Alle innlegg Sukkerforum

Skilte foreldre som ikke kommuniserer...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym lovely ti. 20 sep. 18:08

Ettersom mange her inne som bruker forumet, er foreldre selv, tenkte jeg å spørre dere om råd.

Foreldrene mine skilte seg for fem år siden, da var jeg 14 og søsteren min var 6. Det funket fint, pappa kjøpte seg hus og det var ikke noe problem.

Nå føler jeg at alt er ødelagt. Pappa har fått seg kjæreste, han har vært med hu i seks måneder og de har nettopp kjøpt seg hus. Mamma reagerer sterkt på dette, og stiller krav og spørsmål til søsteren min på 11 som er helt håpløse. Det virker som at ingen av foreldrene mine tar hensyn til alderen hennes, og når jeg prøver å være den støttende søsteren, kjefter mamma på meg. Jeg har gjort det klart for lillesøstern min at jeg alltid kommer til å være der for henne, og det virket som at hun stoler mer på meg enn på mamma, og det er fordi jeg skjønner henne og lytter til hva hun har å si. Søsteren min vil bo to uker hos hver av foreldrene, men mamma tillater det ikke, HU mener det er for lenge. Dette syns jeg er kjempe urettferdig, fordi barna burde jo komme først?

Faren min bidrar til svært lite. Han betaler for ingenting og deler ikke ansvaret ved å kjøpe ting til oss som vi trenger. Jeg føler han favoriserer lillesøsteren min når han to ganger drar på ferie uten oss elste barna og heller drar med den nye kjæresten, hennes 5-åring og lillesøstern min. Dette har jeg sagt til han, og da svarer han at familiehotellet er billigst. Han har i tillegg lovet oss elste en tur, men allikevel drar han med de andre fordi det er billigst. Jeg føler også at han ikke inkluderer oss elste barna uansett, fordi broren min og jeg bor nå hos moren vår på heltid. Han fortalte ikke om ferien de skal på, mamma fortalte det og viste tydelig sin misnøye at han behandler oss urettferdig. Jeg føler meg bare utelatt fra hans liv...

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, fordi både mamma og pappa prater dritt om hverandre til både meg og lillesøsteren min. Er dette rettferdig? Vi har følelser vi også, men mamma nekter å snakke med pappa uansett hvor mye jeg ber henne om å gjøre det. Jeg orker ikke å være i midten av dette her. Nå vurderer i tillegg mamma å ta opp advokat for å få full omsorgsrett.

Hva tenker dere om dette? Hva kan jeg si til foreldrene mine som får dem til å forstå situasjonen både søsteren min og jeg er i?

Skjult ID med pseudonym AntiBitch ti. 20 sep. 18:13

Moren din har ikke så mye å klage på vedrørende at faren din ikke betaler.
Hun kan ha delt omsorg (som søsteren din ønsker), men velger å være en bitter hurpe som setter sine egne interesser foran søsteren din sine.

Neste år er søsteren din 12 og kan velge selv.

Hvor gammel er forresten du?

Skjult ID med pseudonym VoksenMann ti. 20 sep. 18:22

Får lyst til å filleriste foreldrene dine. Barn skal aldri havne imellom på den måten. Men hva du skal gjøre, hmmm. Ikke lett det her. Sette deg ned sammen med søsteren din og skrive et lengre brev til dem?

Skjult ID med pseudonym stjerne* ti. 20 sep. 18:24

Synd at foreldrene dine ikke kan snakke med hverandre..
Men så lenge de eldste i søskenflokken er over 18 år..har faren din ikke lenger noe ansvar for verken å betale eller kjøpe noe dere trenger....Ikke ha dere på besøk eller betale for dere i ferier..
Pr defenisjon er dere voksne og skal klare dere selv..
Når det er sagt...så er det fryktelig synd at det er blitt slik uansett årsak.
Men ettersom jeg forstår av det du skriver ble det slik etter at faren din fikk ny kjæreste?
...da ser det ut for meg at det faktisk er moren din som lager trøbbel her?

