo bare spekulere i hva som er motivasjonen til de det gjelder. Mulig et tonn med bitterhet og frustrasjon i forhold til egen situasjon påvirker mange til å tenke worst case scenario som en ren ryggmargsrefleks.

Det kan da være tusen grunner til at han er mer reservert nå enn han var den første uka.

Det eneste tipset du trenger skal du få fra meg: Spør han og finn ut hva han tenker på. Siden han tar regelmessig kontakt, kan det meget vel være noe dere kan komme dere gjennom uten store problemer. Jeg tipper han har motstridende tanker i forhold til en del ting. Det kan være både emosjonelle og praktiske ting. Når et forhold holder på å etablere seg, er dette veldig naturlig. Been there, done that.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 00:12

Jammen helt alvorlig:

MENER dere at det er helt greit å være utydelig i forhold til slike ting?
Tror dere ikke at det på sikt går utover dere selv nettopp fordi ting "kjølnes" bare fordi man ikke kommuniserer?

For meg er slike ting ganske uforståelige.....

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 00:13

B-boy

Signeres.

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 00:16

TS, Z et al : Jeg gjentar, Sissel Gran har beskrevet hva som skjer i akkurat sånne situasjoner.

B-Boy :

Nope, snakke med ham vil ikke funke, han vil ikke gi et svar som tilfredstiller henne. Vi mennesker er ikke så veldig avanserte som vi av og til tror, vi følger ofte de samme typene adferdsmønster, og det som TS beskriver her er klassisk. Sissel Gran har analysert det, og beskrevet det både lettfattelig, morsomt og ikke minst utrolig nyttig. Så hvorfor ikke bare bruke den kunnskapen.

Og nei, jeg er ikke Sissel Grans mann (hadde nær sagt dessverre) :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 00:20

LeNom...

Jeg vet at boken er bra, selv om jeg ikke har hatt "behov" for å lese den selv enda.

Men for å være helt klar her: Hvilken situasjon sikter du til når du sier "akkurat sånne situasjoner"?
TS forteller at hun har møtt en fyr for en mnd siden, de har truffet venner og familie til hverandre. I starten var hun litt reservert. Nå er han litt reservert. Er dette en situasjon? Er hun hekta? Eller er hun i en gryende forelskelsesfase? De har det godt sammen - er det ikke ganske naturlig at man må gå et par runder meg seg selv?

Om denne mannen sier "Du er en fin jente, men nei takk" og hun ikke klarer å tenke på noe annet på lang tid, er det nok en ypperlig bok å lese.

Eller tar jeg helt feil her? :-)

Skjult ID med pseudonym B-Boy ma. 5 sep. 00:21

LeNom: Du vet absolutt ingenting om hvorvidt det vil funke å prate med han eller ikke. Jeg vet ikke hva slags erfaringer du sitter inne med, men hos meg er kommunikasjon helt alfa og omega i alle forhold. Enten det er det er venneforhold, kjæresteforhold eller familieforhold. Det kan være en liten bagatell som gjør at han er litt mer reservert enn normalt, og det trenger heller ikke å ha noe med henne å gjøre. Som sagt: det finnes tusen plausible forklaringer på hvorfor noen opptrer slik trådstarter har beskrevet her. Svært mange av disse kommer med en ganske enkel løsning.

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 00:25

Z :

Ja, med all respekt, jeg tror du tar feil. Jeg ventet et sånt spørsmål som det her, og selvfølgelig klarer ikke jeg å besvare det sånn i en post her, Gran har tross alt skrevet en hel bok om det.

For å ta ditt eksempel først : Hvis den ene sier "Du er en pen jente / kjekk mann, men nei takk, da har man intet problem, Saken er avgjort, man kan snufse litt, børste av knærne og selvfølelsen - og gå videre. Det boka til Gran handler om, (igjen slik jeg ser det, jeg er ikke påståelig her, sier bare at den er veldig nyttig) ... det den handler om, er nettopp hva slags mønstre vi skal se etter nå vi ikke får klare signaler, når den ene holder i oss med den ene handa, g liksom slipper oss med den andre...

am I making sense her, trenger mer input for å kunne beskrive mer... hadde jeg kunnet si dette like bra som SG skulle ejg skrevet boka og tjent penga på den sjæl! :D

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 00:30

B-Boy : Jeg sier ikke at man ikke skal prate sammen, jeez... tvert om... men (jeg har faktisk bare anbefalt ei bok her)

- men dette handler sannsynligvis om å forholde seg til folk som ikke kommuniserer tydelig - slik at vi blir sittende med en liten tvil, et lite håp...

disse menneskene gjør det ikke nødvendigvis av jævelskap eller for å utnytte oss, det kan rett og slett være deres måte å være usikre på, eller ganske enkelt, å være på.. vi har vel alle møtt noen sånne...

