Alle innlegg Sukkerforum

Er vi for kravstore i vår søken etter drømmepersonen??

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Whatever fr. 7 mars 14:47

Ja, ER vi det?? Vi dater og dater... Kysser og treffer, prater og spiser, dirkker og ler.... koser oss... hååååper... har vi sex... ja... tja.. sikkert enkelte fort.... dumt?.... mulig...
Men - de fleste av oss er vel ute etter drømmemannen /dama?? Vi er da ikke ute her bare for å tulle med folk eller for å få flest på kroken eller et nyp i nå og ne?? Men - er vi for kravstore tro?? Begynner å lure litt på det... Har vi FOR mange ønsker som skal innfris?? Er vi sååå vanskelige...?? Begynner å lure på om jeg må fire på kravene...??!!
Frustrert kvinne som jer snart er... ;-))))

(mann 44 år fra Rogaland) fr. 7 mars 15:33 Privat melding

Jeg har på følelsen at våre krav betyr utrolig mye . Så mye at vi faktisk glemmer eller overser at et forhold faktisk handler om å kunne tilpasse seg hverandres behov og krav . Være kompremissvillige og akseptere at vi faktisk er forskjellige . Gi og ta som det kalles . Vi er alle enige i dette med å Gi og ta , men finner det utrolig vanskeligt å rette seg etter . På grunn av våre føleser betyr så innmari mye akkurat i nuet . Vi kjenner ikke lengre til verdiene av å kjempe . Vi ser heller på en ny start som den rette løsningen .

Vi bor nå i en ny tids Erra og lever ikke lengre etter de naturlige forholdene som vanlige dyr gjør . Vi har gjort oss selv uavhengig av hveradnre for å kunne overleve . Dermed så blir en partener i dag mer set på som et kosedyr enn et behov for å kunne komme hjennom hverdagene . Dermed så bli også kravene også mer unaturlige og krevende . Kravene har blitt så spesefikke for hver enkelt av oss. At det blir stadig vanskeligere for motparten å kunne tilpasse seg dem . Det er vel mye av dette som bestemmer kjemien i dag .

Det eneste som muligens ikke har forandret seg , og som neppe vil forandre seg er sansene for å velge skjønnhet . I dag så er målet å få seg et så pent kosedyr som mulig ! jeg flirer ;)

Skjult ID med pseudonym Morpheon fr. 7 mars 15:38

@ rebell. La merke til lol var byttet ut på slutten der, ellers helt enig =)

(mann 44 år fra Rogaland) fr. 7 mars 15:44 Privat melding

Ja må jo ta hensyn til den eldre garden heheh ; ) så lol måtte utgå .

Skjult ID med pseudonym pippipp fr. 7 mars 16:09

Ja. Vi er for kresne.

For ikke så lenge siden datet jeg en utrolig flott mann som etter et par treff ga meg på båten med argumentet: "Det er 95% riktig. Men den siste 5-prosenten mangler."

Jeg tenker: Gutten min - du har ikke vært single lenge nok. ;-) Seriøst ... Hvor ofte treffer man en som det klaffer 95% med? 95% er det samme som "a match made in heaven".

(mann 44 år fra Rogaland) fr. 7 mars 16:15 Privat melding

Ja maten smaker ikke den samme hvis man er mett . Hvis dere skjønner !

Skjult ID med pseudonym Lattermild fr. 7 mars 16:33

Svaret er høyt og rungende: JA..!

Fra mitt ståsted som mann er dette så totalt politisk ukorrekt å svare på at jeg må være litt "anonym", men svaret er absolutt ja. Norske kvinner er priviligerte og bortskjemte til det ekstreme. Jeg har hatt gleden av å reise og oppholde meg i lange perioder i utlandet, og du verden så mange sterke, flotte og feminine kvinner det er der ute!

Og det er ikke sexreiser jeg snakker om, men vanlige normale arbeidende kvinner, akkurat som de fleste her.

Ofte har det å komme hjem til Norge igjen føltes som en nedtur. Her har kvinner forkastet sin femininitet og adoptert svært mange maskuline trekk. Her finner du røde strømper i alle skap, og her har dere adoptert feministenes stereotypiske beskrivelse av mannen så fullt ut, at den blindt brukes som alebi for deres egen oppførsel.

Norske jenter har mye morro må guttas bekostning, men medaljen har en bakside, og jeg ser også hvor frustrerte mange norske jenter er. Dere får masse oppmerksomhet, mye morro og så mye sex dere bare vil, akkurat når dere vil ha det, men dere finner liksom aldri drømmeprinsen på på den hvite hesten.

Det er ikke noe rart, men forklaringen har flere fasetter.
"Må jeg senke kravene" sier du...?
Ja, kansje det....?
Men vet du hva du krever i utgangspungtet da?