(mann 43 år fra Akershus) ti. 20 sep. 18:27 Privat melding

@AntiBitch: H*n var 14 for 5 år siden ;)

@TS: Det jeg ville gjort var å prøve å fortelle moren din at det faktisk ikke er henne det gjelder - det er dere. Det er veldig ødeleggende for barn å ikke ha kontakt med foreldrene, og at hun er bitter bør ikke gå ut over deres forhold til faren deres. Det gjelder selvsagt bare om han er en ansvarlig far som tar vare på dere når dere er der, selv om det er dere det går ut over at han ikke er med på å betale for noe. Personlig synes jeg begge foreldrene deres er utrolig egoistiske, og tenker på seg selv foran dere. Det er klart det er dyrt for ham å kjøpe seg hus, men det er også dyrt for moren deres å beholde stedet dere allerede har.

Seriøst - be dem ta seg sammen og snakke med en samlivsekspert. Her er det jo ikke snakk om å få dem sammen, og både moren og faren din har lov til å få seg kjæreste så lenge det ikke går ut over dere. De må uansett lære seg å kommunisere og finne en løsning som passer alle parter. Alle må gi og ta, men du og søsteren din er fanget i dette uten å egentlig ha noe med det å gjøre. Det er dere det går ut over. Si til dem begge at om de er i det minste litt glad i dere, så finner de en løsning.

Det viktigste er å få dem til å forstå at dere ikke skal brukes som brikker i noen som helst form for krigføring dem i mellom. De kan hate hverandre som pesten for alt det dere skal trenge å bry dere om, men de skal oppføre seg folkelig.

Kan jeg spørre hvilket forhold du har til kjæresten hans siden han bare vil ta med lillesøsteren din på ferie? Kanskje han føler at dere ikke kommer overens? Akkurat der har du også litt ansvar. Du er 19 og stor nok til å ta konsekvenser av egen handling, så om du vil være med ham, hans nye kjæreste og barn så må *du* også jenke deg litt. Utifra hvordan du nevner henne får jeg inntrykk av at du ikke liker henne. Det er bare å lære seg å svelge kameler innimellom. Når du er 25 bør du kunne svelge to hele kameler uten drikke uten å blunke...

Skjult ID med pseudonym Nerd ti. 20 sep. 18:32

"Når du er 25 bør du kunne svelge to hele kameler uten drikke uten å blunke..." Fantastik bra kommentar og dessverre sant.

Skjult ID med pseudonym Tiwas ti. 20 sep. 18:34

@Nerd: Takk. Det er jo bare å øve seg, for personer man ikke tåler trynet på må man bare i større og større grad forholde seg til. Gjerne med et smil etterfulgt av et kyss på stumpen ;)

Skjult ID med pseudonym Kravstor ti. 20 sep. 18:57

Jeg synes det er veldig fint at du støtter søsteren din. Forstår også veldig godt at du føler deg sviktet av faren din. Det er nok allikevel ikke helt urimelig av han å dra på ferie med de yngste. Du gjør rett i å fortelle han hva du føler, men det er ikke noe fasit svar på hvor lenge foreldre skal støtte barna sine økonomisk og det varierer nok veldig. Rent juridisk har dere jo ikke krav på noen støtte og skal klare dere selv.

Moren din kan ikke la sine frustrasjoner gå ut over lillesøsteren din. Barn skal aldri behøve å ta part i en konflikt mellom voksne. Tror kanskje du kan hjelpe henne med å innse det. Hun reagerer nok instinktivt for å forsvare deres interesser og lar følelsene få litt overhånd. Hennes intensjoner er sikkert gode, men resultatet er veldig dårlig.

Moren din er også et menneske og gjør også feil, som alle oss andre. Prøv å få til en samtale på tomannshånd der du prøver å forstå hennes følelser og viser forståelse for dette. Gi henne ros for at hun tar ansvaret for dere og alle andre gode sider hun måtte ha. Klarer du det, tror jeg kanskje hun også vil lytte til deg når du forteller henne om hvordan dette påvirker lillesøsteren din. Hun skal ikke dras inn i konflikten og må beskyttes.

Skjult ID med pseudonym Diaz ti. 20 sep. 19:00

Kjære TS
Dette kunne ha blitt en fin tråd om du hadde fulgt opp.
Slik det er nå,uten noe mer å gå på, vil den dø ut.
Synd.