?

Nei, prat i vei, B-Boy - poenget mitt gjadt problemet som oppstår når vi ikke får klare svar.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 00:36

LeNom...

Jeg har notert meg boken for lenge siden, og jeg skal lese den. Den er bl.a. varmt anbefalt av sexologer og sykologer i tillegg til i media og blant folk flest. Jeg tror deg på at det er en god bok! :-)

Det jeg stilte spørsmålstegn ved var NÅR en slik bok egentlig er relevant. Men kanskje det har med min holdning til at kommunikasjon er viktig, og at om man har god kommunikasjonsflyt så er det en virkelig god start. Og sett i mine øyne er en mnd fremdeles en god start.

Hey....kanskje det er derfor jeg er singel? At det er "greier" rundt slike usikre dategreier som jeg ikke fatter...

Og jada, du mæiker masse sense - krystallklar! :-)

Skjult ID med pseudonym B-Boy ma. 5 sep. 00:40

LeNom, La meg få sitere deg i ditt svar til meg, der jeg ba henne prate med mannen:

"Nope, snakke med ham vil ikke funke, han vil ikke gi et svar som tilfredstiller henne."

Det kan vel ikke sies særlig tydeligere, men du er tydeligvis villig til å vri og vende på en del premisser slik at du får anledning til å anbefale denne fantastiske boka. Jeg personlig er sjeleglad for at det ikke finnes en bok i verden som er i stand til å forklare alle de komplekse og høyst individuelle problemene man kan støte på når man bygger relasjoner.

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 00:46

Z : Ut i fra TS sin beskrivelse, så virker det kanskje som om kommunikasjonen ikke er så god?... Hun føler seg sint, trist, provosert, og har klumpen i halsen, uten egentlig å ha noen klar formening om hvorfor. POenget er kanskje at masse kommunikasjon ikke nødvendigvis er god kommunikasjon. Men ejg erbikke Sissel Gran, så det blir veldig utfordende å skulle forsvare teoriene hennes her, men de ga virkelig meg mye i forbindelse men sånne situasjoner som TS skriver om, og det ville jeg gjerne dele, siden TS ber ganske sterkt om hjelp, så var det et velment råd. Ikke mer og ikke mindre :-)

Jeg syne sforøvrig også det er interessant å diskutere dette. NÅR en slik bok er relevant, er ikke så enkelt å se, det er nettopp noe av det boka tar for seg. Men jeg innbiller meg at det kanskje er litt sånn at når vi føler "hva skjedde egentlig nå?..." - så kan det å vite det som Gran skriver om være en hjelp.

For all del, kommunikasjonsflyt er viktig, men noen kan faktisk "gjemme seg" blant mye kommunikasjon også... ahem... skotter opp på mine egne mange ord her..................... :D

Igjen - slik jeg oppfatter det, er hovedpoenget til gran at det er den som føler seg usikker, som ikke liker situasjonen, som ikke skjønner noen tig eller ikke "får til" dategreia, som selv må ta ansvaret for ikke å komme opp i - eller kanskje enda viktigere : komme ut av, slike situasjoner som kan oppstå, og som TS sitt innlegg gir emg assosiasjoner til.

Men hey, jeg kan ta fel... ;-)

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 00:51

B-Boy : Whatever... føl deg helt fri til å ingorere alt jeg skrev om dette temaet.

Og jeg står for den setningen du "siterer".

Dette er litt sånn som når vi tuller med å si at når en dame sier "greit" så ere trøbbel....Når hun spør, "er det noe galt kjære?..." Og han svarer "neida, vennen" og hun fremdeles har denne følelsen - det er da problemet oppstår. Vi mennesker kommuniserer nok ikke alltid så tydelig, ofte fordi vi kanskje ikke har det rette svaret der og da selv.

Men for å få ned aggresjonsnivåetditt B-B... la meg si jeg snakker generelt og ikke for TS sin sak her.

Og som sagt, feel free to ignore.

Skjult ID med pseudonym B-Boy ma. 5 sep. 00:53

Etter mitt skjønn sitter du og pøser ut helt uinteressant svada som ikke har noen relevans til det som er den faktiske problemstillingen her, så jeg har null problemer med å ta til meg oppfordringen din om å ignorere deg.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 00:58

Du kan ha 100% rett. Og du kan ha 90% rett. Eller 10% rett. Det er ikke godt å si for hvert enkelt tilfelle....
...og dette sier jeg fordi det ER individuelle forskjeller selv om mange tendenser og råd kan samles i en god bok!