Hvis jeg spør deg: Hvilke kvaliteter skal din drømmeprins ha?
Kan du svare meg på strak arm da?
Eller er svaret "Bare kjemien stemmer, så stemmer det sikkert"



Oida... Jeg skulle gått hjem jeg nå.. kunne skrevet masse her om dobbeltmoral/dobbel standard og likestillling osv.. Men det får bli senere, for nå må jeg løpe til bussen!

PS: Det er bare å slipe sverdene jenter, for jeg vet dere vil sable ned denne.....!

Skjult ID med pseudonym pippipp fr. 7 mars 16:43

Jeg noterer bare at "Pornopung"-forfatteren har sine våpenbrødre.

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 7 mars 16:43 Privat melding

Det er vel individuelt, noen er kresne, noen bruker kresenhet som en unnskyldning for å unngå smerte, noen har latterlige krav som når alt kommer til alt ikke engang er virkelige preferanser, og ihvertfall ikke krav, mens noen har grep om seg selv og vet hva de faktisk krever av en partner...

Møter folk fra alle de der gruppene hele tiden, ser ikke at noen er "for kravstore", men mange har ikke snøring på hva de faktisk leter etter.

Senke kravene er en latterlig idé. Hvor desperate etter forhold ER folk egentlig, hvis de firer på essensielle krav for å havne i et? Men dersom dere med "krav" mener "latterlige preferanser som i bunn og grunn ikke betyr noe for personen" så er det greit å fire på dem når man innser hvordan krav man egentlig stiller...

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 7 mars 16:46

Er vi for kravstore i vår søken etter drømmepersonen? Det fikk meg til å tenke....på å gi og ta, og på kompromisser...

Kompromiss?
Hva er viktig for meg?
Hva betyr virkelig mye for meg på en ærlig og oppriktig måte?
Hva har med min integritet, min personlighet eller mine dype følelser å gjøre?
Hva med ”den andres” ønske og vilje til å se og forstå behov?

Hva er stolthet?
Hva er trass og ønske om å vinne for egoets skyld?
Hva er kverulering, ordkløveri og diskusjon for diskusjonens skyld?
Hva har med den rare misforståelsen om ønsket om enighet å gjøre?
Hva har med å være sliten, trøtt å gjøre?
Hva har med at man kanskje aldri noen gang helt har forstått hverandre å gjøre?

Hva med å elske den andre?
Hva med å se hva som er essensielt viktig og la det lede valg om kompromiss?
Hva med å akseptere at man ikke føler likt, men likevel ville forstå og støtte?
Hva med å tenke på å kompromisse som et ønske heller enn noe man må strekke seg til?
Hva med å tro på at når man kompromisser så skaper man raushet begge veier?
Hva med å erstatte kompromiss med smidighet og fri vilje?
Hva mer å tenke på kompromiss som glede for oss begge?

Hva er vanskeligst; å kompromisse eller å våge?

Hva med å være modig nok til å vente kompromissløst på det mennesket som gjør at man med hele seg ønsker å kompromisse?


Z.

Skjult ID med pseudonym femme fr. 7 mars 17:43

Helt enig emd Rebell.

Zitelle, jeg tror nettopp det å vente kompromissløst betyr at vår generasjon og de etterfølgende vil ha en stor andel som aldri etablerer seg i parforhold, men forblir single. Fordi de aldri var villig til å settle for less.
Aldri før i historien har folk latt være å kompromisse. De hr ikke ventet å bli forelsket, og de hadde ikke så store krav for å bli forelsket. Men kanskje man likevel er bedre off med å tenke som 80-åring med en drøss hakk i sengegavlen, at "jeg spilte høyt og tapte, men bedre enn å settle for noe halvveis".

Men holdningen om å "kompromissløst stå på kravene" er veldig lite ydmyk. De må jo se at regnstykket ikke går opp, det er ikke nok fantastiske mennesker, man må kanskje abre settle for en som er bra nok. Man bør ikke la det beste bli det godes fiende.
Og hvorfor? Fordi man vil ha tosomhet, familieliv, barn, etterkommere. Det er en grunn æørefull som noen (og endel som jeg ser som faktisk ahr gjort - slått seg til ro med han/henne som var tilgjeneglig da ed var klar for å komme seg videre, selv om ikke følelsene tok de store høyder. Og når endel må gjøre det, og mange i historien har måttet gjøre det, forstår jeg ikke hvorfor så mange tror det skal ordne seg for akkurat dem når årene går og det skjer mindre og mindre, og man forfaller mer og mer.
Så ts; ja, vi er for kravstore. Helt urealistisk kravstore, og en stor del komemr derfor aldri til å settle.

Skjult ID med pseudonym Kravstor fr. 7 mars 17:45

@Lattermild

Jeg sitter for øyeblikket på en flyplass og venter på et fly hjem til Oslo. Dette gjør jeg dessverre ganske ofte. Det som alltid slår meg når jeg kommer til Gardermoen er hvor flotte norske jenter er. Jeg synes jeg er veldig heldig som bor i Norge. Jeg er forsåvidt enig i at norske jenter stiler høye krav, men jeg har også mine områder hvor jeg stiller høye krav også.