Skjult ID med pseudonym LilliMi ti. 20 sep. 19:44

Det er fint for søsteren din at du er der for henne.

stjerne; så lenge de går på videregående (tre år), kan barna selv søke om å få bidrag etter fylte atten. Dette kan søkes om gjennom NAV.
Jeg kan egentlig godt forstå det, dersom mor er litt gretten over å måtte sørge for hus, mat og klær mens ungene fortsatt bor hjemme, dersom de ikke bidrar økonomisk selv.

Når det gjelder ferie, tenker jeg at en nittenåring sørger for sin egen ferie. Du fikk ferier sammen med din far til du var atten (?), det gjør nok lillesøsteren din også. Ergo like mange ferier.

Når dere største bor hos mor på heltid, er det kanskje ikke bare din far som ikke inkluderer? Hva gjør at dere ikke bor litt her og litt der?

Når det gjelder at foreldrene deres prater dritt om hverandre til dere barna, er eneste måten å få slutt på det, å si fra om det hver gang det skjer. Sett grenser og si at dere ikke vil høre på det som sies.

(kvinne 36 år fra Buskerud) ti. 20 sep. 20:23 Privat melding

For the record: Så lenge barna går på videregående skole har foreldrene (begge to) forsørgelsesplikt.

@TS: Å snakke med foreldrene dine er selvsagt første skritt, og det regner jeg med du har forsøkt. Foreslår at du tar kontakt med familievernkontoret i kommunen din og får en samtale med noen der. De kan kalle inn begge foreldrene dine til samtale med eller uten deg og evt dine søsken. Kan ofte hjelpe å ha en utenforstående profesjonell med når situasjoner er fastlåst og det er mye følelser ute og går.

Lykke til, håper alt ordner seg til det beste!

Skjult ID med pseudonym lovely ti. 20 sep. 20:59

Først og fremst vil jeg takke alle sammen for svarene deres! Grunnen til at jeg har vært fraværende i henhold til denne tråden jeg startet, er fordi søsknene mine og jeg har hatt en lengre samtale med faren vår.

Det dere sier er utrolig hjelpsomt og det er fint å vite at dere støtter meg i en slik situasjon.

Pappa gjorde det klart for oss at han ikke kom til å baksnakke mamma, og at vi har misforstått litt av situasjonen. I og med at jeg fikk vite om denne turen via moren vår, gjorde hans situasjon vanskligere. Han fortalte oss at vi ikke har "rett" til å be om og være med på den ferien, men han forstod hvorfor vi reagerte. Nå som de har kjøpt seg hus, har kjæresten hans og pappa snakket sammen og blitt enige om at vi skulle ta en tur alle sammen ELLER at han substerte oss med 3000 kr hver til en tur vi kunne velge ut. Jeg har kanskje overreagert en smule og kun hørt moren min sin side av saken. Han foralte oss at han alltid har bedt om regninger til forskjellige ting fra mamma, han betalte mitt sertifikat og de ble da enige om at mamma skulle betale sertifikatet til broren min. Samtalen vi alle fire hadde sammen, gjorde godt.

Han ga meg deretter skilsmissepapirene (de har kun vært separert), fordi han ikke visste om noen annen mulighet for å gi disse papirene til mamma. Han trenger at hun skriver under på papirene slik at det ikke blir noe feil når han flytter sammen med den nye kjæresten sin. Jeg har ingenting i mot kjæresten hans, men som mamma har jeg kanskje vært litt for tidlig ute med å dømme denne damen. Jeg kjenner henne ikke ordentlig, og derfor er jeg i ingen situasjon til å dømme henne. Det jeg vil nå, er å bli bedre kjent med henne og jenteungen hennes.

Mamma ringte meg nå nettopp og var fly forbanna på pappa. Hun klarte desverre ikke å holde tilbake sinnet sitt og nærmest skrek til meg over telefonen. Jeg sa til henne at jeg hadde lagt skilsmissepapirene på kjøkkenbenken, og da svarte hu "hvorfor skal jeg skrive under? Han fortjener ikke at jeg gjør det lett for han!" Deretter skrev jeg at da gikk det til dommen, og da sa hu; "hvorfor ikke? La det gå til dom."

Jeg vil ikke ta partier her, men jeg føler at pappa tar dette med knusende ro kontra moren vår som er hysterisk. Jeg har sagt til henne at det er verken rettferdig ovenfor meg eller søsknene mine at vi blir dratt inn i denne situasjonen, vi vil være NØYTRALE.