Tror jeg velger å svare deg med et personlig eksempel, jeg:
En gang var jeg i et gryende forhold til en mann jeg virkelig likte sånn helt på ordentlig. VI kommuniserte uhyre bra, egentlig. Vi snakket, nært, fortrolig, direkte og ukomplisert. Han var ærlig. Jeg var ærlig. Men så endret han seg litt etter litt. Ordene var fremdeles dønn ærlige. Men han "kjente ikke seg selv godt nok" til å klare å beskrive med ord hva som skjedde i ham. Og lenge før han skjønte dette intellektuelt, ble jeg lei meg. Hele kroppen min følte at dette ikke kommer til å gå. Han sa ingenting feil og han gjorde ingenting feil. Likevel ble ting feil.
Det jeg prøver å si, er at ord er en forsvinnende liten del av kommunikasjonen vi har - selv med total oppriktihet.
Og det at noen "backer" trenger ikke være bevisst. Bevisstheten kan komme nettopp i ettertid - og den kan bikke begge veier. Enten inn i et forhold eller ut av et forhold. Og sett i dette lyset, kan "hekta" også være en god ting, og ikke et problem...men en menneskelig. helt normal reaksjonsmåte i aller beste evne på aller beste måte. La meg for ordens skyld si at jeg aldri følte meg lurt fordi han ikke visste bedre akkurat i denne situasjonen :-)

Hekta, slik jeg har sett for meg denne boken uten å ha lest en eneste side i den, er skrevet av venninnen til den det gjelder i den ene delen, mens den det gjelder skriver i dagboksform hvordan hun har det i forhold til en mann som det ikke fungerer med....og nøkler i forhold til å takle slike situasjoner og komme seg videre i eget liv.

Men hey! Hva vet jeg? Dette er ren synsing, ren innbilning og egentlig ganske lite objektivt :-)

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 01:07

Kloke tanker, Z, og et spennende eksempel....

Jeg slutter meg til mye av det du skriver, det meste, kanskje.... Boka til Gran tar for seg og definerer "Hekta" som et begrep som gjelder når det blir destruktivt, ja ødeleggende for den ene parten.

Artig du sier det om venninne med historien og venninna som skal hjelpe, for noe som provoserte meg litt når jeg leste boka, var at jeg synes Gran behandler den aktuelle mannen med alt for mye respekt, alt for mye betoning av at "han er en hyggelig fyr, MEN..." - for av og til fremstår han som en rein drittsekk - og at boka tidvis blir litt sånn venninnepreik (uten å definere DET som bare negativt da...! :-) Boka kunne nok vunnet mye på at det personlige aspektet ble tonet mye ned. SÅ altså, jeg sier ikke at dette er "den perfekte bok om elskov og mennesker", men den er fortsatt veldig lesverdig, og jeg våger å påstå - kan gjøre den som vil lære litt klokere.

Og det var min tanke at TS kanskje ville ha nytte og eller glede av den.

Men som alle sånne bøker, det er ingen "bibel" etter mitt syn, men mange gode tanker man kan legge til resten av sitt erfaringsgrunnlag.

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 01:12

Z...? Et spørsmål til... Denne mannen i ditt modige og fine eksempel...er du sikker på at problemet var "at han ikke kjente seg selv godt nok", eller kanskje det bare er din holdning... Det er ikke lett å si. Men jeg er mann, og jeg har hørt mange kompiser snakke om "hun sier vi ikke kommuniserer bra mer, liksom HÆ?..." Vi menn skjønne rikke alltid sånn. Når hun slår opp, fordi vi ikke kommuniserer bra, tror vi det er noe feil med kroppen vår eller at hun ikke synes vi er tøffe lenger. Det handler vel ikke bar eom individuelle foirskjeller, men kanskje kjønnsfoskjeller også, dette?...

Han typen i eksempelet ditt, backet han ut, eller du, eller begge to? kanksje det bare rett og slett ikke var riktig?.....

Me not know, altså, men hey, fin disuksjon, disklusk, doskli... oh wahtthef...ever... :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 01:14

LeNom..

Utenfor tema:
Jeg synes bare noen ganger at alt som ikke ser umiddelbart positivt ut for oss og vi ser hva det er å vinne på det i en eller annen form, skal bagatelliseres og løses med all verdens hjelpemidler. Er man et øyeblikk i tenkeboksen etter at man har truffet noen, kjølner den andres følelser, ringer man uoppfordret har man ødelagt jakten og ting kan fordunste av seg selv, funker ikke sex maksimalt første helgen man treffes, er man ikke typen for hverandre, får man ikke tissemann opp, skal man ta viagra og bruke penisring osv.