Skjult ID med pseudonym lovely ti. 20 sep. 21:01

Det skulle stå "deretter sa jeg;"

Skjult ID med pseudonym HellJan ti. 20 sep. 21:03

Mange som bryr seg, ser det på de lange svarene, akkurat nu leste jeg bare sånn kjapt på svarene til de andre.

Men etter min egen erfaring, så er livet bare sånn. Nytter ikke så mye å si eller gjøre noe, ikke at du skal slutte med det. Men jeg kan råde deg til å fokusere litt på en annen måte, fokuset må gå over på å fokusere på hva du faktisk får og ikke på det du ikke får her i livet. Dette vil gjøre deg til et generelt lykkeligere menneske.

Jeg har lest noe som dette en plass: Livet er 10% hva det er og 90% hvordan du tar det.
Husk den, den vil komme til å gå opp for deg mer enn en gang.

Jeg har selv skilte foreldre og bla bla bla hælvetes oppvekst, så jeg snakker av erfaring, og det har fungert for meg, så det må vell kunne fungere for andre også...

Ønsker deg lykke til...

Skjult ID med pseudonym lovely ti. 20 sep. 21:10

Takk for svaret, HellJan. Det er riktig som du sier, jeg kan ta dette på en helt annen måte. Men det er først nå at det har brutt ut "i krig" mellom foreldrene våre. Vi er ikke vant til det, fordi de har alltid klart å kommunisere på en måte som gjorde det lettere for oss barna.

Slik tilstanden er nå, så er det forvirrende og ganske følsomt for alle parter. Jeg har innsett at det ikke var riktig av meg å reagere slik på den ferieturen med de andre, jeg er voksen nå og kan dermed ikke forvente at faren vår skal ta oss med på alt. Men jeg reagerte allikevel fordi jeg aldri har blitt ekskludert fra slike ting, det høres kanskje ut som jeg har blitt bortskjemt og kanskje jeg er det, men jeg visste ikke om noe annen måte å reagere på fordi (som sagt) har dette aldri skjedd meg før. Dette er definitivt noe jeg kommer til å ta lærdom av, og jeg kommer aldri til å utsette mine fremtidige barn for dette...

Skjult ID med pseudonym kameleonen ti. 20 sep. 21:24

@TS
Jeg har ikke lest alt i tråden din.
Men jeg synes det er feil av din mor å bruke deg og din søster som "buffer".
Du må sette grenser for deg selv ved å si fra hver gang du synes din mor går over din grense, og kanskje du kan lære din søster å gjøre det samme? Jeg skriver "må", men det er bare ett forslag :-)

Skjult ID med pseudonym HellJan ti. 20 sep. 21:33

@lovely
Ja den er ikke grei den der overgangen, og det er så kjipt at man blir preget av det resten av livet....
Jeg skjønner at det er et stort problem for deg, og det er ikke gjort over natten.

Jeg har også tatt lærdom av dette, så jeg er obs på de problemene, men jeg kommer vell til å gjøre feil på andre områder igjen da, men jeg får håpe det er av den litt mindre betydelige sorten...

Skjult ID med pseudonym kompromiss ti. 20 sep. 21:37

Håper du får til en rolig prat med moren din når hun er mottagelig. Hysteriske drager er ikke greie å forholde seg til. Fint å høre at situasjonen med faren din er ca. under kontroll.

Skjult ID med pseudonym Diaz ti. 20 sep. 21:38

Til de som snakker om skolegang og støtte fra foreldre/NAV
Nå er hun som skriver her passert 19 år..og jeg gikk da ut i fra at hun var ferdig med VGS.
Ellers har dere helt rett.

Om hun ikke skriver under papirene i løpet av 1 år etter at seperasjonspapirene ble skrevt under. Kan din far få skilsmisse uten hennes underskrift. Trenger ingen dom..

At moren din bruker dere som buffert er helt forkastelig uansett grunn!!!!

Skjult ID med pseudonym banditten ti. 20 sep. 22:15

Ubehagelig situation som kun gøres værre af at du faktisk bor hos din mor.
Med den opførsel du beskriver er det jo ikke utænkeligt at hun retter sine frustrationer mod børnene der bor hos hende, hvis i ikke giver hende ret. Og i værste fald at i ældste bliver smidt ud hjemmefra.