Noen ganger synes jeg vi er så opptatt av det vi velger å være opptatt av at vi helt slutter å være det vi ER. Og når vi har "glemt" å være det vi er, hva er det igjen å være interessert i da? Jeg kjenner jeg har en trass i forhold til denne holdningen om "hun må være" og rundt dette med å skumme fløten til enhver tid. Og jeg påvirkes nok av dette i svarene mine til deg i skrivende stund.

Så egentlig snakker jeg ikke om boken til Sidsel Gran. Jeg snakker om alle løsninger som skal løses av problemer som kanskje ikke egentlig er problemer. Så går ting litt i ball for meg mens fingrene taster fortere enn jeg klarer å tenke.....selv om jeg mener det - get it? :-)

Men ja. Jeg SKAL lese boka! Jeg tror den sikkert er verdt å lese...

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 01:20

hehe....
jeg venta på den, men håpet at den ikke kom. For jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på det du spør om.

Men kort fortalt uten å utlevere noen: Jeg forholdt meg til hans ord. Intellektet hører på ordene. Kroppen hører på signalene. Og dette skjæringspunktet i oss er uhyre spennende synes jeg, og verdt en vinkveld i seg selv...
Han kjenner seg selv uhyre godt. Men akkurat i denne situasjonen i forhold til meg, kjente han ikke sine egne reaksjonsmønstre og hva han egentlig ville si eller uttryke. Det var årsaken til at kropp og intellekt spriket.

Det var han som ditchet meg. Han var rett for meg, men jeg var ikke rett for ham. Men du verden alt jeg lærte! :-)

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 01:22

Z : Hva er viagra og penisring?... :-/

Nei, seriøst... :D jeg ser det du skriver og jeg er langt på vei enig. Jeg tenker sånn urgh!... hvorfor kan jeg ikke bare bli stupforelska og ha det kjempeflott med ei lekker skreppe altså... hallo, jeg leste ikke bøker om hvordan man gjorde det, da jeg rægga rundt og gjorde mine første, (og fine) erfaringer med tenåringsjenter i boblejakker og snow-boots... jeg bare tok for meg, nøt og hadde det generelt flott - og blei jeg avvist, så vel, man børsta av knærne og hoppa opp på sykkern igjen... no too big deal, et knust hjerte her, en ny forelskelse der...

So, I see your point, my dear... :D Men kanskje gamle mennesker trenger instruksjonsbøker.... (og før du slår etter meg nå, det var ah, selvironi, ass...) :D

og mellom alt det du sier tror jeg du har et kjempepoeng :

nemlig : blir jeg hekta på den rette, so bring it the f**ck on!

erhm... sorry... men jeg er helt enig! Men problemet her (i boka) er altså når man blir hekta på "feil" person....

Sorry, mange mange ord her, men jeg har det jævlig gøy... takk... :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 01:24

Jammen jeg HAR skjønt at denne boken er ment for de som er hekta på "feil" person.
Det var jo DERFOR jeg svarte deg in the first place - at du dro frem boka før vi VET at det ikke fungerer :-)

*latter*

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 01:25

Shit....jeg KAN virkelig ikke å diskutere! Jeg er og blir synsete og subjektiv og avsporende og "snakkete"

Have mercy! :-)

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 01:27

til 01.20 :

nikker langsomt.... kropp og intellekt spriker.... veldig interessant det der... modige og spennende tanker...

tro det eller ei, jeg tankefull og stille....

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 01:28

Smiler......engasjert og ivrig....tankefull og stille.....

En perfekt definisjon på en samtale, spør du meg! :-)

Skjult ID med pseudonym LeNom... ma. 5 sep. 01:30

01.24 : Yes, you are right, I stand corrected.
(hvisker forsiktig og stille : men hun kan jo kanskje ha nytte av å lese boka likkavæl.....?)

lister meg stille ut...

:)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 01:33

(og det er to setninger som jeg har skrevet her tidligere, men som jeg synes er viktige for meg å forholde meg til)
1. Når noen viser deg hvem de er - tro dem.
2. Folk gjør sitt beste - selv om "sitt beste" til enhver tid vil variere.
(jeg vet at mange er uenig med meg, men det betyr ikke så mye for meg så lenge jeg velger dette...)

Skjult ID med pseudonym QB ma. 5 sep. 11:15

Skulle ikke forundre med om han hadde ei på si

Skjult ID med pseudonym frustrert ma. 5 sep. 13:49

Z, Le Nom og B-Boy

Ok, dere har rett i noe alle sammen her.

Jeg føler på meg at noe er "galt", selv om det nødvendigvis ikke er det. Jeg spør han direkte om hva som er problemet, men han klarer ikke å gi et tydelig svar. Han er heller ikke den som liker å kommunisere om alt, men samtidig forstår han viktigheten av det å være åpen og det å prate sammen. Han har det av og til med å si " en skal ikke prate ihjel ting" ??

Som B-Boy skriver lenger opp, har han hatt mye å gjøre den siste tiden. Han har en krevende jobb, samt at han er i en flytteprosess som krever mye tid. Jeg vet selv hvordan det er å gå igjennom slike faser som krever mye av en, og kan selv reagere ved å bli fjern og stressa. Jeg er også inneforstått med at vi er forskjellige , og at vi har ulike måter å takle stress på.

Jeg prøvde å snakke litt med ham i går, og jeg føler jeg når litt inn til han, men ikke helt. Når jeg spør om det er tid han trenger, svarer han "nja, men jeg vet jo også at det kommer til et punkt der det enten utvikler seg den ene eller andre veien." Han sier ikke så mye mer enn det, og jeg merker på han at det føles ubehagelig å prate om det akkurat nå. Derfor presser jeg ikke

På lørdag var vi sammen på fest hos et vennepar av meg, der vi så og si oppførte oss som kjærester.

Jeg føler vel , og vet ( da han har sagt det ) at det var veldig intenst i begynnelsen. Det var noe han hadde insett etter ferien, og da vi var tilbake igjen til hverdagen. Det som var forskjellen da var at jeg følte meg mere sikker, mens han ble usikker. V byttet på en måte roller. Dette var noe frustrerende for meg, da jeg følte savnet etter det vi hadde, og det å skulle starte helt på skrætsj føltes bare helt feil. Men, har på en måte vent meg til det også nå. Det er jo som dere skriver. Vi har datet i 5 uker, men for oss ( som vi også har pratet om ) føles det som at vi har kjent hverandre i ett år. Nettopp pga den starten vi hadde.

Så jeg har vel bestemt meg for å gi ham tid, så får vi se hvor det bærer. Men jeg venter heller ikke i evighet. Hvor lenge tenker dere er normalt å vente......?

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 15:25

Nå skal jeg komme med et råd. Nei, forresten ikke. Jeg skal igjen si hva jeg muligens hadde gjort.

Jeg hadde latt være å definere. Jeg hadde latt være å "snakke med ham om dette". Jeg hadde brukt tiden sammen med ham til å ha det fint sammen med ham. Finne på noe der dere kan le sammen, ringe og si at jeg tar med meg en god vin og et par oster og kommer over, og får ham til å slappe av. Få ham til å ikke tenke så mye. Bare leve og gi ham en liten "lagune" i stresset han befinner seg i enten jobbmessig eller emosjonelt. Så tar du det fra der...

Poenget mitt er vel kanskje at jeg ikke hadde ønsket å gjøre noe akkurat nå som krever for mye av ham.
Når det er sagt: Dette har jeg ikke peiling på. Jeg er ikke så god på slike ting. Jeg er krevende i meg selv, jeg :-)

Skjult ID ma. 5 sep. 15:32

Høres kjent ut... Hans fornavn begynner vel ikke på A?

Skjult ID med pseudonym 1-mann ma. 5 sep. 15:50

STØNN!
Etter å ha slitt meg gjennom dette tåkehavet av forklaringer, antydninger og bortforklaringer er det en ting som er sikkert og det er at ingenting er sikkert

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 15:51

Ler....tåkehav er da ikke moro å slite seg gjennom. Hvorfor gjorde du det, 1-mann? Fikk du noe igjen for det? :-)

Skjult ID med pseudonym Binders ma. 5 sep. 17:43

Det kan høres ut som han veier for og i mot og ikke har landet på hva han vil. Han liker deg, men er usikker på om du er kvinnen i hans liv. (Det KAN jo også tenkes han gjør dette litt bevisst for å hekte deg mer, men det er ikke sikkert. Uansett så virker det;)

Så når du sier at dere ikke leker katt og mus, så vet du egentlig ikke om det er akkurat det han gjør? Han SIER han liker klar tale.. JA, selvfølegelig gjør han det!
Da får han jo makt om du sier til en hver tid hvor du står. Alle LIKER det. Om de blir mer forelsket av det, er derimot høyst individuelt. Er han så klar i talen selv? (ikke snakke ting i hjel, sa du?.... hmmm!)