Det eneste råd jeg kan give er at du stopper diskussionen hver gang den går ind på noget omkring mor/far. Den eneste måde du kan vinde på er ved ikke at gå ind i kampen. Ellers eskalerer det bare til et punkt hvor alle taber stort.

Held og lykke fremover!

(mann 38 år fra Vestfold) ti. 20 sep. 22:46 Privat melding

Kjenner jeg blir provosert av tråden her.. beklager. Voksne mennesker som ikke tar barnas interesser som første prioritet gjør meg en over gjennomsnittet provosert. Mor og far i den alderen de trolig er som ikke kan snakke sammen, vitner for meg om umodenhet. Det er på barnehagenivå.

Hva du kan gjøre er å ta kontakt med familievernkontoret o.l og forklare det du nettopp forklarte her, og be om hjelp. En "tvungen" samtale fra en 3.dje part vil ofte bidra til at din mor og far går litt i tenkeboksen og setter ting i perspektiv og kanskje tenker alles beste. Man må inngå kompromier, og alle må svelge en kamel eller 3. I enden er det best for barna.

Det er MANGE eksempler på at mødre eller fedre opptrer som egoistiske drittsekker i slike situasjoner, og faktisk er det lite å gjøre med det. Samfunnet og lovverket er altfor utydelig, og ofte blir den slengt ut påstander og uriktigheter fra mor og far for å påvirke saken i sin retning. Mange glemmer de gode dagene man hadde sammen som skapte barna. Egoisme og umodenhet!.

Når din søster er 12 kan hun få stor påvirkning for utfallet av en rettsak. Dere blir veldig hørt i slike situasjoner. Likevel, jeg anbefaler vel ikke et barn å sitte å måtte velge slikt.
Her må mor og far ta til vettet.. men slik du beskriver alt vil det neppe skje med det første.

Ta kontakt med en 3.dje part, og sørg for å bli hørt før dette går for langt. Tøft i din alder, men riktig langsiktig.

Trenger du støtte eller veiledning så har du mange rundt deg som sikkert vil hjelpe deg med råd. Akkurat nå er det meg inkludert. Bare å sende en post om ønskelig:-)

Lykke til

Skjult ID med pseudonym lovely ti. 20 sep. 23:08

Jeg er så vanvittig takknemmelig for alle de flotte svarene deres! Det er godt å få litt objektive syn på saken, så det er viktig for meg å formidle at jeg setter pris på at alle svarer oppriktig og er seriøse. Takk :-)

Til Seppas: hva er det egentlig familievernkontoret gjør? Blir foreldrene "tvunget" inn til samtale? Jeg føler dette har gått for langt allerede, og jeg har prøvd å snakke med mamma om og roe seg ned litt, tenke over saken. Jeg klarte å miste besinnelsen litt istad og sa til henne; "hvis ikke dere tar hensyn til barna deres og respekterer at vi ikke ønsker å bli dratt inn i dette, så kommer jeg til å slutte all kontakt med begge to. Tenk litt på det..." hun svarte ikke, og jeg gikk opp på rommet mitt. Kanskje det var litt barnslig av meg, men jeg taklet ikke å se henne sitte på dataen sin og virke totalt likegyldig. Spesielt når hun ikke ville skrive under på papirene og sa at det ikke var min buisness hvorfor hun ikke ville skrive under!

Jeg merket at mamma er mye mer egoistisk og slenger masse dritt bak ryggen til pappa til oss, spesielt meg. Han er ikke tilstede og kan derfor ikke forsvare seg, men jeg har den samtalen i bakhode hvor han oppførte seg som den ansvarlige og voksne som tok det hele med en rolig tone og lyttet til det vi hadde å si. Hun påsto at jeg "ble påvirket av det pappa sa, og derfor tok hans side." Jeg fortalte henne at jeg ville være nøytral og at hun hoppet til konklusjon, men det var vanskelig for meg å beholde roen når hun spyttet ut noe så forkastelig. Jeg har de siste årene hatt spesielt vanskeligheter med henne, vi har kranglet ofte og jeg begynner nå å se hvorfor jeg flyttet ut i utgangspunktet. Vurderer sterkt å flytte til pappa permanent, fordi han aldri ser over meg og tar ting ved hornene. Det kan naturligvis virke som at jeg tar pappas side i denne saken, men jeg har mitt synspunkt og akkurat nå er det pappa som har taklet situasjonen best.