Det at du antyder at det er TID han kanskje trenger kan føles som stressende om han ikke vet hvilken vei det går. Jeg skjønner ærlig talt ikke at man kan vite om det er tid man trenger. Du sier at du selv trengte tid, og at du sa til ham at han ikke skulle være urolig for du var sikker på at følelsesne ville komme. For meg er det rart. Om jeg ikke HAR sterke følelser for noen, har jeg heller ingen klar formening om at de VIL komme.
(Men i blant vet jeg derimot at de ikke vil komme).

Skjult ID med pseudonym Z ma. 5 sep. 18:43

Binders
Det er ok at du føler som du gjør i forhold til deg selv.
Men om han sier at han trenger tid, skal man ikke ta ham på alvor og gå utfra at det er det han faktisk mener?
Eller skal man "kuppe" den andre sier og forholde oss til det vi selv "tror" andre kan mene?

Skjult ID med pseudonym thea ma. 5 sep. 19:11

Han gjør ikke dette bevisst for å hekte deg og han har neppe noe annet på gang....

Følg rådet Z skriver 15.25. Hold på roen, ta tilbake kontrollen (da blir du ikke "hektet" og kan spare deg tiden det tar å lese Grans bok;)), gjør hyggelige ting sammen med han, ikke forsøk å prat mer om situasjonen (en åpen kommunikasjon er viktig, men å prate om og om igjen om dette nå når han er usikker og ukomfortabel med å bli presset på det er ikke veien å gå).

Nyt øyeblikket når dere er sammen og gi han tid.... Forsøk å fokusere på andre ting i livet ditt enn dette når dere ikke er sammen. Ikket stress med at "ting må bli som før"... om du holder roen er det mye større sjans for at det gjør det - men det kan ta litt tid:o).

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym frustrert ma. 5 sep. 21:22

Binders

Tror ikke det er så mye snakk om makt her, eller det å få meg hektet.
Han setter pris på at jeg sier hva jeg vil, og hvor jeg står. Det er det jeg mener med å være klar i talen.

Han utnytter seg ikke av situasjonen, ei heller ar at han vet hvor jeg står. Jeg har tenkt en del det siste døgnet, da også over ting han har sagt og hvordan han har vært. Det summer i at han trenger tid, noe han skal få. Men jeg har også vært tydelig på det at dersom jeg ikke får noe som helst tilbake på veien, så mister jeg etterhvert interessen. Det er ikke for å skremme, men det er for å forklare hvordan jeg er som person.

Jeg har også vært tydelig på at jeg kommer til å være meg selv her, og ikke late som at jeg er noen annen.

Jeg heller nok mer mot thea og z , samt at jeg selv føler at dette er riktig å gjøre.

Han har heller ingen andre på si, der er han veldig til å stole på, uten at jeg skal gå inn på hvorfor jeg vet akkurat dette.

Skjult ID med pseudonym LeNom... ti. 6 sep. 03:10

Jeg sitter her og klør meg i hodet - er ganske ny på dette forumet, og jeg ble virkelig genuint overrasket over at det å anbefale en bok her inne, en samlivsbok, skulle provosere enkelte så mye og så sterkt. For meg har bøker vært en kilde til kunnskap (og glede) hele livet. Fra en bok kan man hente den kunnskapen man vil, vurdere innholdet, bruke det man liker og forkaste det andre. Det virker som enkelte her inne tror at leser man boka, så er man nærmest forpliktet til å følge en slags prosedyre i den slavisk. Det er da ikke slik i det hele tatt! Med en bok kan man øke sin egen kunnskap, som grunnlag for bedre, selvstendige avgjørelser. Jeg ble ikke mindre forundret av at samtlige som har diskutert mot denne boken, ikke en gang har lest den.

Boka "Hekta" av Sissel Gran gir selvsagt ikke alle svar på alt i et forhold. Men den er ganske god. Og, man kan like det eller ikke, den beskriver ganske godt hva det kan være som skjer, når den ene "trekker" seg tilbake, etter å ha vært mye "på", mens den andre blir ulykkelig og lengter etter ting "slik de var".

Kanskje det er noe å hente ved å lese den? Kanskje en samlivsterapeut vet ett og annet som kan være nyttig å ta med seg i en konstellasjon som den TS beskriver?

Man kan da ikke avvise en bok helt, fordi man tror den kan være "farlig"...?

Skjult ID med pseudonym Jølsrud ti. 6 sep. 04:10

Pass på å få nevnt navnet på boka og forfattere én gang til, sånn for sikkerhets skyld. Det er sikkert noen som fortsatt ikke har fått med seg promoteringen din.

Skinner tydelig gjennom at du sitter der med en eller annen agenda bak disse innleggene.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 6 sep. 08:41

LeNom...

Ettersom det er jeg som har skrevet mest med deg om boken, er det kanskje meg du er mest genuint overrasket over også. Vil bare si at du ikke har verken provosert meg eller opprørt meg. Og det var heller ikke meningen å opprøre deg eller gjøre deg genuint overrasket. Jeg mener at boken er et flott tips, jeg stilte bare spørsmålstegn til når man kan kalles "hekta" og ikke. I alle fall var det min mening. Men kanskje kverulerte jeg for mye? Det var heller ikke min intensjon.

Om du har opplevd våre små skriverier frem og tilbake som motstand mot deg og ditt råd, beklager jeg det.
Synes bare det var så herlig med et nytt og oppegående nick som virkelig mente noe skjønner du....

Skjult ID med pseudonym LeNom... ti. 6 sep. 09:57

Z :-)

Nei, jeg tenkte ikke på deg Z, og jeg ble ikke opprørt over din og min del av diskusjonen i det hele tatt. Tvert om jeg synes den var morsom og givende og ga meg flere nye tanker, slik en god diskusjon skal :-) Jeg tenker nok mere på reaksjonene som den til "Jølsrud" ovenfor og et par andre som helt tydelig ble veldig provosert over det at man anbefaler ei bok! Bøker er for meg noe verdifullt og fint, og jeg mente det faktisk bare godt :-) det var hverken svært gjennomtenkt eller svært lidenskapelig sagt av meg, mer sånn, "hei, jeg vet om ei bok som beskriver sånt som dette ganske godt!" Jeg var overhode ikke forberedt på at det skulle være kontroversielt.

For eksempel den lett "paranoide" hilsenen til Jølsrud ovenfor her 8.41 som illustrerer hva jeg mener ganske godt. Jeg vil ikke være respektløs, men jeg må nesten le litt. ....Liksom... jeg anbefaler ei bok her, så da må jeg ha en skjult agenda! (Ja, jeg er nok Sissel Grans hemmelige pr-agent i forkledning!...) :D Hallo? Jeg får en litt sånn "eré muulig"...? -reaksjon. "Åh nei, ei bok! Få den bort!... ææ..." :D

Jeg synes også det nesten blir litt respektløst, når for eksempel thea ovenfor, kan skrive et råd på EN linje, og så postulere at følger du dette, "da blir du ikke hekta... og kan spare deg å lese boka" (!) (mitt utropstegn). Saken er kanskje ørlitte granne mer komplisert? Og når ble det noe mål i seg selv, å "spare seg" for å lese ei bok?... Til og med en nyttig bok av en dyktig samlivsterapeut.

Hvorfor denne frykten for ei bok?... B-Boy ovenfor blir jo tydelig rasende og faktisk ufin og kaller det svada, når man prøver å beskrive bokas innhold. Så da blir de tlitt sånn : "Hør her, kjære "frustrert", nå skal vi her på forumet fortelle deg hva du skal gjøre, så behøver du ikke lese bøker eller lytte til fagfolk. Og det synes jeg faktisk i beste fall er en litt arrogant holdning.

Z. Jeg synes det at du setter spørsmålstegn ved om og når man kan kalles "hekta" (eller ikke) er interessant. Og jeg tar selvkritikk på at jeg kanskje var litt for kjapp og kategorisk til å skrive at dette er "frustrerts" problem. Når er man i ferd med å bli "hekta"... det er faktisk et sentralt tema i boka.

Som man jo vil vite, hvis man har lest den før man diskuterer den.

Men som sagt, jeg er ny her, og behandlet spørsmålet som jeg ville gjort i en diskusjon rundt middagsbordet i min omgansgkrets. Men, med fare for å erte på meg flere her og lyde litt arrogant sjæl - der liker man altså b

Skjult ID med pseudonym Z ti. 6 sep. 10:01

LeNom...

Akkurat nå har jeg dårlig tid, men jeg vil bare si:

Flott!
Da er vi enige da :-)
Fortsett sånn!
Og ja....da har jeg oppfattet deg og ordene dine på den måten det tilsynelatende var ment!