(mann 36 år fra Østfold) ti. 20 sep. 23:21 Privat melding

No offence, men moren din virker på meg som en manipulativ bitch, og utviser ja... Skikkelig drittunge-oppførsel rett og slett. Vrir og vender på ting, og skal ha deg over på "sin" side, som da tydeligvis er imot faren din, sikkert fordi hun er bitter over bruddet, eller at han har fått ny dame, eller whatever... Man kan si hva man vil om at blod er tykkere enn vann og alt det der, men folk som ikke klarer å oppføre seg ordentlig og om jeg ikke får noenting positivt av å oppholde meg i samme rom som gidder jeg rett og slett ikke omgås, uansett hvor mange felles gener jeg har med de. Du trenger jo selvsagt ikke å ta det så langt, men du er da voksen nok til å si til moren din "hold kjeft, jeg er ikke interessert i å høre på det pisspreiket ditt".

Skjult ID med pseudonym The One ti. 20 sep. 23:45

Hei @lovely :-)

Ikke noen morsom situasjon du og din søster har kommet opp i. Nå ser jeg at ting på din far sin side har bedret seg litt siden du startet tråden, men et lite tips til deg er at når ting er så opphetet som nå. Skriv det du føler og mener på papir, helst håndskrevet og gi det til din mor og/eller far. Grunnen til at du skal gjøre det er at når man leser hisser man seg ikke like lett opp som av ord (egen erfaring). Man tar seg også bedre tid til å "lytte".

Jeg skjønner utfra det du sier her er at det var far som gjorde det slutt mellom dem. Vet du om ny dame var inni bildet før de hadde brutt opp? Det virker som mye av følelsene til din mor kommer av at bruddet ikke var helt ok. I så tilfelle pass på og støtt din mor rundt dette og samtidig si ifra til din far hva du tenker om det. Dersom bruddet ikke var helt realt om man kan si det på den måten bør din far ha en god porsjon forståelse for din mors reaksjon.

Uansett, vit at både mor og far er glad i dere, men de har kommet i en situasjon som er ny og vanskelig å håndtere for dem også :-)

Lykke til videre:-))

Skjult ID med pseudonym lovely ti. 20 sep. 23:58

The One: det var moren min som ville ha skilsmisse, pappa flyttet ut fordi han tok hensyn til at mamma kanskje trengte huset mer enn han. Det er nok ikke sjalusi som er bakgrunnen for oppførselen hennes, hun har jo også egen kjæreste.

Men jeg skal definitivt ta rådet ditt og skrive et lengre brev til i alle fall mamma.

(mann 36 år fra Østfold) on. 21 sep. 00:02 Privat melding

"Det er nok ikke sjalusi som er bakgrunnen for oppførselen hennes, hun har jo også egen kjæreste."

...det at hun har kjæreste er da på ingen måte en garanti for at det ikke er sjalusi eller bitterhet som ligger bak oppførselen hennes. Som du skriver selv i åpningsinnlegget:

"Foreldrene mine skilte seg for fem år siden, da var jeg 14 og søsteren min var 6. Det funket fint, pappa kjøpte seg hus og det var ikke noe problem.

Pappa har fått seg kjæreste, han har vært med hu i seks måneder og de har nettopp kjøpt seg hus. Mamma reagerer sterkt på dette"

....så begynte jo tydeligvis denne oppførselen hennes da din far fikk seg kjæreste/flyttet sammen med henne.

Skjult ID med pseudonym The One on. 21 sep. 00:06

Du tar nok feil lovely, det er definitivt sjalusi inne i bildet. Selv om de har funnet seg hver sin nye er ikke nødvendigvis følelser helt borte, men ha litt tålmodighet så vil ting bli til det bedre :-)

Skjult ID med pseudonym lovely on. 21 sep. 00:57

Ettersom det var hun som ville ha skilsmisse, så har jeg ikke sett tegnene til at det kan være sjalusi som er en av faktorene til at hun reagerer på den måten. Dere har jo et objektivt syn på saken (ut i fra det jeg skriver), så dere ser det nok lettere enn meg midt oppi dette kaoset...