....og vit at forumet har sin sjargong - men at vi alle kan velge hvem og hva vi fokuserer på :-)

Skjult ID med pseudonym LeNom... ti. 6 sep. 10:02

9.57 : Siste setningen skal være - "men der liker man altså bøker..." :-)

Skjult ID med pseudonym LeNom... ti. 6 sep. 10:21

Ahem... tar ordet rundt middagsbordet igjen... men Z... det er noe jeg ikke skjønner?... I ditt (fine og modige) eksempel ovenfor, beskriver du et gryende forhold til en fyr, som gjør deg lei deg og du trekker deg unna (hvis jeg forsto deg rett?...) fordi det intellektuelle språket og kroppsspråket hans ikke sa det samme. (En veldig interessant kommentar som jeg har tenkt mye på faktisk....) Men, til "frustrert" gir du det rådet å dra hjem til denne fyren og nærmest "dulle" (mitt uttrykk) med ham, for å "vinne ham over"? Hvorfor to så totalt forskjellige tilnærminger til noe som lyder som relativt like problemstillinger? Denne typen med "språkproblemene" :-) prøvde du å "dulle" med ham? Dra hjem til ham og prøve å få ham til å slappe av, vinne ham over, fortelle tydelig at du ville droppe andre dater for ham (hvis det var en aktuell problemstilling), sånne ting? Dette har jeg kanskje ikke noe med, and if so, just say it, og jeg skal si "beklager" og ta med nysgjerigheten min et annet sted :-)

Men jeg har et poeng med å spørre. Noen av oss menn kan lett bli litt overveldet og usikre, spesielt kanskje av ei flott dame med mange beundrere rundt seg. Spesielt hvis hun bare ligger bakpå og venter på å bli erobret. Men noen av oss gutta trenger faktisk kanskje å bli litt erobret sjæl? Og ja, nå argumenterer jeg for at "frustrert" kanskje ikke er "hekta" - enda..... Men jeg tror det er dette som gjorde meg engasjert i spørsmålet til "frustrert"... Det er jo nettopp det hun gjør!... forsøker å erobre denne fyren, som altså bare ligger litt bakpå og sier "næh... veit ikke helt hva jeg føler jeg..." Etter å ha vært veldig "på" i starten. Og akkurat den er klassisk.

Nå blir´e mer om bøker her, så da går vel enkelte av skaftet igjen, men to boktittler comes to mind her :
1). "Han er faktisk ikke interessert" og 2). The Game av Neil Strauss. det er så fristende å mistenke fyren som gir "frustrert" problemer for å ha lest minst en av disse.

Kanskje jeg driver bokhandel?.... ;D

Skjult ID med pseudonym LeNom... ti. 6 sep. 10:43

Z : Til 10.01 : Ja, og i denne diskusjonen valgte jeg å fokusere på deg ;-)

Skjult ID med pseudonym B-Boy ti. 6 sep. 11:39

"B-Boy ovenfor blir jo tydelig rasende"

Sykeste jeg har sett noen gang. Du er ikke helt riktig skrudd sammen du, om du mener at mine svar har vist at jeg har vært "rasende". Håper for din del at du er litt mindre dramatisk ute i det virkelige liv, og ikke minst litt mer tykkhudet.

Skjult ID med pseudonym LeNom... ti. 6 sep. 11:50

B-Boy :

Jeg har en bok å anbefale : Nancy Drew : "Frøken detektiv og mysteriet med ballettskoene".

Skjult ID med pseudonym B-Boy ti. 6 sep. 11:54

Nå må du ikke provosere meg unødvendig mye her. Husk at jeg blir totalt rasende av dette!

Skjult ID med pseudonym LeNom... ti. 6 sep. 11:58

...touché... veldig bra svar ;D

Skjult ID med pseudonym thea ti. 6 sep. 17:42

LeNom:
Jeg har lest boken... og ja den er vel verdt å lese.

Men siden både du og jeg konkluderer med at frustrert sannsynligvis ikke er hektet (ennå iallfall) tror jeg kanskje hun heller trenger noen "her og nå"- råd enn å bruke tid og energi i en litt vanskelig situasjon til lese den akkurat nå:o). Evt. kan det være et råd å lese kort om hvordan et hekt arter seg og hvordan hun kan unngå å bli hektet i boken (eller på nettet).

Skjult ID med pseudonym Z ti. 6 sep. 17:51

Heisann LeNom...

Du forsto meg ikke rett, eller jeg uttrykte meg uklart :-)
Jeg trakk meg på ingen måte unna selv om jeg ble trist. (Har jeg skrevet det mon tro?)
Jeg lot ham finne ut av ting, jeg. Og vi snakket sammen hele tiden under hele prosessen.
Ga det noe mening da, eller skal jeg forklare nærmere?