Men jeg forstår ikke helt hvorfor hun skulle vært sjalu, pappa har vært i flere forhold etter separasjonen.

(mann 43 år fra Akershus) on. 21 sep. 06:58 Privat melding

Tenkte jeg skulle nevne en ting, og det er at det fra ditt ståsted ikke vil være tydelig om faren din også manipulerer. For alt det du vet er det moren din sier riktig, men det kan også hende at moren din er for drøy. Saken er at du neppe vet alt av kommunikasjon dem i mellom, og det er ikke uvanlig at en person kan være riktig så slem uten å vise det. Derfor synes jeg det er litt rart at faren din får såpass mye støtte som han gjør. For vår del er det helt umulig å vite hvem av foreldrene dine som faktisk har gjort hva i forholdet, og for deg vil det å ta noens ord kanskje være en feil. Grunnen til at jeg sier det er at jeg selv har vært i et forhold med en jente jeg vil karakterisere som direkte ustabil og som sprer rykter om meg til alle hun kan. For dem virker hun veldig stabil og rolig, men for alle som har kommet på kant med henne er det en helt annen person man møter. Før det virker hun helt fin og normal.

For alt det du vet kan faren din være en slik person, men for alt det jeg vet så kan moren din være litt ute av vater. Dere burde heller ikke trenge å ta stilling til det, men jeg håper du prøver å være kritisk oppi dette og ikke ta sider. Tenk litt på om det kan være noen kommunikasjon oppi dette som du ikke kjenner til. Kan det hende moren din bare er desperat i situasjonen? Kan det være at det har skjedd noe som gjør henne sint?

Jeg vil fremdeles råde deg til å få foreldrene dine inn til en fagperson som kan mekle mellom dem. Hva som har skjedd i de årene de var gift og de årene etter de flyttet fra hverandre er det ikke lett å få oversikt over, og det kan hende den ene har vært skikkelig slem mot den andre, eller at begge parter har gjort ting som ikke er snilt.

Ikke fordøm moren din, og ikke ta alt faren din sier for god fisk. På andre siden må du ikke fordømme faren din og ta det moren din sier for god fisk. De har hatt et liv sammen, og det er helt klart at noe har gått galt - men hva? Vil du virkelig bruke mye tid og ressurser på å finne ut av det, eller har du lyst til å bare være glad i begge to og be dem holde deg og søsteren din utenfor deres følelser rundt saken? Hva hadde du gjort om begge bestevenninnene dine begynte å hate hverandre? ;)

Som mange andre har jeg selv vært i situasjonen du snakker om. Faren min bor sammen med en annen familie og det er snart 20 år siden sist jeg snakket med ham. Det er på grunn av konfliktene mellom mine foreldre og fordi faren min flyttet ut når jeg var 7 år gammel.

(mann 43 år fra Akershus) on. 21 sep. 07:02 Privat melding

(forts)
Du er en del eldre og har mulighet til selv å bestemme hvordan du vil at ting skal være i fremtiden. Du kan velge å ta parti, eller du kan velge å ha det bra sammen med hver av dem selv om du neppe vil kunne ha det bra med begge to samtidig. Hvordan vil du velge å ta situasjonen?

Etter hvert vil du mer og mer se at ting ikke er så svart/hvitt som foreldrene dine, og mange andre, vil ha det til. Det er faktisk nyanser, og sjelden har en person helt feil og en annen helt rett.

DU er sjefen over ditt liv. DU kan velge hva du vil la foreldrene dine trekke deg inn i, og DU kan velge om du vil la dem bruke deg som skyts eller ikke i sin egen private krig. Hadde det vært opp til meg ville jeg forsøkt å holde meg mest mulig ute av det. Kanskje du kan be dem begge ta et møte sammen med deg der *de* holder kjeft og du prater om hvordan ting påvirker deg? Prøv å lån et rom på skolen eller et annet nøytralt sted og se om du får i gang en dialog...DU er glad i begge to, høres det ut som, og DE skal ikke få lov til å ødelegge det for den andre.

Lykke til :)